Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013

2014

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august

Kulikov Bazaar with bagels 1910.jpg

Torget
Velkommen til Torget

Hva er Wikipedia:Torget?

  • Stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen generell wikiformatering
  • Stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia
  • Stedet for sosialisering

Eldre saker blir flyttet til arkivet. Siden kan bli redigert. Spørsmål som ikke passer her, blir flyttet til andre sider.

For diskusjoner som har interesse for en større leserkrets (f.eks. wikipolitikk), se Wikipedias talerstol Wikipedia:Tinget. For spørsmål om viten, se Wikipedia:Orakelet.


Oslo kommune og Vigeland-museet fikk ikke medhold om Sinataggen[rediger | rediger kilde]

Fra NRK: "Oslo kommune og Vigeland-museet ville fortsette å ha eneretten på skulpturene, og har søkt til Patentstyret om varemerkebeskyttelse. Nå har Patentstyret vendt tommelen ned for denne søknaden, melder Dagsavisen. Opphavsretten er gått ut, så Sinnataggen er i det fri. Oslo kommune vil ha registrert den som varemerke, men vi mener den ikke oppfyller kravene, sier Knut Andreas Bostad, seksjonssjef i Patentstyret til avisen".--Ezzex (diskusjon) 7. aug. 2014 kl. 16:53 (CEST)

Og her er dokumentene. Virker som om flere saker ble satt i bero i påvente av sinnataggen (patentstyrets 201207491 som etterhvert ble kokt ned til til 201207491A) som en prinsippavgjørelse. Som da kom i patentstyrets avgjørelse 5.aug.2014. Det vises også til at "Dette tilsier at merket også er nektet av EUs varemerkeorgan." --Andrez1 (diskusjon) 7. aug. 2014 kl. 22:08 (CEST)
Legge inn i oppslaget også? Vinguru (diskusjon) 8. aug. 2014 kl. 11:28 (CEST)
La en notis på Commons, c:Talk:Vigeland_Sculpture_Arrangement#The trademark application. Kanskje det er en idé om noen samler materiale om opphavsrettssaken og varemerkesaken og lager en egen side på Commons som vi kan linke til hvis det blir diskusjoner, men tror vel at notisen bør være tilstrekkelig. I tillegg bør det nok uansett inn i artikkelen om Vigelandsanlegget. — Jeblad 8. aug. 2014 kl. 17:57 (CEST)
Vakkert. Det er en mulig «Klagefrist: 2014.10.05». «Avgjørelsen kan skriftlig påklages til Klagenemnda for industrielle rettigheter.». De som benytter materiale hvor eneretten til eksemplarfremstilling har utløpt, hvor materialet har "falt i det fri", har en interesse av at materialet forblir i det fri. Men har vanskelig for å hevde sine interesser som part i konkret sak. Offentlighet hjalp. Det kan være noen sammenfallende interesser (butikk for begge parter) mellom byråkratiet og "rettighetshavere" hvor tredjepart blir stående utenfor og blir overkjørt. --Andrez1 (diskusjon) 8. aug. 2014 kl. 22:48 (CEST)
Vil gjerne at vi beholder denne tråden inntil klagefristen har gått ut, så setter eget innlegg frem i tid. — Jeblad 05. sep. 2014 kl. 24:00 (CEST)
Jeg tror det er en fordel at hvis Jeblad ønsker å påvirke arkiveringen så legger du inn et nytt innlegg i stedet for å endre fra riktig dato for et innlegg til en fiktiv dato. Arkivboten har heller ikke kl. 24:00 så bruken av dette klokkeslettet fører til at Arkivboten ikke fanger opp dette som en dato. Husk på at disse trådene skal arkiveres for fremtiden og da må som et minimum stå den faktiske datoen i tillegg til den fremskrevne datoen. Men jeg synes ikke denne praksisen er en ønskelig måte å hindre boten i å arkivere. Når det gjelder Sinnataggen så spiller ikke klagefristen særlig stor rolle, vårt problem ligger på Commons, i USAs lovgivning og det at dette nå er i det fri påvirker nok ikke Commons med mindre URAA gjøres noe med. Skal vi få et bilde av Sinnataggen så må vi klare å lage et bilde som tilfredsstiller USAs lovgivning og ikke krenker de rettigheter som er i behold der. Hadde samme problem med Tripp-trapp-stolen. Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. aug. 2014 kl. 18:24 (CEST)
Nei hvorfor bruke tid på dette, her er jo ekperter… — Jeblad
Fjern denne, den er allerede arkivert. — Jeblad

Retningslinjer for avgrensning av byene våre[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vurdert saken grundig, har jeg kommet frem til følgende løsningsforslag til en konsekvent praksis for avgrensningen av byene våre: Normalt skal byen defineres som tettbebyggelsen som henger sammen med bykjernen i den enkelte by (som definert av ssb) og ligger innenfor kommunegrensen. Dette løser utfordringene i de aller fleste tilfellene. Den eneste kompliserende faktor vil her være dersom det er fler byer i samme tettsted innenfor samme kommune, noe som foreløpig kun gjelder i kommunene Porsgrunn (Porsgrunn/Brevik) og Bamble (Langesund/Stathelle). I disse tilfellene må reserveløsningen være å definere byene på grunnkretsnivå utifra lokalkunnskap, hvilket vil kreve grundighet og konsensus i det enkelte tilfelle. Øvrige tettbebyggelser innenfor kommunen (uten selvstendig bystatus) bør defineres som forsteder (eksempelvis Korsvik i Kristiansand, Løding i Bodø og Tromsdalen i Tromsø). Hva mener dere? Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 09:58 (CEST)

Takk til Lexicus for godt tiltak, men mon tro om det ikke vil stride mot wp:NOR. Mvh. Nording/Dugnad 26. jul. 2014 kl. 10:40 (CEST)

Da foreslår jeg at reserveløsningen droppes og at man i tilfeller med to byer i ett tettsted i samme kommune bruker benevnelsen bynavn1/bynavn2 om byen samlet, eksempelvis altså Langesund/Stathelle. Det bør være uproblematisk. Så gjenstår bare hvilke tall som skal presenteres som byenes innbyggertall. Jeg mener at det er logisk at man ikke bor i byen hvis man ikke bor i kommunen byen ligger i. Noe annet vil være oppsiktsvekkende. Like logisk er det at man ikke bor i byen hvis man ikke bor i en bymessig bebyggelse. Så mitt forslag er ikke originalforskning, bare en konsekvent mal for presentasjon av fakta. Hvis ikke kan konsekvensen være at man må gå bort i fra å omtale byer overhodet, siden begrepet da vil være blottet for innhold. Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 11:16 (CEST)

Kommunelovens §3 5. ledd (sitat): Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse (sitat slutt). Dette er den eneste lovreguleringen av bybegrepet som foreligger, utenom vedtaket om at byer som hadde bystatus før lovendringen ikke mistet denne statusen som en følge av den. Bystatus i dag er altså bare retten til å kalle seg by. Så hva er da en by? Det defineres i lovbestemmelsen over. Det står ingenting om at man kan kalle deler av kommunen for by og andre ikke. Likevel er dette gjort i praksis mange steder, simpelthen fordi bybebyggelsen ikke dekker hele kommunen. Det står spesifikt at det er kommunen som kan kalles by, en by er altså ikke et tettsted som overskrider kommunegrensen, og samme by kan per definisjon ikke være flere byer. Et eksempel: Tettstedet Porsgrunn/Skien/Brevik/Stathelle/Langesund ligger i tre forskjellige kommuner og omfattes av fem forskjellige byer. Hvilke deler som hører til hvilken by er ikke definert. Men det som er klart er at Skien ligger i Skien kommune, Porsgrunn og Brevik i Porsgrunn kommune, og Stathelle og Langesund i Bamble kommune. Det betyr at tettbebyggelsen i Bamble ikke er en del av byen Skien, osv. selv om de inngår i det samme tettbebyggelsen. Det står ikke noe om at byen er avgrenset til ett tettsted, det er åpenbart mulig at hele kommunen kan utgjøre en by selv om den består av f. eks. fire små tettsteder som ligger spredt langt fra hverandre, det er ingen krav til spesifisering av hvilket av tettstedene som eventuelt er byen. Det er derfor behov for å avklare hvordan vi skal forholde oss til bybegrepet her på wikipedia. For det er heller ikke slik at begrepet er ute av bruk, det er jo formalisert og regulert i kommuneloven, og det foreligger 104 forskjellige byer i Norge (medregnet bergstaden Røros).tettb

Er for eksempel tettbebyggelsen i Hommersåk i Sandnes kommune, som ligger adskilt fra tettstedet Stavanger/Sandnes, en del av byen Sandnes siden det ligger i Sandnes kommune, eller er det slik at byen Sandnes er en del av byen Stavanger siden det ligger i tettbebyggelsen Stavanger/Sandnes, eller kanskje omvendt, at Stavanger er en del av byen Sandnes? Og hva med den del av tettbebyggelsen som ligger i Sola, hører denne med til byen Stavanger eller til byen Sandnes? Ifølge kommuneloven er det altså slik at det er kommunen som kan være by, eller (i praksis) eventuelt bare tettsteder innenfor kommunen, siden det er mange kommuner som har slik avgrensning i sine vedtak. Problemet er uklarheten som oppstår, når man får inntrykk av at Stavanger er en del av Sandnes by og deler av Sola er en del av Sandnes by, men ikke Hommersåk som ligger i samme kommune, dersom vi benytter tettsteder som begrep istedenfor kommunen eller tettstedet innenfor kommunen som definisjon av byen. Jeg beklager at dette kan høres forvirrende ut, men det er jo et kaos uten like. Jeg håper vi kan få en avklaring av hva som faktisk er de reelle byene i Norge, og hvordan disse skal presenteres. Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 12:31 (CEST)

Jeg tenker det samme som Nording. Det er ikke opp til oss å definere byer. Jeg ser derfor to alternativer: Å holde oss strengt til Kommuneloven, hvor rart det enn blir, eller å godta at det som kaller seg by, er en by. For det sistnevnte må vi da sannsynligvis leve mesd uklar avgrensning, og dermed udefinert innbyggertall og lignende statistikk, men vi kan i det minste kalle det en by. Kartverket har jo også et bykonsept, men det mangler også statistikk, og jeg tror ikke det konseptet er ment å være på noen måte offisielt. Eventuelt så får noen plage en eller annen offentlig myndighet og be de hoste opp en definisjon. Den nåværende paragrafen i kommuneloven blir jo helt meningsløs hvis etter den nye forvaltningsreformen, så de må jo gjøre noe, selv om det kan være å bare stryke bykonseptet fra lovverket helt. Ters (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 13:43 (CEST)

Vi kan altså benytte tall for kommuner, og tall for tettsteder, men ikke tall for tettstedet innenfor kommunen. Jeg synes det er synd, for det er ikke spesielt kontroversielt å si at man er i Skien (by) når man er i Skien kommune og i Porsgrunn (by) når man går over til Porsgrunn kommune, så definisjonen av de respektive byene er jo meget nærliggende med dette enkle grepet. Jeg tror også at de fleste som bor i Skien vil mene at de bor i byen Skien, og ikke bare i et løst definert tettsted bestående av fem byer. Jeg ser ikke helt hva som er det store problemet med å forholde seg til kommunegrensene i avgrensningen av byene i Norge. Det som derimot kan være et problem er når det er flere byer i samme kommune, for eksempel Larvik. De som bor i Stavern bor jo i Larvik kommune, men i byen Stavern, dette er jo offisielt begge deler. Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 13:53 (CEST)

Jeg leser ikke kommuneloven slik at hele kommunen blir by selv om kommunen velger å ta i bruk begrepet (om deler av kommunen). Som Lexicus ganske riktig peker på, så er Porsgrunn/Skien/Brevik/Stathelle/Langesund fem forskjellige byer, selv om de ligger i bare tre kommuner. Dette fordi kravet i kommuneloven er oppfylt, om at de alle har sitt eget bymessige sentrum. Og tettstedet Hommersåk forblir et tettsted i Sandnes kommune (og ikke en del av byen), selv om Sandnes by (som har sitt eget bymessige sentrum) også er en del av det større tettstedet Stavanger/Sandnes. Etter mitt syn er det ikke vanskeligere enn å holde begrepene by, tettsted og kommune fra hverandre; de har hvert sitt bruk, og er ikke nødvendigvis avhengige av hverandre. Så selv om Ringsaker og Bamble kommuner har valgt å ta i bruk begrepet by (om sine byer, min presisering/tolkning), så får vi ikke dermed byen Ringsaker og byen Bamble. I så fall vil landet snart bare bestå av «byer», og begrepet miste enhver betydning, dersom planene om kommunesammenslåing vinner fram. Hebue (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 13:52 (CEST)
Men ja, det kan godt oppstå problemer med statistikk for slike by-enheter. Da kan vi komme over på spørsmålet om grunnenheter og originalforskning. Hebue (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 13:59 (CEST)

Hva er det da som er byen? Det er det som er spørsmålet. Det blir jo bare et vagt og innholdsløst begrep. Tettstedet er konkret og kommunen er konkret. Men hva er byen Stavanger? De fleste vil nok hevde at det er det samme som kommunen Stavanger. Men hva da med Tromsø, som består av hele 2500 kvadratkilometer og inneholder flere betydelige og separate tettsteder? Er Byen da det samme som kommunen? Her mener jeg at byen er det samme som tettstedet Tromsø i Tromsø kommune, og at dette bør være relativt uproblematisk. Det er nemlig den eneste mulige måten å avgrense byen på, og det er også den eneste måten som avgrenser byen til det som reellt sett faktisk er selve byen. Det er ingen eksempler på at det foreligger formell bystatus for bebyggelse som krysser kommunegrenser utenfor kommunen byer ligger i. Sola kommune, og bebyggelsen i Sola, er dermed ikke omfattet av Stavangers bystatus, for å ta et eksempel. Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 14:06 (CEST)

Jeg synes ikke begrepet by er innholdsløst. Men oppfatningen av begrepets innhold kan nok være mer intuitivt enn definert. Og det er nettopp når vi begynner å (ville) definere begrepet, at vi kan få (unødige) problemer, ikke minst med originalforskning. Så la oss forholde oss til statistikk for de enheter som SSB har definert (kommuner og tettsteder), og så får vi omtale byer som det de «er», kanskje uten å tvinge statistikk inn i dem. Hebue (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 14:26 (CEST)

Lenke til innstillingen til odelstingsproposisjonen som regulerer bystatusen: https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/1996-1997/inno-199697-008/11/ Lenke til vedtak om bystatus for Orkanger som eksempel på lovanvendelsen: http://www.orkdal.no/ePhorte/getfile.aspx/ephdoc/?db%3DEPHORTE%26ParamCount%3D1%26JP_ID%3D196175 Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 15:05 (CEST)

Ja, jeg synes dette var klargjørende for det jeg mente over. Spesielt dette avsnittet i innstillingen til Stortinget: «Departementet peker på at ordet by har to betydninger. I dagligtale brukes det om de mer eller mindre vel avgrensede tettsteder som har en viss størrelse og karakter. I kommunalrettslig forstand er det knyttet til hele kommuner - bykommunene. En bykommune kan inneholde flere tettsteder som er byer i språklig forstand.» Altså: Ringsaker kan kalle seg en bykommune, som inneholder byene Moelv og Brummunddal. Hebue (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 15:26 (CEST)
Men litt lenger ned i samme innstilling: «Komiteen vil presisere at begrepet bystatus kun er gitt til kommuner, og ikke til tettsteder.» Hilsen GAD (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 17:01 (CEST)
Joda, det er den betydningen av ordet, den kommunalrettslige. Så var det den andre betydningen da, den språklige. Vi har jo eksempler som byen Vinstra i (by-)kommunen Nord-Fron og byen Otta i (by-)kommunen Sel. (Og disse to står kanskje i «fare» for å bli slått samme til én kommune? Skal vi da operere med byen Nord-Gudbrandsdal?) Hebue (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 18:24 (CEST)
Da har vi eventuelt bykommunen Nord-Gudbrandsdal med byene Vinstra og Otta (samme som f.eks. i Ringsaker kommune), der hver by omfattes av tettstedet som kvalifiserer til bystatusen og som er gitt slik status gjennom formelle vedtak. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 00:59 (CEST)

Min tolkning er denne: 1) En by kan bare omfattes av 1 kommune, dvs. at bystatusen er knyttet til kommunen bykjernen ligger i. Dermed er avgrensningen gitt. Tettbebyggelse som går over kommunegrensen hører per definisjon ikke med til byen. 2) Det kan være flere byer i samme kommune. Men for at stedet kan kalles by, må det være konsentrert bebyggelse av urban karakter osv. I vedtaket må det derfor vises til en slik bymessig bebyggelse som kvalifiserer til bynavnet. Altså tettstedet innenfor kommunegrensen. 4) Det spesifiseres ikke om andre tettsteder i kommunen skal defineres som en del av byen. 5) Det spesifiseres heller ikke om det kan være flere byer i samme tettsted i samme kommune. I praksis er dette gjeldende i to kommuner. 6) Alle kommuner som har en by med bystatus er en bykommune, men selve byen omfatter bare bybebyggelsen. Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 17:29 (CEST)

