Cuba

República de Cuba
Republikken Cuba
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Patria o Muerte (spansk: «Fedreland eller døden»)
Innbyggernavn		Cubaner/kubaner, cubansk/kubansk
Hovedstad		Havanna
Tidssone		UTC-5
Areal  – Totalt:		Rangert som nr. 105 110 860 km²
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 73 11 477 459
Bef.tetthet		103,53 innb./km²
Styreform		Sosialistisk Republikk
President		Raúl Castro
Offisielt språk		Spansk
Uavhengighet fra		Spania 10. oktober 1868
Valuta		Peso
Nasjonaldag		1. januar
Nasjonalsang		«La Bayamesa»
ISO 3166-kode		CU
Toppnivådomene		.cu
Kart over Republikken Cuba
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Republikken Cuba er Karibias største øy og største stat. Den ligger mellom Det karibiske hav, Mexicogolfen og Atlanterhavet. Nord for Cuba ligger USA og Bahamas, i vest Mexico, i syd Caymanøyene og Jamaica og i sydøst Haiti. Landet har et samlet areal på 110 860 km². Hovedstaden er Havanna, med om lag 2,4 millioner innbyggere.

Cuba har siden 1959 vært en sosialistisk republikk.

Naturgeografi

Cuba er et arkipel i det karibiske hav. Øya Cuba er hovedøya, omgitt av fire mindre øygrupper; Colorados, Sabana-Camagüey, Jardines de la Reina og Canarreos. Øya Cuba er verdens 17. største øy. Landets nest største øy er Isla de la Juventud (= Ungdomsøya) som ligger i sørvest.

I karibisk sammenheng er Cuba betegnet som en av de store Antiller og er Vestindias største øy. Den nordlige del av øya vender mot Floridastredet. Det er 150 km fra Key West i Florida til nærmeste punkt på Cuba, Punta Puerto Escondido.

Øya består for det meste av et savannelandskap med flate stepper, men har også innslag av sumpland og frodige skoger. Fjellandskap finnes primært nord og nordøst for byen Trinidad og i den sydøstlige delen av øya vest og nordøst for byen Santiago de Cuba. Den største fjellkjeden, Sierra Maestra, ligger vest for Santiago de Cuba. Høyeste punkt er Pico Real del Turquino med 1 975 meter.

Det meste av jordsmonnet er dypt og næringsrikt, men det finnes også sumpområder, særlig i de sydlige områdene av Matanzas.

Havana er landets største by og er også hovedstad. Nest størst er Santiago de Cuba. Andre byer er Cienfuegos som også går under navnet «sydkystens perle», Trinidad (som ble grunnlagt av sjørøvere) og Camagüey. Trinidad og bydelen «Gamle Havana» (Habana vieja) er vernet av UNESCO på grunn av sin unike historiske verdi.

Klima

Klimaet er tropisk, men temperaturen påvirkes likevel av vinder som blåser over øya. Middeldøgntemperaturen er ikke på noe tidspunkt av året under 22 grader celsius. Den tørre perioden er fra november til april. Regntiden er fra mai til oktober.

Klimaet egner seg svært godt til landbruksproduksjon.

Cuba ligger imidlertid i et område som er sterkt utsatt for de karibiske orkaner (juli - oktober).

Demografi

Hestetaxi på Cuba

Hovedvei på Cuba («La Autopista»)

Foto: Philip Gabrielsen

Cubas befolkningsutvikling i tusener (1961-2003)

Cuba er et multietnisk samfunn med en befolkning av opprinnelig spansk og afrikansk avstamning. Det er også en liten kinesisk gruppering.

Religion

Den største organiserte religion er Den romersk-katolske kirke (85 %), samt en rekke afro-cubanske religioner. Blant disse er Santeria - en cubansk variant av Yoruba-religionen i Vest-Afrika - den mest sentrale. Det er også mindre befolkningsgrupper av protestanter og jøder. Offisielt har Cuba vært en ateistisk stat etter at 26. juli-bevegelsen kom til makten, men de religiøse restriksjoner er blitt færre siden 1991.

