Ikke-statlig organisasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ikke-statlige organisasjoner (fra engelsk Non-governmental Organization; forkortelsen NGO forekommer også i norske publikasjoner) er organisasjoner som arbeider parallelt med statlige organer, men som ikke er underlagt en statlig myndighet. Man benytter dette begrepet for å understreke deres uavhengighet, noe som ofte kan gjøre det lettere å få innpass i visse deler av verden. Internasjonalt betyr NGO at organisasjonen(e) har offisiell status i FN og dermed anledning til å sende delegater til internasjonale konferanser.[1] Mange samarbeider med De forente nasjoners organer. Verdensbanken definerer en NGO som en privat organisasjon som fremmer aktiviteter, som skal lindre fattiges lidelser, sette lys på de fattiges situasjon, beskytte miljøet, dekke grunnleggende sosiale oppgaver eller som jobber med samfunnsutviklingen. I Norge brukes gjerne betegnelsene «frivillige organisasjoner» eller «ideelle organisasjoner». Normalt anses NGOer for å jobbe på et ikke-kommersielt grunnlag.

Disse organisasjoner finansieres gjennom private eller offentølige bidrag, eller en kombinasjon. Mange ikke-statlige organisasjoner velger å kalle seg Private Voluntary Organizations (private frivillige organisasjoner).

Eksempler på ikke-statlige organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.snl.no/NGO/ikke-statlig_organisasjon

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Cross, John C. (1997). Development NGOs, the State and Neo-Liberalism: Competition, Partnership or Co-conspiracy. [1]
  • Degnbol-Martinussen, John og Poul Engberg-Pedersen (2001). Fattigdom og udvikling. Grundbog om den nødvendige bistand. København: Mellomfolkeligt Samvirke.
  • Krogh, Elsebeth (1998). NGOerne – frelsende engle eller politiske dyr? I: Den Ny Verden 4. ss 91 – 105.
  • Potter, Robert B., Tony Binns, Jennifer A. Elliot & David Smith (2004). Geographies of Development. Second Edition. Essex: Pearson Education Limited.
  • Uvin, Peter & David Miller (1994). Scaling Up: Thinking Through the Issues. [2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]