Vanuatu
| Republic of Vanuatu République du Vanuatu |
|||||
|---|---|---|---|---|---|
| Republikken Vanuatu | |||||
|
|
|||||
| Nasjonalt motto: | |||||
| Long God Yumi Stanap (Vi står ved Gud) | |||||
|
|
|||||
| Innbyggernavn | Vanuatuer, vanuatisk | ||||
| Hovedstad | Port Vila | ||||
| Tidssone | UTC+11 | ||||
| Areal – Totalt: – Vann: |
Rangert som nr. 163 12 200[a] km² 0 % |
||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 184 221 552[b] |
||||
| Bef.tetthet | 18,16 innb./km² | ||||
| Styreform | Demokratisk republikk | ||||
| President | Iolu Johnson Abil | ||||
| Statsminister | Sato Kilman | ||||
| Offisielle språk | Engelsk , bislama og fransk | ||||
| Uavhengighet fra | Storbritannia og Frankrike 30. juli 1980 |
||||
| Valuta | Vatu | ||||
| Nasjonalsang | Yumi, Yumi, Yumi | ||||
| ISO 3166-kode | VU | ||||
| Toppnivådomene | .vu | ||||
|
|
|||||
Vanuatu er et land lokalisert i den sørlige delen av Stillehavet. Vanuatu består av en rekke mindre øyer som ligger ca. 1750 km øst for Australia, 500 km nordøst for Ny-Caledonia, vest for Fiji og sør for Salomonøyene. Koloninavnet var Ny-Hebridene. Dette navnet er ikke lenger i bruk unntatt til historisk bruk.
Viktige eksportvarer er fisk, kjøttvarer, kakao og trevarer. Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, matvarer, levende dyr, drikkevarer og tobakk. Viktige handelspartnere er Australia, Japan og New Zealand.
Innhold |
[rediger] Naturgeografi
Utdypende artikkel: Vanuatus geografi
Vanuatu består av 83 øyer. To av disse, Matthew og Hunter-øyene, blir gjort krav på av den franske oversjøiske staten Ny-Caledonia. De fleste av øyene er fjellaktige og vulkanske av opprinnelse, og har et tropisk eller subtropisk klima. Vanuatu ligger som de andre vestlige Stillehavsøyene på grensen av en jordplate, og er følgelig også plaget av jordskjelv. Et kraftig skjelv 20. august 2011 målte 7,5 på Richters skala.[1]
[rediger] Økologi
Karakteristisk for Vanuatu er det jordiske økosystemet kalt Vanuatus regnskog. Vanuatu er en del av den australasiatiske økosonen, som også inkluderer nabolandene Ny-Caledonia og Salomonøyene, samt Australia, Ny-Guinea og New Zealand.
[rediger] Demografi
Folketallet ble beregnet til 202 609 i (juli 2004), og befolkningsveksten var på 2,6 % fra 1991 til 1996. Landet har en svært ung befolkning, 49 % av befolkningen er under 15 år, noe som har medvirket til høye fødelstall. Andelen innbyggere under 15 år er imidlertid synkende.
Nærmere 70 % av befolkningen er sysselsatt i jordbruk og fiske som i stor grad drives av eget og lokalt forbruk. Det eksporteres landbruksprodukter (særlig kokosprodukter) og fisk, men den viktigste inntektskilden er turist-næringen. I 1996 ble Vanuatu besøkt av nærmere 46 000 turister, i tillegg kommer det nesten alltid mellom 50 000 og 60 000 med cruiseskip. Over halvparten av turistene kommer tradisjonelt fra Australia.
De fleste av Vanuatus innbyggere (95 %) er innfødte Melanesere, eller Ni-Vanuatu om man tar med restene av europeerene, asiatene og andre stillehavs befolkninger bosatt her. Det er 3 offisielle språk: engelsk, fransk og bislama (et kreolspråk utviklet fra engelsk). I tillegg blir det snakket over hundre lokale språk rundt på øyene.
Kristendomen er den dominerende religionen i Vanuatu, og den har flere trosretninger. Den Presbytarianske Kirken er den største, med omtrent 1/3 av befolkningen på Vanuatu som medlemmer.
