Kasakhstan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 48°16′59″N 67°03′38″Ø

Қазақстан Республикасы
Qazaqstan Respwblikası
Республика Казахстан
Respublika Kazakhstan
Republikken Kasakhstan

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Meniñ Qazaqstanım, «Mitt Kazakhstan»

Kart over Қазақстан РеспубликасыQazaqstan RespwblikasıРеспублика КазахстанRespublika Kazakhstan

Innbyggernavn Kasakhstaner, kasakhstansk
Hovedstad Astana
Tidssone UTC+4 til +6
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 9
2 717 300[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 63
15 460 484[b]
Bef.tetthet 5,69 innb./km²
HDI 0,757 (rangert som nr. 70)
Styreform Republikk
President Nursultan Nazarbajev
Statsminister Serik Akhmetov
Offisielle språk Russisk og kasakhisk
Uavhengighet fra Sovjetunionen
16. desember, 1991
Valuta Kasakhstansk tenge (KZT)
Nasjonaldag 16. desember
Nasjonalsang Menin Qazaqstanim
ISO 3166-kode KZ
Toppnivådomene .kz
Kart over Republikken Kasakhstan
Kart over Republikken Kasakhstan

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан, Qazaqstan, russisk: Казахстан, Kazakhstan), offisielt Republikken Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан Республикасы, Qazaqstan Respwblikası, russisk: Республика Казахстан, Respublika Kazakhstan) er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana.

Kasakhstan er verdens niende største land, og består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden.. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kasakhstans geografi

Med et areal på rundt 2 717 300 km² er Kasakhstan mer enn dobbelt så stort som de fire andre sentralasiatiske republikkene til sammen. Landet grenser mot Turkmenistan, Usbekistan og Kirgisistan i sør, Russland i nord, Russland og Kaspihavet i vest og Xinjiang i Kina i øst.

Det er stor topografisk variasjon innen Kasakhstan. Det meste av landet ligger mellom 200 og 300 meters høyde, men langs kysten av Kaspihavet finner man noen av de laveste høydene på jorden. Det høyeste punktet, Khan Tengri-fjellet i Tian Shan-kjeden, er 7 010 meter høyt. Mange av toppene i fjellkjedene Tian Shan og Altai er snødekte året rundt, og smeltevann herfra er kilde til de fleste av Kasakhstans elver.

9,4 % av landområdet i Kasakhstan består av blandet prærie og skog eller skogløs prærie, primært i nordlige deler og i området rundt Uralelven. Mer enn tre fjerdedeler av landet, inkludert hele det vestlige området og mesteparten av det sørlige, er enten delvis ørken (33,2 %) eller ørken (44 %). Terrenget her er bart og erodert, med store sanddyner i ørkenene Kysylkum og Moyunkum.

Demografi[rediger | rediger kilde]

befolkningspyramide, 2005. Fordeling i alder og kjønn.

Det amerikanske folketellingsbyråets internasjonale database lister Kasakhstans nåværende befolkning til 16 763 795 innbyggere mens Forente nasjoners kilder som Verdensbanken gir beregning for 2002 på 14 794 830. Den siste tiårsfolketellingen som ble holdt mellom 28. februar og 6. mars 2009 ga et resultat på 16 004 800 mennesker registrert i Kasakhstan.[1]

Etniske kasakhere representerer 63 prosent av befolkningen og etniske russere 24 prosent,[1] med en rik fordeling av mange andre grupper, inkludert tatarere, ukrainere, usbekere, hviterussere, uighurere, aserbajdsjanere, polakker,[2], og litauere. En del minoriteter, som etniske tyskere som tidligere hadde bosatt seg i Russland, særlig volgatyskere, og ukrainere, koreanere, kurdere, tsjetsjenere,[3] meskhetiske tyrkere, og russiske politiske opposisjonelle som ble deportert av Stalin til Kasakhstan på 1930-tallet og 1940-tallet; en del større arbeidsleirer (Gulag) eksisterte i landet.[4]

