Igor Stravinskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Igor Fjodorovitsj Stravinskij
Игорь Фёдорович Стравинский
Igor Fjodorovitsj StravinskijИгорь Фёдорович Стравинский
Stravinskijs signatur
Født 17. juni 1882
Oranienbaum, Russland
Død 6. april 1971 (88 år)
New York, USA
Ektefelle Katerina Nossenko
Barn Fjodor og Ludmilla
Periode Nyklassisisme, modernismen
Instrument Piano

Igor Fjodorovitsj Stravinskij (russisk: Игорь Фёдорович Стравинский, Igor' Fëdorovič Stravinskij) (født 5. junijul./ 17. juni 1882greg. i Oranienbaum, Russland, død 6. april 1971 i New York by) var en russisk komponist. Han var en kosmopolitisk russer som i tillegg til å bli anerkjent for sine komposisjoner også oppnådde berømmelse som pianist og dirigent, ofte under premierene av sine verk.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Stravinskijs karriere som komponist er kjent for sin stilistiske mangfoldighet. Han fikk første internasjonale anerkjennelse med tre balletter gitt i oppdrag av impresarioen Sergej Djagilev og fremført av Djagilevs Ballets Russes (Russisk Ballett): Ildfuglen (L'Oiseau de feu, 1910, koreografi Michel Fokine), Petrusjka (1911, koreografi Michel Fokine), og Vårofferet (Le sacre du printemps, 1913, koreografi Vatslav Nizjinskij). Vårofferet, dirigert av Pierre Monteux, hvis première fremkalte opprør, forandret måten følgende komponister tenkte angående rytmisk struktur; Maurice Ravel har bekreftet dette. – I tillegg kom Ballets Russes-ballettene Pulcinella (1920, koreografi Léonide Massine), Renard (1922, koreografi Bronislava Nijinska) og Noces (1923, koreografi Bronislava Nijinska).

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Etter å ha oppholdt seg en kort periode i Paris, flyttet Stravinskij til Syd-Frankrike med familien. Han dro tilbake til Paris i 1934, for å bo ved rue Faubourg-St. Honoré. Stravinskij husket senere dette som sitt siste og minst lykkelige europeiske bosted. Konas tuberkulose gav både den eldste datteren Ludmila og Igor en infeksjon. Ludmila døde i 1938. Katerina det følgende året. Stravinskij tilbrakte fem måneder i sykehus. Moren døde under sykehusoppholdet.

Musikalsk historikk[rediger | rediger kilde]

Stravinskijs musikk er preget av en tonalitet som er tøyet til grensepunktet, med mye bruk av overliggende treklanger, og hans rytmikk er ofte asymmetrisk med mange skeive taktarter. Han var en mester til å orkestrere, og kjente svært godt til alle instrumentenes register, og visste hvordan han skulle benytte seg av disse for å skape nye klanger. Han skrev ofte i instrumentenes ytterste leie.

Stravinskij og Wilhelm Furtwängler

1905 - 1913)[rediger | rediger kilde]

Balletter:

  • Ildfuglen (1909–10)
  • Petrusjka (1910–11)
  • Vårofferet (1911–13)

Om den siste av disse ballettene, den meget spesielle komposisjonen, Vårofferet, har han selv uttalt: Jeg hørte musikken, og skrev den ned.

Vårofferet (Le Sacre du Printemps) kan sees som et uttrykk for musikalsk primitivisme: Stilisert imitasjon av primitiv musikk ved hjelp av heftig, intens rytmikk, begrenset melodisk omfang med mange gjentakelser av motiver og perkussive (slagverk-aktige) akkorder.

1913 – ca. 1920[rediger | rediger kilde]

  • L'Histoire du Soldat (1918)
  • Ragtime (1918)

Ca. 1920 – ca. 1952)[rediger | rediger kilde]

  • Pulcinella (1919)
  • Oktett (1923)
  • Salmesymfonien (1930)
  • Symfoni i C (1940)
  • The Rake's Progress (1948/51), opera

Ca. 1952 - 1970[rediger | rediger kilde]

Tilegnelse av Schönberg og Weberns teknikker (12-toneteknikk). Dessuten skrev han et verk for jazz-storbandet til Woody Herman. Han nevner dessuten bl.a. jazz-trompetisten Shorty Rogers (Milton Rajonski).

  • Canticum Sacrum (1956)
  • Threni (1958)
  • Requiem Canticles (1966)

Stiltrekk hos Stravinskij[rediger | rediger kilde]

Rytme[rediger | rediger kilde]

  • Frigjøring fra "taktstrekenes tyranni"
  • Uregelmessige, skiftende taktarter
  • Uregelmessige rytmiske mønstre veksler med regelmessige
  • Kompliserte rytmiske mønstre
  • Utstrakt bruk av pauser

Harmoni[rediger | rediger kilde]

  • Tonale sentra
  • Tvetydige akkorder
  • Dur- og moll-ters samtidig eller om hverandre (som brukes i blues-skalaen)
  • Diatonisk, modal og kromatisk melodikk

Orkestrering[rediger | rediger kilde]

  • Uvanlige sammensetninger av instrumenter
  • Spesiell farge som karakter på et stykke
  • Han unngår ofte den varme, romantiske strykerklangen

Hovedverk[rediger | rediger kilde]

  • Tre solistykker for klarinett solo
  • Symfoni i Ess (1902–08)
  • Feu d’artifice. (1908)
  • Ildfuglen (1910)
  • Petrouchka (1911)
  • Vårofferet (1913)
  • L’Histoire d’un soldat (1918)
  • Symfoni for blåseinstrumenter (1921)
  • Konser for klaver og blåseinstrumenter (1923/24)
  • Capriccio for piano og orkester (1928/29)
  • Concerto for to soloklaverer (1931/35)
  • Pater noster, Credo og Ave Maria (1926–34)
  • Salmesymfonien (1930)
  • Konsert i D, fiolinkonsert (1931)
  • Duo concertante (1932)
  • Dumbarton Oaks (1937)
  • Fire norske stemninger (1942)
  • Circus Polka (1942)
  • Ode (1943)
  • Scherzo à la russe (1944)
  • Bidrag til Genesis (1944)
  • Scènes de ballet (1944)
  • Symfoni i tre satser (1942–45)

Omarbeidelser av eldre verk[rediger | rediger kilde]

    • Petrushka (for mindre orkester) (1946)
    • Symfoni for blåseinstrumenter (1947)
    • Apollo (1947)
    • Pulcinella (1947)
    • Oedipus Rex (1948)
    • Symphony of Psalms (1948)
    • Capriccio (1949)
  • Konsert i D for strykeorkester (1945)
  • Messe (1944–48)
  • The Rake’s Progress (1951)
  • Requiem Canticles (1966)

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

musikerstubbDenne biografien om en musiker er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.