Etter at pave Johannes Paul II besøkte Cuba i 1998, ble 1. juledag (25. desember) gjort til offentlig fri- og helligdag.

Etter at Raúl Castro kom til makten i 2008 har den katolske kirke kunne utøve sin virksomhet friere enn før. 30. november 2008 ble den første saligkåringen foretatt på øya under nærvær av Raúl Castro da Josef Olallo Valdés ble saligkåret på Plaza de la Caridad i Camagüey.

I november 2010 åpnet et nytt presteseminar, det første etter at de tidligere ble stengt for 50 år siden, og i mai 2011 lyktes det de katolske biskopene å få forhandlet fram løslatelse av 115 politiske fanger.

Men dette har også satt den katolske kirke i landet i en vanskelig posisjon som den foreløpige eneste alternative institusjon til de revolusjonære myndighetene.

Historie

Øya ble oppdaget av Christofer Columbus på hans første reise i 1492, og han kalte øya Juana. Den opprinnelige befolkningen kom under spansk kontroll i det 16. århundre, da spanske soldater, misjonærer og administratorer fulgte i Columbus' fotspor. Det var blitt funnet gull i Sierra Maestra, og cubanerne ble tatt til fange og brukt som slaver i gruvene og i landbruket. Mange indianere døde av sykdommer spanjolene brakte med seg. Høvding Hatuey samlet indianerne til et siste, desperat utfall mot spanjolene. Han ble nedkjempet og henrettet i 1512, og indianerne ble utryddet som egen folkegruppe på Cuba.

Den cubanske uavhengighetskrig begynte i 1868 og fortsatte gjennom resten av 1800-årene, inntil den ble avløst av den spansk-amerikanske krig i 1898. Berømte cubanere fra den cubanske uavhengighetskrig er José Martí, Antonio Maceo og Carlos Manuel de Céspedes d.e.

I den spansk-amerikanske krig ble Cuba i 1898 erobret av USA, og landet fikk først formell uavhengighet i 1902. Gjennom det såkalte Platt-tillegget (se Paris-avtalen), som ble innarbeidet i den cubanske grunnloven av 1901, forbeholdt imidlertid USA seg - formelt fram til 1933 - retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender, og herunder også å invadere landet. Dette skjedde også ved flere anledninger:

• 1906-09: Under et demokratisk valg landsatte USA marinesoldater og okkuperte landet.
• 1912: USA sendte soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havana.
• 1917-33: USA foretok en militær okkupasjon og proklamerte Cuba som et økonomisk protektorat under USA.
• 1961: USA medvirket i en mislykket invasjon i Grisebukta.

Under forbudstiden (alkoholforbud) i USA i perioden fra 1920 til 1933 ble Cuba et svært populært feriemål for USAs statsborgere, og det ble etablert en mengde hoteller og casinoer; de fleste i Havana, men også i provinsene Matanzas, Villa Clara og Santiago de Cuba. Cuba var også et «fristed» for amerikansk mafia, som under forbudstiden investerte i produksjon av alkohol og smugling, men som utover på 1930-tallet vred investeringene mer i retning av casinodrift, gambling, hoteller, «beskyttelse» og prostitusjon. På halvøya Varadero opprettet Al Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet. Cuba som «fristed» gjaldt også USAs militære, siden cubanske lover ikke gjaldt USAs personell, til tross for at de oppholdt seg på cubansk territorium. De benyttet seg av dette ved flere anledninger, og alt fra drap, voldtekter og tyveri til plyndringer av cubanske byer forekom i denne tiden.

Cuba hadde mange forskjellige presidenter inntil 1952, da Fulgencio Batista tok makten ved et statskupp. Batistas styre ble anklaget for å være diktatorisk og korrupt, og om lag 20 000 mennesker ble drept.

