Kristendom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
«Kristen» er en omdirigering hit. Se også Kristen (navn).

Kristendom oppfatter de fleste som en monoteistisk religion som utgår fra jødedommen, og innebærer troen på Jesus fra Nasaret som jødenes og verdens frelser (Kristus eller Messias), og på de læresetninger som ble nedtegnet i Det nye testamente og den eldre delen av den kristne Bibelen. Kristendommen er en abrahamittisk religion.

Den startet som en av mange jødiske bevegelser i Palestina. I år 312 e. Kr. konverterte den romerske keiser Konstantin den store, og ved ediktet i Milano året etter innførte han trosfrihet for de kristne.

Det finnes i dag i størrelsesorden to milliarder kristne i verden.

Innhold

[rediger] Kristendommen i Norge

Når kristendommen kom til Norge første gang vet vi ikke så mye om, men det er rimelig å tro at det var en godt kjent religion på 800-tallet. Se artikkelen om kristningen av Norge.

Fram til reformasjonen (1536-1537) var den katolske kirkens lære statsreligion, siden har landet hatt en luthersk også kalt evangelisk-luthersk statsreligion.

1. januar 2007 var 82,7 prosent av befolkningen registrert som medlemmer av Den norske kirke. Omlag 20 % av befolkningen svarer at de anser seg som "personlig kristne".

[rediger] Troslære

Selv om de kristne idag, som følge av historiske begivenheter og teologiske uenigheter, ikke lenger er samlet i ett, men en rekke ulike kirkesamfunn, eksisterer det blant disse en enighet om de fleste sentrale kristne dogmer. I noen tilfeller er det imidlertid kommet til større og mindre forskjeller mellom kirkesamfunnene, noe som opp gjennom historien har ført til uenighet om hvorvidt enkelte samfunn lenger kan kalles for kristent. Der slike divergerende syn eksisterer, vil dette bli forklart nedenfor.

[rediger] Monoteisme

Kristendommen er monoteistisk; det vil si at den bekjenner at det finnes bare én gud. Dette er Abrahams og Moses' Gud som beskrevet i Det gamle testamentet, og den Gud som gir seg til kjenne i Jesus Kristus og Den Hellige Ånd, som beskrevet i Det nye testamentet. Om den er en monoteistisk religion har vært gjenstand for diskusjon da troslæren også omfatter selvstendige åndsmakter som Satan og engler, og i diskusjonene om det er en gud med tre uttrykksformer (treenigheten) eller tre selvstendige guder.

Et overveldende flertall av kristne definerer Guds vesen og person ut fra treenighetslæren, slik den er definert i f.eks. den nikenske trosbekjennelse. Idag fremstår det som et dogme for alle de store kirkesamfunn at Gud er av ett vesen, men eksisterer i tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. En følge av dette er at ingen av personene har eksistert før de andre, og ingen av personene er ikke fullt ut Gud. Utover disse presiseringene, forblir Guds vesen og person et av kristendommens mysterier.

I urkirken og fram til den endelige presiseringen av Guds vesen og person i den nikenske trosbekjennelse eksisterte det flere konkurrerende lærer som stod i konflikt til den som endelig ble vedtatt for å være den som var mest i overenstemmelse med Bibelen og andre kilder. Idag finnes det fortsatt enkelte grupper innen kristendommen, som av de store kirkesamfunnene blir betegnet som sekteriske, som hevder et slikt konkurrerende syn. Blant de mest fremtredende er unitarer og Jehovas vitner som avviser treenighetslæren.

[rediger] Jesus Kristus

Hovedartikkel: Kristologi

Ordet kristen betyr «tilhører Kristus» eller «av Kristus». Den forståelse flertallet av kristne har av hvem Jesus Kristus er, er at han var inkarnasjonen av Gud, det vil si Gud som ble menneske, og at han var den Messias som er nevnt i Det gamle testamente (Kristus er en gresk form av Messias). Dette betyr at man anser Jesus Kristus for å være Gud i en av sine tre personer.

Enkelte, som Jehovas vitner mener at Jesus var guddommelig, men ikke Gud. De mener at han var Guds første skapning og at han steg ned til jorden og ble en åndeperson igjen etter sin jordiske død. De identifiserer ham også med erkeengelen Mikael.

Noen liberale teologer mener også at Jesus ikke er guddommelig, men kun et menneske. Dette innebærer også at han ikke er den Messias (frelseren) det gamle testamentet omhandler. Se liberalteologi.

