Evolusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Evolusjon (latin evolutio = utfolding) betegner innen biologi endringen av arter og deres antall. Endringer av arter innebærer endringer i organismenes bygning (morfologi), genetikk, økologi, atferd m.m. Endringer i antall arter innebærer at nye arter kan oppstå og at arter kan dø ut. Evolusjon undersøkes av evolusjonsbiologer og forklares med evolusjonsteorien.

Utvikling er i det biologiske fagspråket ikke synonymt med evolusjon, men gjerne forbeholdt endringer i løpet av livet til enkelte organismer. Evolusjon foregår derimot over større tidsperioder, dvs. fra noen generasjoner til millioner av år.

Kjensgjerningen at evolusjon foregår, er ikke lenger kontroversiell (men se kreasjonisme).

Evolusjon brukes også i andre sammenhenger i overført betydning om langsomme, gradvise endringer, i motsetning til revolusjon.

[rediger] Andre definisjoner

En annen definisjon på evolusjon, som er hyppig brukt i bl.a. innførende lærebøker, er populasjonsgenetiske forandringer over generasjoner, eller endringer av arters genomer. Ulempen ved denne definisjonen er at den ignorerer mange viktige prosesser, som artsdannelse og epigenetisk og kulturell evolusjon innen arter.

Begrepet evolusjonisme brukes i etnologi om en forskningstradisjon på tidlig 1900-tall som understreket de ulike kulturelementers utvikling. Forskerne beskrev kulturfenomenene som om det foregikk en evolusjon, en utvikling fra opprinnelige primitive og enkle former mot stadig mer høyverdige og høyerestående former.

[rediger] Dokumentasjon

Indisier på at evolusjon har funnet sted og finner sted, kommer fra mange ulike hold:

• Husdyr- og planteavl viser at ønskelige egenskaper som selekteres frem, sprer seg i arten – og dette over forholdsvis kort tid, dvs. etter at mennesket begynte å domestisere dyr og planter. (Darwin kalte avl for kunstig seleksjon og satte den sammen med naturlig seleksjon og seksuell seleksjon, fordi de underliggende mekanismene er de samme.)
• Likheter mellom artene er ikke tilfeldig fordelt, men hierarkisk. Det gjelder for både morfologiske, genetiske og embryologiske likheter. Den eneste naturalistiske forklaringen på dette er at alle dagens arter er grener på ett og samme stamtre. (Se systematikk for en nærmere forklaring; kort fortalt: Hvis man tenker seg artene som prikker på et ark, og at man tegner ringer rundt de artene som deler en gitt egenskap, så vil de færreste av disse ringene overlappe med hverandre. Man får mange små ringer som ligger innenfor større ringer, men veldig få krysninger mellom linjene.)
• Endringer av sykdommer viser med all ønskelig tydelighet at evolusjon er et faktum. Eksempler er utviklingen av HIV fra et virus som var ufarlig for mennesker, og utviklingen av antibiotikaresistens hos bakterier pga. for utstrakt bruk av antibiotika i helsevesenet.
• Både observasjoner fra naturen og laboratorie-eksperimenter på kortlevende arter som bananfluer viser effekten av seleksjon og forekomsten av artsdannelse.
• Biogeografien har dokumentert mange tilfeller av arters utbredelse som kun er forenlig med at en felles, nå utdødd stamform må ha eksistert.
• Fossiler viser ikke bare at det fantes andre livsformer før, men også hvordan bygningen til dagens arter steg for steg ble til fra de tidligere artenes kroppsbygning.
• Genetikk og gensekvensering gir oss i dag muligheten til å se effekten av evolusjon direkte ved å spore hvordan enkelte gener har forandret seg og flyttet på seg hos forskjellige organismer.

[rediger] Noen vanlige motargumenter

De vanligste argumentene mot at evolusjon foregår, kan lett avvises logisk. Mange er stråmannsargumenter, men det finnes også argumenter basert på andre tankefeil eller faktafeil.

• Det argumenteres for at «‘det’ manglende mellomledd ikke er funnet». I realiteten har man funnet mange manglende mellomledd, men idet man tetter et hull i rekken av kjente fossiler, oppstår det to nye. For å kvitte seg med alle manglende mellomledd må man finne fossiler av hver eneste generasjon av en organisme, helt fra livets opprinnelse og frem til i dag, noe det er urimelig å forvente.
• Det argumenteres for at Big Bang er like usannsynlig som en skapende gudeskikkelse. Om argumentet ikke hadde falt for Ockhams barberkniv, ville det likevel vært et stråmannsargument, da Big Bang hører inn under kosmologi mens evolusjonsteorien utelukkende handler om biologi.
• Det argumenteres for at evolusjonsteorien ikke kan forklare livets opprinnelse. Dette er helt korrekt men også et stråmannsargument: Evolusjonsteorien har aldri forsøkt å forklare livets opprinnelse, det hører inn under abiogenese.
• Det argumenteres for at komplekse organer som flageller eller menneskets øye ikke kan ha utviklet seg steg for steg, men måtte skapes i sin helhet for å ha noen funksjon. Både flageller og øyets evolusjon er imidlertid grundig forklart av biologer.
• Det argumenteres for at evolusjonsteorien fører til ateisme, sosialdarwinisme og/eller kriminalitet. Om dette stemmer eller ikke, er irrelevant; tankefeilen her kalles appell til konsekvens.