Nigeria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 9°16′32″N 7°44′04″Ø

Federal Republic of Nigeria
Forbundsrepublikken Nigeria

Flagg
Flagg

Nasjonalt motto:
Peace and Unity, Strength and Progress
(engelsk: Fred og enhet, styrke og fremskritt)

Kart over Federal Republic of Nigeria

Innbyggernavn Nigerianer, nigeriansk
Hovedstad Abuja
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 32
923 768[a] km²
1,4 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 8
152 217 341[b]
Bef.tetthet 164,78 innb./km²
HDI 0,504 (rangert som nr. 152)
Styreform Demokratisk republikk
President Goodluck Jonathan
Offisielt språk Engelsk
Uavhengighet fra Storbritannia
1. oktober 1960
Valuta Nigeriansk naira (NGN)
Nasjonaldag 1. oktober
Nasjonalsang «Arise Oh Compatriots, Nigeria's Call Obey»
ISO 3166-kode NG
Toppnivådomene .ng
Kart over Forbundsrepublikken Nigeria
Kart over Forbundsrepublikken Nigeria

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Nigeria, offisielt Forbundsrepublikken Nigeria (engelsk: Federal Republic of Nigeria) er en føderal republikk bestående av 36 delstater i tillegg til hovedstaden Abuja. Landet ligger i Vest-Afrika og grenser til Benin i vest, Tsjad og Kamerun i øst og Niger i nord. Nigeria har kyst til Guineabukta i Atlanterhavet. Nigeria har både den høyeste befolkningen og den største økonomien (samlet bruttonasjonalprodukt) av landene i Afrika.

Navnet Nigeria kommer fra elven Niger som renner gjennom landet. Britene koloniserte Nigeria mot slutten av det nittende og det tyvende århundre og satte opp administrative strukturer og lovverk samtidig som de anerkjente tradisjonelle lokale ledere. Nigeria fikk sin uavhengighet igjen i 1960. Flere år senere opplevde landet en borgerkrig der en utbryterrepublikk forsøkte å skaffe seg uavhengighet. Militærregimer har vekslet med demokratisk valgte regjeringer i krisetider.

Nigeria er delt der rundt halvparten er muslimer i nord og den andre halvdelen er kristne i sør samt en liten andel som praktiserer tradisjonelle lokale religioner. Siden 2002 har det vært flere konflikter, spesielt i nord, mellom regjeringsstyrker og Boko Haram, en islamistgruppering med jihadister som forsøker å innføre sharialov i området. De tre største og mest innflytelsesrike etniske grupperingene i landet er hausafolket]], jorubafolket og igbofolket.

Det nigerianske folket har en lang historie. Arkeologiske funn viser at det fantes menneskelige bosetninger i området tilbake til 9000 år f.Kr.. Området rundt Benue er antatt å være det opprinnelige hjemstedet til Bantufolket som siden spredte seg til det meste av det sentrale og sørlige Afrika i flere omganger mellom 1. årtusen f.Kr. og det 11. århundre og fremover.

Nigeria er det mest folkerike landet i Afrika og det syvende mest folkerike landet i verden. Det er også det mest folkerike landet der majoriteten av befolkningen er svarte. Landets oljereserver har gitt stor økonomisk vekst og det er regnet blant de neste elleve større økonomiene som vil vokse som gunstig land å investere i ifølge Goldman Sachs. Landet er også medlem av Samveldet av nasjoner siden 1960.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Nigeria ligger nord for Guineabukta, i det vestlige Afrika. De større byene og mesteparten av befolkningen er sør i landet. Den sørlige delen av Nigeria består av lavland med tropisk klima, mye nedbør og regnskog. Den nordlige halvdelen av Nigeria består av høyland og tørre savanner. Ørkenen Sahara begynner i det nordlige Nigeria.

Nigeria deles grovt sett i tre av elvene Niger og Benue, som kommer inn i landet fra henholdsvis nordvest og øst og møtes i midten. I nærheten av hovedstaden Abuja samles elvene og renner sammen ned i Guineagulfen ved Nigerdeltaet.

Nigerias høyeste punkt er Chappal Waddi på 2 419 meter, nær grensen mot Kamerun.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Religion i Nigeria[1]
Kristendom
  
47,9%
Islam
  
50,7%
Andre
  
1,4%
Utviklingen i folketallet i Nigeria 1961 - 2003. Klikk på grafen for å forstørre

Som Afrikas mest folkerike land står Nigeria for en sjettedel av Afrikas innbyggere. Mer enn 75 % av befolkningen bor på landsbygda, men man ser en stadig urbanisering. Det anslås at i 2015 vil dobbelt så mange nigerianere bo i byer. Det finnes allerede 24 byer med innbyggertall over 100 000, og tallet bare øker.

Nigeria består av ca. 250 forskjellige etniske grupper og stammer. I hovedsak er gruppene i nord muslimer, mens de i sør er kristne. Det finnes også mange som bekjenner seg til diverse naturreligioner.

De forskjellige etniske gruppene har i hovedsak sine egne språk. Engelsk brukes derfor på nasjonalt nivå, og har status som eneste offisielle språk. De største nigerianske språkene er hausa, joruba og igbo.

44 % av befolkningen i Nigeria er under 14 år. Folketallet i landet vokser med 2,67 % i året (se grafen for økning i folketallet de siste 40 årene). En gjennomsnittlig nigeriansk kvinne vil få 5,66 barn.

Gjennomsnittlig levealder i Nigeria er 43 år; 44 år for kvinner, 43 år for menn. 67,3 % av den mannlige befolkningen over 15 år kan lese og skrive, blant kvinner er tallet 49,6 %.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første kjente sivilisasjonen i det som i dag er Nigeria var Nok-folket. Nok-folket var et jernalderfolk som bebodde Jos-platået i nordøst fra ca. 500 f.Kr. til 200 f.Kr.

1200-tallet ble Kanem-Bornu-imperiet grunnlagt. Dette imperiet dekket alle de nåværende landene i regionen, inkludert det nordlige Nigeria. Kanem-Bornu kontrollerte dette området frem til 1840-tallet, da det kollapset.

Fra og med 1600-tallet til 1800-tallet etablerte europeiske makter baser langs den nigerianske kysten. Disse basene ble brukt til å skaffe slaver til koloniene i Amerika.

I 1886 dannet britene The Royal Niger Company med det formål å legge hele området under seg og utnytte det økonomisk. Den harde kampen mellom de europeiske imperialistmaktene gjorde handelshus lite egnet til å beholde kontrollen over landet, så den 1. januar 1900 ble Nigeria solgt til den britiske stat for 865 000 pund. Nigeria ble så omgjort til et britisk protektorat.

Etter andre verdenskrig ble Nigeria stadig forandret i retning av en føderal stat, som en konsekvens av krav om uavhengighet. Etter en relativt fredelig løsrivelsesprosess fikk Nigeria sin fulle uavhengighet den 1. oktober 1960. Abubakar Tafawa Balewa ble landets første statsminister.

I 1966 ble det gjennomført to militækupp i Nigeria. Her ble landets lederskap, inkludert president Nnamdi Azikiwe og Balewa, erstattet. General Johnson Aguiyi-Ironsi overtok makten, men ble drept etter et halvt års styre. Året etter brøt en borgerkrig ut mellom delstaten Biafra og resten av landet. Det var ikke før i 1970 at dette opprøret ble knust.

I 1975 ble et nytt kupp gjennomført, denne gangen var det Murtala Ramat Mohammed som kom seirende ut av maktkampen. Året etter ble han drept i et kuppforsøk, og Olusegun Obasanjo overtok makten. Obasanjo gav faktisk frivillig fra seg makten i 1979, og Shehu Shagari ble valgt til ny president.

Etter beskyldninger om valgfusk ved neste presidentvalg fire år etter ble Shagari kastet fra makten i nok et kupp. Regimet til den nye makthaveren Muhammadu Buhari varte ikke lenger enn til 1985, da han igjen ble kastet i enda ett kupp.

Den nye lederen, Ibrahim Babangida, satt imidlertid ikke trygt. Både i 1986 og 1990 var det nye kuppforsøk.

I 1990 begynte prosessen med å lage en ny grunnlov. I 1992 ble det gjennomført frie valg, men Babangidaadministrasjonen godkjente ikke valget og gjennomførte et nytt året etter. Babangida tapte også dette, men ville fortsatt ikke gå av. Etter en periode med stor uro måtte Babangida likevel gå av.

Etter tre måneder med sivilt styre tok det militære igjen makten, denne gangen ved general Sani Abacha. Valgvinneren Moshood Abiola ble fengslet, og konen hans ble drept etter at hun ledet protestene etter kuppet.

Etter mislykkede kupp i 1995 og 1997 skulle Nigeria igjen få en sivil regjering i 1998. Abacha ble imidlertid eneste kandidat til presidentvalget, noe som førte til opptøyer og mange drepte.

Etter Abachas plutselige død i senere i 1998 ble det gjennomført frie valg i 1999. Olusegun Obasanjo vant med klar margin, og han ble også gjenvalgt fire år etter. Konstitusjonen hindrer presidenten i Nigeria å sitte over tre perioder, og forsøk på å endre dette ble blokkert av parlamentet i 2006. Valget i april 2007 ble derfor vunnet av presidenten Obasanjos utvalgte etterfølger, Mr Yar'Adua fra samme parti ( Folkets demokratiske parti ), som i følge de offisielle slo den nærmeste motkandidaten Muhammadu Buhari med 24 638 063 stemmer mot 6 605 299. Det har kommet protester mot valgresultatet.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Nigeria er en republikk som ledes av en president. Presidenten er både statssjef og regjeringssjef. Presidenten velges i vanlige flertallsvalg hvert fjerde år, og kan maksimum sitte to perioder.

Parlamentet i Nigeria er todelt, man har et Senat på 109 seter som overhus og et Representantenes Hus på 360 seter som underhus. Representanter og senatorer velges også for fireårsperioder.

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

People’s Democratic Party (PDP) dominerer Nigerias politikk, og har en majoritet i begge kamre. President Olusegun Obasanjo kommer også fra PDP. Han ble valgt for første gang i 1999, og ble gjenvalgt i 2003. De viktigste opposisjonspartiene er All Nigerian People’s Party (ANPP) og Alliance for Democracy (AD).

Nigerias juridiske system har den nigerianske høyesteretten som øverste nivå. I tillegg til denne kommer en føderal ankerett (Federal Court of Appeal). Dommere i høyesterett og den føderale ankeretten utpekes av regjeringen.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nigerias delstater

Nigeria har ett føderalt territorium, Abuja, og 36 delstater. Delstatene har sine egne parlament samt en valgt guvernør. Guvernøren utnevner delstatsregjeringen.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Nigeria er rikt på olje, men grunnet korrupsjon og økonomisk kaos er ikke rikdommen kommet landets innbyggere til gode. Oljen står for 20 % av BNP, 95 % av de utenlandske investeringene i landet og 65 % av inntektene på statsbudsjettet. Nigeria er medlem av OPEC, og landets oljereserver anslås til ca. 25 milliarder fat. Staten regulerer og deltar i landets petroleumsvirksomhet gjennom det nasjonale oljeselskapet Nigerian National Petroleum Corporation (NNPC).

Jordbruket sysselsetter over halvparten av befolkningen i Nigeria. De viktigste matsortene som produseres er mais, hirse og yams. For eksportmarkedene produseres det kakao, jordnøtter og noe sukkerrør. Av mineralressurser utvinnes det kull og tinn.

På tross av at industrien bare sysselsetter vel 6 % av arbeidsstyrken står industrien for 42 % av BNP.

Nigerias viktigste handelspartnere er USA, Storbritannia, Tyskland, Spania, Frankrike og India.

58% av befolkningen lever på mindre enn 1 US$ per dag, 32% av befolkningen lever på mellom 2-4 US$ per dag og 10% av befolkningen lever på mer enn 5 US$ per dag (2008).

Økonomisk nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 114,7 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,94 % 2005, UNDP
Konsumpriser 15,0 % 2003, UNDP
Industriproduksjon 1,3 % 2006, UN Statistics
Handelsbalanse 2005 14,13 mrd US$ 2005, UN Statistics
Handelsbalanse 2006 16,86 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse 24,20 mrd US$ 2005, UNDP
Utviklingshjelp 6,44 mrd US$ 2005, UNDP
BNP per innb 863 US$ 2005, UNDP Database

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Population Commission - Federal Republic of Nigeria & ORC Macro (april 2004). «Nigeria - Demographic and Health Survey 2003» (engelsk). Calverton, Maryland, USA: National Population Commission, ORC Marco & U.S. Agency for International Development. Besøkt 3. desember 2012. 
  2. ^ etter at referanse- eller "base"-året for beregning av BNP ble endret fra 1990 til 2010, økte BNP-tallene med 90 % over natta, til $509 Milliarder i 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nigeria – bilder, video eller lyd