Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lýðveldið Ísland
Republikken Island
Flagg Riksvåpen
Innbyggernavn		Islending, islandsk
Hovedstad		Reykjavík
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 107 103 000[a] km² 3,1 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 178 306 694[b]
Bef.tetthet		2,98 innb./km²
Styreform		Demokratisk republikk
President		Ólafur Ragnar Grímsson
Statsminister		Jóhanna Sigurdardóttir[1]
Offisielt språk		Islandsk
Uavhengighet fra		Danmark 17. juni 1944
Valuta		Islandsk krone (ISK)
Nasjonaldag		17. juni
Nasjonalsang		Lofsöngur
Toppnivådomene		.is
Kart over Republikken Island
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Island, offisielt Republikken Island (islandsk: Lýðveldið Ísland) er en republikk som ligger på en øy i nordatlanteren like syd for polarsirkelen.

Innhold 1 Naturgeografi 2 Historie 3 Politikk og administrasjon 3.1 Administrativ inndeling 4 Næringsliv 4.1 Turisme 5 Samfunn 5.1 Helse 6 Kultur 6.1 Idrett 7 Referanser 8 Eksterne lenker

[rediger] Naturgeografi

Island er verdens attende største øy og ligger like sør for polarsirkelen, omlag 1000 km vest for Norge. Øya ligger på den midtatlantiske ryggen hvor de eurasiatiske og nord-amerikanske kontinentalplatene glir fra hverandre. Øya ligger også over et såkalt varmepunkt. Disse forholdene gjør området geologisk svært ustabilt med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Figur 1. viser hvor den midtatlantiske ryggen går igjennom Island, og at de aktive vulkanene ligger på denne ryggen. Men den geologiske aktiviteten gir også varme kilder som islendingene utnytter til oppvarming, kraftproduksjon og i turistnæringen. Island har en aktiv «bassengkultur» i de mange svømmebassengene også utendørs, som er varmet fra varme kilder. Reykjavík har sju offentlige bad, av dem er kun ett under tak.

Grovt sett kan Island deles i to: kystområdene som er innskåret av fjorder og innlandet som for en stor del består av fjellområder, lavaørkener og isbreer. Befolkningen bor stort sett langs kysten, særlig i området rundt Reykjavík sørvest på Island. Det går vei rundt hele øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbiler.

• Hovedstad: Reykjavik
• Høyeste fjell: Hvannadalshnjúkur (2 110 m.o.h.)
• Lengste elv: Þjórsá (237 km)
• Største innsjøer: Þórisvatn (88 km²) og Þingvallavatn (83,7 km²)
• Isbreer: Vatnajökull og Langjökull
• Vulkaner: Hekla og Katla

Isbreen Vatnajökull er den nest største isbreen i Europa, etter Austfonna på Svalbard. Den dekker 8 100 km² av den 103 000 km² store øya.

Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme golfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11°C i juli og -1°C i januar. Den nordøstlige delen av Island ligger i regnskyggen fra de store breene og har tørt klima. Reykjavík har om lag samme årsnedbør som Oslo, men like mange dager med regn som Bergen.

Figur 1. Den midt-atlantiske ryggen går gjennom Island

Island 9. september 2002

Island 28. januar 2004

[rediger] Historie

• Landnåmstiden - 874 kolonisering fra Skandinavia og de britiske øyene. De fleste er nordmenn, mange flykter fra Norge etter at Harald Hårfagre samler landet. Island deles opp mellom de første familiene.
• Fristaten - 930 Alltinget opprettes og markerer frigjøring fra Norge. Stor fremgang de første årene, senere bryter indre uroligheter (spesielt ættefeider) landet ned.
• Norsk styre - i 1262 aksepterer de islandske bøndene den norske kongen som overherre og gir kongen skatterett, men Island er ikke en del av norgesriket. Kongen styrer via sysselmann.
• Dansk styre - i 1397 legges Norge under danskekongen og firehundreårsnatten starter, Island følger med tross sterk motstand. Pest, vulkanutbrudd, jordskjelv og den lille istid rammer Island. All makt flyttes til København og danske kjøpmenn får monopol på handel. Senere tar hanseatene over handel og fiskerier.
• Enevoldsstyre - 1662 danskekongen strammer grepet. Sterk nasjonal bevegelse utover 1800-tallet. Kopperepidemi og vulkanutbrudd fremmer en plan i København om å oppgi Island og flytte hele befolkningen til heiene i Jylland (i 1786 var det fremdeles bare 300 innbyggere i Reykjavik), men dette blir ikke noe av. ^[2]
• Selvstendighet - i 1874 oppnår Island begrenset selvstendighet og i personalunion i 1918 begrenses danskenes makt til forsvar og utenrikspolitikk.
• Republikk - da tyskerne invaderte Danmark i aprildagene 1940 erklærte Alltinget at den islandske regjeringen skulle ta over alt ansvar for islandsk politikk. 17. juni 1944 erklærte Island seg som uavhengig republikk.
• Etterkrigstiden - Island går inn i NATO i 1949 og amerikanerne bygger ut Keflavikbasen. I 1951 får USA ansvaret for forsvaret av Island. Fiskerflåten moderniseres og sentraliseres i store rederier som får stor innflytelse på islands politikk. Kontrollen over fiskeressursene er så viktig at det resulterte i «torskekrigen» mot England på 1970-tallet.

[rediger] Politikk og administrasjon

Det islandske parlamentet Alltinget har 63 representanter som velges for fire år. Landet er oppdelt i seks valgdistrikt og velgerne stemmer på parti som i Norge. Etter valget kommer partilederne sammen for å utpeke statsminister som skal lede regjeringen. Hvis partilederne ikke blir enige kan presidenten, som velges for fire år og har en lignende rolle som den norske kongen, peke ut statsministeren. Det har ennå ikke skjedd.

Landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008 og 2009. Etter sterkt folkelig press varslet statsminister Geir H. Haarde (Selvstendighetspartiet) i januar at det vil bli avholdt nyvalg våren 2009, to år før planen. Han varslet like etter regjeringens avgang. Regjeringen var et samarbeid mellom de to største partiene etter 2007-valget, Selvstendighetspartiet og Sosialdemokratene.

Sosialdemokratene og de venstregrønne etablerte etter initiativ fra presidenten en midlertidig overgangsregjering som skulle sitte fram til valget med en lovnad om støtte fra Senterpartiet.

Finanskrisen og Islands forhold til EU preget Alltingsvalget der de to venstrepartiene gikk sterkt fram på bekostning av det konservative Selvstendighetspartiet som har regjert alene og i ulike koalisjoner sammenhengende de siste 18 årene. De to venstrepartiene fikk sammen rent flertall ved valget og fortsetter samarbeidet med sosialdemokraten Johanna Sigurdardottir som statsminister. De to partiene er uenige i EU-spørsmålet. Sosialdemokratene gikk til valg på islandsk EU-medlemsskap og innføring av Euro, mens de venstregrønne er motstandere av medlemsskap. Det er imidlertid flertall for medlemsskap i Alltinget, og der er klart at sosialdemokratene vil innlede forhandlinger med sikte på et medlemsskap. Forhandlingsresultatet blir senere gjenstand for en folkeavstemning.

Tidligere var også USAs militærbase på Keflavik et politisk stridstema, men denne basen er nå lagt ned.

[rediger] Administrativ inndeling

Island er delt inn i åtte regioner: Höfuðborgarsvæðið, Reykjanes, Vesturland, Vestfirðir, Norðurland vestra, Norðurland eystra, Austurland og Suðurland.

Regionene er igjen er delt opp i 23 fylker og 79 kommuner.

Byer: Reykjavík, Kópavogur, Hafnarfjörður, Akureyri, Garðabær, Keflavík, Mosfellsbær, Akranes, Selfoss.