Ordet tettsted har også to betydninger: det formelle statistiske konseptet SSB opererer med, og den diffuse folkelige betydningen. (Her har igjen Kartverket en tettstedsdefinsjon som ikke har noe som helst med SSBs definisjon å gjøre, ut fra hva jeg har blitt fortalt av fagfolk i Kartverket.) Er det sikkert at det tettstedskonseptet kommunalkommiteen bruker i proposisjonen er SSBs definisjon? Og hvilken definisjon av tettsted ble brukt i innlegget over? Ters (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 18:21 (CEST)
Jeg er ikke uten videre enig i premisset at «En by kan bare omfattes av 1 kommune». Det finnes både i Norge og andre steder en lang rekke eksempler på at den litt vage «bygrensen» og kommunegrensene ikke er sammenfallende. Hamar kommunes sammenhengende bybebyggelse hadde vokst inn i Vang kommune – og de ble derfor sammenslått i 1992, og Hamar har også vokst inn i de to andre nabokommunene. Jeg er sikker på at det finnes flere slike eksempler; det mest åpenbare er Oslo/Aker. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 12:37 (CEST)

Hva som kvalifiserer som tettsted defineres jo av ssb, hva som kvalifiserer som bymessig tettsted defineres i kommunelovens paragraf 3 femte ledd, som referert over. Bystatus er offisielt regulert gjennom 1) å være knyttet til kommunen byen ligger i og 2) til å omfatte tettstedet innenfor kommunen som kvalifiserer som by. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 00:44 (CEST)

Jeg kan ikke se noe rettslig som kobler bybegrepet til tettsteder, langt mindre til SSBs tettsteder. SSB er såpass på siden av staten at det er vanskelig å tro at de skal ha noe å si. Riktignok vet jeg at deres tettsteder blir brukt i offentlig forvaltning, tilsynelatende utover det rent befolkningsstatistiske, men jeg aner ikke til hva. Odelstingsproposisjon 58 1995-96 ser ut til å legge opp til at det kan være flere flere tettsteder kalt byer i en bykommune, men dette ser jeg bare ut fra sammendraget i kommunalkommiteens innstilling til denne proposisjonen. Selve proposisjonen ser ut til å ikke være tilgjengelig på nett. Hvorvidt dette legger opp til at tettsteder utenfor bykommune ikke kan kalles byer i det hele tatt, er uklart for meg. Videre virker som om departementet ville kaste bybegrepet helt ut av lovverket, utover kanskje en paragraf som sa at det som har vært by forblir by, men at Stortinget valgte å beholde muligheten for kommuner å fortsatt bli byer. Ters (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 11:44 (CEST)

Jeg er enig med de som i denne diskusjonen har sagt at det ikke er opp til Wikipedia å definere by. «Vi» er ikke en konsistent gruppe – verken i nåtid eller framover; «vi» har heller ingen særskilt kompetanse til dette. Vi får referere til kompetente organers definisjoner her som i andre spørsmål. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 11:53 (CEST)

Ja, det er helt klart. Men problemet oppstår når kompetente organer bruker enten forskjellige, uklare (i den forstand at de åpenbart avstedkommer diskusjoner som her) eller ikke fyldestgjørende definisjoner. Hvordan vi skal forholde oss til det, er det som diskuteres her, slik jeg ser det. Hebue (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 12:13 (CEST)
Satt litt på spissen: det er ikke Wikipedias oppgave å skape klarhet der den ikke finnes fra før. Face-smile.svg Hvis ingen organer definerer, så kan heller ikke vi definere. Hvis organer/autoriteter med like god kildeverdi bruker ulike definisjoner, så gjengir vi begge/alle, uten å rangere dem.
Når det gjelder «forstad»: Selve ordet defineres antagelig mange steder. Og vi kan sikkert finne gode kilder for at enkelte grender og tettsteder rundt omkring i Norge omtales som forsteder. Men vi kan ikke lage en allmenn regel som sier at alle tettsteder innenfor en gitt radius rundt en by skal omtales som forsteder. Og forsøkene på å definere grensen for en by har vært mange i løpet av mine 9 år her på Wikipedia; alle strander på manglende kilder. Mvh --M O Haugen(diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 12:37 (CEST)

Jeg vil fortsatt hevde at det ikke kan reises tvil om at en by ligger innenfor en kommune, jfr. reglene for bystatus i Norge. Byen Skien ligger i bykommunen Skien og byen Porsgrunn i bykommunen Porsgrunn. Dermed er jo avgrensningen så langt gitt. Det er også klart at for å kunne være bykommune og inneholde en by, må kommunen ha minst 5000 innbyggere, dersom byen ikke er gitt bystatus tidligere. Når det gjelder diskusjonen om hva byen omfatter innenfor kommunen er det presisert i loven at byen skal være bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse. Så langt kan vi vel være enige? Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 14:54 (CEST)

Det er nok ingen kontrovers her, men dette angår vel egentlig ikke Wikipedia, bortsett fra i en artikkel som beskriver det norske bybegrepet. Vi skal ikke sjekke steder opp mot disse kriteriene, det mener jeg har krysset grensen til original forskning. Finnes det kilder som sier at noe er en by, så skriver vi det. Ters (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 15:15 (CEST)

Det er jo lovregulert hvilke steder i Norge som skal kalles by, med andre ord ingen fare for originalforskning. Dersom det finnes kilder med informasjon som strider med disse reglene, må disse kildene følgelig eventuelt forkastes som feilaktige. Det er pr i dag 103 byer med bystatus i Norge og 1 bergstad. For å kunne kalles by må stedet ha bystatus, en bystatus som gjelder for bybebyggelsen i en gitt bykommune. Relevansen for wikipedia er at byer er av leksikalsk interesse og viktige, og at vi derfor bør ha korrekte og opplysende artikler om den enkelte by. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 15:36 (CEST)

Ingen særegne wikipediadefinisjoner av byer. Vi skal følge etablerte def. og beskrivelser.--Ezzex (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 15:47 (CEST)

Jeg antar at vi kan være enig om at etablerte definisjoner og beskrivelser er det samme som de offisielle og korrekte? Hvis ikke har vi et problem, etter mitt syn. Og det er nettopp det jeg mener det er behov for å avklare. Jeg mener ikke at vi skal ha egne definisjoner, men at vi skal oppgi korrekt informasjon slik det bør være i et leksikon. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 16:00 (CEST)

Det er ikke lovregulert hvilke områder som skal kalles by. Det som er lovregulert er hvilke områder som kan kalles by. En gammel bykommune (som Tønsberg) kan, om de vil, vedta at bystyret skal skifte navn til kommunestyre. kommuner med bymessig sentrum (osv.) kan vedta at kommunen skal være by. Men de behøver ikke. Alle norske kommuner er like for loven - og begrepet by er derfor ikke så vikig for de som har definisjonsmakt (staten). Men begrepet er viktig som stedsreklame: Som påpekt tidligere i diskusjonen var det Stortinget som åpnet for muligheten til at kommunene - etter visse kriterier - skulle få kalle seg bykommuner. I mange kommunale dokumenter demonstreres stedsreklame som hensikten. Dette har åpnet for en rekke utilsiktede men juridisk og politisk uinteressante uklarheter, som vi her på Wikipedia bruker masse tid på å diskutere, ikke bare en gang, men i stadig tilbakevendende diskusjoner. Våre forestillinger om norske byer er ikke i overensstemmelse med dagens virkelighet; begrepet by har vært viktig i mange historiske og geografiske sammenhenger, og skal selvfølgelig behandles i Wikipedias artikler. Men byene behøver ikke nødvendigvis avgrenses geografisk, de behøver ikke ha et folketall og de har ikke nødvendigvis ha et areal. Vi må kunne klare å handtere og presentere fenomenet by, og de enkelte byene med de kilder som foreligger for tettsteder og kommuner. Hvilke kommuner som mer eller mindre tilfeldig har valgt å kalle seg by er ikke nødvendigvis så interessant. Tidligere har vi konstatert at hverken folketall eller areal kan bestemmes for byene Sandvika og Lillestrøm, det samme gjelder en rekke andre steder som kalles by. Wikipedia bør vise større interesse for byenes funksjoner. krg 27. jul. 2014 kl. 16:24 (CEST)

Jeg er enig i mye av det du sier, men det er vel slik at en by må ha bystatus for å være by i Norge, så det er de stedene som faktisk har denne statusen som er byer (fra statlig myndighet eller kommunestyre). Dermed så vet vi hvilke byer i har. Så er det diskusjonen om hva det er som utgjør den enkelte byen. Det er her jeg later til å være uenig med en del av dere, fordi jeg mener det er viktig å vite hva byen er for å kunne omtale den i artiklene. Så er jeg helt enig i at det er veldig mye annet som kan sies om byen uavhengig av dette, men det er like fullt særdeles uheldig at vi ikke kan forholde oss til den offisielle avgrensningen. Konkret: er det relevant for en artikkel om byen Oslo å ta med informasjon om deler av tettstedet som ligger utenfor kommunen? eller skal beskrivelsene begrenses til områdene innenfor kommunen, som omfattes av bystatusen? Skal bebyggelsen i Sola som henger sammen med tettbebyggelsen i Stavanger tas med i beskrivelsen av byen Stavanger? Og hva da med øvrige deler av kommunen Sola? Og hvorfor skal da eventuelt bebyggelsen i Sola regnes til byen Stavanger, og ikke til byen Sandnes som den også henger sammen med? osv. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 16:38 (CEST)

Behovet for å kunne definere hva som er byen kan illustreres med følgende eksempel: Er Forus en del av byen Stavanger eller byen Sandnes? Avstanden til Stavanger sentrum er i overkant av 11 km og avstanden til Sandnes sentrum er i overkant av 6 km. Men Forus ligger i Stavanger kommune. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 17:18 (CEST)

Jeg lurer fremdeles på om byen Tromsø nå inkluderer ett tettsted, de to tettstedene på Tromsøya, eller flere tettsteder i kommunen. Lexicus' intensjon om å finne en by-definisjon er prisverdig – poenget er bare at nowiki på ingen måte kan foreta eller være delaktig i defineringen. Se gjerne en:WP:SYNTH og en:WP:PSTS. Mvh. Nording/Dugnad 27. jul. 2014 kl. 18:47 (CEST)
For å kunne svare på spørsmålet her må en vite i hvilken hensikt det spørres. Jeg er oppvokst fem minutters gange fra Stortorvet i Tromsø. For å komme på kino måtte jeg likevel «gå til byen». Slektninger i Målselv som besøkte oss, var uansett «i byen». Da jeg bodde i Høyanger, skjønte jeg etter hvert at en tur «til byen», innebar ei reise til Bergen. Tromsø har hatt bystatus i over 200 år. Det er knytta til kommunen, enda om den er utvida i areal flere ganger seinere. Jeg veit ikke om det er meningsfylt (i betydninga at folk flest vil skjønne det) å skille mellom bykommunen Tromsø og byen Tromsø. Det blir sært å mene at byen består bare av tettstedet Tromsø (som er et noe tilfeldig reguleringsmessig og statistikkteknisk område). Like sært blir det å mene at Tromsø by består av tettstedene i kommunen, men ikke av enkelthus som ligger mellom disse. I så fall må en kunne svare på hvilket beov en har for et slikt bybegrep. Hilsen GAD (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 19:04 (CEST)
En liknende beskrivelse som GAD kunne jeg gi av Arendal. Byen er - i arendalittenes mentale kart - først og fremst det arealet som var byen Arendal fram til 1902. Byen er de sentrale forretningsstrøk og det areal som ligger veldig nær. De fleste av byens funksjoner ligger nettopp her. - Diskusjonene tidligere, og denne diskusjonen fører alle til den konklusjonen at bybegrepet er diffust, byer kan ikke avgrenses presist, det kan ikke oppgies areal og ikke folketall. det er ikke en oppgave for Wikipedia å skape orden der den ikke finnes fra før. Byer må beskrives, med sine funksjoner, som byregioner, som tettsteder og som kommuner. Men byer kan ikke rangeres etter folketall eller areal. De som vil skrive om byer må gjøre seg kjent med de artiklene som finnes fra før, på norsk, dansk og svenskwikipedia. krg 29. jul. 2014 kl. 00:44 (CEST)
  • Det er helt normalt at folk som bor i en by, sier at de skal til byen, når de skal til sentrum (av byen).
  • Jeg kan ikke tenke meg at folk flest ikke skiller mellom bykommunen Tromsø (som er temmelig stor i areal) og byen Tromsø. En bykommune er (så vidt jeg vet) intet annet enn en kommune som omfatter (minst) en by, uavhengig av om byen og kommunen har samme navn. Sier du til noen at du kommer fra Tromsø, Bodø, Harstad, Alta eller Narvik, så får du gjerne spørsmålet: "Fra selve byen?". Sier du at du kommer fra Mo i Rana, blir spørsmålet meningsløst. Rana er en gedigen kommune i areal – jeg tviler sterkt på at folk flest betrakter bykommunen Rana som en by. Når GADs slektninger i Målselv skal til nærmeste by, regner jeg med at de sier de skal til Finnsnes, og ikke til Lenvik (som er bykommunen Finnsnes ligger i).
  • Merk at jeg skrev "inkluderer", og ikke "består av", i mitt forrige innlegg.
  • Mine betraktninger/oppfatninger er nok basert på folkemunne; hva som er offisielt vet jeg lite om.
  • Når det gjelder "i hvilken hensikt det spørres", så er hensikten nowiki-relatert. Jeg støtter krg sin oppsummering av saken/situasjonen (i innlegget rett ovenfor), og mener at bl.a. påstanden i artikkelen "Tromsø" om at byen er Nord-Norges største, må fjernes.
  • Mvh. Nording/Dugnad 29. jul. 2014 kl. 02:42 (CEST)

I dagligtale sier vel alle at de skal til byen når de skal til sentrum, slik er det også her i bergen, selv om man bor i rimelig gangavstand fra sentrumskjernen. Så at sentrum og byen i utbredt grad er synonymer i dagligtale er klart. Men ingen vil likevel hevde at de ikke bor i bergen by selv om de ikke bor i sentrumskjernen. De fleste vil mene at de bor i Bergen by når de bor i kommunen, hvertfall innenfor de tettbebygde delene (bergen tettsted). De som eventuelt bor på et gårdsbruk ute på landsbygden vil neppe hevde at de bor i byen Bergen, selv om de bor i kommunen. Men det er ingen som helst tvil om at de som bor utenfor kommunegrensen ikke bor i Bergen by, der går det et klart skille, selv om de bor i tettbebyggelse som er like bymessig som den innenfor kommunegrensen.

Jeg konstaterer at det later til å være en slags vedtatt sannhet her på wikipedia at en by ikke defineres utifra de offisielle kriterier, men at det skal være et diffust og udefinert begrep. Altså at man like gjerne kan være i byen Skien som i byen Porsgrunn, selv om man befinner seg i Porsgrunn kommune innenfor tettbebyggelsen Porsgrunn/Skien. Jeg er overrasket over at dette later til å være uproblematisk for dere andre. Det handler ikke primært om statistikk for areal og folketall osv, det handler helt enkelt om at en må vite hva som er en by for å kunne beskrive den overhodet. Slik situasjonen nå er, mener jeg at vi eventuelt må begrense oss til å beskrive kommuner og eventuelt nevne at (navnet på byen) har bystatus. Det er imidlertid et problem at man da kan komme til å lenke til kommunen eller tettstedet, og begge deler kan jo da være misvisende. Mvh Lexicus (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 03:28 (CEST)

Jeg vil uavhengig av forslaget om retningslinjer osv. og den påfølgende diskusjonen om dette, be om en avklaring av følgende punkter:

  • 1) Er en by i Norge et sted som har bystatus eller kan det også være steder som ikke har bystatus? Er det eventuelt rimelig å omtale steder uten bystatus som byer i artiklene? Hvordan kan vi da vite hvilke byer vi har? Og hvem skal/kan evt. avgjøre det?
  • 2) Dersom en by må ha bystatus for å omtales som by, er det da slik at de offisielle reglene for denne statusen er gjeldende for hva som er den enkelte by? Hvis vi ikke vet hva som er byen, hvordan kan vi da ha fornuftige og relevante artikler om den? Når Statoils hovedkontor ligger i Hinna bydel i Stavanger kommune, men nærmere Sandnes sentrum enn Stavanger sentrum, kan jeg da med rimelighet hevde at kontoret ligger i Stavanger, eller i Sandnes? Dette er bare ett av utallige komplikasjoner som oppstår.
  • 3)Hva er det som definerer et lovregulert begrep, om ikke loven selv? Og hvorfor kan vi da ikke forholde oss til disse reguleringene i arbeidet med artiklene?
  • Mitt syn er altså at det finnes formelle kriterier for A) hvilke byer vi har og B) hva den enkelte byen er. Det fremgår av lovreguleringen som referert over, at den ligger innenfor kommunen hvor bykjernen til byen ligger, og at det er bymessig bebyggelse osv. som er by. Jeg understreker at bystatusen for den enkelte byen er gitt til kommunen, ikke til tettsteder, ikke til bebyggelse i andre kommuner. Jeg vil også påpeke at den enkelte byens bystyre som byens myndighet har en gitt jurisdiksjon som bør kunne aksepteres som definerende for byens omfang. Mvh Lexicus (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 04:13 (CEST)
Jeg er på en smule gyngende grunn, men det ser ut for meg som om problemet i stor grad skyldes ulikhetene i det gamle og det nye systemet for bystatus (og muligens noen kommunesammenslåinger). Dette må vi nok forholde oss til. Ute i hverdagen er det trolig lite kontroversielt å si at Tromsø (folketallsmessig) er Nord-Norges største by (gammelt system), mens det byr på større problemer å rangere Finnsnes (del av Lenvik) (nytt system). Dermed faller rangeringssystemet sammen, og vi bør løse det ved i stedet å si at Tromsø er landsdelens folkerikeste kommune. Til spørsmåla fra Lexicus: 1) Vi forholder oss til det vi har referanser på. Om det finnes gode referanser på at noe er by i tillegg til det som finnes av statusvedtak, så kan det vel nevnes. Men finnes det noen slike? 2) Jeg kjenner ikke Stavangerregionens detaljgeografi, men er det veldig viktig for Wikipedia å si at Statoil ligger i Stavanger by, eller holder det å si Stavanger kommune (eventuelt bydelen Hinna i (bare) Stavanger med lenke til kommuneartikkelen)? Generelt: Dersom det finnes et kommunestyrevedtak som avgrenser byen til noe mindre enn kommunen, så kan vel dette gjengis i artikkelen om denne byen – og så forholder vi oss til det. Har vi eksempler på slike vedtak? Hvordan ser de ut? Er de geografisk spesifikke, eller omtaler de et mer eller mindre vagt sentrumsbegrep? Hilsen GAD (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 07:49 (CEST)
Angående 3) så skal vi vel egentlig ikke forholde oss til denne loven, med mindre vi skriver en artikkel om loven. Vi skal forholde oss til andres tolkninger av loven. Det er videre heller ikke opp til Wikipedia å dømme om de som har tolket loven for å definere en by har tolket loven riktig. (Forøvrig litt interessant at bydeler faktisk, i alle fall i noen tilfeller, er nøyaktig definert og fyller hele kommunene. Men så er disse tilfellene gammeldagse bykommuner som er bortimot fullt ut urbanisert, som Oslo og Stavanger.) Ters (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 10:15 (CEST)

