Vanuatu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 15°22′S 166°54′Ø

Republic of Vanuatu
République du Vanuatu
Republikken Vanuatu

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Long God Yumi Stanap (Ved Gud vi står)

Kart over Republic of VanuatuRépublique du Vanuatu

Innbyggernavn Vanuatuer, vanuatisk
Hovedstad Port Vila
Tidssone UTC+11
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 163
12 200[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 184
221 552[b]
Bef.tetthet 18,16 innb./km²
HDI 0,617 (ikke rangert)
Styreform Demokratisk republikk
President Iolu Johnson Abil
Statsminister Joe Natuman
Offisielle språk Engelsk , bislama og fransk
Uavhengighet fra Storbritannia og Frankrike
30. juli 1980
Valuta Vanuatisk vatu (VUV)
Nasjonalsang Yumi, Yumi, Yumi
ISO 3166-kode VU
Toppnivådomene .vu

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Vanuatu er et land i den sørlige delen av Stillehavet. Vanuatu består av en rekke mindre øyer som ligger ca. 1750 km øst for Australia, 500 km nordøst for Ny-Caledonia, vest for Fiji og sør for Salomonøyene. Koloninavnet var Ny-Hebridene. Dette navnet er ikke lenger i bruk unntatt til historisk bruk.

Viktige eksportvarer er fisk, kjøttvarer, kakao og trevarer. Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, matvarer, levende dyr, drikkevarer og tobakk. Viktige handelspartnere er Australia, Japan og New Zealand.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vanuatus geografi

Landet dekker en flate på 12 281 km².[1]

Vanuatu består av 83 øyer. To av disse, Matthew og Hunter-øyene, blir gjort krav på av den franske oversjøiske staten Ny-Caledonia. De fleste av øyene er fjellaktige og vulkanske av opprinnelse, og har et tropisk eller subtropisk klima. Vanuatu ligger som de andre vestlige Stillehavsøyene på grensen av en jordplate, og er følgelig hyppig hjemsøkt av jordskjelv. Et kraftig skjelv 20. august 2011 målte 7,5 på Richters skala.[2]

Økologi[rediger | rediger kilde]

Karakteristisk for Vanuatu er et økosystem som går under navnet Vanuatus regnskog. Vanuatu er en del av den australasiatiske økosonen som også inkluderer nabolandene Ny-Caledonia og Salomonøyene, samt Australia, Ny-Guinea og New Zealand.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Kart over Vanuatu

Beregnet folkemengde for 2013 var 264 700.[1]

Folketallet ble beregnet til 202 609 i (juli 2004), og befolkningsveksten var på 2,6 % fra 1991 til 1996. Landet har en svært ung befolkning, 49 % av befolkningen er under 15 år, noe som har medvirket til høye fødselstall. Andelen innbyggere under 15 år er imidlertid synkende.

Nærmere 70 % av befolkningen er sysselsatt i jordbruk og fiske som i stor grad drives med tanke på lokalt forbruk. Det eksporteres landbruksprodukter (særlig kokosprodukter) og fisk, men den viktigste inntektskilden er turistnæringen. I 1996 ble Vanuatu besøkt av nærmere 46 000 turister. I tillegg kommer det mellom 50 000 og 60 000 med cruiseskip. Over halvparten av turistene kommer tradisjonelt fra Australia.

De fleste av Vanuatus innbyggere (95 %) er melanesere, eller Ni-Vanuatu – resten er europeere, asiater og diverse andre stillehavsbefolkninger som er bosatt der. Det er tre offisielle språk: engelsk, fransk og bislama (et kreolspråk med basis i engelsk). I tillegg blir det snakket over hundre lokale språk rundt omkring på øyene, et språklig mangfold som bare kan sammenlignes med det i Papua Ny-Guinea – bortsett fra at samtlige språk i Vanuatu tilhører samme gruppe av austronesiske språk.

Religion[rediger | rediger kilde]

Kristendomen er den dominerende religionen i Vanuatu, og den har flere trosretninger. Den presbyterianske kirken er den største, med omtrent 28 % av befolkningen på Vanuatu i 2011 som medlemmer. Samme år tilhørte 15 % den anglikanske kirke, 12 % var sjuendedagsadventister og 12 % katolikker.[3]

Største byer[rediger | rediger kilde]

Nasjonens største by er hovedstaden Port Vila. Noen av de øvrige byene i Vanuatu er:

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vanuatus historie

Mange av øyene i Vanuatu har vært bebodd i tusenvis av år, det eldste beviset på bosetning er datert til år 2200 f. kr. I 1606 ble den portugisisk-spanske oppdageren Pedro Fernández de Quiros den første europeeren til å sette sin fot på øyene i Vanuatu. Europeere begynte å bosette seg her sent på 1700-tallet, etter at den britiske oppdageren James Cook besøkte øyene på sin andre reise.

I 1906 ble Frankrike og Storbritannia enige om et Engelsk-Fransk fellesstyre for Ny-Hebridene, som var Vanuatus navn på den tiden. På 1960-tallet begynte folket en prosess for å kreve selvstyre og senere uavhengighet. Frankrike og Storbritannia godkjente Vanuatu som en selvstendig stat 30. juli 1980.

På 1990-tallet opplevde Vanuatu politisk ustabilitet. Dette førte til slutt til et mer desentralisert styre av staten.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Vanuatus parlament består av ett kammer med 52 medlemmer. Disse blir valgt hvert fjerde år. Lederen for det ledende partiet blir vanligvis også valgt til statsminister, og er dermed leder for regjeringen. Statsoverhodet på Vanuatu er presidenten som blir valgt hvert femte år av parlamentet og overhodene i de seks provinsrådene.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vanuatus provinser

Vanuatu består av 6 provinser:

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomien er primært basert på eksistensen eller Jordruk i liten skala, som utgjør levebrødet for 65% av befolkningen. Fiske, offshore finansielle tjenester og turisme (cirka 50 000 besøkende i 1997), er andre faktorer i økonomien. Mineralforekomstene er minimale; landet har ingen kjente petroleumsforekomster. En liten industrisektor leverer mat og andre behov til det lokale markedet. Skatteinntektene kommer stort sett fra toll på importvarer.

Økonomisk utvikling er hindret av avhengigheten av eksporten til relativt få varer, sårbarheten for naturkatastrofer og store avstander mellom markedet og mellom landets øyer. Et alvorlig jordskjelv i november 1999, fulgt av en tsunami gjorde omfattende ødeleggelser på den nordligste øyen Pentecote, tusenvis ble hjemløse. Et annet kraftig jordskjelv i Januar 2002 gjorde også omfattende ødeleggelser i hovedstaden, Port Vila og de omkringliggende områdene, også dette jordskjelvet ble etterfulgt av en tsunami.

BNP vokste med mindre enn 3% i snitt på 1990-tallet. På grunn av internasjonale bekymringer har staten lovet å stramme inn reguleringene som gir bedrifter muligheten til å bruke Vanuatu som skatteparadis. I midten av 2002 økte regjeringen sine forsøk på å få flere turister til landet. Australia og New Zealand er de viktigste bidragsyterne til Vanuatus utenlandshjelp.

Vanuatu er et skatteparadis som ikke leverer fra seg kontoinformasjon til andre land eller myndigheter. I Vanuatu er det ingen inntektsskatt, forskuddsskatt, gevinstskatt, arveskatt, og ingen valutavekslings kontroller.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 0,36 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken) 3,4 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 3,6 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 0,7 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse -0,06 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 1.610 US$ 2005, UN Statistics

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
  2. ^ Vanuatu rammet av kraftig skjelv, ABC Nyheter 20. august 2011.
  3. ^ 2009 National Census of Population and Housing, Port Vila: Vanuatu National Statistics Office, 2009, s. 25.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]