NRK

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk rikskringkasting (NRK)
Norsk rikskringkasting (NRK)
Type Offentlig finansiert allmennkringkaster
Grunnlagt 1. juli 1933
Land Norge Norge
Hovedkvarter Marienlyst i Oslo
Medier Radio, fjernsyn, nye medier
Ansatte 3 385 (2006)
Medlemskap EBU
Nettsted www.nrk.no

Norsk rikskringkasting AS, i dagligtale og markedsføring kjent under forkortelsen NRK, er et norsk statlig eid kringkastingsselskap, som kringkaster innen radio, fjernsyn og nye medier. NRK bygger på prinsippene til en allmennkringkaster etter samme modell som BBC og er medlem av Den europeiske kringkastingsunionen. NRK ble etablert i 1933 og er Norges største mediebedrift, antall ansatte i 2011 var omlag 3500.[1]

NRK består i 2010 av fire riksdekkende TV-kanaler (NRK1, NRK2, NRK3 og NRK Super) og tre riksdekkende radiokanaler (P1, P2 og P3).

Innhold

[rediger] Finansiering

NRK er i all hovedsak finansiert gjennom kringkastingsavgiften, populært kalt «TV-lisensen». NRKs lisensinntekter var i 2005 i overkant av tre milliarder norske kroner, omtrent like mye som hele det samlede norske kulturbudsjettet.

[rediger] Kommersiell reklame i NRK

NRK skal i prinsippet være fri for kommersiell reklame. Stortinget har imidlertid besluttet at NRK får ha reklame på sine nettsider nrk.no og som sponsorplakater før og etter TV-sendinger. NRK har samlet sin kommersielle virksomhet i datterselskapet NRK Aktivum, og det er de som også selger sponsorplakater for NRK.[2] På nettet er sider for barn unntatt. Det er heller ikke tillatt med annonser før og etter sendinger på nett-TV. Frem til 30. desember 2008 hadde NRK også reklame på NRK Tekst-TV, men fra 1. januar 2009 trådte Stortingets beslutning om at NRK Tekst-TV skulle være fri for kommersiell reklame i kraft.[3] Den 24. mars 2010 annonserte NRK at de vil kutte ut reklamen på NRK.no. Av hensyn til design og allerede inngåtte avtaler ble reklamen faset ut i september 2010.[4][5]

I 2006 ga reklame og sponsing NRK inntekter på 51 millioner kroner.[trenger oppdatering] Av dette sto nrk.no for åtte millioner kroner. Lisensinntektene var samme år på nærmere fire milliarder kroner.

[rediger] Historikk

Radiohuset (Kringkastingshuset) er den eldste delen av NRKs hovedkvarter NRK Marienlyst i Oslo.
Fra opptak av det humoristiske fjernsynsprogrammet «Nytt på nytt» i 2005.
Fra innspillingen av radioprogrammet «20 spørsmål» i Studio 19 på NRK Marienlyst 2005. Programleder er Knut Borge.

Regulære radiosendinger i Norge ble startet i 1925 av det privateide selskapet Kringkastingsselskapet A/S. Dette var en forgjenger til Norsk rikskringkasting som ble etablert i 1933. NRK var eid og kontrollert av staten, og dets viktigste oppgave var fra starten å drive folkeopplysning etter modell av britiske BBC. I denne første tiden utgjorde foredrag og informasjonsprogrammer en betydelig del av sendeflaten. Ved opprettelsen hadde NRK 90 ansatte og sendte radioprogrammer fra kl. 10 til 22.45 med en pause mellom kl. 15 og 17.

Kringkasting er norsk oversettelse av det engelske ordet «broadcasting». Aftenpostens Radio-Nyt utlyste i 1922 en konkurranse om et norsk navn for «broadcasting». Det kom inn flere hundre forslag. Forstavelsen kring- og rund- forekom flest ganger. Verbet var som regel -kaste eller -sprede. Aftenposten valgte selv «rundtelefonering». Dette begrepet slo ikke igjennom. «Broadcasting» ble derfor det mest vanlige i fortsatt et par år, sammen med «trådløs telefoni» og «den trådløse». I 1924 begynte telegrafdirektør Niels Stockfleth Schultz Nickelsen å bruke begrepet «kringkasting» internt i Telegrafverket. Begrepet ble offisiell betegnelse fra 1925.