Til Lexicus anmodning om avklaring, spørsmål 1): By er et geografi-faglig begrep som er anerkjent og definert i geografifaget, helt uavhengig av ulike lands lovgivning oghelt uavhengig av administrative grenser. SSBs tettsteds-begrep er en norsk oparasjonalisering av en slik definisjon. Man bruker begrepene underavgrensede byer om byer som er større enn sine administrative grenser og overavgrensede byer om byer som er mindre enn de administrative grensene. For å sitere SNL, 1981-utgaven: «BYEN - BYBEGREPET I det øyeblikk vi forsøker å få tak i selv de mest elementære data om urbaniseringens - byutviklingens - omfang i verden, støter vi på motstningen mellom gammel form og ny funksjon. En sak er at statistikken er ufullstendig eller upålitelig i mange land. Verre er det at der talloppgaver finnes i store mengder, er de nesten utelukkende knyttet til administrative grenser. Å gi et riktig bilde av befolkningskonsentrasjoner, av tett befolkede områder, å skille det som virkelig (sic) er byer og byregioner fra spredt bosatte strøk, er ofte umulig - eller i beste fall bare mulig etter omfattende bearbeiding av tallmateriale. Det at offisielle befolkningstall nesten alltid knyttes til administrative enheter, medfører at folketall som blir oppgitt for byer, ikke uten videre er sammenlignbare. Noen byer er overavgrenset slik som f.eks. Steinkjer (1978). Bare en del av kommunen kan oppfattes som by. Andre byer er underavgrenset, som f.eks. Sarpsborg eller Tønsberg. [...] Om et sted har bystatus eller ikke er uten interesse i mange sammenhenger. [...] Det er tre faktorer som går igjen hos de fleste forskere som definerer begrepet by, nemlig 1) bymessig næringsliv, 2) konsentrert bosetting, 3) et visst minste folketall». De referanser jeg har tilgjengelig i øyeblikket er gamle, men f.eks. Peter Hagget: Geography, a modern synthesis, Harper international ed. 1979, kap. 14. Til 2): Det formelle begrepet bystatus er en reminisens fra tidligere lovverk, og har nærmest bare symbolsk betydning. Stortinget har kompliset det hele med å formalisere knytningen til kommunen, og stille minstekrav til folketall i kommunen i stedet for tettstedet. Og til 3): Joda, loven definerer den lovmessige betydningen av ordet. Som er noe annet enn den faglig anerkjente betydningen av ordet. Og det er riktig at det vil oppstå avgrensningsproblemer, spesielt i tvillingbyer som Stavanger-Sandnes, og Sarpsborg-Fredrikstad, og ikke minst i Skien-Porsgrunn-Brevik-Langesund. Men etter min faglige mening (jeg har ikke hovedfag/master i geografi, bare mellomfag) vil det riktige være å ha med både faglig definisjon og lov-formell definisjon i artikler om byer. Altså bruke den faglige definisjonen (som jeg tror også er mest i tråd med den allmenne oppfatning), og bruke den formelle definisjon (med ref.) der det er nødvendig eller ønskelig. Det store tettstedet (SSB-def) Stavanger-Sandnes har to bykjerner (hver by har sin), og grensen mellom disse (men kanskje ikke rundt) kan muligens lettest trekkes etter den lovmessige definisjon, altså kommunegrensa. Hebue (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 11:09 (CEST)

Bare presisere at en by kan ha flere bykjerner og likevel være en by. Noen byer har heller ikke noen utpreget bykjerne. Er forøvrig enig med Hebue om at SSB sin tettsteddefinisjon er en oparasjonalisering, og da en av mange, og vil legge til at også SSBs definisjon av bymessig bebyggelse er en slik. Vi kan oppgi dem, men de er på ingen måte de eneste grensene og kanskje heller ikke de mest opplagte hvis en spør de som bor på stedet. — Jeblad 2. aug. 2014 kl. 12:22 (CEST)
Hebue oppsummerer helt korrekt - og lærdom fra geografi-faget burde vi kanskje bøye oss for her. Det er også viktig at norske lover ikke gjør noen forskjell på bykommuner og andre kommuner, slik at begrepet by er irrelevant i det norske lovverket. Det behøvdes derfor ingen statlig kontroll på hvilke kommuner eller tettsteder som kunne kalle seg byer, ut over en generell regel, og denne regelen er som Hebue påpeker, ikke helt godt utformet. Men dette betyr jo likevel ingenting. Norske og svenske byer kan ikke beskrives med statistikk, statistikk finnes for tettsteder og kommuner. Når danske byer kan beskrives er det fordi danskene på 1960-tallet valgte begrepet byområde istedenfor tettsted som sitt dynamiske statistiske bybegrep. krg 12. aug. 2014 kl. 17:31 (CEST)
Dessuten tror jeg at jeg vil legge til en liten advarsel mot tettstedsdefinisjonene til SSB. Enhver som tar en titt på dette kartet som ligger i artikkelen og er halveis kjent i Tromsø vil nok stille seg et par spørsmål. Det området som SSB kaller Tromsdalen består av stedene regnet nordfra; Kroken (ligger i Krokelvdalen), Lunheim, Tomasjord og Tromsdalen. Siden Kroken ligger i en dal som heter Krokelvdalen og Tromsdalen er en helt annen dal blir det noe konstruert å inkludere begge i tettstedet Tromsdalen. Lunheim og Tomasjord ligger mellom dalene Krokelvdalen (i nord) og Tromsdalen (i sør) og i en stripe mellom fjæra (i vest) og fjellet (i øst). Hadde de enda kalt det «Fastlandsida» så kunne jeg svelga navnet deres for jeg mener å huske at det var langt mer naturlig å dele Tromsø opp i fastlandsida, øya og Kvaløya og du dro ikke til byen du dro inn til sentrum, enten du var på Kvaløye eller på fastlandssida (kan ha sammenheng med at du allerede var i Tromsø). Jeg er temmelig sikker på at ingen i Tromsø vi finne på å si at de skal til Tromsdalen hvis de skal til Kroken (samme hvor mye SSB blander disse stedene sammen). Støtter forøvrig ovenstående betraktninger om by, det eneste særegne ved by i Norge er at en kommune har gjort et vedtak om å kalle seg by eller å kalle flere steder i kommunen by. Ordet har ikke noe annet innhold. Når vi snakker om bystatus så er det en språklig etterlevning fra den gangen å få lov å være by medførte andre regler og annen status enn andre steder. Ordet by lurer oss. Problemet her er vel setning nr. 2 i artikkelen om Tromsø «Den er den største byen i Nord-Norge, den åttende største bykommunen og den niende største kommunen i Norge. » Her burde det vel teknisk sett stått «Den er den største bykommunen i Nord-Norge, den åttende største bykommunen og den niende største kommunen i Norge. », men blir ikke det litt mange bykommuneord i samme setning? Det er langt og tungt, men vil det løse "bykampen" om hvem som er størst av Bodø og Tromsø?--Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. aug. 2014 kl. 18:45 (CEST)

Takker for opplysende bidrag til diskusjonen. Så vi forholder oss altså kun til bybegrepet i artiklene på den måten at det opplyses om at stedet har bystatus, men man skal ikke omtale avgrensninger eller rangering av størrelser, om jeg har oppfattet konklusjonen rett. Og vi kan derfor ikke skrive om byer som sådan, men om tettstedene og om kommunene. Så i Tromsøs tilfelle vil vel det korrekte være å beskrive kommunen og omtale de ulike tettstedene, og opplyse om at Tromsø er en by uten noen nærmere forklaring på hva som utgjør selve byen. Det blir vanskelig å benytte bybegrepet overhodet. Og enda mer komplisert vil det bli når vi får enda fler kommuner med flere store byer i en kommune, og med store kommuner som omfatter svært mye som ikke kan inngå i et bybegrep, uten at vi kan presentere noen informasjon om hva som er by og hva som ikke er by, eller hvilken by det eventuelt er snakk om. Det er litt synd at vi ikke kan ha en mer anvendelig og rimelig praksis for slike opplysninger. Jeg mener for eksempel at tettsted bør kunne være veiledende for byens omfang, slik at beskrivelsen av byen først og fremst bør omhandle tettstedet som er tildelt formell bystatus, slik det er gjort for en rekke artikler om byer som ikke omhandler hele kommuner, som Bryne, Brumunddal, Hønefoss osv. Hvis jeg for eksempel skal skrive om byen Åndalsnes, vil det automatisk måtte bli en omtale av tettstedet Åndalsnes, og ikke kommunen Rauma i sin helhet vil jeg tro. Mvh Lexicus (diskusjon) 12. aug. 2014 kl. 20:05 (CEST)

For meg virker det som om praksisen vår i dag er å omtale tettsteder som byer dersom de har bystatus, og som tettsted dersom de ikke har det. Og at byer omtales som kommuner der tettsteder inkluderer flere byer. Mer uklart er det når det er fler byer i samme tettsted i samme kommune. Med tanke på kommunereformen tror jeg det er behov for en konsekvent praksis for hvordan dette skal håndteres helt konkret artiklene om den enkelte byen. Mvh Lexicus (diskusjon) 12. aug. 2014 kl. 20:15 (CEST)
Å omtale tettsteder som byer dersom de har bystatus (eller en viss størrelse / betydning) kan høres fornuftig ut. Men man må også kunne ta inn over seg - som geografene har gjort for mer enn et halvt hundreår siden - at byer kan vokse ut over sine administrative kommunegrenser, og at disse egentlig ikke betyr så mye. En må også ta inn over seg at byer er dynamiske - de vokser, og de vokser sammen, og våre mentale kart følger ikke alltid med. Har noen studert svensk og dansk wikipedia-praksis? krg 17. aug. 2014 kl. 00:30 (CEST)

Når historikere ser på den siste runde av norsk byhistorie kan de konkludere med at bare symbolverdien ved å kunne kalle seg en by er tillbake - sitatet er her kopiert fra artikkelen Urbaniseringen av Norge:

Sitat Satt på spissen kunne Nærøys bystatus tolkes som et uttrykk for at begrepet by var i ferd med å bli tømt for mening. ...de tradisjonelle skillemerkene mellom by og land var ikke lenger fruktbare. Juridisk var det ingenting som lenger skilte bykommuner fra landkommuner. Det som gjenstod, var symbolverdien ved å kunne kalle seg en by. Sitat
– Ola Svein Stugu: Urbaniseringens sluttpunkt, i Norsk byhistorie. 2006. s.504

krg 19. aug. 2014 kl. 23:58 (CEST)

Artikler av tvilsom relevans[rediger | rediger kilde]

Kategori:Artikler av tvilsom relevans inneholder 144 artikler. Hvis noen har anledning bør disse etterhvert utvides eller slettes/slettenomineres. --Avilena (diskusjon) 11. aug. 2014 kl. 20:32 (CEST)

God idé, men husk å sjekke hva som har sammenheng med artikkelen. Det bør sjekkes om det finnes artikler på andre språk og om andre artikler lenker inn til den. Samt øvrige bidrag fra artikkeloppretter, noen brukere (svært få, men noen) interesserer seg primært for ikke notable artikler. Antagelig er det mye kildeløst her og da blir jo jobben å få de som viser seg å være relevante kildebelagt (og noen ganger omskrevet). --Dyveldi ☯ prat ✉ post 11. aug. 2014 kl. 21:10 (CEST)
Kanskje en jobb for Dyveldi? Jeg har nok å gjøre innimellom med å gjennomgå mine første produkter og prøve å huske hvordan i alle dager jeg tenkte for 7 år siden. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. aug. 2014 kl. 21:46 (CEST)
Vel jeg har plukket nr 1 på listen addiktologi og de to andre artiklene som hang sammen med den. Men ikke overlat alle 204 til meg da, jeg kommer til å ende opp som Wikipedias slemmeste bruker. Jeg får håpe det er omskrivningskandidater på lista også. Hvor finner jeg forresten den malen som brukes til å varsle artikkeloppretter på vedkommende sin brukerside? --Dyveldi ☯ prat ✉ post 11. aug. 2014 kl. 21:52 (CEST)
Jeg har nå slettenominert ganske mange av dem. Det var en del slettekandidater (men vi får se hva andre mener om det). Når de diskusjonene er over skal vel listen være en hel del kortere. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 14. aug. 2014 kl. 23:15 (CEST)
Nå er lista redusert til 162. Jeg skal fortsette å se på den, men ikke før i september. Alle (meg selv inklusive) synes vel det er slitsomt med så mange sletteforslag på en gang. Det er også andre enn meg som har sett på dette og redusert antallet. Jeg fant også kanskje de mer opplagte, de gjenstående kan kreve en del mer arbeid og det er jo sikkert også noen relevante på lista. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 20. aug. 2014 kl. 18:38 (CEST)

100 illustrasjoner - 50 studenter - 2 dager[rediger | rediger kilde]

Hei, vi ansatte i Wikimedia Norge er med på å arrangere en workshop over 2 dager på Kunsthøgskolen i Oslo. Studentene sitter nå og nijobber med å lage gode illustrasjoner til artikler på Wikipedia. I morgen, ettermiddagish, skal de lære å redigere og laste opp illustrasjonene. Mange nybegynnere på en gang altså, så ta godt imot dem. Om noen har tid og lyst, kom gjerne innom Kunsthøgskolen i morgen ettermiddag og hjelp studentene med opplasting. Send meg en sms om du har lyst! Jeg er Astrid og nås på 41105154. --WMNOastrid (diskusjon) 14. aug. 2014 kl. 17:32 (CEST)

Veldig bra tiltak! Muligens bør dere koordinere litt med Outreach:wikiArS og c:Category:wikiArS. — Jeblad 15. aug. 2014 kl. 09:17 (CEST)
Kom gjerne innom! Usikker på hvor lett, vanskelig, studentene vil synes opplastingen er. Har snakket litt med Floor i WMF som jobber med Education, og hun sendte meg også de lenkene, takk! Veggene er i hvert fall fulle av forslag her nå. --WMNOastrid (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 12:00 (CEST)
Kan stikke bortom, det er rett bortenfor her. Ser at det tidligere har vært noe diskusjon om hvem som er riktig opphavsmann på noen illustrasjoner. Muligens er det greit å legge inn bekreftelse på OTRS med en gang, så slipper en diskusjoner senere. — Jeblad 15. aug. 2014 kl. 15:16 (CEST)
Allerede er det lastet opp over 30 illustrasjoner. En god del har blitt lagt inn på no.wikipedia. Sannsynligvis kan mange også havne på andre Wikipedia språkutgaver. Takk til dere som har bidratt, Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 18:08 (CEST)
Spørsmål ligger alle disse illustrasjonene i egen kategori på commons ? isåfall hvilken ? Mvh Migrant (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 20:01 (CEST)
Jeg fant kategorien nå; Kunsthøgskolen i Oslo 2014. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 21:48 (CEST) lenker inn kategorien jeg. Migrant (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 22:35 (CEST)
Takk for hjelpen dere! Flere illustrasjoner lastes opp i løpet av helgen. Det ble litt kaotisk i ettermiddag, og opplasting til nn.wp kommer. Men for en innsats av studentene! --WMNOastrid (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 23:02 (CEST)

P2 Kulturhuset lagde en fin reportasje fra workshopen.--WMNOastrid (diskusjon) 21. aug. 2014 kl. 10:39 (CEST)

Blitt logget ut mens du redigerer?[rediger | rediger kilde]

Det er et lite triks for å komme inn igjen hvis du logges ut mens du redigerer, og uten at du må skrive det du har gjort på nytt. Av og til når du redigerer og skriver mye, eller tar en pause, så slettes sesjonen som er knyttet til din bruker. Dette skjer på grunn av manglende aktivitet. Det er ikke du som gjør for lite, men det er serveren som ikke ser at du gjør noe. Hvis du da prøver å lagre så får du en feilmelding. Lager du en ny arkfane hvor du logger inn så får du fortsatt en feilmelding i arkfanen hvor da har redigeringen. Dette kan være nokså frustrerende. Trikset for å komme videre er å klikke på «Forhåndsvisning» eller «Vis endringer». Da lastes siden på nytt og noen verdier som er lagret på siden oppdateres. Normalt er det da bare å klikke «Lagre siden» og fortsette som før.

