Marc Chagall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marc Chagall, 1941

Marc Chagall (russisk og hviterussisk: Марк Шагал; opprinnelig russisk navn: Мойше Хацкелевич Шагалов, Mojsje Khatskelevitsj Sjagalov; født 24. junijul./ 6. juli 1887greg. nær Vitebsk i Hviterussland, død 28. mars 1985 i Saint-Paul-de-Vence i Frankrike) var en hviterussisk-født fransk maler. Han blir ofte forbundet med surrealistbevegelsen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Marc vokste opp som den eldste av ni søsken i en tett sammenknyttet familie av jødisk herkomst. Denne perioden av hans liv blir beskrevet som lykkelig, men fattig. Senere referer Chagall ofte til denne tiden i sine kunstverk.

Han begynte å studere maleri i 1906. I 1907 flyttet han til St.Petersburg hvor han begynte på kunstskole. Fra 19081910 studerte han under Leon Bakst. Dette var en vanskelig tid for Chagall – jødiske beboere kunne bare bo i St.Petersburg med en spesiell tillatelse, og Chagall ble fengslet for en kort periode. Han ble i St.Petersburg til 1910, men besøkte ofte sin hjemby. Her møtte han i 1909 sin fremtidige kone, Bella Rosenfeld.

Etter at han ble kjent som kunstner, forlot han St.Petersburg og bosatte seg i Paris for å være nær kunstnermiljøet i Montparnasse.

Chagall var aktiv under den russiske revolusjonen i 1917. Han og Bella flyttet til Moskva i 1920, men hans politiske idealer viste seg å ikke være helt forenlige med sovjetstyret og i 1923 flyttet paret tilbake til Paris.

Med 2. verdenskrig og deportasjonen av jøder som fulgte den tyske okkupasjonen måtte Chagall og hans familie flykte fra Paris. Kunsten hans var allerede i 1937 blitt inndradd og stilt ut på Entartete Kunst-utstillingen i München. I 1941 bosatte de seg i USA.

I 1944 døde Bella. I 1946 returnerte han til Europa, og Frankrike. Nå begynte han også å jobbe med skulpturer.

I 1952 giftet Chagall seg på nytt med Valentina Brodsky.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Chagall hentet mye inspirasjon fra hviterussisk kultur. Han fremstilte også mange bibelske temaer; en refleksjon over hans jødiske herkomst. I 60- og 70- årene var Chagall involvert i flere store prosjekter som involverte det offentlige rom, og utsmykninger av både sivile og religiøse bygninger.

Chagalls arbeider passer i flere av de moderne kunst kategoriene. Han var involvert i avant-garde bevegelser i Paris. På 50-tallet gjenoppdaget Chagall den vitale energien i farger. Hans arbeider i denne perioden har temaer som er inspirert av kjærlighet og glede ved livet.

Det er mange referanser til barndommen hans i arbeidene hans. Selv om han i disse ofte ignorerer de uroligheter han opplevde. Chagall plasserte ofte seg selv i sine verk – ofte med sin kone – som en som observerer verden; en fargerik verden som om den blir sett på gjennom et farget vindu. Noen tolker "The White Crucifixion" som en motstand mot regimet til Stalin og nazistenes holocaust.

Med utgangspunkt i barneårenes småbymiljø i Vitebsk, har Chagall malt i en lyrisk, naivistisk stil, som omkring 1925 fikk et sterkere innslag av surrealistisk drømmestemning. Hans farger har en dyp glød med klanger av blått, fiolett og rødt.

Bildene til Chagall har glade, sterke og klare farger. Motivene er ofte av dyr, kjærestepar og musikanter. Bildene kan karakteriseres som en blanding av fantasi, drøm, visjoner, virkelighet og religion, der hans jødiske bakgrunn spiller en viktig rolle.

Han ble tildelt Wolfprisen i 1981.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]