I krigsårene 1940–45 var kringkastingen i Norge underlagt nazistenes kontroll, og sendernettet ble delvis ødelagt. NRK flyttet samtidig sin virksomhet til Storbritannia, der Toralv Øksnevad ledet sendinger som «stemmen fra London». Sendingene, og spesielt de kodede særmeldingene, gjorde NRK til et viktig talerør i den norske motstandkampen. Det var reklame i norsk radio fra starten fram til 1940 da tyskerne stanset reklameinnslagene av frykt for skjulte kodesendinger. NRK hadde også sendinger fra Amerika under krigen. NRKs styreformann, dr. Arnold Ræstad sammen med to av NRKs funksjonærer, Gunnar Nygård og Karl K. Larsen, ankom Boston i august 1940. Der fikk dr. Ræstad utvirket at NRK fikk sendetid over en privat kortbølgesender, WRUL. I 1943 ble sendingene overført til Office of War Information i New York. Særlig populære var hilsener fra sjøfolk i utenriksfart og krigsseilere. Gunnar Nygård ble kjent som «stemmen fra Boston».

Etter krigen gjenopptok NRK sin tidligere profil, men utover i 1950-årene ble det lagt større vekt på underholdning og stoff fra distriktene. I de første tretti årene var radio dominerende i NRKs virksomhet. I 1954 begynte prøvesendinger for fjernsyn, med regulære TV-sendinger fra 1960. Offisiell åpning av fjernsynet i Norge var 20. august det året.[6] Allerede under OL i Grenoble i 1968 ble mye av sendingene formidlet i farger. NRK hadde ett fargekamera, og dette ble brukt av programverten som i sprakende farger annonserte sendingene. På begynnelsen av 1970-tallet økte frekvensen av fargesendinger, og nyhetsprogrammet Dagsrevyen kom i farger i 1973. Til da hadde de fleste filmene og Detektimen på fredagskveldene gått i farger. Men NRK startet først med regulære fargesendinger i 1975. Det nye mediet ble i denne perioden dominerende, og radiosendingene tapte terreng.

Selskapet hadde monopol på radio og fjernsyn fram til 1980-tallet, da de første lokalradioene fikk etablere seg og private fjernsynssendinger med TVNorge i spissen, dukket opp i 1987. I 1992 fikk NRKs riksdekkende sendinger en utfordrer i TV 2.

NRK har sin hovedbase på Marienlyst i Oslo og på Tyholt i Trondheim. Tekst-TV startet sendinger i 1983, og NRK.no/NRK Interaktiv ble startet i 1994.

NRK ble statlig aksjeselskap i 1996.

Opplevelsessenteret NRK Opplevelser ble åpnet på Marienlyst i Oslo i 2003. Dette besøkssenteret inneholder blant annet NRKs historie i lyd og bilder.

[rediger] EF-valget i 1972

Historikeren Hans Fredrik Dahl hevdet i sin bok om NRKs historie («Over til Oslo», 1999) at NRKs valgsendinger i forbindelse med EF-avstemningen i 1972 bidro til å gi Nei-siden det nødvendige flertall. Den norske pressen var på den tid nesten utelukkende på Ja-siden, mens NRK valgte et langt mer nøytralt ståsted. Kringkastingssjef Torolf Elster foretok flere grep for å skape balanse mellom de to partene. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. De sistnevnte var i følge historiker Dahl det viktigste. Dahl forteller at: «Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der». I følge Dahl gikk NRK styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen.[7]

[rediger] Organisasjon

Tyholttårnet er et telekommunikasjons- og radiotårn på Tyholt i Trondheim. Norges største radiokanal NRK P1 har sitt hovedkontor på Tyholt. Der ligger også vitenskapsredaksjonen i NRK som lager programmene «Newton», «Schrödingers katt» og «Verdt å vite». Også ungdomssatsingen P3 har medarbeidere på Tyholt.

