Meter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Historisk International Prototype Meter-stang, laget av en platina- og iridiumslegering, som var standarden fra 1889 til 1960.

Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde. Symbolet for meter er m.

En meter er definert som avstanden lyset (c) beveger seg i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund. Definisjonen ble vedtatt i 1983 av den 17. generalkonferanse for vekt og mål.

1 meter er lik:

• 1000 millimeter
• 100 centimeter
• 10 desimeter
• 0,001 kilometer

Og motsatt:

• 1 millimeter = 0,001 meter
• 1 centimeter = 0,01 meter
• 1 desimeter = 0,1 meter
• 1 kilometer = 1000 meter

[rediger] Historiske definisjoner

Den første meteren ble støpt i bronse i Frankrike i 1795. I 1799 ble en prototype på en meter gjort i platina. Og i 1889 ble den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium.

Definisjonen på hva en meter er har endret seg gjennom årene:

[rediger] Meterkonvensjonen

Meterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal teknisk-vitenskapelig traktat mellom en rekke land. Den gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden. Meterkonvensjonen er således selve grunnlaget for SI-systemet og bygger på franske forskningsstudier av meteren som ny måleenhet på slutten av 1700-tallet. Frankrike var således også første nasjon som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812).

Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen.