Uralfjellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Landskap i de nordlige Uralfjellene

Uralfjellene (eller bare Ural, russisk: Ура́льские го́ры – Uralskije gory) er en fjellkjede i Russland. Den går i retning nord-sør tvers over landet, og regnes vanligvis sammen med Kaukasus som grensa mellom Europa og Asia.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Uralfjellene ligger mellom Den østeuropeiske slette og Det vestsibirske lavland. Den er 2500 km lang og mellom 40 og 150 km bred, og strekker seg fra de kasakhiske stepper langs grensa til Kasakhstan i sør til kysten av Nordishavet i nord. Vajgatsjøya og Novaja Semlja utgjør en fortsettelse av kjeden videre nordover. Det høyeste fjellet er Narodnaja (russisk: Народная – Nasjonal) som er 1895 meter over havet.

Erosjon har avdekket betydelige mineralrikdommer i Ural. Urskogen i Komi nord i Ural er anerkjent som et verdensarvsted. Geografisk er fjellkjeden inndelt i fem regioner: De sørlige, midtre, nordlige, subarktiske og arktiske Uralfjellene. Tregrensen er 1400 meter i sør, hvor fjellene stort sett er helt kledd av skog, men faller til havnivå ved tundraen i nord.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Landsbyen Koltsjedan i Uralfjellene i Russland fotografert rundt 1910.

Navnet Ural har et usikkert opphav. Man antar at det stammer fra turanske (tyrkisk-slektede) folkegrupper som er innfødte i regionen, og som var nomadestammer fra nord- og sentralasia. På vogulsk, urala, betyr det "fjelltopp" og på tatarsk, ural, betyr det "grense". Det kan også være av nyere dato, av tyrkisk, ural ("steinbelte").

Geologi[rediger | rediger kilde]

Uralfjellene er blant verdens eldste fremdeles eksisterende fjellkjeder. I forhold til alderen på 250 til 300 millioner år er fjellene usedvanlig høye. De ble dannet ved slutten av karbon-perioden, da det vestlige Siberia (Sibir) kolliderte med den østlige delen av Baltica (som sammen med Laurentia (Nord-Amerika) dannet et lite superkontinent kalt Euramerika) og Kasakhstania og dannet superkontinentet Laurasia. Senere kolliderte Laurasia og Gondwana og dannet superkontinentet Pangaea, som etterhvert delte seg opp til de syv kontinentene vi kjennner i dag. Europa og Siberia har vært sammenhengende hele tiden siden.

Kart over Uralfjellene

Uralfjellene ble første gang utforsket på en systematisk måte av den russiske mineralogen Ernst Karlovich Hofmann (1801–1871) fra universitetet i St. Petersburg. Han begynte sitt arbeid i regionen i 1828, og han tilbakela tusenvis av kilometer på sine forskningsreiser i Uralfjellene og samlet en enorm samling av mineraler, som blant annet gull, platina, magnetitt, ilmenitt, perovskitt, rutil, kromitt, krysoberyll, kvarts, zircon, uvarovitt, fenakitt, topas og beryl.

Økonomi og bosetning[rediger | rediger kilde]

Uralfjellene har store forekomster av gull, platina, kull, jern, nikkel og sølv, og også drivverdige forekomster av edelsteiner som topas og beryl

Det er også gjort store funn av olje og naturgass i regionen, spesielt i nord.

Russerne har drevet utstrakt gruvevirksomhet i Ural, som har lagt grunnlaget for en omfattende industri. Befolkningen i fjellene er størst i sør. Den største byen er Jekaterinburg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ural Mountains – bilder, video eller lyd

Koordinater: 60°00′N 60°00′Ø