NRK er inndelt i åtte divisjoner. NRK Kringkasting er den programsettende divisjonen, og av divisjonene er fire programproduserende:

Fra 1. januar 2009 er NYDI, Program Oslo og deler av Ressursdivisjon og Kringkasterdivisjon slått sammen til Marienlystdivisjon og Distriksdivisjon.

NRK har også et kommersielt datterselskap NRK Aktivum som bla. gir ut bøker, CDer og DVDer av NRKs rikholdige sendinger.

[rediger] NRKs stasjoner/kanaler

[rediger] Radio

Hovedstudioet for Dagsnytt (sett fra teknikerrom). Dagsnytt er NRKs viktigste nyhetsprogram i radio og omfatter både hovedsendinger og nyhetsbulletiner. Dagsnytt har blitt sendt siden 1934.
NRK2s studio 7 på Marienlyst i Oslo. NRK2 ble etablert som selskapets andre fjernsynskanal i 1995. I 2007 ble den relansert som nyhetskanal.
Navn Oppstart Sender på
NRK P1 1933 FM/DAB/nettradio
NRK P2 1. september 1984 FM/DAB/nettradio
NRK P3 1993 FM/DAB/nettradio
NRK Sápmi 1946 FM/DAB/nettradio
NRK Klassisk 1995 DAB/nettradio
NRK Alltid Nyheter 1997 FM/DAB/nettradio
NRK mP3 31. juli 2000 FM/DAB/nettradio
NRK Folkemusikk 7. september 2004 DAB[8]/nettradio
NRK P1 Oslofjord (nedlagt 1. juli 2009) 2005
NRK Super 12. oktober 2006 DAB/nettradio
NRK Gull 12. oktober 2006 DAB/nettradio
NRK Båtvær 2. mai 2007 DAB
NRK Jazz 2. juli 2007 DAB[9]/nettradio
NRK Sport 2. juli 2007 DAB/nettradio
NRK Stortinget 2000 nettradio
NRK Urørt 2005 nettradio
NRK 5.1 (nedlagt) 12. oktober 2006 nettradio
NRK Metro (nedlagt) 2000 N/A
NRKs distriktssendinger (kategori) FM/DAB/nettradio
Denne listen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den!


Mange av kanalene er også tilgjengelig i det digitale fjernsynsbakkenettet og gjennom parabol og kabel-tv.

[rediger] TV

Navn Oppstart
NRK1 1954 (prøvesendinger), 20. august 1960 (offisielt)
NRK2 1996 (3. september) 2007 (relansering)
NRK3 3. september 2007
NRK Super 1. desember 2007
NRK1 HD 12. februar 2010 (samsending med NRK1)
NRK2 HD 9. februar 2011 (samsending med NRK 2)
NRK3 HD 9. februar 2011 (samsending med NRK 3)

I tillegg samarbeidet NRK med MTG om sportskanalen SportN som startet sine sendinger 29. november 2005, men kanalen ble avviklet 15. september 2009.

NRK eier også Norges mobil-TV AS (NMTV) sammen med TV 2 og MTG/Viasat. Dette selskapet lanserte TV til mobile enheter via DMB 15. mai, 2009 under navnet MiniTV. NRKs TV-kanaler distribueres via DMB sammen med tre av de andre eiernes kanaler. MiniTV er foreløpig bare tilgjengelig i Stor-Oslo.

[rediger] HD-TV

NRK sendte et program i HD-kvalitet for første gang 8. august 2008, da åpningsseremonien, og senere også avslutningsseremonien, fra Sommer-OL 2008 i Beijing i Kina ble sendt. Sendingen i HD-kvalitet var kun tilgjengelig via det digitale bakkenettet. På den tiden var det ikke på stor nok kapasitet i det digitale bakkenettet til å sende programmer i HD, derfor ble sendingene i NRK1 og NRK2 slått sammen, slik at begge kanalene sendte seremoniene. Samtidig ble kvaliteten på NRK3 senket noe.