Altså høyreklikk på «Logg inn», velg «Åpne lenke i ny fane», logg inn på nytt, gå til fanen hvor du har redigeringsruta, klikk «Forhåndsvisning», klikk deretter «Lagre siden». — Jeblad 15. aug. 2014 kl. 11:37 (CEST)

Emerging Performer → på norsk blir dette?[rediger | rediger kilde]

Hva vil prisen kalt Emerging Performer bli på norsk. Jeg har prøvd å lett litt på nettet etter nyheter om filmfestivalen for å kanskje finne et godt norsk navn på det, men det ser ut som en svært lite omtalt pris. Prisen gis altså ut til de skuespillerne som liksom nettopp har gjort en rolle som er bra for skuespilleren. Som f. eks at en komedieskuespiller tar på seg en dramarolle. Har noen noe forslag? // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 14:57 (CEST)

Det ville hjulpet om du nevnte hva slags filmfestival det dreier seg om, men la meg sånn forsøksvis foreslå «årets nykommer». --Kaitil (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 15:08 (CEST)
Åh, beklager. Jeg snakker om filmfestivalen i Venezia: det står dessverre ingenting om prisen på denne siden. Ja, jeg har tenkt på det, men det dreier seg egentlig ikke om nykommere, for Mila Kunis, som ble tildelt prisen, er ingen nykommer, men hun ble tildelt den for å bli bedre... på en måte. Knudrete forklart, men jeg håper du skjønner det. // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 15:52 (CEST)
Det er snakk om Premio Marcello Mastroianni, som er opprettet for å hedre unge og lovende skuespillere. Emergenti er oppadgående, fremvoksende, spirende, passer kanskje med lovende da? Pål N. (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 17:13 (CEST) PS. Aftenosten, ved de første to tilfellene jeg fant, kalte tildelingen "for beste unge skuespiller". DS
Tusen takk for hjelp! Hvis Aftenposten (jeg tipper at Aftenosten bare var en skrivefeil?) har skrevet det to ganger er vel det en ganske trygg linje å gå? Kommer til å bruke det hvis ingen argumenterer mot det. Takk igjen! // Mvh Torfilm (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 21:25 (CEST)

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Det hender nokså ofte at vi får tilføyelser til biografier, om at vedkommende er død. Dette har vi jo en politikk om (se Hjelp:biografier), og nå har jeg laget en mal som kan brukes for å varsle nye brukere om hvorfor vi tilbakestiller dette.

Sjekk Mal:dødsomtale, som kan brukes som {{subst:dødsomtale}}~~~~. Hvis noen ønsker det, må de selvsagt gjerne bidra til å gjør den bedre. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 19:06 (CEST)

Tusen takk, dette trengte vi. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 15. aug. 2014 kl. 19:17 (CEST)
Flott! -PeterFisk (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 20:30 (CEST)

Forslag til navneendring på Holocaust[rediger | rediger kilde]

Jeg mener vi burde bytte navn på Holocaust til noe mer nøytralt. Jeg foreslår «Folkemordet på jødene under andre verdenskrig». Navnet Holocaust har en religiøs dimensjon og kom i bruk etter en såeopera-lignende serie fra 1978, basert på livet til en oppdiktet jødiske familie i Tyskland. Det er vel ingen andre folkemord som har slike egennavn som dette og da mener jeg vi burde endre (selv om dete bryter med prinsippet om at en artikkel burde ligge på det navn flest forventer å finne det på). Erkjennelsen om dette folkemord ble vel dessuten for alvor kjent på 1960-tallet, mange år før denne benevnelsen kom i bruk. Jeg poster det her siden flest mulig kan si sin mening og siden et evt navnebytte vil bryte med en regel vi har.--Ezzex (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 20:54 (CEST)

Jeg er uenig. I følge HL-senteret ble begrepet første gang brukt om nazistenes jøde-utryddelsesprogram i 1942. Fra 1950 ble Holocaust brukt som egennavn på denne utryddelsespolitikken. Ordet stammer fra gresk, og har i mine ører ingen religiøse overtoner - bare et gufs av grusomheter og ondskap. Erkjennelsen av nazistenes massedrap ble for alvor kjent allerede før slutten av andre verdenskrig (lenge før 1960-tallet) da de allierte styrkene befridde de forskjellige utryddelsesleirene bl.a. i dagens Polen. Navnet Holocaust stammer altså ikke fra TV-serien - det er TV-serien som har brukt det allerede etablerte navnet på resultatet av det nazistene kalte "Endlösung der Judenfrage". --- Aldebaran (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 23:18 (CEST)
Du (og HL-sentret) tar med respekt å melde feil. Det har muligens blitt brukt før den tid, men i så fall ytterst sjelden eller i meget snevre kretser. Et søk på VGs arkiv gir 675 treff, kun 1 av dem datert før 1978. Aftenpostens arkiv gir 3910 treff, kun 2 av dem datert før 1978.--Ezzex (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 01:49 (CEST)
For min del virker holocaust som et noe fremmed ord på norsk. Jeg kan egentlig ikke huske at det ble brukt i historietimene på skolen. «Jødeutryddelsene under andre verdenskrig» er for meg en mer velkjent benevnelse på dette. Det er jo også interessant å se at engelsk wiktionary oppgir at bruken av ordet holocaust er kontroversielt, fordi betydningen blir tolket forskjellig. Ters (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 23:53 (CEST)
Søk i Bokhylla (nb.no) avslører at bruken av ordet i denne betydningen i norske bøker var nesten ikke-eksisterende før 1978 og første treff i en norsk avis er fra 1960. Jeg vet ikke hvordan det var på engelsk. Opprinnelig betydde ordet brennoffer, så opprinnelig fantes det religiøse overtoner her. Se Larsen, A. (1800-tallet) (1897). Dansk-norsk-engelsk Ordbog. København: Gyldendalske Bokhandel. s. 76.  og Norsk allkunnebok. Oslo: Fonna. 1954. s. kolonne 279.  Jeg vet ikke om det var TV-serien som påvirket bruken av ordet, men jeg er temmelig sikker på at bruken av betegnelsen har økt med årene i verden. Erkjennelsen om folkemordet var nok tilstede mye før 1960-tallet, men den er vel en av de erkjennelsene som øker og sprer seg ettersom det stadig kommer til nye opplysninger. Holocaust skiller seg også på mange måter fra andre folkemord ved den industrialiserte og grundig planlagte gjennomføringen av forsøk på utryddelse av en folkegruppe. Jeg skjønner tanken om å ha en felles systematikk for artikler om folkemord, men denne gangen tror jeg at ordet Holocaust er blitt så veletablert at artikkelen kan ikke hete noe annet. Og ett søk til i Bokhylla på alt enten det er elektronisk eller ikke og både bøker og aviser gir 777 treff på jødeutryddelsene og 1405 på jødeutryddelse, mens holocaust får 25 025 treff, så ordet er nok nå veletablert i norsk. Dyveldi ☯ prat ✉ post 16. aug. 2014 kl. 00:14 (CEST)
Jeg er i disse dager på et seminar om kunst i forhold til undertrykkelse, og registrerer at fagfolk fra flere disipliner og språk ikke har problemer med å kommunisere også ved bruken av «Holocaust» som fagterm. Nazismens religiøse over- og undertoner blir også nevnt som basis for troen på at ariere måtte rense både rasen og kulturen for å rendyrke det urgermanske. Som tverrvitenskapelig internasjonal fagterm synes det å funke for godt til at vi bør endre noe her. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 00:27 (CEST)
Jeg synes ikke forslaget om endring av betegnelse er tilstrekkelig begrunnet. Det etterlyses noe mer nøytralt, men jeg ser ikke hva det er med begrepet som ikke er nøytralt. Eventuelle religiøse over- eller undertoner synes jeg er velbegrunnet, slik jeg oppfatter at Bjørn som tegner påpeker. Hebue (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 00:40 (CEST)
Jeg mener bruken av ordet ikke er objektivt og at det dermed bryter med et viktig leksikalsk prinsipp.--Ezzex (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 22:06 (CEST)
Jeg er uenig i de som vil beholde og mener dette navnet aldri burde vært brukt. Navnet i seg selv tilfører selve hendelsen en ekstra fortelling - som kan tolkes forskjellig.--Ezzex (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 12:26 (CEST)
Det har vært flere diskusjoner om denne artikkelen tidligere, men spesielt #Skriveform holocaust har en del interessante innlegg. Et av innleggene påpeker at begrepet holocaust har gått inn i språket, vi snakker om det røde holocaust, armenernes holocaust, det kinesiske holocaust, det glemte holocaust, osv. Det er mye bra i diskusjonstråden som endte med at vi beholdt bruken av «holocaust». — Jeblad 16. aug. 2014 kl. 12:57 (CEST)

Jeg er enig med Ezzex i at artikkelnavnet bør endres, men holocaustbegrepet bør forklares og settes inn i sin sammenheng i ingressen.. Opprinnelsen til bruk av order er utvilsomt riktig, jeg husker selv tv-seien. Mvh Pkw (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 13:11 (CEST)

EU bruker offisielt begrepet shoah. Dette til informasjon, uten å ville ta stilling til hva man skal bruke, men Holocaust er vel mest innarbeidet. Asav (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 21:47 (CEST)
Shoah er i hvertfall for meg et nytt ord, ser jiddish ut og innholdet blir med blanke ark og fargestifter til også det blir overforbrukt og må skiftes ut. Foreløpig er der IMØ ingen god nok grunn til skifte, og slett ikke uten omdirigering og skikkelig forklaring på hvorfor. Det blir som med Kategorien:Entartet, som er en hyppig brukt fagterm (Av 11 foredragsholder, brukte i hvertfall 9 Ent-ordet i løpet av sine innlegg. Holocaust ble nevnt av enkelte, men ikke med samme hyppighet). Det var også en diskusjon om bruken av dette fy-ordet som endte med at bruken av kategorien ble beholdt, men begrenset til kunstnere som enten fikk verker beslaglagt, eller kunne subsummeres til kategorien ut fra stil. Jeg minner også om at der etterhvert er blitt flere holocaust-forskningssentra rundt om i verden. Ett av dem er tilknyttet UiO. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 22:26 (CEST)
Vi har et i Oslo også, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). — Jeblad 17. aug. 2014 kl. 01:36 (CEST)
Den aktuelle artikkelen handler ikke bare om folkemordet på jødene, men også om folkemord på andre folkegrupper. Den innledende tekst som nylig er tilføyd over ingressen er således uriktig. Artikkelens innhold er i samsvar med slik Holocaustsenteret beskriver begrepets utvikling: «Siden begynnelsen av 1980-tallet har mange argumentert for at nazistenes massedrap på andre folkegrupper også skal inkluderes i Holocaust-betegnelsen, mens ordet Shoah i økende grad blir brukt om nazistenes folkemord på jøder.» (Min kursivering).Det vil derfor være feil å endre tittelen slik forslaget lyder. Utviklingen går i retning av at jødeutryddelsene kalles for shoah. Det brukes i økende grad ute i Europa, men den utviklingen har ikke nådd Norge ennå. Behovet for å fortelle de forskjellige folkegruppenes historier skaper behov for særskilte navn, for eksempel porajmos. Det vil med tanke på forslaget også være problematisk å begrense en tittel til det som skjedde under den andre verdenskrigen, selv om det vesentligste av folkemordet fant sted da. Omfanget av holocaust er for stort til å begrense det til 1939-45. Jeg er enig i at uttrykket «holocaust» for alvor kom til Norge - og resten av verden - med filmen. Wikipedia bør imidlertid gjenspeile det som er gjengs bruk av ordet. Idag brukes det i vårt land, dels om samtlige folkemord under nasjonalsosialismen, dels bare jødeforfølgelsene. Behovet for differensiering av begrepet holocaust vil nok også i vårt språkområde føre til at det oppstår flere begreper og kanskje med holocaust som et overordnet begrep. Slik artikkelens innhold er utformet er tittelen etter min vurdering korrekt. --Trygve N 17. aug. 2014 kl. 14:20 (CEST)

Det hjalp å få vite at Holocaust også heter Shoah, da ble det mulig å finne en tekst som forklarer begge ord, litt om utviklingen av bruken, litt av debatten rundt betegnelsene og hvor gamle de er i denne betydningen (start i1948 og vanlig etablert på engelsk i 1963) og kilden er Bernt Hagtvedt som jeg anser som en solid kilde og i dette tilfelle ekspert på temaet. I en note til hans innledende essay i en ny utgave av Hannah Arendts bok om Eichmannrettssaken skriver han:

Ordet «holocaust» - med grunnbetydningen «brennoffer» - er i seg selv kontroversielt. En begrepsjennomgang kan her være klargjørende:
Det er sagt at ordet, som kommer fra latin holocaustum, gresk holokauston = «et brent hele», innebærer en utålelig kristianisering av jødisk lidelse fordi det bringer tankene hen på en hellig offerhandling, eller en botsøvelse. Ordet har betydningsnyanser i retning av en religiøs offergave. Grunnbetydningen av ordet er «massiv destruksjon gjennom ild».

Kommentatorer har påpekt at ordet kan assosieres med et folks offer og lidelse,à la Kristi offer på korset: Hans død for å utsone menneskenes synder. For å unngå disse teologiske overtoner har det vært gjort forsøk på å erstatte ordet holocaust som betegnelse på det statlige nazistiske massedrapet på Europas jøder, med det hebraiske ordet for katastrofe, shoah. Dette er i dag et helt ut verdslig ord, fritt for trosnyanser.

Imidlertid - den som søker kontroverser, kan lett finne støtte i ulike ords grunnbetydninger. Oxford English Dictionary gir som den første betydningen av ordet «offer» («victim»), «en levende skapning drept og ofret som en gave til en guddom». Begrepet «holocaust» var før krigen ofte brukt i en ikke-teologisk betydning om omfattende ødeleggelser, særlig gjennom brann, altså en begrepsbruk helt uten teologiske overtoner, mens begrepet shoah i den hebraiske bibel ofte ble brukt for å beskrive Guds straff overfor jødene. Altså: «holocaust» hadde en opprinnelig sekulær betydning, men er blitt anklaget for å formidle tvetydige religiøse assosiasjoner i dag. «Shoah» brakte opprinnelig tankene hen på religiøs bruk, men har i dag helt verdslige bruksmåter.

Det som imidlertid er helt klart, er at det var Eichmann-saken som bidro sterkest til holocaust-begrepets gjennomslag i den engelsktalende verden. Journalister under denne saken lærte seg israelernes engelske oversettelse av shoah, som nettopp var holocaust. Valget av denne oversettelse kan føres tilbake til staten Israels grunnleggelse. I innledningen til staten Israels selvtendighetserklæring av 1948 refereres det til «the Nazi shoah», som i den engelske oversettelsen av erklæringen gjengis som «holocaust». Det israelske forskningssenteret Yad Vashem oversatte konsekvent «shoah» med «holocaust». Det som tidligere var en flora av begreper for å betegne det statlige nazistiske rasedrapet på Europas jøder «Endlösung»), ble fra begynnelsen av 60-tallet til «holocaust», vanligvis uten stor H. Fra slutten av 60-tallet ble gjerne ordet stavet med stor H, Holocaust. I Tyskland er det liten tvil om at det var den store amerikanske fjernsynsserien med samme navn som gikk over skjermene på 80-tallet, som gjorde holocaust-betegnelsen allment kjent. For norske lesere er det interessant å merke seg at en av de første som brukte ordet «holocaust» på norsk, i betydningen brennoffer, var Johan Vogt. I artikkelen «Det store brennofferet» fra 1966 skriver han med en referanse til Øst- og Sørøst-Europa at det var disse landene som «ved siden av Nederland ble den egentlige skueplass for den store holocaust - brennofferet - jødenes egen betegnelse for tilintetgjørelsen». Johan Vogt, Skrifter i utvalg (Oslo: Cappelen 1980), s. 461. Se for øvrig Peter Novick: The Holocaust in American Life (Boston & New York: Hughton Mifflin, 1999, s. 133), for nærmere kildehenvisninger om ordets opprinnelse og bruksmåter.