[rediger] Frelse

Hovedartikkel: Frelse (kristendom)

Kristne tror at de som tror på Jesus Kristus oppnår frelse, det vil si evig liv i Guds nærvær. Det kan sies at det er et fellestrekk at man ser på frelse som et resultat av Guds nåde og ikke av menneskelige gjøremål. Det er dog store forskjeller i hvordan man tolker dette i praksis. Et eksempel er forståelsen av gode gjerninger; enkelte kirkesamfunn tror at gode gjerninger bidrar til å oppnå Guds nåde mens andre tror at gode gjerninger er noe som følger av at Gud virker i den som er frelst.

[rediger] Åpenbaring

Kristendommen er en åpenbaringsreligion. Den åpenbaring som anerkjennes av alle kristne er Bibelen, som dels er åpenbart gjennom jødene og dels fra Kristus gjennom apostlene. I de protestantiske kirker regnes dette som den eneste åpenbaringen.

I katolsk og ortodoks kristendom mener man det er to kilder til åpenbaringen: Skriften (Bibelen) og tradisjon. Sistnevnte er den delen av Kristi lære som apostlene formidlet til uten at den ble eksplisitt skrevet ned.

De fleste grener hører også på autoriteter innen kirkesamfunnet som har fått åpenbaringer direkte fra Gud. Da blir budskapet prøvd opp mot Bibelen.

[rediger] Retninger og utbredelse

Kristendommen kan grovt inndeles i den protestantiske, den katolske og den ortodokse kirke.

[rediger] Katolisismen

Drøyt halvparten av verdens kristne antas å være katolikker. Den katolske kirken har en tradisjonell dominans i Sør-Europa, slik som Spania, Portugal, Italia, Malta og Frankrike. Også mange land i Sentral-Europa er katolske, slik som Litauen, Polen, Slovakia, Ungarn, Slovenia og Kroatia. Irland, Belgia og Luxemburg er katolske land i Nordvest-Europa. Det sørøstlige Nederland og Rhinland, Bayern, deler av Westfalen og deler av Sørvest-Tyskland er også tradisjonelt katolsk. Nordvest-England og Glasgow-området har en stor andel katolikker som stammer fra Irland, mens den sørøstre tredjedelen av Latvia tradisjonelt er katolsk.

De fleste katolikker bor imidlertid i Latin-Amerika, hvor land som Brasil og Mexico er hhv. verdens største og nest største katolske land. Land som Colombia, Argentina, Venezuela og Peru er andre større katolske land i området. Filippinene og Øst-Timor er Asias eneste katolsk-dominerte land, men det finnes større katolske minoriteter i land som Vietnam, India, Sri Lanka og Sør-Korea.

USA er verdens tredje største katolske land, og har en befolkningsandel på rundt fjerdeparten. Noen afrikanske land er også katolsk-dominerte, slik som Kapp Verdeøyene, Rwanda, Burundi, Lesotho, Seychellene med flere. Flest katolikker i Afrika finnes i Den demokratiske republikken Kongo, hvor de utgjør en god halvpart av befolkningen.

Ortodokse kristne som anerkjenner Vatikanet, såkalte unerte katolikker, utgjør flertallet av befolkningen i Vest-Ukraina, men finnes også i Romania og i Sør-Italia. Det finnes en lang rekke kirkesamfunn i Midtøsten som også anerkjenner Vatikanet, viktigst er maronittene i Libanon. Også noen Thomas-kristne i Sør-India anerkjenner Vatikanet.

[rediger] Protestantismen

Protestantismen, et begrep som omfatter blant annet lutherdom, kalvinisme, anglikanisme, baptisme med mer, dominerer Nord-Europa. De nordiske landene og Storbritannia er i dag dominert av protestantismen. Estland og Latvia er også tradisjonelt protestantiske, men på grunn av lav interesse og russisk innvandring utgjør protestantene i dag under halvparten av befolkningen. Tyskland og Nederland var også tradisjonelt protestantisk-dominert, men har også her mistet sitt flertall. I USA utgjør alle de protestantiske trossamfunnene til sammen noe over halvparten av befolkningen. I Australia, New Zealand og på mange av de mindre Stillehavsøyene er flertallet også protestantisk. Også noen vestindiske øynasjoner som Jamaica, Barbados og Bahamas er protestantiske. Mange land i Afrika har en protestantisk dominans, slik som Sør-Afrika, Namibia, Swaziland, Malawi og Zambia.

Viktige protestantiske minoriteter finnes i land som Ungarn, Indonesia, India, Kina, Sør-Korea og i en del latinamerikanske land hvor karismatisk kristendom har vunnet sterkt fram i de siste årene, spesielt i Guatemala og Nicaragua. I Brasil utgjør protestantene i dag sannsynligvis flere titalls millioner.