Det skjedde også en betydelig russisk innvandring i forbindelse med Jomfrulandplanen og det sovjetiske romfartsprogrammet under Khrusjtsjov-tiden.[5] Det var også en liten, men aktiv jødisk samfunn. Før 1991 var det en million tyskere i Kasakhstan men de fleste av dem fikk lov til å utvandre til Tyskland etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning.[6] De fleste medlemmer av den lille minoriteten av pontiske grekere har utvandret til Hellas. På slutten av 1930-tallet ble de tusener av koreanere i Sovjetunionen deportert til Sentral-Asia. Dette folket er i dag kjent som Koryo-saram.

Språk[rediger | rediger kilde]

Kasakhstan er et tospråklig land: kasakhisk, snakket av 64,4 prosent av befolkningen, har status som nasjonalt språk eller «statsspråk», mens russisk, som er snakket av bortimot alle, er erklært som «offisielt» språk, og blir rutinemessig benyttet i forretningslivet. Engelsk har blitt populært å kunne blant de unge etter at Sovjetunionen falt sammen, og 30 prosent av de som bor i storbyene, særlig de yngre snakker rimelig bra engelsk. Et annet utenlandsk språk som er mer eller mindre populært er tyrkisk på grunn av Tyrkias umiddelbare nærhet og likhet til kasakhisk.

1990-tallet ble markert av en utvandring av mange av landets russiske og volgatyske innbyggere, en prosess som begynte på 1970-tallet. Dette var en betydelig faktor i å gi innfødt kasakhere et flertall i befolkningen, foruten at disse også hadde en høyere fødselsrate og økte ved innvandring av etniske kasakhere fra Kina, Mongolia og Russland.

Religion[rediger | rediger kilde]

Kasakhstan har religionsfrihet, og mange ulike trosformer er representert i landet. Islam er den største religionen. Kasakhisk er det nasjonale språket mens russisk er også offisielt benyttet som «likestilt» språk (til kasakhisk) i Kasakhstans institusjoner.[7]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kasakhstans president, Nursultan Nazarbajev

I det meste av sin historie har området som utgjør dagens moderne stat Kasakhstan vært bebodd av nomadiske stammer. På 1500-tallet framsto kasakherne som en egen nasjonal gruppe, delt inn i tre hovedflokker. Russerne begynte å avansere inn på det kasakhstanske steppene på 1700-tallet, og ved midten av 1800-tallet var hele Kasakhstan en del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen ble området Kasakhstan reorganisert flere ganger før det ble den kasakhisk-sovjetiske sosialistrepublikken i 1936 og som en del av Sovjetunionen. I løpet av 1900-tallet var Kasakhstan område for flere større sovjetiske prosjekter, inkludert Jomfrulandplanen til Nikita Khrusjtsjov, Bajkonur kosmodrom (verdens største og eldste fungerende rakettoppskytingsbase) og semipalatinsk testområde, Sovjetunionens hovedområde for å teste atomvåpen.

Kasakhstan erklærte seg selv som en uavhengig stat den 16. desember 1991 som den siste sovjetiske republikk som så gjorde. Lederen fra kommunisttiden, Nursultan Nazarbayev, ble landets nye president. Siden 1991 har Kasakhstan etterstrebet en balansert utenrikspolitikk og arbeidet for å utvikle landets økonomi, særlig hydrokarbonindustrien. Mens landets økonomiske utsikter er blitt stadig bedre, har president Nazarbayev opprettholdt streng kontroll over landet politikk. Landets internasjonale prestisje har langsomt bedret seg.[8] Landet er i dag betraktet som en dominerende stat i Sentral-Asia.[9] Kasakhstan er et medlem av mange internasjonale organisasjoner, blant annet Forente nasjoner, NATOs Samarbeid for fred, Samveldet av uavhengige stater, og Shanghai-gruppen. I 2010 hadde Kasakhstan formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Kasakhstan er inndelt i 14 oblaster (kasakhisk: облыстар), som igjen er oppdelt i distrikter (kasakhisk: аудандар).