Note til Bernt Hagtvedts innledende essay i Arendt, Hannah (2000): Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet side = 309-310

Jeg kan ikke se at det er riktig å forsøke å bytte navn på Holocaust til noe annet i dag. Bruken er gammel, for etablert og det er ikke Wikipedia som skal gå foran, vi skal følge etter den bruk som faktisk finnes. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 18. aug. 2014 kl. 19:17 (CEST)

Artikkelen vi diskuterer omhandler massedrap også på andre grupper enn jøder (sigøynere, homofile etc). Da blir «Folkemordet på jødene under andre verdenskrig» et lite dekkende navn. Dersom «Holocaust» er begrenset til kun massedrapet på jøder så er ikke det heller helt bra. Selv har jeg alltid forstått «Holocaust» som en betegnelse som inkluderer alle ofre for nazistenes massedrap. Dersom det er feil er kanskje «Nazistenes massedrap under 2. verdenskrig» en bedre tittel? --Chameleon (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 19:33 (CEST)
Artikkelen slik den nå står dreier seg om folkemordet på jødene under andre verdenskrig. Den er imidlertid både kort, ufullstendig, dårlig kildebelagt og det er ikke samsvar mellom artikkel og ingress. På tysk Wikipedia har de valgt Holocaust som term, men de har tydelige lenker til artikler om de andre folkemordene og bruk av ordet holocaust. På engelsk blander de noe mer så egentlig er kanskje ikke disse artiklene lenket riktig i Wikidata. Jeg foretrekker den systematikken de har valgt på tysk Wikipedia. Folkemordet på sigøynerne under andre verdenskrig ser ut til at termen Porajmos er i ferd med å bli etablert, men det er ikke noe i veien for å lage en omdirigeringside fra Sigøynernes holocaust (eller flytte artikkelen til dette navnet), særlig siden Jahn Otto Johansen bruker dette som tittel på boka si om dette. Mer generell omtale av nasjonalsosioslimens utryddelsespolitikk hører vel mer hjemme i en artikkel om det (den hadde vi ikke på norsk, men den finnes på tysk «Zeit_des_Nationalsozialismus» og den tyske har en "tvilling" på engelsk. Her var mange artikler som fortjente en betydelig utvidelse når jeg begynte å klikke meg rundt. Per i dag er holocaust veletablert på norsk om folkemordet på jødene under andre verdenskrig og det er lite heldig å blande sammen disse folkemordene i samme artikkel. Men her kunne det jo vært uvidet betydelig. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 18. aug. 2014 kl. 20:37 (CEST)
Jeg minner om at det som populært, i turistinfo og dagligtale kalles Holocaust-mahnmal/ Holocaust-denkmal eller Holocaust-minnesmerket - altså det store minnesmerket i Berlin over nazistenes jødeutryddelse offisielt heter Denkmal für die ermordeten Juden Europas , Minnesmerke for Europas myrdede jøder. Så også den tyske wikipedia artikkelen om dette. Det finnes som kjent minnesmerker også over andre forfulgte grupper, sigøynere, homofile, utviklingshemmede osv. disse har navn deretter. De gammeltestamentlige begrepene skal selvfølgelig ha egne artikler, men jødeutryddelsen under 2. verdenskrig var som såden et eget fenomen og bør være tittelen på omtalen av det som skjedde da. Pkw (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 09:40 (CEST)

Friidrett under sommer-OL[rediger | rediger kilde]

På min side over Varslinger fikk jeg igår en melding som sa:

Friidrett under sommer-OL ble lenket til fra Yohan Blake og 29 andre sider. Se alle lenker til denne siden.

Nå er ikke Friidrett under sommer-OL en side jeg kan være stolt over. I et forsøk på å samle et vell av foreldreløse sider med titler som begynte med «Friidrett under sommer-OL» laget jeg en slags pekerside. Det er derfor betenkelig at stadig flere artikler lenkes til denne pekersiden, meningen var at de som la inn artikler burde se at de kom feil, til nettopp en pekerside. Det har nå gått opp for meg at hovedmengden av de artiklene som lenker til pekersiden, har en eller flere bunnmaler som gjør denne lenkingen.

Jeg er svar skyldig på HVOR overskriftsteksten i disse malene burde peke - kanskje burde de ikke peke noen steder. Til tross for at jeg godt vet at jeg ikke burde pålegge andre å løse slike gåter, utfordrer jeg dem med god malkunnskap til å se på saken og finne en bedre løsning enn jeg gjorde. - TorSch (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 13:40 (CEST)

Har ingen god løsning, men tenker at det kan være lurt å trekke LoneStar som laget malen og Avilena som var den siste som la den inn, inn i praten her. Det ser ut til å erstatte et problem med et annet, fra foreldreløse til overlenkede pekersider (den siste siden trenger oppdatering! :)). Noorse 17. aug. 2014 kl. 14:14 (CEST)
Er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva dette dreier seg om, men hjelper en slik endring? --Avilena (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 14:30 (CEST)
Tror det der var en innertier, Avilena :) Det det handler om er at lenker fra artikler ikke skal gå til pekersider (som Ring), men til artikler (som Ring (matematikk)). Den slags «feillenking» er noe de fleste av oss er skyldige i fra tid til annen ;). Noorse 17. aug. 2014 kl. 14:44 (CEST)
(Red. kollisjon, ser at Avilena skriver nesten de samme) Ikke sikker på om jeg forstår problemstillingen, men forsøker et svar. Friidrett under sommer-OL burde ikke være en pekerside. Hvis noen har ork til det, burde den omgjøres til en artikkel tilsvarende en:Athletics at the Summer Olympics. For de andre olympiske idrettene har vi jo slike generelle artikler, f. eks. Badminton under sommer-OL. I så fall blir det vel riktig at lenkene fra de andre idrettene går til friidrettsartikkelen? Når det gjelder lenkene fra utøverbiografier, gjorde jeg denne endringen i {{OL-vinnere på 4 x 400 meter stafett, herrer}}, så den lenker på samme måte som tilsvarende maler for andre distanser. Vet ikke om dette løste noe av problemet eller om mitt svar var goddag mann - økseskaft :-) Mvh. --Wikijens (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 14:46 (CEST)
Definitivt mange skritt i riktig retning fra både Avilena og Wikijens - jeg registrer at alle enkeltutøverne på stafettlagene nå er borte fra «hva lenker hit»-listene. Og hvis pekersiden kan tjene som et grunnlag for en oversiktartikkel istedetfor en pekerside er vi langt på vei til å jobbe oss ut av uføret. TorSch (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 15:05 (CEST)
Nok en kilde til ovetrlenking til generelle artikler ligger i malen {{Idretter under OL}} . Her er alle olympiske idrettsgrener listet, sommer som vinter. Kanskje bør vi vurdere å begrense lenkingen her også, eller finne mer relevante artikler å lenke til? TorSch (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 20:27 (CEST)
Etter min mening bør {{Idretter under OL}} ligge i de artiklene malen lenker til, altså i Badminton under sommer-OL og tilsvarende. Malen bør fjernes fra artikler som Krokket under Sommer-OL 1900. Slike artikler bør kun inneholde {{OL 1900 øvelser}} og {{OL krokket}} (eller tilsvarende). Generelt synes jeg navigasjonsmaler kun bør ligge i artiklene som det navigeres mellom, altså artiklene malen lenker til. Andre maler som jeg mener bør fjernes er den generelle {{Olympiske leker}} i artikler som Boksing under Sommer-OL 1952 og malene {{OL 2008 øvelser}} og {{OL svømming}} i spesifikke distanseartikler som Svømming under Sommer-OL 2008 – 50 meter fri herrer. Disse malene bør etter min mening forbeholdes den generelle Svømming under Sommer-OL 2008, mens de spesifikke distanseartiklene klarer seg med den høyrestilte navigasjonsmalen {{OL2008/Svømming}} og i bunnen {{OL-vinnere på 50 m frisvømming, herrer}} (eller tilsvarende). Altså unngå "dobbeltmaling" på samme måte som vi unngår dobbeltkategorisering. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 00:49 (CEST)
Korreksjon: Jeg ser nå at Krokket kun var på programmet én gang, og at Krokket under Sommer-OL 1900 derfor på mange måter er sammenfallende med den hypotetiske generelle Krokket under sommer-OL. Dermed er det vel greit at artikkelen har {{Idretter under OL}}. --Wikijens (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 00:57 (CEST)

Oversikt over skytebaner i Norge[rediger | rediger kilde]

Hei!

Jeg tenker å lage en oversikt over skytebaner i Norge. Bør jeg skille det ut som en egen artikkel (liste over skytebaner), eller kan jeg legge de i kategorier som rødlinker? Tenkte kanskje å legge det i kategorier slik: Idrettsanlegg i Norge > Skytebaner i Norge > Skytebaner i Fylke

Deretter var planen å finne enkel informasjon om alle skytebanene (rødlinker), og opprette enkle sider om hver av skytebanene (eller iallefall ta de største i første omgang). Tittet litt på maler, og kom frem til at en mal for skytebaner kanskje burde inneholde følgende:

{Koord} {Infoboks skytebane | navn = | tidligere navn = | status = | bilde = | bildetekst = | type = | lengde = | fasiliteter = | parkering = | kapasitet = | eier = | drift = | brukere = | adresse = | kommune= | fylke = | anleggsnummer = | nettside = | kart = | pris = | påbegynt = | åpnet = | ombygd = | stengt = | revet = }

Jeg lurte for eksempel på om «koord» burde være en egen del av infoboksen, eller om den bør være utenfor? Trengs mer info eller bør noe fjernes? Siden jeg har null erfaring med maler hadde det vært fint om noen også kunne satt den til livs for meg. :)

Sauer202 (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 14:36 (CEST)

Savner bare banelengder. Min barndoms bane ( i Rauliheia, Flekkefjord) hadde skytterhus og tre faste anviserbeskyttelsesmurer på 100, 200 og 300 meter, samt noen selvanvisere for kortere distanser. Siden skuddene gikk over byens hoveddrikkevannsforsyning, var det vel å vente at den ble nedlagt og avløst av et anlegg på Flikka. Jeg vet for lite om malsystemet til å kunne hjelpe. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 14:49 (CEST)
Har lagt til lengde, og kom på at nettside kanskje også var lurt. :) Sauer202 (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 15:02 (CEST)
Kanskje også type (pistol, rifle, hagle)? --Chameleon (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 19:17 (CEST)
Type lagt til. Sauer202 (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 00:02 (CEST)
Jeg har ikke noen særlig erfaring med maler, men jeg opprettet likevel {{Infoboks skytebane}} som et utgangspunkt. Det er relativt enkelt å legge til/fjerne/flytte/endre på linjer. Du får sjekke om det er brukelig. Og også dokumentasjonen (særlig paramaterbeskrivelsene) bør sjekkes/fylles ut. --Chameleon (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 13:41 (CEST)
Fyttigrisen, den var fin Chamelon222! Det eneste jeg tenkte på er hvordan vi skal gjøre det hvis det er et større anlegg med flere baner. Et stort anlegg kan for eksempel ha både leirduebane for hagle til trap og en til skeet, pistolbaner på 25 m og 50 m, riflebaner på 50 m, 100 m, 200 m, 300 m, kanskje en riflebane med løpende elg, og en feltbane. Da henger jo på en måte type og lengde litt sammen (pistol 50 m og rifle 50 m er gjerne forskjellige baner på samme anlegget), og bør kobles på en måte. Det blir litt feil å liste opp både pistol og rifle på type, uten at det kommer frem at banen på 50 m bare er for rifle. Uansett tusen takk for hjelpen! Håper at flere kan komme med kreative løsninger. Sauer202 (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 23:44 (CEST)
Istedenfor bare «type» kan vi for eksempel ha hagle, pistol og rifle som egne punkter i malen, samt kutte ut lengde-punktet og heller fylle inn lengden. Kom også på at noen baner har elektroniske skiver. Eksempel:
| hagle = Leirdue trap, leirdue skeet
| pistol = 25 m, 50 m, feltbane
| rifle = 50 m og 100 m (elektronikk), 200 m, 300 m, løpende elg (elektronikk), feltbane Sauer202 (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 23:59 (CEST)

(←)Ok, jeg byttet ut type og lengde med hagle, pistol og rifle. Men jeg foreslår at vi tar videre diskusjon om detaljene til denne malen på Maldiskusjon:Infoboks skytebane. --Chameleon (diskusjon) 19. aug. 2014 kl. 09:31 (CEST)

Patruljering[rediger | rediger kilde]

Er det virkelig INGEN upatruljerte endringer nå? Det er selvsagt supert om det stemmer, men jeg har vanskelig for å tro det. Noen som vet hva som er feil? Mvh 3s (diskusjon) 21. aug. 2014 kl. 19:58 (CEST)

Nei, det er ikke feil. Du har rett. Vi må visst til å skrive artikler igjen. :-) --Harald Haugland (diskusjon) 21. aug. 2014 kl. 20:00 (CEST)
...eller eventuelt hive deg inn på noe annet vedlikehold og oppussing ? Det er nok å ta av, Smile eye.png Mvh Migrant (diskusjon) 21. aug. 2014 kl. 21:57 (CEST)

Ukens konkurranse 35-2014, «Byer i USA»[rediger | rediger kilde]

For drøyt 13 måneder siden la jeg inn et forslag - og ser nå at det er satt opp til konkurranse neste uke. Nå er jeg usikker på om jeg ved å foreslå også har kommitert meg til å opprette, lede og følge konkurransen. Jeg har etterhvert innsett at jeg ikke har de tekniske kunnskapene som trengs til slikt. Jeg har bare foreslått rammebetingelser for denne konkurransen, og håper mine ideer er tilstrekkelig beskrevet til at noen andre kan ta ansvaret for den. At konkurransen kommer på et tidspunkt som er nokså ugunstig for meg får jeg bare leve med, jeg skulle ellers gjerne deltatt selv, men får det for travelt i ukene fremover. TorSch (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 05:59 (CEST)

Neida, du trenger ikke opprette eller ordne noe vedrørende konkurransen. Om ingen andre gjør det innen søndag, kan jeg godt opprette den osv. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 11:05 (CEST)
Kan du opprette? Du kan sette meg som leder, men er ikke tilbake til PC før mandag =) ---Løken (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 12:57 (CEST)
Ja, jeg har opprettet den nå. Satte også inn TorSchs innlegg på forslagssiden på disk.siden for konkurransen, er et par gode tips der. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 15:09 (CEST)

Diff[rediger | rediger kilde]

(XX midlertidige revisjoner av YY brukere er ikke vist)

Denne teksten kommer opp når man ser på differ av revisjoner som ikke ligger inntil hverandre i historikken. "Midlertidige" bør erstattes med "mellomliggende". Kan noen hjelpe meg med det? Iceblock (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 20:17 (CEST)

Jeg endret dette på translatewiki, så det dukker opp her når endringene blir overført. Cocu (d) 22. aug. 2014 kl. 20:25 (CEST)
Tusen takk for hjelpen! Iceblock (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 20:27 (CEST)

Wikipedia beholder "Ape-bilde"[rediger | rediger kilde]

ABC Nyheter: Naturfotografen David Slaters var på reise i Indonesia i 2011. Under arbeidet med å ta bilder av aper av arten krabbemakak opplevde han at en av apene rappet kameraet hans og tok massevis av bilder av seg selv. Bildet havnet senere på Wikipedia, men Slaters protesterte og mente han hadde opphavsretten. U.S. Copyright Office, som har behandlet saken, akter ikke å gi apekatten noen rettigheter om opphavsrett - men de gir heller ikke fotograf Slaters spesielt håp om at han kan ha rettighetene.[1]--Ezzex (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 22:36 (CEST)

Saken om apebildene har gått verden rundt opptil flere ganger. Noen påstår visst at den har ført til stor negativ oppmerksomhet om Wikipedia. Det er litt typisk for sånne raritetsaker. I virkeligheten er det ganske mange filer på Commons som har usikker status angående opphavsrett og personvern. Blant annet har jeg en mistanke om at mange av logoene som er lastet opp på Commons er kommet dit uten at eierne er klar over det eller forstår hva den frie lisensen innebærer. Blue Elf (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 14:24 (CEST)

Slekten Bull[rediger | rediger kilde]

Jeg oppdager at vi har to artikler som overlapper ganske mye. Den ene heter kort og godt Bull, den andre heter Bull (slekt). Sålenge begge artikler gjør oss oppmerksomme på at det faktisk finnes to separate slekter Bull, hadde det vært flott om noen med stødig hånd og en slump sans for genealogi kunne skape en artikkel om hver slekt. For noen fletting av disse bør ikke gjøres, i og med at det er lagt ned veto mot ny flettemetode. TorSch (diskusjon) 23. aug. 2014 kl. 16:33 (CEST)

Det finnes 695 personer som heter Bull i Norge i følge ssb.no. Det vil si at navnet ikke er beskyttet og hvemsomhelst bytte navn til Bull. I hovedsak er begge artikler temmelig kildeløse og her kan det fort vise seg å ikke være dekning i oppgitte kilder, dvs dette er original forskning. Her var da også veldig mange navn som ikke var lenket og nok ikke skal ha noen artikkel. Det er kanskje bedre å opprette en artikkel som heter Bull (navn) og så omdirigere begge sider dit etter at alle de blålenkede navnene er ført opp i en liste der. Artiklene om enkeltpersonene går jeg ut fra nevner og lenker til artikler om notable foreldre, søsken og barn, så da bør den biten være ivaretatt. Jeg tror ikke det er en god idé å bruke Wikipedia til å lage slike kompliserte stamtavler og at dette er stoff som bedre hører hjemme på en slektsside. Det fremgår ikke av noen av artiklene at de enkelte slektene er som slekt notable, en rekke enkeltmedlemmer som er det, men som slekt, kanskje på 1800-tallet, men da bør det begrunnes og begrenses til den gangen en slekt hadde betydning i samfunnet. Og ja fletting etter gammelmetoden er ikke forsvarlig, historikken vil bli helt uleselig. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 23. aug. 2014 kl. 18:03 (CEST)
Hvorfor ikke spørre Ketil3 som har gjort jobben den ene og deler av den andre artikkelen, og kanskje Hans Cappelen pluss Kåre-Olav som la grunnstenen for den andre? For meg er det mer logisk enn en hals-over-hode-løsning med slakt og flett/pekerside. Videre er det nok av litteratur på Bull, og en overflod av referanser på den første setningen i Bull (slekt), så "temmelig kildeløse" virker noe overdrevet (to refs på ett sted er etter hva jeg har lært forresten overkill. Dersom de viser til ulike ting i samme setning, så legg dem inn i setningen der de hører hjemme. Om ikke, velg en.)? Mvh Noorse 23. aug. 2014 kl. 20:33 (CEST)
Bull (slekt) kan/bør peke/redirect til Bull (forglemmelse). Skal ordne det nu. Om treets notabilitet og relevans: Kun de notable og deres opphav er med. Relevans i WP: Et tre er mer informativt enn en liste når en snakker om ei slekt, og brukes derfor bl.a. for kongeslekter og andre (Kennedy). Om slekter er relevante. Ja (blir visst mye synsing her). Referansene er ikke mange, men det holder vel. Håper ingen deler Bull i to/flere artikler, slik en ivrig bruker gjorde for Lorentzen (slekt).Ketil3 (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 09:13 (CEST)
Samme temaet er oppe til diskusjon på Diskusjon:Knagenhjelm mvh --Pmt (diskusjon) 23. aug. 2014 kl. 22:48 (CEST)


