Peter I av Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peter I
Keiser av Russland
Peter I av Russland
Navn: Пётр Алексеевич Великий (Pjotr Aleksejevitsj Velikij)
Regjeringstid: 7. mai 1682–8. februar 1725
Født: 9. juni 1672, Moskva
Død: 8. februar 1725 (52 år), St. Petersburg
Foreldre: Aleksej I og
Natalja Kirillovna Narysjkina
Ektefelle: Jevdokija Lopukhina (gift 1689 – hun ble tvunget til å bli nonne (1699))
Katarina I (gift 1707 hemmelig, 1712 offentlig)
Barn: Aleksej (1690–1718)
Aleksander (1691–1692)
Pavel (1693–1693)
Anna (1708–1728)
Keiserinne Elisabeth (1709–1762)
Natalia (1713–1715)
Margarita (1714–1715)
Peter (1715–1719)
Pavel (1717–1717)
Natalia (1718–1725)

Peter den store, Pjotr Aleksejevitsj Velikij eller Pjotr Aleksejevitsj Romanov (født 30. maijul./ 9. juni 1672greg., døde 28. januarjul./ 8. februar 1725greg.), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613. Han ble kronet til tsar av Russland den 27. april 1682, kun 10 år gammel. På grunn av politiske omstendigheter kom han til å regjere sammen med sin halvbror Ivan og under ledelse av sin halvsøster Sofia.

I 1689 ble Sofia tvunget fra makten, og da Ivan døde i 1696 ble Peter enehersker.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Peter var sønn av tsar Aleksej I Michajlovitj og hans andre hustru Natalja Narysjkina. Med sin første hustru hadde Aleksej fått fem sønner og åtte døtre, men kun to sønner levde da Peter ble født. Når Aleksej I døde tok hans eldste overlevende sønn Fjodor III over makten, men da han døde barnløs i 1682 mente bojarene at den seksten år gamle broren Ivan V og den tiårige halvbroren Peter sammen skulle bli hans etterfølgere. Peter og Ivan var samregenter fram til Ivans død i 1696.

Fra tidlig alder ble Peters unike utdanning (bestilt av tsar Aleksej I) lagt i hendene på flere lærere, blant andre Nikita Zotov, Patrick Gordon og Paul Menesius. Under den sykelige Fjodor IIIs regjeringsperiode ble Russland i stor grad styrt av Artamon Matvejev, en venn av Aleksej, politisk overhode for Narysjkin-familien og en av Peters fremsta velgjørere i barndommen. Dette endret seg da Fjodor døde seks år senere i 1682. Da Fjodor ikke etterlot seg noen barn oppstod en feide mellom familiene Narysjkin og Miloslavskij om hvem som skulle arve tronen. Peters andre halvbror, Ivan V, stod for tur til å ta over tronen, men han var kronisk syk og tilbakestående. Følgelig valgte bojar-dumaen Peter til tronarving, og hans mor til regent fram til Peter ble gammel nok. Denne beslutningen ble lagt fram for folket i Moskvas, som tradisjonen krevde, og folket godkjente den. Men en av Aleksejs døtre fra hans første ekteskap, Sofia Aleksejevna, ledet et opprør blant Russlands elitesoldater, streltserne. I den påfølgende konflikten ble et antall av Peters slektninger og venner drept, deriblant Matvejev, og Peter ble øyenvitne til disse politiske voldsomhetene.

Ungdom[rediger | rediger kilde]

Streltseropprøret i april-mai 1682 åpnet opp for at Sofia, Miloslavskijs (Ivans familj) og deres allierte kunne kreve at Peter og Ivan ble utropt til samregenter, med Ivan som den eldste og fremste. Sofia hadde den egentlige makten. En bemerkelsesverdig detalj var det store hullet som ble skåret ut i den dobbeltsetede tronen som Peter og Ivan benyttet. Sofia satt bakom tronen og lyttet når Peter samtalte med adelen, og ga ham informasjon og svar på spørsmål og problemer. Denne tronen kan i dag ses i Kreml-museet i Moskva. Sofia regjerte i sju år som enehersker.