[rediger] Både protestantisk og katolsk

Tyskland, Nederland; Tsjekkia og Sveits er eksempler på europeiske land som er tradisjonelt delt mellom katolikker og protestanter. I disse landene taper kirkene terreng, men den katolske kirken taper mindre enn den protestantiske. I Nord-Irland utgjør protestantene en god halvpart. Også i Canada utgjør protestantene og katolikken en omtrent like stor andel. Også mange afrikanske land har både store protestantiske og katolske befolkningsgrupper, slik som Angola, Kenya, Uganda og Ghana.

[rediger] Den ortodokse kirken

Den ortodokse kristendommen dominerer i Øst-Europa og på Balkan: Russland, Hviterussland, Moldova, Ukraina, Georgia, Romania, Bulgaria, Hellas, Kypros, Makedonia, Serbia og Montenegro har alle et ortodokst flertall. Ortodokse minoriteter finnes i Sør-India, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Ungarn, Bosnia-Herzegovina, Kroatia, Libanon, Syria og Jordan, blant annet. I USA, Canada og Australia finnes det større grupper av ortodokse emigrantmiljøer.

[rediger] Orientalsk kristendom

Noen mindre kirkesamfunn lar seg ikke innordne i disse tre. Dette gjelder spesielt kirkesamfunn i Midtøsten og Øst-Afrika, som har vært isolert fra den øvrige kristenheten.

I Armenia er så å si hele befolkningen medlemmer av Den armenske apostoliske kirken. Det finnes små armenske minoriteter i land som Syria, Iran og Tyrkia, samt i armenske emigrantmiljø i mange land, slik som Frankrike, USA, Brasil og Sverige.

I Etiopia er omtrent halvparten av befolkningen med i den koptiske kirken. Dette kirkesamfunnet har også en knapp halvpart av befolkningen i Eritrea, og utgjør en stor minoritet på flere millioner i Egypt.

[rediger] Utviklingstrekk

Kristendommen som helhet, både protestantisk og katolsk, er på fremmarsj i Afrika, spesielt sør for Sahara og en del land Asia, spesielt India, Iran, Kina og Sør-Korea. Kristendommen mister derimot tilhengere i Europa, Canada, Australia og New Zealand. Men de siste årene har det vært litt annerledes på grunn av finanskriser og vanskelige tider. Et eksempel er at kirkebesøk i USA har økt med 50 % fra 1968 til 2004. Det mener den amerikanske økonomiprofessoren David Beckworth. Fødselshyppigheten de tradisjonelt kristne landene, for eksempel i Europa, er svært lav, noe som gjør at religioner som islam og hinduisme øker sin andel av verdens befolkning. Karismatiske protestantiske bevegelser er imidlertid blant verdens raskest voksende religionsytringer, og vinner over både ikke-kristne og tilhengere av de tradisjonelle kristne samfunnene. Et utviklingstrekk er også at store deler av befolkningen i tidligere østblokkland vender tilbake til kristendommen etter årtier med offentlig religionsfientlighet. Dette er svært påtakelig i land som Russland, Ukraina og Kroatia, men skjer i langt mindre grad i for eksempel Estland eller Tsjekkia.

Inn- og utvandring setter også sitt preg på statistikkene. Tidligere fraværende religioner som islam, hinduisme og buddhisme utgjør en voksende befolkningsandel i Europa og Nord-Amerika. Innvandring fra Latin-Amerika og det sørlige Afrika øker den kristne befolkningen i USA og i Europa, og mindre format fører den polske innvandringen til flere katolikker i Vest-Europa. Stor utvandring fra Libanon har ført til at de kristne har mistet sitt flertall i landet i siste del av det 20. århundre. Også de kristne minoritetene i Syria, Palestina og Irak blir mindre fordi de kristne utvandrer.

[rediger] Historie

Hovedartikkel: Kirkehistorie

[rediger] Apostelkirken

Kristendommens historie starter med det som ofte kalles en jødisk sekt bestående av apostlene og kretsen omkring dem. Denne tidligste perioden er beskrevet i Apostlenes gjerninger. Ifølge den beretningen var apostlene først usikre på hva de skulle gjøre når de ikke lenger hadde Jesus hos seg, men i pinsen, kort tid etter Jesu død, mottok de Den hellige Ånd, og et stort antall mennesker lot seg døpe. Deretter begynte en omfattende misjonsvirksomhet, og det ble opprettet kirker i en rekke byer i middelhavsområdet, og etter tradisjonen også i India.

