Cuba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

República de Cuba
Republikken Cuba
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Patria y Libertad (spansk: Hjemland og frihet)
Innbyggernavn		Cuban/cubaner/kuban/kubaner, cubansk/kubansk styreform=Sosialistisk Republikk
Hovedstad		Havanna
Tidssone		UTC-5
Areal  – Totalt:		Rangert som nr. 105 110 860[a] km²
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 72 11 451 652[b]
Bef.tetthet		103,3 innb./km²
HDI		0,838 (rangert som nr. 51)
President		Raúl Castro
Offisielt språk		Spansk
Uavhengighet fra		Spania 10. oktober 1868
Valuta		Peso
Nasjonaldag		1. januar
Nasjonalsang		«La Bayamesa»
Toppnivådomene		.cu
Kart over Republikken Cuba
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Republikken Cuba er Karibias største stat, og ligger mellom Det karibiske hav, Mexicogolfen og Atlanterhavet. Nord for Cuba ligger USA og Bahamas, i vest Mexico, i syd Caymanøyene og Jamaica, og i sydøst Haiti.

Samlet areal er 110 860 km².

Hovedstaden er Havana (ca. 2,4 mill. innbyggere)

Cuba har siden 1959 vært en sosialistisk republikk.

Innhold 1 Historie 2 Geografi 3 Klima 4 Provinser 5 Politikk 6 Emigrasjon 7 Økonomi 7.1 Turisme 7.2 Råvarer 7.3 Landbruksvarer 7.4 Bearbeidede produkter 8 Politisk system 9 Demografi 10 Religion 11 Referanser 12 Eksterne lenker 13 Offisielle lenker

[rediger] Historie

Øya ble oppdaget av Christofer Columbus på hans første reise i 1492, og han kalte øya Juana. Den opprinnelige befolkningen kom under spansk kontroll i det 16. århundre, da spanske soldater, misjonærer og adminstratorer fulgte i Columbus' fotspor. Det var blitt funnet gull i Sierra Maestra, og cubanerne ble fanget inn og brukt som slaver i gruver og i landbruket. Mange indianere døde av sykdommer spanjolene brakte med seg. Høvding Hatuey samlet indianerne til et siste, desperat utfall mot spanjolene. Han ble nedkjempet og henrettet i 1512, og indianerne ble utryddet som egen folkegruppe på Cuba.

Den cubanske uavhengighetskrig begynte i 1868 og fortsatte i det 19. århundrede, inntil den ble avløst av den spansk-amerikanske krig i 1898. Berømte cubanere fra den cubanske uavhengighetskrig er José Martí, Antonio Maceo og Carlos Manuel de Céspedes d.e.

I den spansk-amerikanske krig ble Cuba i 1898 erobret av USA, og landet fikk først formell uavhengighet i 1902. Gjennom det såkalte Platt-tillegget (se Paris-avtalen) som ble innarbeidet i den cubanske grunnloven av 1901, forbeholdt imidlertid USA seg - formelt fram til 1933 - retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender, og herunder også å invadere landet. Dette skjedde også ved flere anledninger:

• 1906-09: Under et demokratisk valg landsetter USA marinesoldater og okkuperer landet
• 1912: USA sender soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havana
• 1917-33: USA foretar en militær okkupasjon og proklamerer Cuba som økonomisk protektorat under USA
• 1961: USA medvirker i en mislykket invasjon i Grisebukta

Under forbudstiden (alkoholforbud) i USA i perioden fra 1920 - 1933, ble Cuba et svært populært feriemål for USAs statsborgere, og det ble etablert en mengde hoteller og casinoer. De fleste i Havana, men også i provinsene Matanzas, Villa Clara og Santiago de Cuba. Cuba var også et «fristed» for amerikansk mafia, som under forbudstiden investerte i smugling og alkoholproduksjon, men som utover 1930-tallet vred investeringene mer i retning av casinodrift, gambling, hoteller, «beskyttelse» og prostitusjon. På halvøya Varadero opprettet Al Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet. Cuba som «fristed» gjaldt også USAs militære, siden cubanske lover ikke gjaldt USAs personell, til tross for at de oppholdt seg på cubansk territorium. De benyttet seg av dette ved flere anledninger, og alt fra drap, voldtekter og tyveri til plyndringer av cubanske byer forekom i denne tiden.

Cuba hadde mange ulike presidenter inntil 1952, da Fulgencio Batista tok makten ved et statskupp. Batistas styresett ble anklaget for å være diktatorisk og korrupt, og omlag 20 000 mennesker ble drept.

