Fjell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Fjell» har flere betydninger. Se bl.a. Fjell kommune.

Fjell er betegnelsen på en landskapsformasjon og en landskapstype. Begrepet brukes primært om høye lender og områder som ligger så høyt at de er naturlig fri for skog.

Innhold 1 Definisjon 1.1 Klassisk betydning 1.2 Overført betydning 1.3 Andre språk 1.4 Fjelltopper 2 Rangering 3 Vegetasjonssoner 3.1 Lavalpin sone ("lavfjellet") 3.2 Mellomalpin sone ("mellomfjellet") 3.3 Høyalpin sone ("høyfjellet") 3.4 Eksempel 4 Geologisk opprinnelse 5 Økonomisk og nasjonale anliggender 6 Popularitet, religion og psykologi 7 Referanser 8 Eksterne lenker

[rediger] Definisjon

[rediger] Klassisk betydning

Nordmenn bruker vanligvis ordet fjell om det som ligger over tregrensa^[1] Denne betydninga dominerer også i ordbøkene. ^[2] Kunnskapsforlagets ordnett.no definerer f.eks. et fjell til å være en "topp el. område over tregrensen" ^[3] I formelle sammenhenger regnes imidlertid gjerne fjell for å være det som ligger over skoggrensa (se f.eks. avsnittet Vegetasjonssoner nedenfor). Skoggrensa varierer fra 0 meter helt nord i Finnmark, til over 1200 meter (over havet) i sør. 44 % av Norges areal er fjell og vidde.^[4] Fjell i klassisk forstand er tilnærmet synonymt med alpin tundra.

[rediger] Overført betydning

Uformelt og i enkelte dialekter kan fjell brukes som begrep på alle større høyder ^{[5] [6]} Det er da gjerne sånn at alle topper som har en viss høyde regnes som fjell. Mange steder var vegetasjonsmønsteret anderledes da navnene ble satt. Noen fjell er i dag skogvokst, mens de tidligere ikke var det.

[rediger] Andre språk

Flere andre språk har ord som er i slekt med det norske ordet fjell. Det svenske ordet fjäll brukes nærmest utelukkende om det som ligger over tregrensa. Topper lavere enn tregrensa kalles gjerne for berg. En lignende bruk finnes også i tysk: Fjell er det som ligger over tregrensa, mens Berg er det generelle ordet for alle større høyder. Betydninga av det danske ordet fjeld er litt uklar, ettersom det ikke finnes noen større høyder i Danmark. Finsk bruker ordet tunturi om topper over tregrensa, og ordet vuori om andre topper. Tunturi er i slekt med det norske ordet tundra.

I Engelske oversettelser av Fjell, brukes ofte ordet mountain. Ordet mountain betyr imidlertid bare at det er en større høyde, og sier ingenting om vegetasjon. I Nord-England er også bruken av ordet fell utbredt. Fell stammer fra det norske ordet fjell, men brukes litt forskjellig i engelsk. Fjellene i Lake District kalles f.eks. for fells, men fell kan også brukes om bakker og områder som ikke har noe med fjell å gjøre.

[rediger] Fjelltopper

For å skille mellom ulike fjelltopper, brukes begrepene primærfaktor og sekundærfaktor. Innen fjellklatring er dette ofte avgjørende. En vanlig definisjon er at en topp må ha en primærfaktor på minst 50 meter for å kunne regnes som en selvstendig topp.

[rediger] Rangering

Fjell er et yndet rangeringsobjekt: Galdhøpiggen og Mount Everest er de høyeste i henholdsvis Norge og på Jorden målt i høydemeter over havet. Olympus Mons på Mars er trolig det høyeste fjellet i solsystemet med sine ca 27 000 m. På grunn av det beskrevne definisjonsproblem er det uklart hva som er det laveste. Blant det som er kategorisert som fjell, vil det danske Himmelbjerget (147 moh.) være blant de lavere fjell.

[rediger] Vegetasjonssoner

Man deler ofte fjellområdene inn i tre deler, avhenging av hvor mye vegetasjon som finnes der. Lengst nede har vi den lavalpine sonen, deretter den mellomalpine (hvis fjellet er høyt nok), og øverst den høyalpine sonene. ^[7]

[rediger] Lavalpin sone ("lavfjellet")

Dette er området rett over skoggrensa. Her kan det finnes busker, blåbærlyng og enkelte spredte trær.

[rediger] Mellomalpin sone ("mellomfjellet")

Område med sammenhengende vegetasjon, men uten trær, busker og blåbærlyng.