Allerede i den første tiden oppsto forfølgelser, først fra jødene. Kirkens protomartyr er Stefan diakonen, som ble steinet til døde i Jerusalem. En av de som sto bak denne henrettelsen var Saulus, som senere ble omvendt og er bedre kjent som apostelen Paulus.

[rediger] Oldkirken

Etter apostlenes død eksisterte en kirke som var stor nok til å kunne overleve, på tross av flere bølger av forfølgelser, nå i romernes regi. Kristendommen spredde seg til et større område, og fikk fotfeste blant annet i større deler av Italia og Frankrike i løpet av 2. og 3. århundre. Det ble bygget opp et omfattende kirkelig hierarki, og misjonærer ble sendt til store deler av det europeiske kontinentet og til De britiske øyer.

Frem til begynnelsen av det 4. århundre var kristendommen det meste av tiden forbudt innenfor Romerriket, men med keiser Konstantin den store kom vendepunktet. Kristendommen ble først tillatt, så ble den statens religion, og deretter eneste tillatte religion. I Nord-Europa og på De britiske øyer var situasjonen en annen; der skulle det gå lengre tid før man aksepterte den nye religionen.

[rediger] Middelalderen

I løpet av tiden frem til det første årtusenskiftet ble også størsteparten av Nord-Europa omvendt. Samtidig mistet man store områder i Midtøsten, der islam i det 7. århundre etablerte seg og hadde voldsom fremgang.

I Vest-Europa ble kirken svært nært knyttet til kongemakten, og det oppsto en form for nasjonalkirker, som dog var underlagt Den hellige stol. Kirken var mange steder en av de største landeiere, ofte helt på høyde med monarken, og biskopene hadde ofte stor verdslig makt. Klostervesenet, som hadde oppstått i oldkirken, vokste seg svært stort, og klostrene ble viktige kunnskapssentre som flere steder utviklet seg til universiteter.

I middelalderen fant også det store skisma mellom øst- og vestkirken sted. Dermed hadde man to store retninger, som begge kunne føre linjer helt tilbake til oldkirken.

[rediger] Reformasjonen

Hovedartikkel: Reformasjonen.

Mot slutten av middelalderen oppsto flere protestbevegelser innenfor kirken. Protester hadde også forekommet tidligere, men det dreide seg da for det meste om spørsmål som omhandlet kirkens verdslige makt, eller at mindre grupper brøt med de romerske kirken og dannet egne kirkesamfunn. De nye bevegelsene var annerledes, både i forhold til omfang og tilnærming. Det ble i stadig større grad tatt opp teologiske spørsmål, også fra personer med en posisjon i kirken, som teologen og presten Martin Luther. Konflikten endte i en omfattende splittelse i vestkirken.

[rediger] Til hele verden

Fra Europa har kristendommen spredt seg til «alle land i verden», de europeiske kolonimaktene hadde kristendommen med seg. Noen steder ble den kristne troen nærmest tvangsinnført. Som i sør-Amerika hvor indianerne var vennlige og fredelig innstilt overfor europerne. Men etterhvert kom det jesuitt prester fra den romersk katolske kirke. De begynte straks å tvangskristne de innfødte indianerne, som ble samlet i reservater, med form av små landsbyer, og med en katolsk kirke som midtpunkt. Indianerne ble tvunget til å bygge byene, og mange bukket under for det uvante arbeidet.

Fra midten av 1800-tallet, ble mange misjonorganisasjoner etablert, i nord-Amerika og i Europa, særlig i England og de skandinaviske landene. Mange misjonærer ble sendt ut, til «nye» folkegrupper. Kristendommen har hatt stor framgang i de tradisjonelle misjonslandene, mens Europa har hatt tilbakegang. Stagnasjonen startet samtidig med opplysningstiden på 1700-tallet.

[rediger] Hellighetsbevegelsen

Hovedartikkel: Hellighetsbevegelsen.

Hellighetsbevegelsen gjorde seg bemerket i Amerika på 1800-tallet. Mange gikk med en lengsel etter en berøring av den Hellige Ånd, og det var en lengsel etter hellighet hos en rekke kristne på den tiden. Det var særlig baptister og metodister som ble berørt av den åndelige lengselen. John Wesley snakket om to tyngdepunkter i den kristens liv, rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen.

Under Vekkelsen i Wales, i 1904-1905, regner en med at 150 000 mennesker [1] opplevde å bli omvendt i vekkelsen, noe som kom til å forandret folk totalt. Stjålne ting ble levert tilbake, vertshus måtte stengt fordi de ikke lengre hadde alkoholdrikkende kunder. Kuskene hadde sluttet å banne og hestene kjørte feil, fordi de ikke lenger forstod kommandoene. Vekkelsen ble kjent over store deler av verden, mange dro til Wales for å oppleve Guds nærhet.

