Peter I av Russland

Peter I Keiser av Russland
Navn:		Пётр Алексеевич Великий (Pjotr Aleksejevitsj Velikij)
Regjeringstid:		7. mai 1682–8. februar 1725
Født:		9. juni 1672, Moskva
Død:		8. februar 1725 (52 år), St. Petersburg
Foreldre:		Aleksej I og Natalja Kirillovna Narysjkina
Ektefelle‍(r):		Jevdokija Lopukhina (gift 1689 – hun ble tvunget til å bli nonne (1699)) Katarina I (gift 1707 hemmelig, 1712 offentlig)
Barn:		Aleksej (1690–1718) Aleksander (1691–1692) Pavel (1693–1693) Anna (1708–1728) Keiserinne Elisabeth (1709–1762) Natalia (1713–1715) Margarita (1714–1715) Peter (1715–1719) Pavel (1717–1717) Natalia (1718–1725)

Peter den store, Pjotr Aleksejevitsj Velikij eller Pjotr Aleksejevitsj Romanov (født 30. mai^jul./ 9. juni 1672^greg., døde 28. januar^jul./ 8. februar 1725^greg.), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613. Han ble kronet til tsar av Russland den 27. april 1682, kun 10 år gammel. På grunn av politiske omstendigheter kom han til å regjere sammen med sin halvbror Ivan og under ledelse av sin halvsøster Sofia.

I 1689 ble Sofia tvunget fra makten, og da Ivan døde i 1696 ble Peter enehersker.

Moderniseringsbestrebelser

Han var meget oppsatt på å gjøre Russland til en europeisk stormakt og inviterte de beste ingeniører, skipsbyggere, arkitekter og håndverkere til å komme til Russland. Likeledes sendte han hundrevis av unge russere til Europa for å lære. Selv avla han flere besøk i Europa og besøkte for eksempel København i 1716. Slik la han grunnlaget for den kommende intelligentsiaen i landet. Han arbeidet selv i flere uker inkognito i Nederland for å lære båtbyggerfaget. Han tvangsinnførte europeisk klesdrakt, det ble forbudt å ha skjegg, med mindre man betalte skjeggskatt, han reformerte alfabetet og innførte ny kalender, riktignok Juliansk kalender. Tidligere hadde tidsregningen startet med en antatt tidspunkt for jordens skapelse. Videre sørget han for å få oversatt utenlandsk litteratur til russisk, og at landets første avis ble gitt ut i 1703. Han moderniserte militærvesenet, og sørget for at alle kunne avansere i rang, uansett sosial bakgrunn: Han holdt fast på at noen posisjoner bare kunne innehas av adelige, noe som førte til at enkelte dyktige offiserer fra «små kår» fikk adelskap.

Peters sikte mål var å gjøre Russland til en europeisk stormakt, og dette forutsatte en sterk statsmakt. Hele samfunnet ble militarisert og den sivile administrasjonen fikk en tilsvarende hierarkisk oppbygging som den militære. Det ble innført en verneplikt, som innebar at hvem som helst kunne bli innkalt til 25 års militærtjeneste. Enhver motstand ble slått hardt ned, også hans egen sønn Aleksej ble ofret for statens skyld da han skulle ha deltatt i et komplott mot tronen. Peter lot ham fengsle og torturere til døde. Etter at han ble keiser i 1721, omorganiserte han hæren til Den keiserlige russiske hær.

Militær aktivitet

Adgang til Svartehavet

Første selvstendige skritt av den unge tsaren var et forsøk å innta festningen Azov i 1695. Denne festningen hadde en viktig betydning, ikke bare som utgang til hav, men først og fremst for å sikre Sør-Russland mot streiftog av Krim-tatarer. Den første Azovkampanjen mislyktes. Den russiske hæren klarte ikke å innta festningen. Russerne hadde ingen flåte, mens den tyrkiske garnisonen fikk forsyninger via sjø, og Peters tropper kunne ikke forhindre dette. Vinter og vår 1696 i Voronezj arrangerte Peter elveflåtebygging. Etter at flotiljen var ferdig bygget, endret Peter hærens kommando og gjentok stormen. 19 juli 1696 ga Azovs garnison opp.

Monument over Peter den store av Mark Antokolskij i Taganrog

Bare noen dager senere ble Taganrog grunnlagt på kysten av Azovhavet. Den første borgermester i Taganrog var nordmannen Cornelius Cruys (Nils Olsen), skreddersønn fra Skagen i Stavanger.

Store nordiske krig

Utfyllende artikkel: Store nordiske krig

Peters første krig var mot Det osmanske riket for å oppnå adgang til Svartehavet, og for første gang vant en russisk flåte et slag. Etter fredsslutning med tyrkerne 3. juli 1700 var tyrkerne og russerne enige om 30 års våpenstillstand, og Peter fikk da ryggen fri til å konsentrere seg om svenskene som blokkerte tilgangen til Østersjøen. Peters største ambisjon var å skaffe Russland adgang til Østersjøen, og i 1700 startet han den store nordiske krig mot Sverige. Krigen varte i 21 år, men Sveriges nederlag ble antagelig avgjort allerede ved seieren ved Poltava i 1709.

Da krigen mot Sverige ble avsluttet lot Peter seg utnevne til russisk keiser den 22. oktober 1721.

St. Petersburg

Utfyllende artikkel: St. Petersburg

I 1703 grunnla Peter St. Petersburg ved Neva-elvens munning på et sumpmessig og våtmarksområde som hittil hadde vært under svensk kontroll. Etter å ha jaget bort den lille svenske garnisonen, startet han et omfattende drenerings- og kanaliseringsarbeid for å gjøre det mulig å bygge en by i området. I tillegg ble det slått ned tømmer i grunnen og det ble fylt ut med jord og stein som ble fraktet fra områder lenger inn i landet.

Flere titalls tusen arbeidere ble tvangsutskrevet til arbeide og mange tusen døde i arbeidet, både av utmattelse, sykdom, matmangel og kulde. Likene ble en del av fundamenteringen.

Peter den store kommanderte folk fra alle samfunnslag til å flytte til byen, også adelige. Det ble forbudt å bygge i stein i andre deler av landet, slik at det bare var i den nye byen hvor det fantes arbeid for murer og steinhuggere. St. Petersburg utviklet seg hurtig til en driftig havneby, og i 1712 flyttet Peter hovedstaden hit fra Moskva. Ved Peter den stores død i 1725 hadde St. Petersburg 75 000 innbyggere.

Peter den store døde 8. februar 1725 og ble begravet i Peter og Paul-domkirken i St. Petersburg. Han hadde forsømt å utnevne en etterfølger og ble derfor etterfulgt av sin hustru Katarina I.

Det norske biland i Antarktis, Peter 1.s øy er oppkalt etter ham.

Forgjenger:  Fjodor III	Tsar av Russland med Ivan V (1682–1696) (1682–1721)	Etterfølger:  -
Forgjenger:  -	Keiser av Russland (1721–1725)	Etterfølger:  Katarina I