[rediger] Næringsliv

Island har en liten og åpen økonomi. Islandsk økonomi har i de siste årene blitt noe mindre avhengig av fiskeriene. I 1970 sto fisk for hele 90 % av eksportinntektene, dette har gradvis blitt redusert, men står fortsatt for nesten 40 % av eksportinntektene. De er dermed fortsatt sårbare for svingninger i fiskebestand og priser på verdensmarkedene. Av Islands ca. 180.000 yrkesaktive personer jobber ca. 7.200 med jordbruk og fiske (2007). Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svinginger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme har dannet grunnlaget for satsing på aluminiums- og ferrosilisiumsverk. Andre vekstnæringer de siste årene har vært programvareutvikling, bioteknologi og bank- og finansnæringen. De største handelspartnerne er Nederland, Storbritannia, Tyskland, Spania, Japan og USA (eksport). De importerer mest fra Tyskland, Sverige, USA, Danmark og Norge.

Også turismen har vokst på 2000-tallet; eksportverdien av turistnæringen har økt fra 30,5 millioner ISK i 2000 til 47 mrd ISK i 2006. Antall overnattingsdøgn fra utlendinger økte fra ca. 586.000 i 2000 til 1 015 000 i 2007. Nesten 20% av disse var fra Storbritannia; britene hadde nesten 194.000 hotelldøgn her i 2007. Den nest viktigste nasjonaliteten, målt i antall hotelldøgn, er USA, med ca. 106.000 hotelldøgn i 2007.

Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste rådretten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island.

1990-tallet

Økonomien på Island var ustabil, men preget av høy økonomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet gjennom 1990-tallet. Konsumprisindeksen økte fra 145,5 i 1990 til 189,6 i 1999^[3], noe som gir en årlig prisvekst på 2,7%. Den økonomiske veksten, målt i endring i BNP, varierte mye gjennom 90-tallet, med en nedgang på over 3% i 1992, men også flere år med vekst på 5-6%. I perioden 1996 til 2000 hadde Island en vekst på over 4% hvert år.^[4]

Valutaen ble devaluert flere ganger gjennom 90-tallet. Islands sentralbank devaluerte den islandske kronen med 6% i 1992, og senere 4 ganger på mindre enn 12 måneder i 1998-99.^[5]

2000-tallet

På 2000-tallet har den økonomiske veksten fortsatt. Den industrielle utbyggingen har fortsatt, og særlig byggingen av det store energi- og aluminiumverket øst på Island fra 2003 har bidratt til dette. Den samlede investeringen i dette anlegget tilsvarer over 30% av Islands BNP i 2003.

Imidlertid har Island fått store problemer i 2007-08, bl.a. på grunn av en overoppheting i økonomien og subprime-lånekrisen. Finanssektoren har blitt en stor og dominerende næring på Island; den utgjorde 90% av den islandske børsen i starten av 2008^[6], og de islandske bankene var 9 ganger større enn Islands samlede BNP^[7]. Dette gjør at finansnæringen påvirker økonomien i stor grad.

I et foredrag for Kredittilsynet i april 2008 pekte sentralbanksjef Ingimundur Fridriksson på tre faktorer som årsak til overopphetingen av den islandske økonomien^[8]:

• Byggingen av energi- og aluminiumverket fra 2003
• Liberaliseringen av finansnæringen, der private banker nå kunne låne ut penger til private mot kausjon, som gjorde at låneopptaket, og dermed det private forbruket økte.
• Reduksjonen av direkte og indirekte skatter, som sammen med en økning i folks inntekter, ga en rask økning av disponibel inntekt

Disse faktorene gjorde at handelsunderskuddet og inflasjonen ble høy. Sentralbanken har holdt styringsrenten høy for å forsøke å avkjøle økonomien og holde inflasjonen nede. Inflasjonen var 6,9% i 2006, 5,9% i 2007 og har ligget over 6% det meste av 2008. I desember 2008 lå årlig inflasjon på 18,1%.^[9] Dette overstiger inflasjonsmålet som ble satt i 2001, på 2,5%. Sentralbankens utlånsrente har steget gradvis fra 2004, og har fra april til januar 2009 derfor ligget på rundt 15%.^[10] Dette er det høyeste nivået siden våren og sommeren 1989.