Oblast Hovedstad Areal (km²) Befolkning
Akmola Kokshetau 121 400 0829 000
Aktobe Aktobe 300 600 0661 000
Almaty(1) Almaty 0324,8 1 226 300
Almaty oblast Taldykorgan 224 000 0860 000
Astana(1) Astana 0710,2 0600 200
Atyrau Atyrau 118 600 0380 000
Bajkonur(2) Bajkonur 057 070 000
Øst-Kasakhstan Oskemen 283 300 0897 000
Karagandy Karagandy 428 000 1 287 000
Kostanay Kostanay 196 000 0975 000
Kyzylorda Kyzylorda 226 000 0590 000
Mangystau Aktau 165 600 0316 847
Nord-Kasakhstan Petropavl 123 200 0586 000
Pavlodar Pavlodar 124 800 0851 000
Sør-Kasakhstan Shymkent 118 600 1 644 000
Vest-Kasakhstan Oral 151 300 0599 000
Zhambyl Taraz 144 000 0962 000
Kasakhstans provinser

Noter:[10]

Hver oblast ledes av en «akim» (guvernør) utpekt av presidenten. Kasakhstans regjering flyttet hovedstaden fra Almaty til Astana 10. desember 1997.

Statsministre[rediger | rediger kilde]

Kasakhstan hadde visepresident i perioden 1991–1996.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kasakhstan er den største republikken i Sentral-Asia fra det tidligere Sovjetunionen, og har store mengder med fossilt brensel og forskjellige mineraler. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning ble det økonomisk krise i området, men regjeringen lyktes i å gjennomføre økonomiske reformer. Kasakhstan har nå en stabil økonomi, og den tidligere fattigdommen er redusert, hovedsakelig på grunn av olje.

Kasakhstan og Kina startet et samarbeid med å bygge en oljeledning, kalt Atasu-Alashankou-rørledningen, fra Kaspihavet til Kina, og dette prosjektet sto ferdig i 2006. Kasakhstan er nå det rikeste landet i Sentral Asia. De har et banksystem som ligner på det i Øst-Europa. Fortsatt lever likevel 19 % av befolkningen i ekstrem fattigdom.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 77,2 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 9,40 % 2005, UNDP
Konsumpriser 7,50 % 2004, UNDP
Arbeidsløshet 8,0 % 2004, UN Statistics
Handelsbalanse 5,05 mrd US$ 2005, UNDP
Betalingsbalanse -0,72 mrd US$ 2005, UNDP
Utviklingshjelp 0,19 mrd US$ 2005, UNDP
BNP per innb 3.783 US$ 2005, UNDP

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Urbanitet[rediger | rediger kilde]

Største byer

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kazakhstan National Census 2009 folketelling fra 2009, foreløpige resultater
  2. ^ «Kazakhstan's 'forgotten Poles' long to return»
  3. ^ «Remembering Stalin's deportations», BBC News, 23. februar 2004
  4. ^ «Politics, economics and time bury memories of the Kazakh gulag», International Herald Tribune, 1. januar 2007
  5. ^ Greenall, Robert: «Russians left behind in Central Asia», BBC, 23. november 2005
  6. ^ «Kazakhstan: Special report on ethnic Germans», IRIN Asia, 1. februar 2005
  7. ^ Kasakhstans grunnlov: 1. Det nasjonale språk i Republikken Kasakhstan skal være kasakhisk språk. 2. Statens institusjoner og lokale selvstyrte områder skal russisk språk offisielt være likestilt med kasakhisk. Se About Kazakhstan.
  8. ^ Zarakhovich, Yuri (27. september 2006): «Kazakhstan Comes on Strong», Time Magazine.
  9. ^ «Medvedev Visit Underscores Kazakh Victory Over Uzbekistan For Regional Dominance», Radio Free Europe/Radio Liberty
  10. ^ CIA World Factbook: Kazakhstan.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]