Peter brydde seg ikke så mye om at andre styrte i hans navn. Hans tidsfordriv var båtbyggeri og seiling, og han likte å lede liksomslag med sin leketøysarmé.

Sommeren 1689 planla Peter å ta makten fra sin halvsøster Sofia da hennes posisjon hadde blitt svekket av to lite fruktbare felttog på Krim. Når hun forsto planene hans begynte Sofia å konspirere med lederne for Streltserne, som hele tiden skapte uro og mistro mot tsaren. Dessverre for Sofia ble Peter advart av Streltserne. Han flyktet midt på natten til det uinntagelige Troitskijklostret, der han langsomt samlet sine tilhengere, aristokrater og andra som forsto at han kunne vinne maktkampen. Sofia ble dermed styrtet og Peter I og Ivan V kunne fortsette å samregjere. Peter tvang Sofia til å gå i kloster der hun ga avkall på sitt navn og sin posisjon som medlem av tsarfamilien.

Peter kunne riktignok ikke ta kontroll over Russlands anliggender. Makten ble i stedet utøvd av hans mor, Natalja Naryshkina. Det var først da hun døde i 1694 at Peter ble en uavhengig hersker. Formelt var Ivan fortsatt samregent, men uten å utøve noen faktisk makt. Peter ble regent alene da Ivan døde i 1696.

Peter ble svært høy som voksen, spesielt etter den tidens mål. Med sine 200 cm var den russiske tsaren bokstavelig talt et hode høyere enn sine samtidige, både i Russland og Europa forøvrig. Peter hadde likevel ikke en vekt og et omfang som tilsvarte høyden. Både hans hender og føtter var små og skuldrene relativt smale. hodet var også lite i forhold til høyden. Dessuten hadde han tydlige ansiktsrykninger og, hvis man kan stole på beskrivelser som har overlevd fra den tiden, kan han ha lidt av petit mal, en form for epilepsi.

Filippo Baltari, en ung italiener som besøkte Peters hoff, skrev:

Sitat Tsar Peter var lang og smal, snarere enn kraftig. Hans hår var tykt, kort og mørkebrunt; han hadde store øyne, svarte med lange vipper, en velskapt munn, men underleppen var lettere deformert... For sin store høyde virket føttene svært smale. Hans hode rykket iblant til høyre. Sitat

Moderniseringsbestrebelser[rediger | rediger kilde]

Peter var meget oppsatt på å gjøre Russland til en europeisk stormakt og inviterte de beste ingeniører, skipsbyggere, arkitekter og håndverkere til å komme til Russland. Likeledes sendte han hundrevis av unge russere til Europa for å lære. Selv avla han flere besøk i Europa og besøkte for eksempel København i 1716. Slik la han grunnlaget for den kommende intelligentsiaen i landet. Han arbeidet selv i flere uker inkognito i Nederland for å lære båtbyggerfaget. Han tvangsinnførte europeisk klesdrakt, det ble forbudt å ha skjegg, med mindre man betalte skjeggskatt, han reformerte alfabetet og innførte ny kalender, riktignok Juliansk kalender. Tidligere hadde tidsregningen startet med en antatt tidspunkt for jordens skapelse. Videre sørget han for å få oversatt utenlandsk litteratur til russisk, og at landets første avis ble gitt ut i 1703. Han moderniserte militærvesenet, og sørget for at alle kunne avansere i rang, uansett sosial bakgrunn: Han holdt fast på at noen posisjoner bare kunne innehas av adelige, noe som førte til at enkelte dyktige offiserer fra «små kår» fikk adelskap.

Peters sikte mål var å gjøre Russland til en europeisk stormakt, og dette forutsatte en sterk statsmakt. Hele samfunnet ble militarisert og den sivile administrasjonen fikk en tilsvarende hierarkisk oppbygging som den militære. Det ble innført en verneplikt, som innebar at hvem som helst kunne bli innkalt til 25 års militærtjeneste. Enhver motstand ble slått hardt ned, også hans egen sønn Aleksej ble ofret for statens skyld da han skulle ha deltatt i et komplott mot tronen. Peter lot ham fengsle og torturere til døde. Etter at han ble keiser i 1721, omorganiserte han hæren til Den keiserlige russiske hær.

Militær aktivitet[rediger | rediger kilde]

Adgang til Svartehavet[rediger | rediger kilde]

Første selvstendige skritt av den unge tsaren var et forsøk å innta festningen Azov i 1695. Denne festningen hadde en viktig betydning, ikke bare som utgang til hav, men først og fremst for å sikre Sør-Russland mot streiftog av Krim-tatarer. Den første Azovkampanjen mislyktes. Den russiske hæren klarte ikke å innta festningen. Russerne hadde ingen flåte, mens den tyrkiske garnisonen fikk forsyninger via sjø, og Peters tropper kunne ikke forhindre dette. Vinter og vår 1696 i Voronezj arrangerte Peter elveflåtebygging. Etter at flotiljen var ferdig bygget, endret Peter hærens kommando og gjentok stormen. 19 juli 1696 ga Azovs garnison opp.

Monument over Peter den store av Mark Antokolskij i Taganrog

Bare noen dager senere ble Taganrog grunnlagt på kysten av Azovhavet. Den første borgermester i Taganrog var nordmannen Cornelius Cruys (Nils Olsen), skreddersønn fra Skagen i Stavanger.

Store nordiske krig[rediger | rediger kilde]

Utfyllende artikkel: Store nordiske krig

Peters første krig var mot Det osmanske riket for å oppnå adgang til Svartehavet, og for første gang vant en russisk flåte et slag. Etter fredsslutning med tyrkerne 3. juli 1700 var tyrkerne og russerne enige om 30 års våpenstillstand, og Peter fikk da ryggen fri til å konsentrere seg om svenskene som blokkerte tilgangen til Østersjøen. Peters største ambisjon var å skaffe Russland adgang til Østersjøen, og i 1700 startet han den store nordiske krig mot Sverige. Krigen varte i 21 år, men Sveriges nederlag ble antagelig avgjort allerede ved seieren ved Poltava i 1709.

Da krigen mot Sverige ble avsluttet lot Peter seg utnevne til russisk keiser den 22. oktober 1721.

St. Petersburg[rediger | rediger kilde]

Utfyllende artikkel: St. Petersburg

I 1703 grunnla Peter St. Petersburg ved Neva-elvens munning på et sumpmessig og våtmarksområde som hittil hadde vært under svensk kontroll. Etter å ha jaget bort den lille svenske garnisonen, startet han et omfattende drenerings- og kanaliseringsarbeid for å gjøre det mulig å bygge en by i området. I tillegg ble det slått ned tømmer i grunnen og det ble fylt ut med jord og stein som ble fraktet fra områder lenger inn i landet.

Flere titalls tusen arbeidere ble tvangsutskrevet til arbeide og mange tusen døde i arbeidet, både av utmattelse, sykdom, matmangel og kulde. Likene ble en del av fundamenteringen.

Peter den store kommanderte folk fra alle samfunnslag til å flytte til byen, også adelige. Det ble forbudt å bygge i stein i andre deler av landet, slik at det bare var i den nye byen hvor det fantes arbeid for murer og steinhuggere. St. Petersburg utviklet seg hurtig til en driftig havneby, og i 1712 flyttet Peter hovedstaden hit fra Moskva. Ved Peter den stores død i 1725 hadde St. Petersburg 75 000 innbyggere.

Peter den store døde 8. februar 1725 og ble begravet i Peter og Paul-domkirken i St. Petersburg. Han hadde forsømt å utnevne en etterfølger og ble derfor etterfulgt av sin hustru Katarina I.

Det norske biland i Antarktis, Peter 1.s øy er oppkalt etter ham.



Forgjenger:
 Fjodor III 
Tsar av Russland
med Ivan V (16821696)

Etterfølger:
 - 
Forgjenger:
 - 
Keiser av Russland
Etterfølger:
 Katarina I