Advokaten Fidel Castro gikk til retten kort etter, hevdet at Batistas kupp var mot konstitusjonen, og krevde at han måtte gå av. Men hans appell ble avslått. Noen år senere opprettet Castro en opprørshær som veltet Batista i 1959. Maktskiftet førte til at USA og store amerikanske konsern som for eksempel United Fruit Company mistet sin innflytelse i landet, og forholdet mellom de to landene forverret seg derfor drastisk. Cuba vendte seg mot Sovjetunionen som de inngikk en rekke handelsavtaler med, samtidig med at Fidel Castro i 1961 erklærte Cuba for en sosialistisk stat. En sovjetiskinspirert grunnlov ble innført i 1976 [1].

I 1962 inntrådte den såkalte Cubakrisen, da USA ved president John F. Kennedy oppdaget at Cuba var i ferd med å utplassere sovjetiske raketter med atomvåpen av mellomdistansetypen. Dette var et svar på at USA hadde liknende baser i Tyrkia og i andre europeiske land. Allikevel har Che Guevara – som hadde hovedansvaret for plasseringen av rakettene – tidligere hevdet at missilene skulle avfyres, og har tidligere omtalt Nikita Khrusjtsjov som en «sviker». Krisen ble avverget ved at de sovjetiske rakettene ble trukket tilbake under overvåkning av FN, og ved at USA lovte å aldri angripe Cuba. Denne avtalen gjelder fortsatt.

Siden 1959 har Cuba gitt bistand til revolusjonære bevegelser. På 1960- og 1970-tallet var Cuba sterkt involvert i Afrikas uavhengighet, og sendte inn omlag 40 000 soldater som en reaksjon på Sør-Afrikas invasjon av Angola. På slutten av 80-tallet drev cubanske styrker, i samarbeid med MPLA, sørafrikanske styrker tilbake til Namibia.

Cuba har også i snart 50 år bidratt med leger, helsearbeidere, lærere og konstruksjonsarbeidere til den tredje verden, mot at de får importere råvarer til redusert pris. I dag har Cuba omkring 71 000 leger, hvorav 20 000 helsearbeidere i Venezuela, og 5 000 flere spredt rundt om i over 60 land. De tilbyr helsevesen til over 85 millioner mennesker; 34,7 millioner i Latin-Amerika og Karibia, og 50,4 millioner i Afrika og Asia.

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, ble landet rammet av en omfattende økonomisk krise etter at 87% av landets eksportinntekter forsvant «over natten», og USAs blokade ble innstrammet. I et forsøk på å snu tilbakegangen, er det gjennomført enkelte økonomiske og politiske reformer. Reformene har først og fremst til hensikt å legge forholdene til rette for turisme, energibesparing og omlegging av landbruket til økologisk drift.

[rediger] Geografi

Cuba er et arkipelag av øyer i det karibiske hav. Øya Cuba er hovedøya, og omgitt av fire mindre øygrupper; Colorados, Sabana-Camagüey, Jardines de la Reina og Canarreos. Øya Cuba er verdens 17. største øy. Landets nest største øy er Isla de la Juventud (= Ungdomsøya) som ligger i sørvest.

I karibisk sammenheng er Cuba betegnet som en av de store Antiller, og er Vestindias største øy. Den nordlige del av øya ligger opp til Floridastredet. Det er 150 km fra Key West i Florida til nærmeste punkt på Cuba, Punta Puerto Escondido.

Øya består for det meste av et savannelandskap med flate stepper, men har også innslag av sumpland og frodige skoger. Fjellandskap finnes primært nord og nordøst for byen Trinidad, og i den sydøstlige del av øya vest og nordøst for byen Santiago de Cuba. Den største fjellkjeden, Sierra Maestra, ligger vest for Santiago de Cuba. Det høyeste punkt er Pico Real del Turquino med sine 1 975 meter.

Det meste av jordsmonnet er dypt og næringsrikt, men det finnes også sumpområder, særlig i de sydlige områdene av Matanzas.

Havana er landets største by, og er også hovedstad. Nest størst er Santiago de Cuba. Andre byer er Cienfuegos som også går under navnet «sydkystens perle», Trinidad som ble grunnlagt av sjørøvere og Camagüey. Trinidad og bydelen «Gamle Havana» (Habana vieja) er vernet av UNESCO på grunn av sin unike historiske verdi.

[rediger] Klima

Klimaet er tropisk, men temperaturen påvirkes likevel av vinder som blåser over øya. Middeldøgntemperaturen er ikke på noe tidspunkt av året under 22 grader celsius. Den tørre perioden er fra november til april. Regnsesongen er fra mai til oktober.