Slurv truer troverdigheten[rediger | rediger kilde]

I dag står det en veldig interessant kronikk av Brita Møystad Engseth om oversettelsesslurv i diverse (kjendis-)redaksjoner «Slurv truer troverdigheten». Mange av oss har nok oversatt artikler fra spesielt engelskspråklig Wikipedia og kan nok ha gått i samme fellen. Lurer på hvor mange slike blemmer jeg selv har gjort gjennom min wikikarriere og hvordan man unngår for mye av slikt ... Nsaa (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 17:40 (CEST)

Jeg satte pris på hennes betraktinger rundt maskinoversettelser. Vi har jo opptil flere som forsøker seg med å lage artikler eller skrive i artikler på den måten og jeg kunne tenke meg at disse brukerne fikk en advarsel på brukersiden ganske raskt. «Flott at du bidrar, men vær så snill å ikke skriv i artiklene, nøy deg med å skrive på diskusjonssider. Maskinoversatte tekster til norsk er ikke ønskelig på norsk Wikipedia. » Disse bidragene er mer arbeid enn de er verdt, bedre om vi får kildene og tankene servert på diskusjonssiden så kan de som er interessert plukke det opp og gjøre noe med ønskene. Jeg må innrømme at jeg heller ikke er så glad for svensker som innimellom dukker opp, de er sjelden tospråklige. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 24. aug. 2014 kl. 19:00 (CEST)

Musiker - relevans[rediger | rediger kilde]

Er to EPer nok til å fjerne relevansmerking (i allefall en er på etablert label, jobber med saken). --Dyveldi ☯ prat ✉ post 24. aug. 2014 kl. 18:51 (CEST)

Vi har vel hatt en ganske etablert praksis på å slette band med kun EP-er, med mindre de har hatt omtale i viktige medier. – Danmichaelo (δ) 31. aug. 2014 kl. 14:10 (CEST)
Takk for svar. Nå er artikkelen slettenominert. Han har høstet ovasjoner for første singel, så han kommer sikkert tilbake med album på etablert label når han har blitt mer berømt. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 31. aug. 2014 kl. 20:53 (CEST)

Relevans - båt[rediger | rediger kilde]

Jeg fortsetter å vimse rundt i de relevansmerkede artiklene og jeg vet jo ikke alt (heldigvis). Spørsmålet er har vi noen relevanskrav til båter. Skonnert «J. W. Clise» er merket og nå har jeg funnet kilden som står i artikkelen og en til hvor det ikke står stort mer så det går an å få referanseseksjonen ordnet, men å utvide denne med mer enn innseilt inntekt ett år er ikke mulig. Men før jeg begynner å gjøre noe så er spørsmålet om båten er relevant, skal "alle" norske båter ha artikkel eller finnes det en grense, dette er i alle fall en gammel båt, men boka som skriver om den inneholder en uhorvelig mengde gamle båter?--Dyveldi ☯ prat ✉ post 24. aug. 2014 kl. 20:56 (CEST)

Det var massevis av skip i denne boken, så jeg tok bare de største eksempler som firemastede skonnerter. Så store skonnerter i norsk eie er ikke akkurat vanligkost. Alminnelige og mindre seilskip er ikke av mye verdi, da heller en generell omtalelse om det ikke er noe som skilte enkelteksempler ut fra resten. Så dette spørsmålet kan være unødvendig. Den norske skonnerten er ikke lik de større skonnerter fra andre land. Varulv2468 (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 00:26 (CEST)
Tusen takk for orienteringen Varulv2468. Hvis ingen melder seg og sier at denne ikke er notabel så går jeg i gang med å fjerne relevansmalen og få laget referanser av boka. Den er elektronisk lesbar så da går det greit. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. aug. 2014 kl. 18:37 (CEST)
Men det som er spesielt med denne båten (at den er spesielt stor eller uvanlig på annen måte) framkommer jo ikke av artikkelen. Det bør det, hvis det er det som gjør båten notabel. Hebue (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 19:29 (CEST)
Eller motsatt: Hvis det spesielle ikke kan kildebelegges, så er det vel fortsatt aktuelt å stille spørsmålet om relevans? Hebue (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 19:41 (CEST)
Vel nå har jeg revidert og kildebelagt hele båten i håp om at den er relevant. Jeg fant prisen i 1917 og den var, tror jeg, en indikasjon på at Varulv2468 har rett i at båten var av de store. Hvis dere mener at dette er for snaut og ikke relevant så får jeg heller slettenominere helt uten sure miner. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. aug. 2014 kl. 20:33 (CEST)
Solid jobb fra Dyveldi. Jeg er usikker på hvor relevant dette skipet er for Wikipedia. Jeg tror kanskje den passer bedre i Lokalhistoriewiki enn her, siden det virker som det var et helt vanlig skip, som gikk i helt vanlig trafikk. Det kommer ikke fram i artikkelen at det var noe spesielt med skipet eller at det var innblandet i noen spesielle hendelser, men jeg skal ikke motsette meg at den ligger her og kommer ikke til å slettenominere. mvh, Apple farmer (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 20:50 (CEST)
Er det relevanskriterier for skip og båter, og hvis ikke bør det kanskje være det? Et helt vanlig skip... vel, jeg skal ikke ta stilling til saken, men bare opplyse om at her er titalls, og sikkert hundretalls, artikler om helt vanlige skip her - mest kjennskap har jeg selv til alle vanlige ferger og hurtigbåter som det er artikler om her. Hvis man skal ha relevanskriterer går nok 90 prosent av disse artiklene rett i slettekorga - og det ville være synd, selv om jeg nok egentlig mener det burde være kriterier på skip også. TorbjørnS (ʦ) 25. aug. 2014 kl. 21:05 (CEST)
Vel størrelse er kanskje et greit kriterium. De fleste båter er ikke inblandet i så mye notable hendelser så det blir vel for snevert. Skip er et håpeløst kriterium siden Høyesterett har hatt noen særdeles morsomme dommer om hva et skip er. Det starta i 1966 med «en åpen fiskefarkost med største lengde 25 fot og største bredde 8 fot. Den har en drektighet på 2.5 bruttoregistertonn. Den er bygget i 1959 og har en FM-motor på 15-18 Hk.» og «Straffeloven § 422 annet ledd rammer etter sin ordlyd "Fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker eller los som forsettlig eller uaktsomt beruser seg under tjenesten eller når denne forestår. ..."» og mannen ble dømt til fengsel i 45 dager (se Høyesteretts dom Rt-1966-916 og det bør nevnes at en mann døde av fyllekjøringa). Det fortsatte med «passbåtdommen» som ingen døde av «Høyesterett i Rt-1973-433 som gjaldt en 17 fots passbåt med en 115 Hk motor.» og 22 dagers ubetinget fengsel for føreren av skipet. Etter ganske mange dommer hvor «skipene» ble stadig mindre så endte det i 1995 med frifinnelse for fyllekjøring med «Den båt som den foreliggende sak gjelder, beskrives av herredsretten som en finsk elvebåt, en plastbåt, i Småbåtregisteret oppgitt til 12 fot, bredden er tre fot og vekten 60 - 70 kilo. Den var utstyrt med en fire Hk påhengsmotor. Herredsretten antydet at lengden kan være noe større enn 12 fot. Ifølge senere målinger, som ikke er bestridt, er båten 4,6 meter lang - ca 14 fot, og 1,4 meter bred - vel fire fot. Båtens topphastighet er anslått til 5-6 knop.» Straffelovens §422 med den mye omdiskuterte bestemmelsen om fører av skip ble opphevet i 2007 og erstattet av en bestemmelse med noe mindre omdiskutert ordlyd. (Jeg kan love dere at disse dommene har jurister hatt usedvandlig stor glede av å diskutere for er det noe jurister er glade i så er det å anvende språket til å diskutere og intet er morsommere enn å diskutere Høyesteretts språkbruk). Vi kan vel klare å finne noen størrelser på relevante båter litt raskere enn dette som litt større tonnasje enn Høyesteretts skip eller antall master for seilskip?--Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. aug. 2014 kl. 21:51 (CEST)
Størrelse har vel ingen verdens ting med noe å gjøre når det gjelder båter. En liten sjark kan ha vært involvert i noe stort, som er relevant, mens et stort cruiseskip har kanskje ikke gjort noe annet enn å cruise rundt hele sin tid som skip. Det er sikkert mange skip som har noe relevant med seg som gjør at det er leksikonstoff, men mitt poeng er at de fleste artikler om skip på WP er om helt vanlige båter. Hvis en bilferge er relevant bare fordi den har gått frem og tilbake mellom to anløpssteder i X antall år, så greier ikke jeg å se at andre båter ikke skulle være relevante. Her skulle absolutt være strengere krav, men problemet er i såfall, som jeg har poengtert, at vi må slette de fleste båt-artikler som allerede er (det er vel strengt tatt ikke leksikonstoff at en ferge har gått i X antall år frem og tilbake mellom to anløpssteder... selv om jeg selv har opprettet mange slike artikler. Det finnes andre nettsteder som tar seg av slikt.) TorbjørnS (ʦ) 25. aug. 2014 kl. 22:11 (CEST)
Og det som var mitt poeng ved denne margen lengre opp, var denne opplysningen fra Bruker:Varulv2468 om at «Så store skonnerter i norsk eie er ikke akkurat vanligkost». Dette framstår som begrunnelse for artikkelens relevans, og da syntes jeg bare at nettopp dette burde omtales i artikkelen (og ikke bare her på torget). Hvor korrekt utsagnet er, har jeg for øvrig ingen peiling på. Hebue (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 23:53 (CEST)

«Båt» er ikke akkurat noe man bruke om et skip. Slike store seilfartøyer representerte svanesangen på seiltiden for de norske rederier i 1900-1930, mange var i tillegg kjøpt for å vrakere disse ved å kjøre dem på grunn så bølgene kan nedbryte disse for utvinning, andre var blitt utrangert i de fleste landene, blant annet der disse var bygd. Det var på denne måten en spesiell skonnerttype kom til Norge, de store slettoppskonnertene med amerikansk opprinnelse. Slettoppskonnerten som sagt var ikke vanligkost i norsk eie, da man foretrukket andre typer som bark, og var bare bygd i et mindre tall (i mindre størrelse) i Skandinavia, først og fremst Danmark der det er lagd bøker om disse fartøyene.

Det må likevel understrekes at hvis man skulle bli altfor snevert i relevansspørsmålet i større og større grad som visse har tatt til orde for, kan man like gjerne nedlegge nærmeste alle artikler som er av ytterlig begrensede verdi. Det er ikke hundrer, det er titusener som har vært skapt i de siste ti år. Varulv2468 (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 02:56 (CEST)

Ja men dette er da flott. Så hvorfor ikke ta med noe av dette i artikkelen? Jeg har ikke tatt til orde for snevrere relevanskriterier, bare altså at man tar med relevante opplysninger i artiklene. Hebue (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 10:11 (CEST)
Kildene til artikkelen kommenterer ikke størrelsen og dette er vel stoff som hører hjemme i artikkelen om skonnert (men med kilder, "please"). Når det ikke står i kildene om dette er en spesielt stor båt så bør det ikke stå i artikkelen. Når det gjelder relevanskriterier så er ikke poenget å slette en masse artikler vi har, men om vi vet noe om hva vi har så kanskje vi av det kan slutte noe om hvilke båter som er interessante. Har båten en historie så ja, men båter uten historie kan jo også være interessante. Tilknytning til Norge, bør det telle? Denne båten viser ser jo å være et rent spekulasjonsobjekt fra jobbetida, norsk-eid var den ikke lenge og jeg tror ikke den noensinne var i Norge (eller Europa for den sakens skyld). Jeg har ikke tenkt å slettenominere den for nå vet jeg hvor den er så nå har jeg kilder til hvordan det gikk. Vi må jo ikke ta noen beslutning her og nå, men det går jo an å legge spørsmålet i tenkeboksen, når er en båt relevant og hvilke har vi? --Dyveldi ☯ prat ✉ post 26. aug. 2014 kl. 19:39 (CEST)
Jeg tror ikke det er fornuftig å sette en nedre størrelses-grense som notabilitetskriterium for fartøyer. Skal det i såfall være drektighet (tonnasje), lasteevne, egenvekt, skroglengde, eller passasjerkapasitet som er grensen? Og hvor mange greier å holde styr på (og grave opp kilder til) alle de forskjellige skipsmålene? Jeg vil hevde at det kan virke mot sin hensikt å ha altfor detaljerte og spesifikke kriterier - særlig fordi færre og færre da evner (og gidder) å sette seg inn i dem.
Hva om vi sier at alle fartøyer som har seilt i fast (kommersiell) rute er inklusjonsverdige? Fartøy som har fraktet passasjerer synes jeg bør være artikkelverdige, siden vi kan anta at de da har en viss allmenn interesse. Også veteranfartøyer over en viss alder burde være inklusjonsverdige. Fartøyer som på en eller annen måte utmerker seg ved å være først, størst, høyest, raskest, bredest etc. burde selvsagt kunne ha en artikkel. Om fartøyet har gått i rute i Norge eller i utlandet bør ikke spille noen rolle (jamfør den utslitte frasen om at "dette er Wikipedia på norsk - ikke Wikipedia for Norge").
Håper vi fortsatt snakker om inklusjonskriterier - ikke eksklusjonskriterier (artikkelen "bør ikke slettes dersom fartøyet oppfyller kriteriene" - i motsetning til at de "SKAL slettes dersom det ikke oppfyller kriteriene"). Stikkordet her er som de andre har påpekt: Kilder - og at artikkelen fremstår som norskspråklig (jeg mener fortsatt at maskinoversettelser bør slettes på flekken). En liten frakteskute som har hatt en anonym tilværelse er vel kanskje ikke fullt så notabel og interessant, men på den annen side har vi jo ikke plassmangel her inne heller. Jeg ser at enkelte andre interessesfærer har et ganske ekstremt detaljenivå der de mest obskure objekter blir ansett for å være ytterst notable. Hva har vi å tape på å ha "for mange" artikler om fartøyer (spurte han retorisk)? Ikke sånn å forstå at jeg synes Wikipedia skal (forvandles fra et "sports-pedia" til å) bli et skipsregister :-). --- Aldebaran (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 23:32 (CEST)
Båter er langt mer individuelle enn fly, vi kan med andre ord ikke ha artikler om en båtmodell slik vi kan ha om en flymodell (se Liste over aktive fly i US Navy) (med unntak av masseproduserte småbåter). Vi kan ha oversiktsartikler over skonnerter, men to skonnerter er jo ikke like. Jeg tror ikke vi skal ha egne artikler eller lister over individuelle busser, se f. eks. Liste over busser som kjøres på oppdrag for AtB, dette til tross for at busser og fly nok transporterer langt flere mennesker enn båter gjør.
Jeg synes du fant et columbi egg Aldebaran. Er dette sånn omtrent det du foreslår?: Båter (evt større båter?) som har vært i kommersiell drift (frakt og/eller passasjerer) er notable og likeledes veteranbåter (og ja er notable er et inklusjonskriterierium. Båter fra før andre verdenskrig synes jeg i alle fall er veteranbåter. Likeledes er først, størst, høyest, raskest, bredest gode inklusjonskriterier. Så er det båter av historisk interesse (deltatt i sjøslag, polfarerskuter, kongeskip, eid av en berømt person osv). Klarer vi å finne kilder (sånn passelig pålitelige sådanne) så er det nok til en artikkel uten at vi skal kreve at alle interessante opplysninger og vitale mål er på plass, nok at det finnes kilder nok til å lage en artikkel (og noen ganger en kort en).
Enig i at maskinoversettelser bør hurtigslettes uten diskusjon.
Bør fiskeskøyter inkluderes i er notable listen eller bør de få litt mer individuell vurdering, f. eks. bør ha en historie? (har vi mange av dem?) --Dyveldi ☯ prat ✉ post 27. aug. 2014 kl. 21:45 (CEST)
Det du skriver er i store trekk det jeg forsøkte å foreslå. Fartøyer fra før 2. verdenskrig som fremdeles eksisterer (veteraner) burde vel kunne være artikkelverdige, ja (verneverdig status eller ikke). Ellers har vi jo Riksantikvarens fartøyvernliste (for norske fartøyer). Dersom Riksantikvaren har erklært fartøyet for verneverdig eller fredet det, vil jeg si det er notabelt (gjelder også tilsvarende status for fartøyer utenfor Norge). Fiskefartøyer på generell basis er jeg mer usikker på. Skøyter, kuttere og sjarker som bare har vært brukt i yrkesutøvelse er vel ikke notable? Vet ikke om vi har mange slike artikler (noen er i Kategori:Fiskefartøy), men antallet fiskebåter opp gjennom tidene er nok ganske formidabelt, vil jeg tro. Register over fiskerifartøyer er vel heller noe som noen med spesiell interesse for fiskerihistorie kunne lage et nettsted om. Dersom et fiskefartøy har en spesiell historie synes jeg vi skal kunne vurdere de på individuell basis, siden det er vanskelig å formulere regler som dekker alle eventualiteter. Fartøyer som var involvert i hvalfangst er langt mindre tallrike (og mer spesialiserte), og burde kunne ha artikler - ihvertfall hvalkokeriene og større hvalbåter (som vi allerede har mange artikler om). --- Aldebaran (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 23:45 (CEST)
Tilbake til marg: Fiskeskøyter har ikke mye på WP å gjøre såfremt de ikke har bidratt til noe spesielt utenfor det å være fiskeskøyte. Jeg tror man må spørre seg litt om hvordan artikler her skal se ut. Skal det være av typen Havgull er en fiskeskøyte med hjemmehavn Kjøllefjord som har fisket i Barentshavet siden 1995. I begynnelsen holdt den mest på med torskefiske, men senere med sildefiske. eller skal man ha artikler som faktisk har noe å fortelle. En annen sak er at dette argumentet med at WP har nok plass har jeg aldri kjøpt. Alt mennesker foretar seg har en konsekvens, også redigeringer på WP. Med tanke på at WP bygger ut enorme serverhaller, som stadig må utvides med nye servere, som trekker en enorm mengde energi og som er bygd av sjeldne metaller som folk i NN-land graver ut for parilønn frem til den dagen de dør i gruvegangen, så er det utsagnet en ren illusjon. Og nå setter jeg det ikke engang på spissen. TorbjørnS (ʦ) 27. aug. 2014 kl. 23:02 (CEST)
Når det gjelder skuter og relevans, vil jeg tro et det fantes et utall større og mindre barker og brigger med sørlandske partsrederier bak seg. Bare i Flekkefjord kunne det befinne seg inntil 8 i innefrosset vinteropplag, med seiling til quebracho-land på sommeren for å holde de 5 garveriene med garvesyreråstoff. Lignende scenerier kunne påtreffes i de fleste andre havnene langs sørlandskysten tror jeg nok.