[rediger] Høyalpin sone ("høyfjellet")

Her er det ingen sammenhengende vegetasjon, men stort sett bare stein og ur.

[rediger] Eksempel

Som et eksempel på hvor høyt de ulike sonene går, kan vi f.eks. se på fjellet Snota i Trollheimen. Lavalpin sone starter her ved ca. 700 meter over havet (moh) og går opp til ca. 1100 moh. Mellomalpin sone finnes fra. ca 1100 moh til ca. 1400 moh, og høyfjell over ca. 1400 moh.

[rediger] Geologisk opprinnelse

Fjell og fjellkjeder kan spores tilbake til jordplater som kolliderer. Dette kan gjøre at jordskorpen foldes oppover (danne topp) eller nedover (gi en dal, en synklinal), eventuelt foldes opp og legges vertikalt, slik at eldre fjell legges over yngre fjell. Hvis en plate skyves under den andre (subduksjon), får man fjell som i Alpene. Erosjon, folding, press fra is og befolkning gjør at det som opprinnelig var fjell, i dag fremstår som flatmark. I Silur ble den Kaledonske fjellkjeden dannet fordi jordplaten med Grønland traff den norske og dannet overskyvninger, hvis rester finnes i dagens norske fjellbefengte vestkyst. Lenger øst var presset mindre, men også her resulterte det i folding. Fjell kan forøvrig dannes på meget kort tid, ved at vulkaner bryter ut, ofte i det området der jordplatene møtes.

[rediger] Økonomisk og nasjonale anliggender

For mennesket har fjell tradisjonelt vært uinteressante økonomiske objekt, grunnet vanskelig tilgjengelighet og liten jordbruksverdi. Etterhvert som transport har blitt enklere, og mennesket i økende grad har anledning til, og interesse for friluftsliv, har fjell blitt interessant økonomisk, spesielt for reiselivet.

Globalt og nasjonaløkonomisk sett er fjell viktige for forsyningen av vann. Samfunnets sårbarhet tilknyttet vann og derved fjell, var foranledningen til at året 2004 av FN var utpekt til å være «fjellenes år». Målet var formulert slik: «Fjellenes år skal fremme bevaring og en bærekraftig utvikling av verdens fjellområder, på en måte som sikrer en sunn tilstand av fjell og fjellsamfunn.» I Norge var ansvaret for oppfølging tillagt Den Norske Turistforening, da ved dens sjef for naturovervåkning Trond Svinø, og Direktoratet for Naturforvaltning. De fleste vestlige land inkluderer fjell i naturvernet, spesielt når det utvikles nasjonalparker og andre vernede områder.

[rediger] Popularitet, religion og psykologi

Den riksdekkende radiokanalen P1 kåret Stetind til «Norges Nasjonalfjell» (2002), basert på en konkurranse som i befolkningen ble omfattet med stor interesse. Dets konkurrenter var Snøhetta, Romsdalshornet, Glittertind og Gaustatoppen. Samme fjell ble av fjellklatreren William Cecil Slingsby omtalt som «The ugliest mountain I ever saw», et uttrykk for den samtidige forakt og tiltrekning et fjell kan ha på mennesket, ettersom han forsøkte førstebestigning av fjellet umiddelbart etterpå.

Også i andre religioner oppfattes de ubevegelige og evige fjell som viktige, som ofte får tilknyttet gudebegrep. Sørsamene hadde Gudfjelløya med fjellguden Jomola som religiøst valfartssted. Østens religioner opererte blant annet med Kinas fem mektige fjell. I syden var fjellet Olympos stedet der blant annet den mektige Zevs holdt til. Styrken i fjellet uttrykkes også i Bibelens Første Kongebok kap. 20, der det berettes at «Arameerkongens menn sa til sin konge: ’Deres Gud er en fjellgud. Det var derfor de vant over oss. Men dersom vi kjemper mot dem på slett mark, vil vi sikkert slå dem.’».

Fjell blir også, gjennom å være lite økonomisk interessante, assosiert med det frie liv, der individet kan ferdes uhindret. Nasjonalhelter som Henrik Ibsen's uregjerlige Peer Gynt brukes ofte for å symbolisere dette livet, og mange andre diktere, som «fjellpoeten» Theodor Caspari, samt Aasmund Olavson Vinje, har tilegnet store verker til fjellet og fjellvidda. Fjell oppfattes som å bli stadig viktigere som psykologisk motvekt i et stadig travlere og overfolket samfunn.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Wiktionary: Fjell – ordboksoppføring

Commons: Mountains – bilder, video eller lyd