Klimaet egner seg svært godt til landbruksproduksjon.

Cuba ligger imidlertid i et område som er sterkt utsatt for de karibiske orkaner (juli - oktober).

[rediger] Provinser

Cuba fikk en ny regioninndeling i 1976. Før dette hadde landet 6 provinser:

• Pinar del Río
• La Habana (etter 1976: Isla de la Juventud, La Habana og Ciudad de La Habana)
• Matanzas
• Las Villas (før 1940: Santa Clara; etter 1976: Cienfuegos, Villa Clara og Sancti Spíritus)
• Camagüey (før 1899: Puerto Príncipe; etter 1976: Ciego de Ávila og Camagüey)
• Oriente (før 1905: Santiago de Cuba; etter 1976: Las Tunas, Granma, Holguín, Santiago de Cuba og Guantánamo)

Etter regionalinndelingen i 1976 ble landet delt inn i 14 provinser og én særskilt provins som har særstatus (Municipio especial), Isla de la Juventud.

Isla de la Juventud Pinar del Rio Havanna (La Habana) Havanna By (Ciudad de La Habana) Matanzas Cienfuegos Villa Clara Sancti Spíritus	Ciego de Avila Camagüey Las Tunas Granma Holguín Santiago de Cuba Guantánamo

[rediger] Politikk

Etter å ha prøvd å fjerne Batista fra makten på juridisk vis, utførte Fidel, med støtte i bøndene som utgjorde flertallet i befolkningen, en revolusjon mot den sittende USA-støttede diktatoren Batista i 1959. Castro tok over som diktator, først som statsminister, og etter nedleggelsen av dette embete i 1976 ble han president. Han ivaretar både rollen som statsleder og som leder av regjeringen. Han er dessuten formann for det cubanske kommunistiske parti og øverste sjef for de væpnede styrker. Cubas nasjonalhelter er opprørslederen Che Guevara og José Martí som figurerer på bilder og bannere over hele landet.

[rediger] Emigrasjon

Innbyggere på Cuba avkreves statlige utreisetillatelser, som de ofte blir nektet, før de kan forlate Cuba på lovlig vis. Human Rights Watch har kritisert Cubas restriksjoner for emigrasjon. ^[1]Siden 1959 har tusener av cubanere ("balseros") forsøkt å rømme fra Cuba. Det er estimert at mellom 30 000 og 40 000 cubanere har dødd i sine forsøk på å forlate Cuba. ^[2]

[rediger] Økonomi

Cubas økonomiske modell er planøkonomi med et innslag av markedsøkonomi. Den har de siste år innført enkelte reformer for å øke landets valutareserver, øke virksomhetenes produktivitet, unngå matmangel, og for å øke antallet av forbruksvarer. En vesentlig faktor i den cubanske økonomi er at enkelte områder er særdeles effektive, herunder visse eksportsektorer og turismen, mens øvrige industrisektorer viser relativt beskjedne resultater.

Den cubanske økonomi er blitt hardt rammet av Sovjetunionens kollaps, samt USAs økonomiske blokade av landet. De vesentligste nåværende problemer er høye oljepriser (olje ble tidligere importert med rabatt fra Sovjetunionen i bytte med sukker), lave priser på eksportvarer som sukker og nikkel, og ødeleggelser forårsaket av naturkatastrofer.

Det er imidlertid liten tvil om at den amerikanske handelsblokaden av Cuba har ført til at det cubanske folket har blitt sveiset sammen mot en felles fiende. Til tross for dette omfatter ikke den cubanske blokaden mat eller medisiner, og USA er i dag den største eksportøren av mat til Cuba.

Den økonomiske veksten i 2004 var på 11,8 %.

Cubas økonomiske politikk har ført velferden opp på et relativt høyt nivå. For eksempel har Cubas gjennomsnittlige levealder offisielt blitt langt høyere enn i de øvrige søramerikanske landene, og alle cubanske borgere er i teorien garantert mat, et sted å bo, og gratis lege- og tannlegetjenester.