[rediger] Pinsevekkelsen

Hovedartikkel: Pinsevekkelsen.

Pinsevekkelsen brøt fram tidlig på 1900-tallet, og Åndsdåpen (dåpen i den Hellige Ånd) fikk en radikal oppvåkning. Den 1. januar 1901 falt Den Hellige Ånd på Agnes Ozman, og noen dager senere på predikanten og metodistpastoren Charles Parham. Den 9. april 1906 falt Ånden på en 8 år gammel farget gutt under et bønnemøte i Los Angeles. Gutten begynte å tale i andre tunger. Dette regnes som pinsevekkelsens fødselsdag og utviklet seg til vekkelsen i Azusa Street.

Tusener opplevde åndsdåpen. Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet berørte mange etablerte kirkesamfunn. Det viktige var fokuset på Jesus Kristus, Bibelens sentrale lære og den Hellige Ånd. Det personlige livet som kristen var også sentralt og fikk sitt utrykk i en øket vitne- og bønnetrang, og bruk av de åndelige gavene.

Vekkelsen hadde ekstatiske former, de tilstedeværende prise Gud med høy røst, ofte i gråt og tårer, mens de kjente en vidunderlig henrykkelse. Vekkelsen møtte kritikk og den ble harselert med, blant annet med vitsetegninger i aviser. Dette bidro til vekkelsens spredning og den spredte seg som en løpeild. Vekkelsen ble etter hvert til en stor bevegelse og spredte seg fra Amerika til hele verden og før utgangen av 1906 var den etablert i 3 verdensdeler. I løpet av noen få år spredte den seg over hele det nord-amerikanske kontinentet. I 2007, hundre år senere, er det 600 millioner medlemmer tilknyttet trossamfunn som har sine røtter i pinsevekkelsen. Mange mener at grunnen er at pinsevekkelsen har blitt en så stor bevegelse, så raskt, er fokuset er på en åndelige dimensjon, mens andre kirkesamfunn er mer opptatt av ritualer. [2]

[rediger] Nyere tid

Kristen misjon har i nyere tid fokusert på oversettelse av Bibelen til stadig flere språk, som ledd i å oppfylle misjonsbefalingen om «å evangelisere alle folkeslag».

Den pinsekarismatiske retningen innen pinsevekkelsen har sin opprinneles engang på 1960- eller 1970-tallet. Den opplever den raskeste veksten blant de kristne samfunn i verden. 16 av verdens største kristne menigheter er pinsekarismatiske. [3] Det er anslått at det er omtrent 480 millioner medlemmer i den karismatiske pinsebevegelsen verden. [4]

Selv om kristendommen opplever framgang på mange steder er det stagnasjon i Europa. Men etter kommunismens fall i øst-Europa har kristendommen hatt stor framgang i det tidligere jernteppet. Særlig karismatiske retninger har hatt stor framgang. Pinsebevegelsen i Romania teller flere hundre tusen medlemmer og Europas største menighet, Hit Church ligger i Budapest. [5]

[rediger] Se også

[rediger] Kilder og referanser

  1. ^ Johansen, Oddvar. 2006. 150.000 søkte frelse i Wales. Korsets Seier, 9. juni 2006, side 12-13.
  2. ^ Christian Post / Johansen, Oddvar. 2007. Sterk vekst for pinsevekkelsen i 2006. Korsets Seier. 5. januar 2007 side 2-3.
  3. ^ Karismatiske vokser raskest. Korsets Seier, 3. mars 2006. side 7.
  4. ^ Johansen, Oddvar. 2007. Sterk vekst for pinsevekkelsen i 2006. Korsets Seier. 5. januar 2007 side 2-3.
  5. ^ Bjørnø, Bjørn. 2007. Misjon i kristne Europa. Korsets Seier 16. mars 2007. side 9

[rediger] Litteratur

  • Tobiassen, T., Elstad, H. og Norderval, K.M. (2006): Kristendommen og kunst i vesteuropeisk kultur. Bilder og arkitektur. Fagbokforlaget.
  • Tobiassen, T., Grøm, R. og Selvik, T. (1994): Kyrkjespir og kyrkjespor. Hovudtrekk frå kyrkjehistoria. Det Norske Samlaget.
  • Solborg Bergljot: (2000) "Jernalderen i Norge. 500 år før Kristus til 1030 år etter Kristus", Cappelen forlag

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kristendom»
Personlige verktøy
Opprett en bok
Andre språk