Advokaten Fidel Castro gikk til retten kort etter, hevdet at Batistas kupp stred mot konstitusjonen og krevde at han måtte gå av. Men hans appell ble avslått. Noen år senere opprettet Castro en opprørshær som styrtet Batista i 1959. Maktskiftet førte til at USA og store amerikanske konsern som for eksempel United Fruit Company mistet sin innflytelse i landet, og forholdet mellom de to landene forverret seg derfor drastisk. Cuba vendte seg til Sovjetunionen som landet inngikk en rekke handelsavtaler med, samtidig med at Fidel Castro i 1961 erklærte Cuba for en sosialistisk stat. En sovjetiskinspirert grunnlov ble innført i 1976.

I 1962 oppsto den såkalte Cubakrisen, da USA ved president John F. Kennedy oppdaget at Cuba var i ferd med å utplassere sovjetiske mellomdistanseraketter med atomvåpen. Dette var et svar på at USA hadde liknende baser i Tyrkia og i andre europeiske land. Krisen ble avverget ved at de sovjetiske rakettene ble trukket tilbake under overvåkning av FN, og ved at USA lovte å aldri angripe Cuba. Denne avtalen gjelder fortsatt.

Siden 1959 har Cuba gitt bistand til revolusjonære bevegelser. På 1960- og 1970-tallet var Cuba sterkt involvert i Afrikas uavhengighet og sendte inn om lag 40 000 soldater som en reaksjon på Sør-Afrikas invasjon av Angola. På slutten av 80-tallet drev cubanske styrker, i samarbeid med MPLA, sørafrikanske styrker tilbake til Namibia.

Cuba har også i snart 50 år bidratt med leger, helsearbeidere, lærere og konstruksjonsarbeidere til den tredje verden, mot at de får importere råvarer til redusert pris. I dag har Cuba omkring 71 000 leger, hvorav 20 000 helsearbeidere i Venezuela, og ytterligere 5 000 spredt rundt om i over 60 land. De tilbyr helsetjenester til over 85 millioner mennesker; 34,7 millioner i Latin-Amerika og Karibia og 50,4 millioner i Afrika og Asia.

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble Cuba rammet av en omfattende økonomisk krise fordi 87% av landets eksportinntekter forsvant «over natten», og USAs blokade ble innstrammet. I et forsøk på å snu tilbakegangen er det gjennomført enkelte økonomiske og politiske reformer. Reformene har først og fremst til hensikt å legge forholdene til rette for turisme, energisparing og omlegging av landbruket til økologisk drift.

Politikk og administrasjon

Se også: Liste over Cubas presidenter

Etter å ha prøvd å fjerne Batista fra makten på juridisk vis, utførte Fidel Castro, med støtte fra bøndene som utgjorde flertallet i befolkningen, en revolusjon mot den sittende USA-støttede diktatoren Batista i 1959. Castro tok over som statsleder, først som statsminister, og etter nedleggelsen av dette embetet i 1976 ble han president. Han ivaretok både rollen som statsleder og som regjeringssjef frem til 2008. Han var også formann for det cubanske kommunistiske parti og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Cubas nasjonalhelter er opprørslederen Che Guevara og José Martí, som figurerer på bilder og bannere over hele landet.

Politisk system

Cuba har et ettpartisystem, hvor det kubanske kommunistparti offisielt er «den ledende kraft i samfunnet og staten».

Administrativ inndeling

Cuba fikk en ny regioninndeling i 1976. Før dette hadde landet 6 provinser:

• Pinar del Río
• La Habana (etter 1976: Isla de la Juventud, La Habana og Ciudad de La Habana)
• Matanzas
• Las Villas (før 1940: Santa Clara; etter 1976: Cienfuegos, Villa Clara og Sancti Spíritus)
• Camagüey (før 1899: Puerto Príncipe; etter 1976: Ciego de Ávila og Camagüey)
• Oriente (før 1905: Santiago de Cuba; etter 1976: Las Tunas, Granma, Holguín, Santiago de Cuba og Guantánamo)

Etter regionalinndelingen i 1976 ble landet delt inn i 14 provinser og én særskilt provins som har særstatus (Municipio especial), Isla de la Juventud.