12. februar 2010 startet NRK med ordinære HD-sendinger, da kanalen NRK1 HD ble lansert. Grunnen til at HD-sendingene startet denne datoen var at Vinter-OL 2010 ble åpnet i Vancouver i Canada denne datoen. NRK hadde på det tidspunktet oppgradert hovedkontrollene sine slik at NRK1 kan sende i HD. Etter OL ble flere andre programmer sendt i HD-kvalitet, som Himmelblå, Ingen grenser og flere filmer. Fra høsten 2010 vil enda flere programmer bli sendt i HD-kvalitet. Fra og med 9. februar 2011 kom NRK2, NRK3 og NRK Super også med HD-sendinger.[10] NRK har som mål å sende det meste i HD innen 2015.[11][12]

[rediger] Internett- og mobiltilbud

Det første internettilbudet fra NRK ble startet i 1994: Da gikk TV-programmet Rondo, med Petter Nome på nett i samarbeid med Oslonett. Litt senere i 1994 lanserte P2-programmet Radionettet sitt tilbud, der man blant annet kunne høre opptak av programmene.

I dag har NRK et av Europas største multimedietilbud på Internett, og var den første europeiske kringkasteren med TV-sendinger på mobil (2004). Alle radioprogram er tilgjengelig direkte og i opptak tre uker etter sendedato, for TV varierer tilbudet mer. I januar 2007 la NRK ut en episode av krimserien Kodenavn Hunter til nedlasting i HD-kvalitet.[1]

NRK tilbyr også trafikkmeldinger via WAP og en internettside med oppdaterte trafikkmeldinger fra fly-, tog- og veg-trafikken. NRKs WAP-portal ble av det svenske mobiltelefonmagasinet «Mobil» i 2006 kåret til verdens nest beste nettsted for mobiltelefoner, kun slått av søkemotoren Google.[13]

NRK var en av få europeiske rikskringkastere som delfinansierer nettilbudet med reklameannonser, men reklamen forsvant i løpet av 2010.[4]

Den 21. april 2008 ble det via Dagbladet gjort kjent at NRK arbeider for å legge ut alt sitt programarkiv på nettet.[14]

[rediger] Nettsider

Navn Beskrivelse
nrk.no NRKs hovedside
nrknyheter.no nyheter fra NRK
nrksport.no sportsnyheter fra NRK
nrkp3.no NRK P3s nettsider
nrksuper.no NRKs nettsider for barn
NRKbeta NRKs nettsted for teknologi og nye medier
yr.no NRK og Meteorologisk institutts værtjeneste
UT.no NRK og Den Norske Turistforenings turtjeneste

[rediger] Utenlandssendingen

NRK Nyheter omfatter alle nyheter produsert av NRKs distrikts- og nyhetsdivisjon NYDI, både i fjernsyn, radio og nye medier. Bildet viser en del av nyhetsavdelingens bilpark.

I 1948 startet NRK radioprogram spesielt beregnet på sjøfolk og nordmenn i utlandet. Sendingen gikk under navnet Utenlandssendingen, andre navn var «Sjømannssendingen» eller «Kortbølgen». Programmene var opprinnelig av en times varighet senere en halv time med vekt på nyhetsstoff fra Norge. Et populært innslag var «Postkassa» som ble sendt to ganger i uken. Her kunne en i Norge få sende platehilsener til familie eller venner i utlandet.

Utenlandssendingen ble først sendt fra Fredrikstad kringkaster, senere fra Kvitsøy og det nye senderanlegget på Sveio. Sendingen gikk ut fra Norge på en tid av døgnet som svarte til at det var morgen eller kveld på mottakerstedet. Sendingene ble nedlagt 31. desember 2002.

