Igor Stravinskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Igor Fjodorovitsj Stravinskij (russisk: Игорь Фёдорович Стравинский, Igor' Fëdorovič Stravinskij) (født 5. juni^jul./ 17. juni 1882^greg. i Oranienbaum, Russland, død 6. april 1971 i New York by) var en russisk komponist, betraktet av mange både i Vesten og hans fødeland som den mest innflytelsesrike komponisten fra det 20. århundres musikkhistorie. Han var en kosmopolitisk russer som i tillegg til å få anerkjennelse for sine komposisjoner, også oppnådde berømmelse som pianist og dirigent, ofte under premièrene av sine verker.

[rediger] Biografi

Stravinskijs karriere som komponist er kjent for sin stilistiske mangfoldighet. Han fikk første internasjonal anerkjennelse med tre balletter gitt i oppdrag av impresarioen Sergei Diaghilev og fremført av Diaghilevs Ballets Russes (Russisk Ballett): Ildfuglen (L'Oiseau de feu, 1910, koreografi Michel Fokine), Petrusjka (1911, koreografi Michel Fokine), og Vårofferet (Le sacre du printemps, 1913, koreografi Vaslav Nijinskij). Vårofferet, dirigert av Pierre Monteux, hvis première fremkalte opprør, forandret måten følgende komponister tenkte angående rytmisk struktur; Maurice Ravel har bekreftet dette. – I tillegg kom Ballets Russes-ballettene Pulcinella (1920, koreografi Léonide Massine), Renard (1922, koreografi Bronislava Nijinska) og Noces (1923, koreografi Bronislava Nijinska).

Stravinskijs karriere som komponist er kjent for sin stilistiske mangfoldighet.

Stravinskijs musikk er preget av en tonalitet som er tøyet til grensepunktet, med mye bruk av overliggende treklanger, og hans rytmikk er ofte assymetrisk med mange skeive taktarter. Han var en mester til å orkestrere, og kjente svært godt til alle instrumentenes register, og visste hvordan han skulle benytte seg av disse for å skape nye klanger. Han skrev ofte i instrumentenes ytterste leie.

Stravinskij gir eksempler på de fleste musikalske tendenser av betydning i første halvdel av det 20. århundre. Hans innflytelse på ettertiden kan vanskelig overvurderes.

Stravinskijs produksjon blir ofte delt inn i tre eller fire perioder:

Russisk periode (1905 – 1913), med ballettene: Ildfuglen – Petrusjka – Vårofferet. (Om den siste, meget spesielle komposisjonen har han uttalt: I heard the music, and I wrote it down.)

En periode eller overgangsperiode med fokus på mindre besetninger (1913 – ca 1920) Her dukker også innflytelsen fra jazz opp for første gang.

"Neoklassisk" eller europeisk periode (ca 1920 – ca 1952) Hvert nytt verk har sin spesielle idé, og verkets teknikk utarbeides ut fra denne idéen. Dette fører til individuell form, besetning, klangfarge harmonikk. Hvert verk er nytt – ingen gjentakelser!

Sene verk eller den amerikanske perioden (ca 1952 – 1970) Tilegnelse av Schönberg og Weberns teknikker (12-toneteknikk). Dessuten skrev han et verk for jazz-storbandet til Woody Herman. Han nevner dessuten bl.a. jazz-trompetisten Shorty Rogers (Milton Rajonski).

[rediger] Generell fakta

Stravinskij gir eksempler på de fleste musikalske tendenser av betydning i første halvdel av det 20. århundre. Hans innflytelse på ettertiden kan vanskelig overvurderes. Perioder

Stravinskijs produksjon blir ofte delt inn i tre eller fire perioder: Russisk periode (1905 - 1913)

Ballettene

• Ildfuglen (1909-10)
• Petrusjka (1910-11)
• Vårofferet (1911-13)

Vårofferet (Le Sacre du Printemps) kan sees som et uttrykk for musikalsk primitivisme: Stilisert imitasjon av primitiv musikk ved hjelp av heftig, intens rytmikk, begrenset melodisk omfang med mange gjentakelser av motiver og perkussive (slagverk-aktige) akkorder. En periode eller overgangsperiode med fokus på mindre besetninger (1913 - ca 1920)

Her dukker også innflytelsen fra jazz opp for første gang.