Tilsvarende rederidrift fortsatte også etter at det ble dampdrift m.m. Da er det spørsmål om relevante eiere teller for skipene? Forlis er jeg redd ble for dagligdags for noen av de utrangerte plimsollerne som rederiene tok seg råd til før økonomien tillot bedre kvalitet.

Jeg er litt mere i stuss når det gjelder navn som Colin Archer og alle av hans produkter.
For fiskefartøyer bør der være en god historie bak. MK «Arthur» illustrerer hva jeg mener (Shetlandsfarer med Leif Larsen o.a. i nordsjøfart). Andre skuter og skøyter er vel mere lokalhistorieWiki-stoff som bygg nummer xx fra Olsens båtbyggeri(?).
Bare Sabb-fabrikken i Bergen har levert tusenvis av motorer til fartøyer langs norskekysten - og de var ikke alene. Alle disse kan umulig være like relevante, men noen få kan være det.
Noen av båtene som går i fart ser så komiske ut, at et foto er nok til å forklare hvorfor de er med (fleip med litt alvor bak.)
Men for ikke å skremme av nykommere som i god tro legger opp til artikkel om oldefars første skute som kaptein, bør vi være varsomme med å sette opp strenge kriteria.
For rutefart vil jeg mane tilvarsomhet. Jeg bor med utsikt og oversikt over en liten del av Bergen havn. Mange av besøkene er gjengangere i kystfrakten. Selv om det er en form for rutefart, har det ikke slått meg at alle disse er mere relevante enn singel og sand-skutene. «Rocknes» var - de andre? Tjah!--Bjørn som tegner (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 23:40 (CEST)

Klarer vi å formulere noen inklusjonskriterier? (og sånn malapropos har jeg nå inkludert det jeg fant om Skonnert «J. W. Clise», den ligger på over 2600 meters dyp i Mexicogulfen og skubadykkerne ser etter den (de kan jo få lov å holde på en stund, her trengs nok mer enn en snorkel eller dykkedrakt)). Inklusjonskriterier kan jo godt være strenge, de sier bare at da skal båten ha artikkel, de sier ikke noe om når båten kan få artikkel.

Selv om vi nå først og fremst har snakket om inklusjonskriterier så ser jeg for meg et eksklusjonskriterie. Vi må ha minst en pålitelig kilde som sier noe mer enn at båten har eksistert, har noen tatt seg bryderiet med å skrive om båten (og ikke på egen hjemmeside om farfars sjark) så har vi i alle fall noe å lage artikkel med. Artikkelen skal være på minimum 3 fulle setninger med forskjellig innhold som sier noe fornuftig om båten. Da har båten en historie og manglende kilder vil nok kunne ekskludere ganske mange ikke notable båter og det er ikke veldig strengt som slettegrunn. Jeg tror vi skal få mange artikler å slette hvis vi går løs på f. eks. båter som MS «Falkefjell» og er det ikke det vi har lyst til å la være? Dyveldi ☯ prat ✉ post 28. aug. 2014 kl. 00:20 (CEST)

Årets Wikipedianer 2014[rediger | rediger kilde]

Jeg kunne tenke meg å foreslå at «Årets Wikipedianer 2014» ble valgt på Tinget av alle de andre Wikipedianerne. Hittil har kandidatene vært nokså opplagte og hadde sikkert blitt valgt uansett, men i mine øyne er det riktigste at Wikipedianerne gjennomfører et skikkelig valg slik vi gjør med admnistratorer.

Jeg tenker meg et valg i to runder. Første runde er nomineringer og andre runde er selve valget. Jeg tenker at de som bør delta er de samme som er stemmeberettigede ved admnistratorvalg. Nomineringene tenker jeg at kan foregå slik at alle kan foreslå og alle kan gi sin støtte til de foreslåtte kandidatene, dvs være med på å støtte så mange kandidater de ønsker, men kun gi sin støtte en gang til samme kandidat. Jeg tenker så at de kandidatene som har fått flest støttenomineringer konkurrerer i form av et valg. For eksempel de 3 eller 5 som har fått flest nomineringer er "valgbare" som «Årets Wikipedianer 2014» og at da må den enkelte velge, dvs kun stemme på en av kandidatene.

Jeg tenker at dette vil kunne vise frem mange flinke Wikipedianere og at alle på denne måten kan få være med å vise dem frem. Bare å få en nominasjon vil jo være et solid kompliment selv om jeg ville oppfordre til å ikke fremme "alle" som kandidater, men dem du tror har en sjanse. På denne måten får vi også flere "vinnere" for her vil det være en ære å bli både nummer 2 og 3.

Hvis vi kjører nominasjon i september og valg i oktober så er vi klare med et resultat til årets samling i regi av WMNO som vel kommer i november?.

Siden både Bruker:Løken, Bruker:Nording og Bruker:Anne-Sophie Ofrim (kanskje flere også) har erfaring med å lage valgsidene så pinger jeg dere. Hvis dere er enige kan vi kanskje få frem et forslag også?--Dyveldi ☯ prat ✉ post 24. aug. 2014 kl. 21:11 (CEST)

Positivt, synes jeg! Når det gjelder årets samling i regi av WMNO som du kaller det regner jeg med du mener Academy. Utfra siste styremøte ser det ut som det vil bli arrangert til våren, det virker ikke som styret har bestemt seg. Men vi kan jo starte opplegget her allikevel. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 22:25 (CEST)
Bra (ja ikke utsettelsen da), men da har vi tid til å både planlegge, akkedere, akkordere, diskutere osv og kan bli ferdige til jul. Dyveldi ☯ prat ✉ post 24. aug. 2014 kl. 22:33 (CEST)

Pekersider[rediger | rediger kilde]

Er det en enkel jobb å få en bot til å lage en liste over pekersider der det forekommer alternativ lenketekst (piped links)? I så fall vil jeg sette pris på det for å gå i gang med å rydde opp en del. Iceblock (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 10:55 (CEST)

Overvåkningsliste[rediger | rediger kilde]

Du har $1 sider på din overvåkningsliste (pluss tilhørende diskusjonssider).

Kan noen hjelpe meg med å endre introduksjonen til overvåkningslista til nevnte setning? Denne formuleringen er konsis og kortere enn nåværende formulering, og gir muligens en mer dekkende og beskrivende opplysning, i og med at diskusjonssidene også er overvåket, og vil dukke opp i lista så snart de blir opprettet. Iceblock (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 12:30 (CEST)

Oppdatert her: MediaWiki:Watchlist-detailsDanmichaelo (δ) 31. aug. 2014 kl. 13:12 (CEST)

Tilbakestilling[rediger | rediger kilde]

Er det lov å tilbakestille samme artikkel mer enn tre ganger? Iceblock (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 13:38 (CEST)

Vel, vi har ingen regel tilsvarende en:wp:3RR. Mvh. Nording/Dugnad 26. aug. 2014 kl. 14:30 (CEST)
Takk for svar! Iceblock (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 14:31 (CEST)

Kategori:Personer begravet ved xx gravlund[rediger | rediger kilde]

Ser det nylig er opprettet minst et par kategorier for slike gravlunder (Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund og Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund). Hvordan blir det som en database versus personbeskyttelselover ? Følger Wikipedia kjente personer helt ned i kisten og har et lite øye til dem der også ? Personlig synes jeg det er å gå et steg for langt. Mvh Migrant (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 15:43 (CEST)

Er dels enig med deg, men ser at det ikke er helt ulogisk at personer begravd i æreslunden på Vår Frelsers gravlund eller for den saks skyld på den separate gravlunden ved Os kapell i Halden kan kategoriseres siden dette er graver med litt mer spesielle forhold rundt (kanskje ala Pere Lachaise (sp?) i Paris?). Noorse 26. aug. 2014 kl. 15:51 (CEST)
Enig med Migrant. Dette kan fort utvikle seg til å bli nærmest usmakelig. TorbjørnS (ʦ) 26. aug. 2014 kl. 18:03 (CEST)
Så lenge det begrenser seg til spesielle kirkegårder, synes jeg er det en kurant kategori. Det ville vært annerledes hvis alle biografiene våre skulle kategoriseres etter kirkegård - da kunne vi ha drøftet det i lys av Wikipedia er ikke en samling av tilfeldig informasjon. Engelsk Wikipedia har en hel del slike (se en:Category:Burials by cemetery). Og etter min mening er det bedre å organisere disse opplysningene i en kategori en at artiklene våre om kirkegårder skal ende opp som uendelige navnelister, slik artikkelen Vår Frelsers gravlund er i dag.
Jeg er ikke så skeptisk til personvernlover, i og med at det pr def er døde personer vi snakker om. Gravferdsetaten har dessuten selv publisert en «turistguide» til kirkegårdene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 19:42 (CEST)
Søkbart er nettstedet også så her kan man finne alle som er gravlagt i Oslo (usikker på hvor langt tilbake i tid de går). En del gravsteder har de også spandert bilde av, se her. Redd for at personvern i hovedsak er reservert for de levende. Det finnes noen typer veldig sensitive opplysninger i arkivene som er taushetsbelagt også etter at personen er død, men gravsted er ikke en av dem (se f. eks. forvaltningsforskriften §10 & §11 og folkeregistreringsforskriften § 9-1). Over en viss alder så er nok den først leste og mest leste siden hos Aftenposten-abonnentene dødsannonsene, så interessen er nok tilstede både hos disse og hos slektsforskerne som vi vet at de er konstant på leting etter opplysninger om avdøde forfedre. Jeg er enig i at navnelisten i Vår Frelsers gravlund var for lang, den bør enten tas ut av artikkelen og gjøres til en egen liste eller så kan det være en henvisning til rett kategori. Jeg har egentlig ikke så mye i mot en kategori per kirkegård (men ikke kategorier med mindre enn 5 artikler?), den vil tross alt bare inneholde personer som har egen Wikipediaartikkel så avgrensningskriteret er avklart. Utfordringen er vel heller at noen personer opptrer i mange kategorier og kirkegård i tillegg kan bli litt i overkant mange kategorier? En artikkel per kirkegård med navneliste synes jeg ikke noe om. Kirkegårder bør vel som regel omtales i forbindelse med kirken de hører til og ikke inneholde navnelister. Kirkegårder som er gamle, har en historie og ikke naturlig bør omtales i forbindelse med en kirke kan vel kanskje ha artikkel? --Dyveldi ☯ prat ✉ post 26. aug. 2014 kl. 21:10 (CEST)
Jeg synes at artikler om gravstedene/kirkegårdene bør omtale disse og ikke ha lange lister over hvem som er begravd der. Om vi skal ha slikt er det bedre å bruke kategoriene eller å skille ut "personer gravlagt her-listen" som en egen artikkel (ihvertfall hvis listen blir lang). --- Aldebaran (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 23:41 (CEST)
Ja greit, men da synes jeg det får holde med de i æreslundene rundt omkring og at kategoriene kanskje bør belyse det bedre enn nå for ikke å fylle de opp med ikke fullt så kjente folk, men allikevel wikipedia-notable personer. Synes at slektsforskere og kirkebøker får ha disse oversiktene i fred på sine sider. Ps. Skiftet litt mening etter å ha sett publikasjonen som bruker M O Haugen lenket inn. Mvh Migrant (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 01:08 (CEST)
Vi er nok ganske enig, Migrant, men jeg ser at innlegget mitt kan misforstås, så derfor: Jeg mente at artiklene om kirkegårdene/gravlundene skulle handle om kirkegårdene/gravlundene og ikke om enkeltgraver som befinner seg der. Dersom verdenskjente personer (personer i samme divisjon som f.eks. Bjørnstjerne Bjørnson, Ibsen og Thor Heyerdal) er gravlagt der, kan det selvsagt nevnes, men en opplisting av gravlagte "halvkjente" personer (selv om de er Wikipedia-notable) bør kunne dekkes av kategori-treet - subsidiært legges i en egen liste-artikkel. Synes ihvertfall jeg. Beklager at jeg uttrykte meg tvetydig i forrige innlegg. --- Aldebaran (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 23:10 (CEST)

Headhuntet wikipedianer[rediger | rediger kilde]

I innledningen til Dagsnytt 18 på Nrk p2 ble vi fortalt at vi skal få møte en Headhuntet wikipedianer. I tillegg til radio vises det på tv på Nrk2. Lykke til sier jeg. Haros (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 18:11 (CEST)

Takk, rakk det, det kom i slutten av sendingen (for dem som ikke vil se/høre hele). Kompliment for opptreden til vår utsendte. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 26. aug. 2014 kl. 19:25 (CEST)
Her omtrent.--Andrez1 (diskusjon) 28. aug. 2014 kl. 21:24 (CEST)
Ja eller her i nett-TV med bilde altså, spol frem til ca. 54minutter og 10sekunder. :-) Mvh Migrant (diskusjon) 28. aug. 2014 kl. 21:56 (CEST)

Lenker hit[rediger | rediger kilde]

Vis/Skjul transkluderinger - lenke over listen
(inklusjon) - parentes etter transklusjonsreferanser i selve listen

Jeg foreslår at "transkluderinger" endres til "transklusjoner" og at (inklusjon) endres til (transklusjon). Da oppnår man et konsistent språkbilde, og det kan være lettere for nykommere å forstå at det er snakk om det samme. Derfor ber jeg om hjelp til å endre dette. Iceblock (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 19:12 (CEST)

Falstadsenteret[rediger | rediger kilde]

Fikk et tips fra Trondheim byarkiv i dag om at Falstadsenteretflickr nylig har endret lisensen på sine historiske bilder fra fra CC BY-NC til CC BY. Det er jo mange bilder i photostreamen deres som vi helt sikkert kan bruke både i artikkelen om Falstadsenteret og om Falstad fangeleir men litt usikker på om bare skal laste opp alt de har lagt ut av frie bilder til commons eller om det er bedre å velge ut de som det ev. er aktuelt å bruke og bare laste opp de?TommyG (d^b) 26. aug. 2014 kl. 21:09 (CEST)

Det var mye interessant der, men jeg er heller ikke sikker på om vi trenger alt til leksikonet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 08:15 (CEST)
Jeg har lastet opp ca. 225 av bildene til Commons, de ligger alle i Commons:Category:Falstad concentration camp. Jeg har også merket dem med "Check categories", da mange av bildene bør omkategoriseres eller tilleggskategoriseres. - mvh 4ing (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 09:22 (CEST)
Jaok, nå var ikke dette i utgangspunktet et spørsmål om hjelp til å laste de opp, men et spørsmål om alle burde lastes opp. Men, men, nå er vel det et akademisk spørsmål :-) TommyG (d^b) 27. aug. 2014 kl. 12:09 (CEST)

Rødt kort/gult kort eller straffekort[rediger | rediger kilde]

Artiklane rødt kort og gult kort er foreslått fletta. På engelsk er dei begge ein del av penalty card. Kan begge artiklane flettast til ein ny artikkel straffekort eller bør dei behaldast som eigne artiklar? Straffekort er jo ikkje eit mykje brukt norsk ord. Ovesen (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 10:36 (CEST)