Cubas provinser

Isla de la Juventud Pinar del Rio Havanna (La Habana) Havanna By (Ciudad de La Habana) Matanzas Cienfuegos Villa Clara

Sancti Spíritus Ciego de Avila Camagüey Las Tunas Granma Holguín Santiago de Cuba Guantánamo

Emigrasjon

Innbyggere i Cuba avkreves statlige utreisetillatelser før de kan forlate Cuba på lovlig vis. Human Rights Watch har kritisert Cubas restriksjoner for emigrasjon. Siden 1959 har tusener av cubanere ("balseros") forsøkt å rømme fra Cuba. Det er estimert at mellom 30 000 og 40 000 cubanere har dødd i sine forsøk på å forlate Cuba på ulovlig vis siden revolusjonen i 1959. ^{[trenger referanse]}

Næringsliv

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Cubas økonomiske modell er planøkonomi med et innslag av markedsøkonomi. Den har de siste år innført enkelte reformer for å øke landets valutareserver, øke virksomhetenes produktivitet, unngå matmangel, og for å øke antallet av forbruksvarer. En vesentlig faktor i den kubanske økonomi er at enkelte områder er særdeles effektive, herunder visse eksportsektorer og turismen, mens øvrige industrisektorer viser relativt beskjedne resultater.

Den cubanske økonomi er blitt hardt rammet av Sovjetunionens kollaps, samt USAs økonomiske blokade av landet. De vesentligste nåværende problemer er høye oljepriser (olje ble tidligere importert med rabatt fra Sovjetunionen i bytte med sukker), lave priser på eksportvarer som sukker og nikkel, og ødeleggelser forårsaket av naturkatastrofer.

Det er imidlertid liten tvil om at den amerikanske handelsblokaden av Cuba har ført til at det cubanske folket har blitt sveiset sammen mot en felles fiende. USA har hatt en omfattende blokade av Cuba siden midten av 60-tallet. Den omfatter blant annet medisiner fra USA og andre land som kan inneholde et patent eller en ingrediens som stammer fra USA. Ifølge årlige rapporter fra de kubanske myndighetene til FN fører blokaden til død og lidelser, særlig for kreftpasienter. På grunn av blokaden har det kommet til egne europeeiske vennskapsorganisasjoner for medisin, som MediCuba i Sveits. MediCuba har som oppgave å anskaffe råvarer til medisin slik at Cuba kan produsere og utvikle sin egen medisin. På grunn av stort press fra amerikanske bønder har USA åpnet for mateksport til Cuba.

ALBA-samarbeidet gjør at Cuba enklere kan importere mat fra Latin-Amerikanske land for å dekke sitt eget behov. I tillegg har Cuba samarbeid med Kina og Brasil. USA er trolig den som eksporterer mest mat til Cuba. På grunn av blokaden må Cuba betale all mat fra USA før skipene forlater havnen. Kredittering av eksport til Cuba er forbudt.

Den økonomiske veksten i 2004 var på 11,8 %.

Cubas økonomiske politikk har ført velferden opp på et relativt høyt nivå. For eksempel er Cubas gjennomsnittlige levealder langt høyere enn i de søramerikanske landene, og alle cubanske borgere er i teorien garantert mat, et sted å bo, et arbeid, og gratis lege- og tannlegetjenester. Utdanning er gratis i Cuba, fra barneskole til universitet.