[rediger] Største byer
Nasjonens største by er hovedstaden Port Vila. Noen av de øvrige byene i Vanuatu er:
[rediger] Historie
Utdypende artikkel: Vanuatus historie
Mange av øyene i Vanuatu har vært bebodd i tusenvis av år, det eldste beviset på bosetning er datert til år 2200 f. kr. I 1606 ble den portugisisk-spanske oppdageren Pedro Fernández de Quiros den første europeeren til å sette sin fot på øyene i Vanuatu. Europeere begynte å bosette seg her sent på 1700-tallet, etter at den britiske oppdageren James Cook besøkte øyene på sin andre reise.
I 1906 ble Frankrike og Storbritannia enige om et Engelsk-Fransk fellesstyre for Ny-Hebridene, som var Vanuatus navn på den tiden. På 1960-tallet begynte folket en prosess for å kreve selvstyre og senere uavhengighet. Frankrike og Storbritannia godkjente Vanuatu som en selvstendig stat 30. juli 1980.
På 1990-tallet opplevde Vanuatu politisk ustabilitet. Dette førte til slutt til et mer desentralisert styre av staten.
[rediger] Politikk og administrasjon
Vanuatus parlament består av bare ett hus, dette har 52 medlemmer; disse blir valgt hvert fjerde år. Lederen for det ledende partiet blir vanligvis også valgt til statsminister, og er dermed leder for regjeringen. Statsoverhodet på Vanuatu er presidenten, som blir valgt hvert femte år av parlamentet og presidentene i de seks provinsene.
[rediger] Administrativ inndeling
Utdypende artikkel: Vanuatus provinser
Vanuatu består av 6 provinser:
[rediger] Næringsliv
Økonomien er primært basert på eksistensen eller Jordruk i liten skala, som utgjør levebrødet for 65% av befolkningen. Fiske, offshore finansielle tjenester og turisme (cirka 50 000 besøkende i 1997), er andre faktorer i økonomien. Mineralforekomstene er minimale; landet har ingen kjente petroleumsforekomster. En liten industrisektor leverer mat og andre behov til det lokale markedet. Skatteinntektene kommer stort sett fra toll på importvarer.
Økonomisk utvikling er hindret av avhengigheten av eksporten til relativt få varer, sårbarheten for naturkatastrofer og store avstander mellom markedet og mellom landets øyer. Et alvorlig jordskjelv i november 1999, fulgt av en tsunami gjorde omfattende ødeleggelser på den nordligste øyen Pentecote, tusenvis ble hjemløse. Et annet kraftig jordskjelv i Januar 2002 gjorde også omfattende ødeleggelser i hovedstaden, Port Vila og de omkringliggende områdene, også dette jordskjelvet ble etterfulgt av en tsunami.
BNP vokste med mindre enn 3% i snitt på 1990-tallet. På grunn av internasjonale bekymringer har staten lovet å stramme inn reguleringene som gir bedrifter muligheten til å bruke Vanuatu som skatteparadis. I midten av 2002 økte regjeringen sine forsøk på å få flere turister til landet. Australia og New Zealand er de viktigste bidragsyterne til Vanuatus utenlandshjelp.
Vanuatu er et skatteparadis som ikke leverer fra seg kontoinformasjon til andre land eller myndigheter. I Vanuatu er det ingen inntektsskatt, forskuddsskatt, gevinstskatt, arveskatt, og ingen valutavekslings kontroller.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 0,36 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 3,4 % | 2006, UN Statistics | |
| Industriproduksjon | 3,6 % | 2006, UN Statistics | |
| Konsumpriser | 0,7 % | 2006, UN Statistics | |
| Renter 3 mnd | |||
| Arbeidsløshet | |||
| Handelsbalanse | -0,06 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| Betalingsbalanse | |||
| Utviklingshjelp | mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 1.610 US$ | 2005, UN Statistics |
[rediger] Referanser
- ^ Vanuatu rammet av kraftig skjelv, ABC Nyheter 20. august 2011.
[rediger] Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||
.svg)
|
|||||
|
||||||||||||||
|
|||||||||||||||||
