Frans Josefs land

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 80°46′28,978″N 55°1′10,312″Ø

Franz Josefs land innrammet i rødt

Frans Josefs land (russisk: Земля Франца Иосифа, Zemlja Frantsa Iosifa) er en russisk øygruppe i Nordishavet, øst for Svalbard og nord for Novaja Zemlja. Øygruppen består av 191 øyer og har et areal på 16 134 km². Øyene har ingen fastboende. Frans Josefs land inngår administrativt i Arkhangelsk oblast.

Det er sannsynlig at den svensk-norske selfangeren Nils Fredrik Rønnbeck sammen med fangstmann Jens Petter Aidijärvi på skonnerten «Spidsbergen» i 1865 var de første som oppdaget øyene i Frans Josefs land, men rapportene fra denne turen er mangelfulle, og det er uklart om Rønnbeck oppfattet øyene som «nytt land».[1][2][3] Selv kalte han dem Nordøst Spidsbergen, mens øygruppen ble senere omtalt som Rønnbeck Land av norske fiskere og fangstmenn som opererte i området.

Offisielt ble øygruppen oppdaget i 1873 under den østerriksk-ungarske polarekspedisjon ledet av Julius von Payer og Karl Weyprecht som var de første som gjennomførte landbasert utforskning og som også kartla deler av øyegruppen. De oppkalte øyene etter keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn. Formålet med ekspedisjonen var å finne Nordøstpassasjen og å utforske havområdenen mot Nordpolen. Ekspedisjonen varte i 2 1/2 år. Ekspedisjonsskipet Tegetthoff frøs fast i pakkisen nord for Novaja Zemlja og drev nordover, men måtte forlates i mai 1874. Under store anstrengelser dro ekspedisjonsmedlemmene skipsbåter over pakkisen før de nådde åpent vann og kunne krysse over til Novaja Zemlja. Her ble de reddet av russiske fiskere som brakte ekspedisjonsmedlemmene til Vardø. Ishavsskipperen Elling Carlsen fra Tromsø var eneste norske deltaker og var ekspedisjonens islos og harpunér.

Øyene ble i 1926 en del av Sovjetunionen. I Norge omtalte en på den tiden øyene som Fridtjof Nansen Land, ettersom han hadde overvintret på øygruppen under Framekspedisjonen i 1895-96. Ettersom regjeringen ønsket norsk suverenitet over øyene ble det protestert mot den sovjetiske innlemmelsen, men det var lite helhjertet fra norsk side.

Til øygruppen regnes også Victoriaøya, som ligger 80 km øst for Kvitøya, den østligste av øyene i Svalbard-arkipelet og 100 km vest for Aleksandra Land, den vestligste av øyene på Frans Josefs Land. Det norske kravet om denne øyen var fremsatt med noe mer tyngde, bl.a. ved Bratvaag-ekspedisjonen i 1930.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ polarlitteratur.com Russernes okkupasjon av Frans Josefs Land et angrep mot Norge. Fra Adresseavisen 13. august 1929. Besøkt 26. januar 2013.
  2. ^ Gunnar Horn (1931). «Franz Josef Land: Natural History, Discovery, Exploration, and Hunting». Skrifter om Svalbard og Ishavet, 29. Oslo. s. 1-54, her 11-12. 
  3. ^ Geir Hasle (2008). Isens menn under fremmed flagg. Oslo: Vega forlag. s. 25-35. ISBN 978-82-8211-028-0.