Det amerikanske finansdepartementets kontrollorgan OFAC (= Office of Foreign Assets Control) har som oppgave å følge mistenkelige økonomiske transaksjoner som et ledd i kampen mot terror. I april 2004 informerte OFAC Kongressen om at av OFACs 120 ansatte, overvåket bare fire av staben Osama bin Laden og Saddam Husseins finanser, mens det seksdobbelte antall ansatte var opptatt med å opprettholde den ulovlige embargoen mot Cuba. Fra 1990 til 2003 gjennomførte OFAC 93 terror-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 9 000 dollar, satt opp mot 11 000 Cuba-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 8 millioner dollar. Senator Max Baucus viste seg sterkt kritisk til «misbruket av skattebetalernes penger» for å straffe Cuba, og amerikansk presse stilte spørsmål ved «administrasjonens absurde og stadig mer bisarre besettelse av Cuba».

Turisme

Siden 1993 har Cuba satset på turisme for å skaffe valuta til landet, og det finnes en rekke hoteller av høy standard på øya. Turismen er først og fremst lokalisert til Havanna og de to avsperrede områdene Varadero og Cayo Coco, men også byer som Trinidad og Santiago de Cuba er flittig besøkt. I de senere årene er det også åpnet for private spisesteder, «paladares», og privat overnatting, «casa particular». Offentlige godkjente «casa particulares» er et billig og bra alternativ til de statseide hotellene, og finnes nå stort sett over hele øya.

Oljepumpe øst for Havana

Råvarer

• Olje. Cuba har egne oljeforekomster (øst for Havana), men oljekvaliteten egner seg ikke for raffinering til drivstoff for biler. Den innenlandske produksjonen dekker omtrent halvparten av forbruket. I dag importeres raffinerte oljeprodukter fra Kina.
• Nikkel.
• Fisk. Cuba har en omfattende fiskeindustri.

Landbruksvarer

• Citrusfrukter. Først og fremst store plantasjer med appelsiner, men også mandariner, lime og sitroner
• Sukkerrør. Tradisjonell stor produksjon med høy kvalitet.
• Bananer.
• Tobakk.

Sukkerrørplantasje på Cuba

Bearbeidede produkter

• Sigarer. Cuba er verdenskjent for sine milde, håndrullede sigarer av høy kvalitet, med svært høy omsetningsverdi. Produksjonen foregår stort sett i Havana.
• Sukker.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	52,4 mrd US$		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
BNP (vekst)	12,5 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Industriproduksjon	1,9 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser	1,0 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet	3,0 %		2002, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	0,20 mrd US$		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp	0,89 mrd US$		2004, UNDP Database
BNP per innb	4.165 US$		2005, UNDP Database

Eksterne lenker

Offisielle lenker

Commons: Cuba – bilder, video eller lyd

• Granma — Cubansk avis med mange internasjonale nyheter fra Latin Amerika (engelsk)
• Republic of Cuba — (engelsk)
• Liste over parlamentsmedlemmer
• Prensa Latina — Cuban World News (engelsk)
• Cuban News Agency — Cubanske nyheter (engelsk)

Andre

• Den cubanske grunnlov av 1976 på en.wikisource.org
• Granma – cubansk dagsavis (spansk)
• Granma – internationelt opplag (engelsk, fransk, tysk, portugisisk og italiensk)
• Den katolske kirkes hjemmeside på Cuba
• Batista (engelsk)
• CIA World factbook om Cuba (engelsk)
• CANF – Cuban-American National Foundation, det største politiske partiet for cubanere i exil (engelsk)
• Detaljer om dissidenternes situasjon (engelsk)
• Movimiento Humanista Evolucionario Cubano (Cubansk Evolutionere Humanistbevegelsen) (engelsk)
• Infoportal Cuba - Tysk webside om Cuba

• Dr. Zoltan Grossman, Evergreen State College, på www.zmag.org
• Om den spansk-amerikanske krig på faculty.rmwc.edu
• Om USAs Cuba-politikk 1894-1902 på www.fiu.edu
• Cuba Organic Support Group - Informasjon om Cubas økologiske landbruk
• - Det nasjonale statistikkontor - Cubas statistikkbyrå