Hvis de skal flettes, så vil jeg anbefale at de flettes til Rødt kort. Straffekort er – som nevnt – et ord som få vil søke etter på norsk. Spørsmålet minner litt om Aurora polaris-termen. Det er utvilsomt det korrekte ordet som omfatter begge fenomen, men likevel ikke det ordet flest personer velger å søke etter. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 11:05 (CEST)
Mener de ikke skal flettes. Det er to greie artikler, som har godt nok med besøkende. --- Løken (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 11:11 (CEST)
Ser ikkje ut til at det var veldig sterke meiningar om dette, så eg tenker nok også at begge artiklane kan behaldast slik som dei er. Ovesen (diskusjon) 29. aug. 2014 kl. 08:47 (CEST)

Lister over administrative enheter i ulike land/delstater[rediger | rediger kilde]

Jeg har tenkt litt på at kanskje burde disse listene med navn Liste over (A) i (B), som for eksempel Liste over fylker i Louisiana, kunne flyttes til Liste over administrative enheter i (B). Dette fordi her hersker til tider en stor begrepsforvirring når det gjelder navn på administrative enheter, og ofte blir ulike enheter bare kallt det samme fordi det navnmessig passer bedre inn med andre lister (har sett mange eksempler på at navnet på enhetene ikke har blitt oversatt til riktig norsk ord). I tillegg er det flere land som opererer med ulike navn på administrative områder (for eksempel har ofte hovedstadsområdet et annet navn enn andre administrative områder): Et eksmpel på dette er USA, som har 50 delstater og ett forbundsterritorium. Et mer nøytralt begrep gjør at man kan inkludere ulike former for administrative enheter i samme liste, så kan man heller oversette begrepene i artikkeltekstene. Ikke minst vil det være enklere for alle brukere å finne slike lister, hvis alle brukte samme begrepene, selv når man ikke vet hva de administrative enhetene i hvert enkelt land heter.TorbjørnS (ʦ) 30. aug. 2014 kl. 01:28 (CEST)

Det umiddelbare problemet jeg kan se er at administrative enheter er en generisk benevnelse på alle nivåer, mens man her bare er ute etter det umiddelbart underliggende nivået. Liste over administrative enheter i Norge vil således åpne opp for å inneholde både fylker og kommuner. Ters (diskusjon) 30. aug. 2014 kl. 10:05 (CEST)
Jeg er under enhver omstendighet usikker på om ordet administrativ bør brukes. Vi jo taler gjerne om den offentlige forvaltning. Denne er en del av den utøvende makt. Fylker og kommuner har ingen lovgivningsmakt og er dermed en del av forvaltningen, selv om de styres av folkevalgte organer. I kategoriene brukes ihvertfall begrepet forvaltningsenhet. Kategorien USAs delstater er således lagt i kategorien Øverste forvaltningsenhet etter land. (Delstatene har vel forøvrig også lovgivningsmakt, men likevel). Videre finnes det en kategori for nest øverste forvaltningsenhet etter land. Administrasjon er kanskje et begrep som passer bedre i privat sektor. Offentlige organer forbindes ikke først og fremst med administrasjon av undersåttene, men i forvaltningen av demokratisk vedtatte lover. --Trygve N 30. aug. 2014 kl. 11:44 (CEST)
Jeg er enig med Ters' innspill. Det blir et problem ved å gjøre det på den måten også. Jeg er derimot ikke helt enig med Trygve N. Så lenge jeg har vært interessert i geografi (hele livet), har lands inndelinger gått under navnet administrative enheter/divisjoner eller administrativ inndeling. Jeg vet ikke om alle leksika og alle bøker som omhendler dette har tatt feil i alle år (på engelsk og på norsk). Jeg tror jeg må ha ganske gode argumenter for å forandre min mening om at administrativ inndeling/administrative enheter er fulldekende begrep i denne sammenheng. TorbjørnS (ʦ) 30. aug. 2014 kl. 12:11 (CEST)
Redd for at både kommuner og fylkeskommuner i Norge ihht forvaltningsloven §1: Som forvaltningsorgan reknes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. De er dessuen også "lovgivende" organer, de har ganske mange fullmakter (hjemmel i lov) til å lage forskrifter, som er en form for lovgivning.
Jeg har sansen for forslaget «Liste over fylker i Louisiana, kunne flyttes til Liste over administrative enheter» fordi det vel strengt tatt ikke heter fylker i USA, det er et norsk ord og da er det bedre med et generelt ord som dekker alt som ligner. Problemet blir da å skille mellom administrasjonsnivåer som ligner kommuner og fylker i forskjellige land.--Dyveldi ☯ prat ✉ post 30. aug. 2014 kl. 13:10 (CEST)

Vel, det er lov å være uenig! Vi taler vel her om et (forvaltnings-)område som ligger på et lavere plan enn nasjonalstaten. Da kan vi velge forvaltningsområde eller administrativt område. Det er selvsagt ikke slik at vi ikke forstår at det kan dreie seg om det samme. Men siden vi nå har begynt med forvaltningsområde, tenkte jeg det kanskje være formålstjenlig å bruke ett begrep, og da finner jeg forvaltningsenhet som det mest presise. Det dreier seg vel derfor ikke om å ta feil, men om gjøre valg. Dette ligger kanskje litt i ytterkant av temaet, men: Fylker og kommuner i Norge er ganske riktig forvaltningsorganer. Disse organer er en del av hierarkiet i den utøvende makt som på øverste nivå ledes av Regjeringen (Kongen i Statsråd). Forskrifter er ikke «en form for lov», men generelle regler gitt med hjemmel i lov. Stortinget er (med noen få unntak) den eneste lovgivende makt. Det er i sin regelproduksjon ikke begrenset av tidligere vedtatte lover, men må holde seg innenfor rammene av Grunnloven. Domstolen er den dømmende makt. --Trygve N 30. aug. 2014 kl. 14:54 (CEST)

Klart det er lov å være uenig Trygve N!! Face-smile.svg. Nå har jeg vassa gjennom Bokhylla for å få grep om ordet forvaltningsenhet. Etter å ha tittet i omkring 400 bøker og brukt svært mange av dem så liker jeg offentlige admininstrative nivåer/enheter bedre. Men litt moro var det også når jeg fant god kilde i boka «Elg i solnedgang», hvem kan motstå sånt. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 31. aug. 2014 kl. 17:57 (CEST)
Dyveldi: Det er helt greit å oversette det engelske county til «fylke». Alle amerikanske delstater er delt inn i counties, eller fylker, med unntak av Louisiana, som er delt inn i parishes (sogn, prestegjeld) og Alaska, som er delt inn i boroughs (kanskje best å oversette til bykommuner) og census areas (statistikkområder). Mitt hovedpoeng med forslaget var det at hvis man brukte et uniformt navn på alle disse listene (for alle land), ville man finne den listen man lette etter uten nødvendigvis å vite navnet på enhetene i området. I såfall tenkte jeg kanskje alle lister kunne flyttes til et slikt navn. Ters' har imidlertid tenkt litt lengre enn jeg, og påpeker at dette kan bli problematisk også. Grunnen til at Liste over fylker i Louisiana og Liste over fylker i Alaska må flyttes, er fordi det rett og slett ikke er fylker i disse to delstatene. Jeg er bare usikker på hvilke to ord man skal oversette borough og parish til i såfall (noe som egentlig er grunnen til at jeg ikke bare har flyttet listene uten flytteforslag. I og med at navnet er feil, så kan jeg ikke se kontroversen i å flytte... vi er jo tross alt her for å rette feil). Mvh TorbjørnS (ʦ) 30. aug. 2014 kl. 18:07 (CEST)
Takker, da tror jeg at jeg skjønte problemet. Svenkerud (den største engelsk-norske ISBN 9788202108236) oversetter «borough» (side 122) med bykommune, by og «parish» (s 800) med prestegjeld, sogn eller brukt som adjektiv med herredskommune-. Dette passer ikke så godt tror jeg så kanskje ville tittelen kommune (med en liten forklaring i lista) passe bedre. Jeg mistenker at en tittel som «Liste over øverste offentlige administrative nivåer i land/stat/delstat » blir for langt og at vi kanskje ender opp med noe slikt hvis vi skal ha en felles tittel. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 30. aug. 2014 kl. 18:57 (CEST)
Er en mulig felles tittel «Liste over land/stat/delstats øverste offentlige administrative nivåer» TorbjørnS ? Da vil i alle fall navnet på staten/landet komme langt tidligere og dermed synligere i artikkelnavnet. Det første alternativet vil gjøre navnene på artiklene likere. Jeg er usikker, dette kan bli veldig lange artikkelnavn. Felles artikkelnavn vil markere at dette er øverste administrative nivå i selve artikkeltittelen, det gjør ikke bruk av fylke eller kommune. Men det er jo en masse land her som bruker andre ord som provins, gubernement osv. Dyveldi ☯ prat ✉ post 31. aug. 2014 kl. 17:57 (CEST)
Tja... ellers kunne Liste over Xs (landsnavn) administrative inndeling, nivå 1 (nivå 2, nivå 3, nivå 4). Det er internasjonale regler for hvilket nivå enhetene ligger på, så det kan være et alternativ. Tror uansett noe slikt bare vil føre til mye arbeid i ukesvis forover, med omdirigeringer og lenkefiksing. Et alternativ er vel å rette opp i feilene som er nå, der man har brukt feile norske betegnelser på de administrative nivåene. Jeg kunne også sett for meg at listen over USAs delstater kunne hete Liste over USAs delstater og forbundsterritorium, slik at man kunne inkludere D.C. i listen. Det samme gjelder andre land med samme "problem". TorbjørnS (ʦ) 31. aug. 2014 kl. 18:06 (CEST)
Liker forslaget ditt TorbjørnS, det så straks ryddigere ut. Når det gjelder USA som er et forbund av stater og tilsvarende for Forbundsrepublikken Tyskland, for Sveits osv så synes jeg nok at nivået forbundsstatsnivået bør ligger over nivå 1 slik du foreslår. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 31. aug. 2014 kl. 18:54 (CEST)

Jeg forstår at dere liker administrativ enhet bedre enn forvaltningsenhet. Forvaltning sier meg mer om at det dreier seg om et offentlig område. Administrativt høres for meg litt utenlandsk ut, men la gå. Mitt spørsmål er: har dere noen mening om at vi da bruker to begreper om det samme, jf bruken av Kategoriene kalt henholdsvis Øverste forvaltningsenhet etter land og Nest øverste forvaltningsenhet etter land?--Trygve N 31. aug. 2014 kl. 22:23 (CEST)

Joachim Nielsen til AA?[rediger | rediger kilde]

I oktober ville Joachim Nielsen blitt femti år om han ikke hadde dødd av en overdose. Det hadde vært flott om vi kunne ha hatt en AA klar til da. Jeg kan gjerne bidra til dette, men jeg føler meg ikke kvalifisert til å gjøre det alene. Er det noen med kunnskap, kilder og kapasitet som blir med på en dugnad? Mvh 3s (diskusjon) 30. aug. 2014 kl. 18:42 (CEST)

«Manage TemplateData»[rediger | rediger kilde]

Jeg kopierte en mal fra engelsk Wikipedia, og oppdaga at de har en knapp der det sto «Manage TemplateData». Denne er for å enkelt kunne legge inn og redigere TemplateData-taggene i maler, som er en strukturert måte å dokumentere malene og parameterne på, og som brukes av VisualEditor når brukere legger inn maler via denne. Siden dette verktøyet er ekstremt nyttig, og kommer til å komme en gang uansett, tok jeg rett og slett og rapporterte en bug hvor jeg ba om at det blir slått på her også. Tenker likevel det kan være greit å informere om det her, og spørre om det er noen større innvendinger mot at vi slår på dette ekstremt nyttige verktøyet. Face-wink.svg Jon Harald Søby (diskusjon) 30. aug. 2014 kl. 22:39 (CEST)

Takk, dette har jeg tenkt på at vi burde hatt også :) – Danmichaelo (δ) 31. aug. 2014 kl. 13:03 (CEST)
God ide, men først få ja på Tinget, så sette opp bug. 95.169.62.164 31. aug. 2014 kl. 23:46 (CEST)
Ja, jeg blei litt ivrig, fordi jeg syns det verktøyet var så awesome. Men det her er snakk om ting som uansett kommer til å bli slått på om ikke så alt for lang tid (slik jeg forstår denne blir det slått på på alle wikier i slutten av denne måneden), så det er bare snakk om at vi får det litt før. Og da tenker jeg at det ikke er noen big deal. Jon Harald Søby (diskusjon) 1. sep. 2014 kl. 00:27 (CEST)
Med tanke på VE og MV, manglende testmiljø og fraværende oversettelser, så er det nok lurt å vente. 95.169.62.164 1. sep. 2014 kl. 00:40 (CEST)
De forkortelsene (VE, MV) må du gjerne forklare, Jeblad. --Bep (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 07:41 (CEST)
VE = VisualEditor - https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:VisualEditor
MV = MediaViewer - https://www.mediawiki.org/wiki/Multimedia/About_Media_Viewer mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 08:02 (CEST)
Usikker på hvilke oversettelser som skal være fraværende, den er oversatt for lenge siden – Danmichaelo (δ) 2. sep. 2014 kl. 10:24 (CEST)
Ingen forutgående diskusjon, ingen konsensus, likevel merged. Hva er vitsen med å bruke tid på due process? 95.169.62.164 3. sep. 2014 kl. 01:56 (CEST)

Skåkdalen[rediger | rediger kilde]

Skåkdalen idrettslag.jpg

Husker du artikkelen om Skåkdalen som ble slettet 12. mai 2014? Her har artikkeloppretteren skrevet om prosjektet og om hvordan han opplevde møtet med Wikipedia. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 12:46 (CEST)

Litt artig. Ihverfall siden det ble avslørt. Burde også logoen bli fjernet? --Chameleon (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 13:16 (CEST)
Omkategoriserte den ihvertfall fra 'Logos of sports clubs of Norway' til 'Fictional logos' og omskrev beskrivelsen :) – Danmichaelo (δ) 31. aug. 2014 kl. 14:15 (CEST)
Face-smile.svgTil orientering er det meldt godt vær i Skåkdalen jf yr.no. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 31. aug. 2014 kl. 17:42 (CEST)
Skåkdalen hos Kartverket 95.169.62.164 1. sep. 2014 kl. 00:31 (CEST)

Portrettfoto - tillatelse fra den portretterte[rediger | rediger kilde]

Da jeg jobbet med artikkelen om Arne & Carlos, e-korresponderte jeg med Carlos, bl.a. for å få tilgang til bilder av gutta. Jeg fikk tillatelse til å laste opp det som ligger øverst i artikkelen, men jeg var ikke fornøyd! Jeg ville også ha julekulebilde - og fikk tillatelse fra fotografen til å legge inn det som er gjengitt lenger nede i artikkelen, forutsatt at Arne & Carlos syntes det var greit. Jeg skrev et eller annet litt flåsete til dem om at de måtte vel finne seg i at bilder av dem ble publisert overalt, og fikk et svar som bl.a. inneholdt dette: "Men helt juridisk så stemmer det ikke at vi må finne oss i publisering av bilder av oss her og der. Det er kun ved "dagsaktuelle" hendelser som man kan publisere bilder av oss. F eks hvis vi er avbildet sammen med en politiker eller kongeparet når de besøkte Valdres eller en åpning av en utstilling. For all annen bruk, som feks foran Maihaugen juletre (som ikke er en dagsaktuell hendelse), må man hente tillatelse. I 2013 inngikk vi forlik med magasinet Hjemmet pga en slik sak, så vi har blitt ganske kjent med loven." (for ordens skyld; jeg fikk cc-by-sa 3.0-tillatelse!). Nå har jeg planer om å skrive artikler om en og annen NTNU-professor. Må jeg i hvert enkelt tilfelle få tillatelse av den aktuelle proffen til å laste opp bilde av dem på Commons under fri lisens, selv om jeg har fotografens tillatelse? Det dreier seg om publiserte bilder, fra Universitetsavisa eller en eller annen NTNU-nettside. Jeg trodde i min enfold at jeg kunne laste dem opp, hvis det gjaldt kjente personer, men hvor går grensen? mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 15:13 (CEST)

«Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending.» [2] [3] men merk at dette gjelder selve verket og ikke avbildede personer. Personene kan avbildes gitt «Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse, [eller] e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.» [4] jmf «Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan gjengis i skrift av biografisk innhold.» [5] Et tidsskrift kan ikke bruke bilder av Arne & Carlos uten kontekst eller uten at hendingen er dagsaktuell (punkt a), men Wikipedia kan bruke slike bilder i artikler om dem (dvs biografisk skrift, punkt e). Det spiller ingen rolle om personene er designere eller professorer. 95.169.62.164 2. sep. 2014 kl. 19:01 (CEST)
Men Wikipedia bruker ikke bilder bare i artikler. Vi legger bildene i et arkiv helt løsrevet fra enhver kontekst. Det er problematisk. --88.91.196.142 2. sep. 2014 kl. 22:55 (CEST)

Today's articles for improvement project[rediger | rediger kilde]

On the English Wikipedia, we started a project called TAFI. Each week we identify underdeveloped articles that require improvement. Our goal is to use widespread collaborative editing to improve articles to Good article, Featured article or Featured list quality over a short time frame.

This is all about improving important articles in a collaborative manner, and also inspiring readers of Wikipedia to also try editing. We think it is a very important and interesting idea that will make Wikipedia a better place to work. It has been very successful so far, and the concept has spread to the Hindi Wikipedia where it has been well received.

We wanted to know if your Wikipedia was interested in setting up its own version of TAFI. Please contact us on our talk page or here if you are interested.--Coin945 (talk) 17:48, 2 September 2014 (UTC)