Astrakhan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Astrakhan
Astrakhan

Flagg

Våpen

Land Russland Russland
Oblast Astrakhan
Grunnlagt 1568
1717
Areal 500 km²
Befolkning 520 662 (2010)
Bef.tetthet 1 041,32 innb./km²

Treenighetskatedralen i Astrakhan, oppført 1576–1603

Astrakhan (russisk: Астрахань, tatarisk: Ästerxan, persisk: حاجی‌ترخان (Haji-Tarkhan)) er er en større by i Astrakhan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Volgas delta nord i det Kaspiske hav, og er administrativt senter for Astrakhan oblast.

Innbyggertall: 502 800 (estimat 2004), 504 501 (folketelling 2002), 509 210 (folketelling 1989).

Byens sentrale kvartaler, som stammer fra sovjettiden, består for det meste av høyhus i betong. Like ved sentrum ligger flere eldre trehusbebyggelser, som er bevart, men befinner seg i en meget forfallen tilstand. I byens sentrum finnes også et Kreml.

Middelalderhistorie[rediger | rediger kilde]

Astrakhan ble opprinnelig kalt As-Tarkhan, som er en annet form av Ras Tarkhan, som betyr «Alanernes Herre». Alanerne var et skytisk/iransk/arisk folk. Astrakhan ligger i Volgadeltaet, et meget fruktbart område, som tidligere inneholdt hovedstedene til Khazaria og Den gyldne horde. Astrakhan selv ble først nevnt av reisende tidlig på 1200-tallet som Xacitarxan. Timur Lenk brente ned byen i 1395. Mellom 1459 og 1556 var Xacitarxan hovedstad i Khanatet Astrakhan. Ruinene av denne middelalderbosetningen er blitt gjenfunnet av arkeologer, 12 km oppstrøms Volga fra vår tids Astrakhan.

I 1556 ble khanatet erobret av Ivan den grusomme, som deretter bygget en ny festning på en bratt høyde med god utsikt over Volga. I 1569 ble Astrakhan beleiret av den osmansk hæren, men byen holdt stand og tyrkerne måtte gi opp. Et år senere trakk Sultanen tilbake alle sine krav på byen, og hele Volga var nå under russisk kontroll og åpen for russisk trafikk. På 1600-tallet ble Astrakhan utviklet som en russisk port mot orienten. Mange handelsmenn fra Armenia, Persia, India og Khiva bosatte seg i byen, og ga den en multinasjonal og variert karaktér.

Nyere historie[rediger | rediger kilde]

I sytten måneder i 1670–1671 ble Astrakhan kontrollert av Stenka Razin og hans kosakker. I 1705 brøt det ut ennå et opprør i byen mot tsaren (Bulavinopprøret), da en kosakkhær under Kondraty Bulavin holdt byen. Flere år forut for dette hadde en kalmykisk khan forgjeves forsøkt å beleire byens kreml.

I 1711 gjorde Peter den store Astrakhan til hovedstad i et gubernija. Han grunnla også et stort verft i byen på begynnelsen av 1700-tallet, og brukte byen som base under sine kriger mod Persia. Fra 1717 var Astrakhan også base for de første russiske fremstøtene mot Sentral-Asia.

Byen ble plyndret av perserne i 1719, og ble sterkt skadet av branner i 1702, 1718 og 1767. Katarina den store ga senere på 1700-tallet en rekke viktige industrielle privilegier til byen. I 1830 ble en stor del av byens befolkning revet bort av en koleraepidemi.

Astrakhans kreml ble oppført mellom 1580 og 1620 av stein som ble tatt fra Den gyldne hordes gamle hovedstad Sarai Berke. Byens to store katedraler ble innviet kort etter hverandre, i 1700 og 1710. Arkitektene kom fra Jaroslavl, og kirkenes ytre inneholder mange elementer fra tradisjonell russisk kirkearkitektur, mens deres indre helt er utført i barokk stil.

Kjente personer fra Astrakhan[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Астрахань – bilder, video eller lyd