Det amerikanske finansdepartementets kontrollorgan OFAC (= Office of Foreign Assets Control) har som oppgave å følge mistenkelige økonomiske transaksjoner som et ledd i kampen mot terror. I april 2004 informerte OFAC Kongressen om at av OFACs 120 ansatte, overvåket bare fire av staben Osama bin Laden og Saddam Husseins finanser, mens det seksdobbelte antall ansatte var opptatt med å opprettholde den ulovlige embargoen mot Cuba. Fra 1990 til 2003 gjennomførte OFAC 93 terror-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 9 000 dollar, satt opp mot 11 000 Cuba-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 8 millioner dollar. Senator Max Baucus viste seg sterkt kritisk til «misbruket av skattebetalernes penger» for å straffe Cuba, og amerikansk presse stilte spørsmål ved «administrasjonens absurde og stadig mer bisarre besettelse av Cuba». ^[3]

[rediger] Turisme

Siden 1993 har Cuba satset på turisme for å skaffe valuta til landet, og det finnes en rekke hoteller av høy standard på øya. Turismen er først og fremst lokalisert til Havana og de to avsperrede områdene Varadero og Cayo Coco, men også byer som Trinidad og Santiago de Cuba er flittig besøkt. I de senere årene er det også åpnet for private spisesteder, «paladares», og privat overnatting, «casa particular». Offentlige godkjente «casa particulars» er et billig og bra alternativ til de statseide hotellene, og finnes nå stort sett over hele øya.

[rediger] Råvarer

• Olje. Cuba har egne oljeforekomster (øst for Havana), men oljekvaliteten egner seg ikke for raffinering til drivstoff for biler. Den innenlandske produksjonen dekker omtrent halvparten av forbruket. I dag importeres raffinerte oljeprodukter fra Kina.
• Nikkel.
• Fisk. Cuba har en omfattende fiskeindustri.

[rediger] Landbruksvarer

• Citrusfrukter. Først og fremst store plantasjer med appelsiner, men også mandariner, lime og sitroner
• Sukkerrør. Tradisjonell stor produksjon med høy kvalitet.
• Bananer.
• Tobakk.

[rediger] Bearbeidede produkter

• Sigarer. Cuba er verdenskjent for sine milde, håndrullede sigarer av høy kvalitet, med svært høy omsetningsverdi. Produksjonen foregår stort sett i Havana.
• Sukker.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	52,4 mrd US$		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
BNP (vekst)	12,5 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Industriproduksjon	1,9 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser	1,0 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet	3,0 %		2002, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	0,20 mrd US$		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp	0,89 mrd US$		2004, UNDP Database
BNP per innb	4.165 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Politisk system

I Cuba har man et ettpartisystem, hvor det kubanske kommunistparti offisielt er «den ledende kraft i samfunnet og staten».

[rediger] Demografi

Cuba er et multietnisk samfunn med en befolkning av opprinnelig spansk og afrikansk avstamning. Det er også en liten kinesisk gruppering.

[rediger] Religion

Den største organiserte religion er den romersk-katolske kirke (85 %), samt en rekke afro-cubanske religioner. Blant disse er Santeria - en cubansk variant av Yoruba-religionen i Vest-Afrika - den mest sentrale. Det er også mindre befolkningsgrupper av protestanter og jøder. Offisielt har Cuba vært en ateistisk stat etter at 26. juli-bevegelsen kom til makten, men de religiøse restriksjoner er blitt færre siden 1991.

Etter at pave Johannes Paul II besøkte Cuba i 1998, ble 1. juledag (25. desember) gjort til offentlig fri- og helligdag.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Den cubanske grunnlov av 1976 på en.wikisource.org
• Granma – cubansk dagsavis (spansk)
• Granma – internationelt opplag (engelsk, fransk, tysk, portugisisk og italiensk)
• Den katolske kirkes hjemmeside på Cuba
• Batista (engelsk)
• CIA World factbook om Cuba (engelsk)
• CANF – Cuban-American National Foundation, det største politiske partiet for cubanere i exil (engelsk)
• Detaljer om dissidenternes situasjon (engelsk)
• Movimiento Humanista Evolucionario Cubano (Cubansk Evolutionere Humanistbevegelsen) (engelsk)
• Infoportal Cuba - Tysk webside om Cuba
• Cuba Pictures
• Dr. Zoltan Grossman, Evergreen State College, på www.zmag.org
• Om den spansk-amerikanske krig på faculty.rmwc.edu
• Om USAs Cuba-politikk 1894-1902 på www.fiu.edu
• Cuba Organic Support Group - Informasjon om Cubas økologiske landbruk

[rediger] Offisielle lenker

Commons: Cuba – bilder, video eller lyd

• Granma — Cubansk avis med mange internasjonale nyheter fra Latin Amerika (engelsk)
• Republic of Cuba — (engelsk)
• Liste over parlamentsmedlemmer
• Prensa Latina — Cuban World News (engelsk)
• Cuban News Agency — Cubanske nyheter (engelsk)