Forløperen til Utenlandssendingen var sendinger over kortbølge på norsk fra Amerika under krigen. I august 1940 fikk styreformannen i NRK, dr. Arnold Ræstad, som var kommet over til USA sammen med to av NRK's funksjonærer, Gunnar Nygård og Karl. K. Larsen, utvirket at NRK fikk sendetid over den store private kortbølgesenderen WRUL i Boston. Gunnar Nygård fikk ansvaret for de daglige sendingene. Åpningsdagen var den 29. september 1940. Ved åpningsprogrammet ble det blant annet sendt opptak av en tale av Kronprinsesse Märtha. I 1943 ble sendingene for norsk regning over WRUL stoppet. De ble i stedet overført til Office of War Information i New York der de fortsatte til juni 1945. I løpet av disse årene ble det gjennom lytterrapporter skaffet masse erfaring om hvordan sendingene ble mottatt, avhengig av sendetid og frekvenser. Erfaringene fra disse sendingene, både m.h.t. programinnhold og mottaksforhold, dannet grunnlaget for Gunnar Nygårds stilling som sjef for Utenlandssendingene fra NRK som ble åpnet i 1948.

[rediger] Sportsrettigheter

[rediger] Hurtigløp på skøyter

[rediger] Ledelsen

[rediger] Styre

Oppnevnt av kulturministeren: Styreleder William Nygaard, nestleder Cecilie Bjelland, Steinar Gudmund Ness, Gunnar Flikke, Sif Vik og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn. Varamedlemmer Long Litt Woon og Harald Schjelderup.[16][17] Sidsel Avlund, Per Ravnaas og Steinar Aanesland er ansatterepresentanter.

[rediger] Kringkastingssjefer

Utdypende artikkel: Liste over norske kringkastingssjefer

[rediger] Fjernsynssjefer

Fjernsynssjef Periode
Arne Helsingen 2009–[18]
Annika Biørnstad 2002–[19]
Hans-Tore Bjerkaas 1998–[20]
Kent Nilssen 1993–1998[21]
Andreas Skartveit 1991–1993[22]
Tor Strand 1987-1990[23]
Otto Nes 1963-1987[24]

[rediger] Radiosjefer

Utdypende artikkel: Liste over radiodirektører i NRK


Radiosjef Periode
Marius Lillelien 2009–[25]
Øyvind Vasaasen 2005–[26]
Nils Heldal 2002–2004[27]
Tor Fuglevik 1993-2000
Gunnar Gran 1981-1983[28]
Halfdan Hegtun 1973-1981[29]
Torolf Elster 1963-1972[30][31]
Thorstein Diesen 1948-1962[32][33]

[rediger] P1

Navn Periode
Kari Werner Øfsti 1992-2000
Tor Fuglevik 1989-1992
Olav Nilssen 1986-1989
Gunnar Gran 1983-1986

[rediger] P2

Navn Periode
Kari Werner Øfsti 1991-1993
Arne Bonde[34] 1983-1991

[rediger] Se også

  • Med lisens til å sende: en egenprodusert dokumentarserie på 9 episoder som ble sendt sommeren 2008 i forbindelse med NRKs 75-års jubileum.