• L'Histoire du Soldat (1918)
• Ragtime (1918)

"Neoklassisk" eller europeisk periode (ca 1920 - ca 1952)

Hvert nytt verk har sin spesielle ide, og verkets teknikk utarbeides utfra denne ideen. Dette fører til individuell form, besetning, klangfarge harmonikk. Hvert verk er nytt - ingen gjentakelser!

• Pulcinella (1919)
• Oktett (1923)
• Salmesymfonien (1930)
• Symfoni i C (1940)
• The Rake's Progress (1948/51), opera

Sene verk eller den amerikanske perioden (ca 1952 - 1970)

Tilegnelse av Schönberg og Weberns teknikker (12-toneteknikk)

• Canticum Sacrum (1956)
• Threni (1958)
• Requiem Canticles (1966)

Stiltrekk hos Stravinskij

Pablo Picasso: Violon (1912) Rytme

• Frigjøring fra "taktstrekenes tyranni"
• Uregelmessige, skiftende taktarter
• Uregelmessige rytmiske mønstre veksler med regelmessige
• Kompliserte rytmiske mønstre
• Utstrakt bruk av pauser

Harmoni

• Tonale sentra
• Tvetydige akkorder
• Dur- og moll-ters samtidig eller om hverandre
• Diatonisk, modal og kromatisk melodikk

Orkestrering

• Uvanlige sammensetninger av instrumenter
• Spesiell farge som karakter på et stykke
• S. unngår ofte den varme, romantiske strykerklangen

Noen eksempler fra Stravinskijs verk

Et utdrag fra Vårofferet (Le Sacre du Printemps) - begynnelsen av avsnittet Les augures printaniers.

Her er det flere ting å legge merke til:

• Det svært uregelmessige rytmemønsteret. Hvis vi teller antallet åttendedeler mellom hver gang det dukker opp en markato (fremhevet akkord), får vi følgende tallrekke: 9 - 2 - 6 - 3 - 4 - 5. Markatoslagene er altså plassert slik at de kommer maksimalt uregelmessig - det er ikke noe mønster som blir gjentatt innenfor disse åtte taktene - alle markatoakkorder dukker opp helt uforutsigbart. - En annen sak er at Stravinskij benytter deler av dette mønsteret mange ganger i løpet av avsnittene som følger etter, og dermed får denne rytmiske helheten et tematisk preg.
• Bi-akkordikken. Den eneste akkorden som forekommer i disse åtte taktene er satt sammen av en Fess-dur-akkord nederst og en Ess-dur-septim-akkord øverst. Disse to akkordene i en avstand av en liten sekund gir klangen som helhet en meget tykk og perkussiv (slagverkliknende) karakter.
• Det er her en klar sammenheng mellom Stravinskijs valg av akkordikk og den spesielle rytmiske virkningen han vil frem til. Den perkussive klangen er valgt for at det rytmiske forløpet skal fremheves og selvstendiggjøres.

[rediger] Hovedverk

• Symfoni i Ess (1902-8)
• Feu d’artifice. (1908)
• Ildfuglen (1910)
• Petrouchka (1911)
• Vårofferet (1913)
• L’Histoire d’un soldat (1918
• Symphony for Wind Instruments (1921)
• Concerto for piano and wind instruments (1923/24)
• Capriccio for piano and orchestra (1928/9)
• Concerto for two solo pianos (1931/5)
• Pater noster, Credo og Ave Maria (1926-34)
• Salmesymfonien (1930)
• Concerto in D, fiolinkonsert (1931)
• Duo concertante (1932)
• The Card Party (1937)
• Dumbarton oaks (1937)
• Four Norwegian Moods (1942)
• Circus Polka (1942)
• Ode (1943)
• Scherzo a la russe (1944)
• Bidrag til Genesis (1944)
• Scènes de ballet (1944)
• Symphony in Three Movements (1942-5
• Nyutgivelser/versjoner av eldre verk: (1946-49)
  • Petroushka (for mindre orkester) (1946)
  • Symphony for Wind Instruments (1947)
  • Apollo (1947)
  • Pulcinella (1947)
  • Oedipus Rex (1948)
  • Symphony of Psalms (1948)
  • Capriccio (1949)
• Concerto in D for strykeorkester (1945)
• Messe (1944-48)
• The Rake’s Progress (1951)
• Requiem Canticles (1966)