Problemene har også gått utover verdien av den islandske kronen; Mål imot den norske kronen kostet 100 islandske kroner rundt 6,50 norske kroner første halvdel av mai 2008, mot 8,50 i samme periode i 2006. I oktober 2008 falt verdien ytterligere, fra 5,27 norske kroner 1. oktober til 2,76 norske kroner 13. oktober^[11], hvorpå handelen med islandske kroner ble stanset hos norske banker.^[12] 10. desember ble den islandske kronen også suspendert fra Norges Banks noteringer. Denne suspensjonen vil opphøre når Den europeiske sentralbanken gjenopptar handelen med islandske kroner.^[13] Siste registrerte kurs er 3,16 mot norske kroner.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (verdensbanken)	19,5 mrd US$[14]		2007, Verdensbanken
BNP (vekst 2006)	4,4 %		2008, Statistics Iceland[15]
BNP (vekst 2007)	3,8 %		2008, Statistics Iceland
Konsumpriser 2007	5,9 %		2007, Seðlabanki Íslands
Konsumpriser 2008	18,1 %		Des. 2008, Seðlabanki Íslands
Konsumpriser 2009	12,2 %	Juni 2009, Seðlabanki Íslands
Handelsbalanse	-2,03 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	-2,63 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	-0,00 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	64.981 US$		2007, Statistics Iceland

Den høyeste konstruksjonen i vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høye langbølgeradiomasten på Gufuskálar nær Hellissandur.

Arbeidsliv

• Arbeidstid: 1 800 timer per år
• Gjennomsnittlig pensjonsalder: 67 år
• Inntekt: 2 645 € (21 600 NOK) per måned for en industriarbeider med 49,7 timer/uke

Bolig

• Husleie: ca. 20 % av inntekten

[rediger] Turisme

Britiske statsborgere var i 2004 den største turistgruppen på Island (60 000 besøkende), etterfulgt av amerikanere (48 000).

[rediger] Samfunn

[rediger] Helse

Forventet levealder er 82,9 år for kvinner og 79,4 år for menn.^[16]

[rediger] Kultur

[rediger] Idrett

Fotballklubben som har vunnet den nasjonale fotballigaen Landsbankadeild flest ganger er Knattspyrnufélag Reykjavíkur, som har vunnet 24 ganger.

[rediger] Referanser

1. ^ http://www.dagbladet.no/2009/02/01/nyheter/utenriks/island/regjering/4642275/
2. ^ Jens Riise Kristensen: Barbariet tur retur (s. 13), forlaget Ørby, 2003, ISBN 87-89797-17-5
3. ^ Changes in the consumer price index from 1988. Statistics Island. Besøkt 16.05.2008.
4. ^ Gross Domestic Product 2003–provisional data. Statistics Island. Besøkt 16.05.2008. (PDF)
5. ^ Iceland Devaluation. NY Times (04.01.1989). Besøkt 16.05.2008.
6. ^ Even Landre (30.01.2008). Frykter kollaps på Island. NA24. Besøkt 17.05.2008.
7. ^ Nordisk finansnæring i en globalisert økonomi. Polyteknisk Forening (09.04.2008). Besøkt 17.05.2008.
8. ^ The Icelandic Economy and Financial System in April 2008. Sedlabanki.is (28.04.2008). Besøkt 17.05.2008.
9. ^ Den islandske sentralbanken - Inflation target
10. ^ Den islandske sentralbanken - Interest rates
11. ^ Norges Bank - valutakurser Hentet 14.10.2008
12. ^ DN.no - Bannlyser islandske kroner Besøkt 14.10.2008
13. ^ Norges Bank - Islandske kroner
14. ^ Verdensbanken - Gross domestic product 2007
15. ^ Den islandske sentralbanken - Economy of Iceland 2008
16. ^ Statistics Iceland - Mortality and life expectancy 2007

[rediger] Eksterne lenker

• «Ó, Guð vors lands» (Islands nationalsang)
• Nasjonalsangen (MIDI)
• Bilder fra Island (Íslands-myndir) (is) (en)
• Flyturer til Island (Icelandair)
• Islands offentlig informasjonstjeneste (Utenriksdepartementet) (en)
• Islands regjering og administrasjon (en) eller på islandsk
• Alltinget (da) (en)
• «No wonder Iceland has the happiest people on earth» (The Guardian/The Observer, John Carlin, 18. mai 2008) (en)