Dmitrij Mendelejev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dmitrij Mendelejev

Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev (russ. Дмитрий Иванович Менделеев; født 27. januarjul./ 8. februar 1834greg., død 20. januarjul./ 2. februar 1907greg.) var en russisk kjemiker, best kjent for å ha vært en av to som laget det første utkastet til periodesystemet (1869). I motsetning til andre bidragsytere til periodesystemet klarte Mendelejev å forutsi egenskapene til grunnstoffer som ennå ikke hadde blitt oppdaget. I flere tilfeller satte han også spørsmålstegn ved riktigheten til de aksepterte atomvektene på bakgrunn av at de ikke samsvarte med de lovene man kjente til.

MendelejevbreenSvalbard er oppkalt etter ham, likeledes også Mendeleevbreen i Antarktis.

«Periodesystemets far»[rediger | rediger kilde]

Mendelejev vokste opp i en stor søskenflokk i Sibir. Faren var rektor på en videregående skole, men ulykker innhentet stadig familien. Først ble faren blind og måtte slutte å arbeide. Moren gjenåpnet og drev en gammel glassfabrikk, men faren døde, og fabrikken brant ned.

Mendelejev fikk tidlig et stipend ved Universitetet i St. Petersburg, der han senere ble professor. Han tok studiene svært alvorlig og fikk tidlig priser for sitt allsidige arbeid. Han var opptatt av teknologiske spørsmål, blant annet utnyttelsen av kull, olje og salt. Læreverket Principles of chemistry kom i mange opplag og ble oversatt til flere språk.

Mendelejev var også på andre områder forut for sin tid. Han opponerte sterkt mot at kvinner ikke hadde adgang til å studere ved universitetene. Naturvitenskapens svake stilling i den videregående skolen sammenliknet med de døde språkene gresk og latin, var han også sterkt imot. Dette bidro til at han ble mindre verdsatt i hjemlandet enn i utlandet.

I 1869 klarte han å konstruere et periodesystem bygd på de 63 grunnstoffene som da var kjent. Han forbedret periodesystemet flere ganger i årene framover. Han forutså i tillegg eksistensen av flere ukjente grunnstoffer og kunne komme med detaljerte egenskaper til de ukjente stoffene. Et eksempel er grunnstoffet gallium. Først da grunnstoffene som Mendelejev hadde forutsett egenskapene til, ble oppdaget, begynte kjemikerne å ta periodesystemet på alvor. Det periodesystemet som han utviklet i 1872, ble brukt i lærebøker i nesten 80 år.

Mendelejevs periodesystem var basert på grunnstoffenes økende atommasser. I dette systemet framkom en slags perioder (vannrette linjer) der for eksempel grunnstoff nr. 1 i en periode liknet grunnstoff nr. 1 i den etterfølgende perioden. Slik oppsto det grupper eller familier av grunnstoffer som liknet hverandre i viktige kjemiske og fysiske egenskaper.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)
kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.