Uralfjellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Ural» har flere betydninger.

Landskap i de nordlige Uralfjellene

Uralfjellene (eller bare Ural, russisk: Ура́льские го́ры – Uralskije gory) er en fjellkjede i Russland. Den går i retning nord-sør tvers over landet, og regnes vanligvis som grensa mellom Europa og Asia.

[rediger] Geografi

Uralfjellene ligger mellom Den østeuropeiske slette og Det vestsibirske lavland. Den er 2500 km lang og mellom 40 og 150 km bred, og strekker seg fra de kasakhiske stepper langs grensa til Kasakhstan i sør til kysten av Nordishavet i nord. Vajgatsjøya og Novaja Semlja utgjør en fortsettelse av kjeden videre nordover. Det høyeste fjellet er Narodnaja (russisk: Народная – Nasjonal) som er 1895 meter over havet.

Erosjon har avdekket betydelige mineralrikdommer i Ural. Urskogen i Komi nord i Ural er anerkjent som et verdensarvsted. Geografisk er fjellkjeden inndelt i fem regioner: De sørlige, midtre, nordlige, subarktiske og arktiske Uralfjellene. Tregrensen er 1400 meter i sør, hvor fjellene stort sett er helt kledd av skog, men faller til havnivå ved tundraen i nord.

[rediger] Etymologi

Landsbyen Koltsjedan i Uralfjellene i Russland fotografert rundt 1910.

Navnet Ural er ikke sikkert forklart. Det anses vanligvis å komme fra navnet på en uralsk stamme som en gang bodde i de nordlige delene av Asia. De var et jeger- og samlerfolk, men mangelen på ressurser i området tvang dem til å flytte og de ble spredt ut over Asia. En annen forklaring er at ordet Ural er av tyrkisk opprinnelse og betyr et steinbelte.^[1]

[rediger] Geologi

Uralfjellene er blant verdens eldste fremdeles eksisterende fjellkjeder. I forhold til alderen på 250 til 300 millioner år er fjellene usedvanlig høye. De ble dannet ved slutten av karbon-perioden, da det vestlige Siberia (Sibir) kolliderte med den østlige delen av Baltica (som sammen med Laurentia (Nord-Amerika) dannet et lite superkontinent kalt Euramerika) og Kasakhstania og dannet superkontinentet Laurasia. Senere kolliderte Laurasia og Gondwana og dannet superkontinentet Pangaea, som etterhvert delte seg opp til de syv kontinentene vi kjennner i dag. Europa og Siberia har vært sammenhengende hele tiden siden.

Kart over Uralfjellene

Uralfjellene ble første gang utforsket på en systematisk måte av den russiske mineralogen Ernst Karlovich Hofmann (1801-1871) fra universitetet i St. Petersburg. Han begynte sitt arbeid i regionen i 1828, og han tilbakela tusenvis av kilometer på sine forskningsreiser i Uralfjellene og samlet en enorm samling av mineraler, som blant annet gull, platina, magnetitt, ilmenitt, perovskitt, rutil, kromitt, krysoberyll, kvarts, zircon, uvarovitt, fenakitt, topas og beryl.

[rediger] Økonomi og bosetning

Uralfjellene har store forekomster av gull, platina, kull, jern, nikkel og sølv, og også drivverdige forekomster av edelsteiner som topas og beryl

Det er også gjort store funn av olje og naturgass i regionen, spesielt i nord.

Russerne har drevet utstrakt gruvevirksomhet i Ural, som har lagt grunnlaget for en omfattende industri. Befolkningen i fjellene er størst i sør. Den største byen er Jekaterinburg.