De forente arabiske emirater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 24°10′0″N 54°25′35″Ø

Al-Imārāt al-‘Arabīyah al-Muttahidah
لإمارات العربيّة المتّحدة
De forente arabiske emirater

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Al-Imārāt al-‘Arabīyah al-Muttahidahلإمارات العربيّة المتّحدة

Innbyggernavn Emirataraber, emiratarabisk
Hovedstad Abu Dhabi
Tidssone UTC+4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 114
83 600[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 114
4 975 593[b]
Bef.tetthet 59,52 innb./km²
HDI 0,827 (rangert som nr. 40)
Styreform Føderal republikk
President Khalifa bin Zayed Al-Nahyan
Statsminister Mohammed bin Rashid Al Maktoum
Offisielt språk Arabisk
Uavhengighet fra Storbritannia
1. desember 1971
Valuta Emiratarabisk dirham (AED)
Nasjonaldag 2. desember
Nasjonalsang «Tahiat Alalam»
ISO 3166-kode AE
Toppnivådomene .ae
Kart over De forente arabiske emirater
Kart over De forente arabiske emirater

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

De forente arabiske emirater er en føderal republikk i Midtøsten. Landet består av syv stater kalt emirater og grenser til Oman og Saudi-Arabia. Hovedstaden er Abu Dhabi, mens Dubai er den største byen. Folketallet er i meget sterk vekst, fra 2,86 millioner innbyggere i 1999 til 5,07 millioner i 2009[1], og majoriteten er arbeidsinnvandrere fra India, Pakistan og andre land i Asia. Økonomisk er landets inntekter svært avhengig av olje, men handel og finansmarkeder er også viktige inntektskilder. De første 150 årene, inntil 1971, gikk landet under navnet Traktatkysten. USA har flybasen Al Dhafra Air Base i landet.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Emiratene har kystlinje mot Omanbukta og Persiabukta mellom Oman og Saudi-Arabia. Selve innlandet er et karrig slettelandskap som etterhvert går over til rullende sanddyner og ørken med fjell i øst. Mellom fjellkjeden mot Omangulfen og ørkenen ligger en lang og grunn senkning med intenst landbruk, som får vann fra store grunnvannreservoarer.

Emiratene ligger strategisk til syd for Hormuzsundet og er et viktig gjennomgangsland for verdens råolje. Den internasjonale flyplassen i Dubai er også blitt et viktig stoppested for reisende mellom Europa og Asia.

Grensene mot Saudi-Arabia ble trukket opp i 1974 og -77, men er aldri blitt offentliggjort. Det er derfor bare styresmaktene i disse to landene som vet nøyaktig hvor de går.

Klima[rediger | rediger kilde]

Det meste av landet er flatt med store ørkenområder. Den årlige nedbørsmengden er svært lav (rundt 100 mm), og mesteparten kommer mellom november og mars. Temperaturen er svært høy mellom mai og september, og det er varmt eller mildt resten av året. Temperaturen er høyere om vinteren enn i Kuwait og i indre områder av Saudi-Arabia. Langs kysten er det i tillegg svært høy luftfuktighet, og om sommeren er det svært trykkende. Nedbøren i fjellene mot Omangulfen er imidlertid langt høyere. Mesteparten kommer om sommeren i form av lokale tordenbyger, som regel om ettermiddagen, og fører til spektakulære og farlige "flash floods" i wadiene. Regnvannet trekker ned gjennom den porøse sandsteinen og danner store vannreservoarer mot basaltlagene under sandsteinen. Det er bygget store demninger på egnete steder for å holde på vannet fra wadiene og få det til å synke ned i reservoarene. Her og der i wadiene, hvor grunnfjellet kommer opp i dagen, dannes kilder og oaser.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Emiratene har omtrent 4 millioner innbyggere. Rundt halvparten av disse er gjestearbeidere fra det indiske subkontinentet. Blant de innfødte har mange persiske røtter. Kjønnssammensetningen er den skjeveste i verden – det er 216 menn pr. 100 kvinner i landet i 2009, og i emiratet Dubai er mannsraten hele 298 pr. 100 kvinner.[2]

Befolkningstilveksten er lav sammenlignet med nabolandene. I 1995 var 26,3 prosent av befolkningen under 15 år gammel[3], og i 2009 var denne andelen 24,4 prosent.[4] Omkring 80 % av befolkningen kan lese og skrive. Religionen til de opprinnelige innbyggerne er nesten uten unntak islam, men med innvandringen er en stor minoritet nå hinduer, og en kontingent filippinere har medført at en betydelig minoritet er katolikker.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1820 inngikk Storbritannia og de syv emirene en avtale om at Storbritannia skulle ta over ansvaret for forsvars- og utenrikspolitikken. Området, som før dette hadde gått under navnet Piratkysten på grunn av at det foregikk mye sjørøvervirksomhet i området, fikk nå navnet Traktatkysten. I 1971 gikk seks av emiratene sammen og opprettet De forente arabiske emirater. Ras al-Khaimah sluttet seg til i 1972. Det er mange svært velstående oljesjeiker i landet.

De nærliggende landene Qatar og Bahrain er også emirater som har mange likheter med emiratene i De forente arabiske emirater med tanke på befolkning, økonomi og samfunn, men har valgt å ikke være en del av den føderale republikken. De tre landene har likefullt sterke bånd mellom seg.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Lederne fra hvert av de syv emiratene sitter i Det høyeste rådet, som velger president og visepresident for landet hvert femte år. De velger også et ministerråd. I tillegg har landet et nasjonalt råd med til sammen 40 medlemmer fra alle emiratene, som går igjennom foreslåtte lover. Alle emiratene bortsett fra Dubai og Ras al-Khaimah er med i det føderale rettsystemet. De har både islamske og sekulære rettsinstanser på alle nivåer.

Sjeik Zayed bin Sultan Al Nahyan var president for emiratene fra de var dannet til han døde i 2004. Dagen etter ble sønnen hans, sjeik Khalifa bin Zayed Al-Nahyan, valgt til president.

Emirater[rediger | rediger kilde]

Kart over de syv emiratene, med angivelse av omstridte områder.

De forente arabiske emirater består av følgende syv emirater:

Økonomi[rediger | rediger kilde]

En tredjedel av Emiratenes bruttonasjonalprodukt kommer fra olje- og gassproduksjon. Siden 1973 er de gått fra å være en fattig ørkenregion til en moderne stat med høy levestandard. Det lille landet har vært sjenerøst med oljeressursene sine og åpen mot omverdenen og har på grunn av dette gjerne blitt kalt Midtøstens Singapore. Det er Abu Dhabi som sitter på det meste av oljereservene, mens Dubai, som er den nest største økonomien, har lite petroleumsinntekter og konsentrerer seg om handel, industri, finans og ikke minst turisme.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 182,2 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 11,5 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 11,3 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 22,4 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse 48,73 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 32.547 US$ 2005, UNDP Database

Bare 13,5% av kvinnene deltok i arbeidslivet i 2005.[5]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

For en oversikt over byene i landet, se:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Økonomidepartementet – Befolkningsstatistikk, blad 2-22.
  2. ^ Økonomidepartementet – Befolkningsstatistikk, blad 2-8.
  3. ^ Emiratenes informasjonsbyrå – Statistikk: befolkning (engelsk).
  4. ^ Økonomidepartementet – Befolkningsstatistikk, blad 2-11.
  5. ^ Økonomidepartementet – Befolkningsstatistikk, blad 2-20.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]