[rediger] Programinnhold

[rediger] Medarbeidere

[rediger] Litteratur

[rediger] Referanser

  1. ^ «NRK er Norges største mediebedrift med avdelinger 56 steder rundt om i Norge. Totalt arbeider ca 3 500 i NRK, rundt 2 000 ved hovedkontoret på Marienlyst i Oslo, mens de øvrige 1500 er fordelt på store og små NRK-avdelinger landet rundt.», fra «NRKs brede medietilbud»
  2. ^ Informasjonsavdelingen (26. oktober 2011). Forretningsvirksomheten. NRK. Besøkt 15. desember 2011.
  3. ^ Sjur Øverås Knudsen (30. desember 2008). Tekst-TV - nå uten reklame. NRK. Besøkt 16. april 2009.
  4. ^ a b Øyvind Solstad (24. mars 2010). NRK kutter reklamen på nett. NRKbeta. Besøkt 26. mars 2010.
  5. ^ Hege Øygaren (5. mai 2010). NRK.no kåret til Årets nettsted. NRK. Besøkt 5. mai 2010.
  6. ^ Per Lillelien (18. desember 2004). Helt magisk da TV'en kom til Norge. VG Nett. Besøkt 22. august 2007.
  7. ^ Aftenposten - HANS FREDRIK DAHL OG HENRIK G. BASTIANSEN MED HISTORIEBOK OM NRK (1.3.1999) «Elster måtte ta flere viktige valg angående EF-avstemningen. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre og, ifølge forfatterne, viktigste beslutningen var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. EF styrket NRK - Det var et mediehistorisk valg det NRK her gjorde. Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der.»
    «NRK gikk styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen, mener Hans Fredrik Dahl i dag. - Landets presse led skibbrudd i 72. Det viste seg at leserne valgte noe helt annet enn det de fleste aviser hadde stått for. Det kolossale misforhold som ble avdekket mellom avisene og leserne, førte til at partipressen som institusjon møtte sitt Waterloo, mens NRK med sin dekning og to-polete beslutning var i takt med velgerne. Derfor gikk NRK styrket ut av den tids EU-debatt i forhold til pressen, sier Hans Fredrik Dahl.»
  8. ^ Deler kanalplass med NRK Super. Sender kvelds- og nattetid.
  9. ^ Deler kanalplass med P2. Sender mellom midnatt og 06.00. Døgnkontinuerlige sendinger på DAB starter onsdag 21. mai 2008. NRK.no: Jazz til alle døgnets tider (7. mai 2008).
  10. ^ Mina Ghabel (26. mai 2010). NRK gir etter for ny teknologi. NRK. Besøkt 26. mai 2010.
  11. ^ Marit Holmquist Fenne (11. mai 2009). NRKs strategi for HD. NRKbeta. Besøkt 17. januar 2010.
  12. ^ Ole Henrik Johansen (9. mai 2009). NRK sender OL i HD. Teknofil. Besøkt 17. januar 2010.
  13. ^ Forbruker.no: NRK nest best i verden på WAP
  14. ^ Myhr, Kjell-Ivar (21. april 2008). Vil åpne NRK-arkivet. Dagbladet. Besøkt 24. april 2008.
  15. ^ Skøyter på NRK frem til våren 2015
  16. ^ Kulturdepartementet William Nygaard ny styreleder i NRK 10.06.2010
  17. ^ Cecilie Bjelland ny nestleder i NRK-styret. Kulturdepartementet (28. september 2011).
  18. ^ TV- og radiosjefer i NRK på plass. Nordvision (16. februar 2009). Besøkt 15. november 2009.
  19. ^ Annika Biørnstad blir tv-sjef NRK.no
  20. ^ Bjerkaas ny kringkastingssjef Journalisten.no
  21. ^ Bjerkaas ny kringkastingssjef Journalisten.no
  22. ^ Andreas Skartveit SalsaForlag.no
  23. ^ Tor Strand på Store norske leksikon
  24. ^ Otto Nes på Store norske leksikon
  25. ^ TV- og radiosjefer i NRK på plass Nordvision.org
  26. ^ Nils Heldal slutter som radiosjef DN.no
  27. ^ Nils Heldal ny radiosjef for NRK Ballade.no
  28. ^ Gunnar Gran på Store norske leksikon
  29. ^ Halfdan Hegtun på Store norske leksikon
  30. ^ Elster hadde tittelen radiodirektør
  31. ^ Torolf Elster på Store norske leksikon
  32. ^ Diesen hadde tittelen programsjef. Ved Diesens død i 1962 ble Leif Rustad konstituert programsjef
  33. ^ Thorstein Diesen på Store norske leksikon
  34. ^ Arne Bonde på Store norske leksikon

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: NRK – bilder, video eller lyd
Wikinews-logo.svg
Wikinytt har nyheter relatert til:
v • d • r
Norsk rikskringkasting (NRK)
Fjernsyn

NRK1 · NRK2 · NRK3 / NRK Super
Radio

P1 · P2 · P3 · mP3 · Alltid Nyheter · Klassisk · Folkemusikk · Jazz · Stortinget · Sport · Super · Gull · Sápmi · P1 Oslofjord
Andre tjenester
Divisjoner

Nåværende
Nedlagte
Programavdelinger Oslo
Programavdelinger riks
Distriktskontorer
Hovedkontorer
Relaterte artikler
Kategori · Nyheter
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=NRK&oldid=10120774»
Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk