Serbia
| Република Србија Republika Srbija |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Republikken Serbia | |||||||
|
|||||||
| Innbyggernavn | Serber, serbisk | ||||||
| Hovedstad | Beograd | ||||||
| Tidssone | UTC+1 | ||||||
| Areal – Totalt: |
Rangert som nr. 117 77 474[a] km² |
||||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 97 7 344 847[b] |
||||||
| Bef.tetthet | 94,8 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,735 (rangert som nr. 60) | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Boris Tadić | ||||||
| Statsminister | Mirko Cvetković | ||||||
| Offisielt språk | Serbisk ¹ | ||||||
| Valuta | Serbisk dinar 2 | ||||||
| Nasjonalsang | Bože pravde | ||||||
| ISO 3166-kode | RS | ||||||
| Toppnivådomene | .rs, .yu3 | ||||||
| Kart over Republikken Serbia |
|||||||
|
1 Følgende språk er også offisielle i Vojvodina: rumensk, rutensk, ungarsk, slovakisk og kroatisk.
3 .yu stammer fra det gamle Jugoslavia, men er fortsatt i bruk. a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2010) |
|||||||
Serbia (serbisk: Србија, Srbija), offisielt Republikken Serbia (serbisk: Република Србија, Republika Srbija) er et land på Balkan i Europa. Serbia grenser til Bosnia-Hercegovina og Kroatia i vest, til Ungarn i nord, til Romania og Bulgaria i øst, og til Makedonia, Kosovo og Montenegro i sør. Hovedstad er Beograd.
Serbia inngikk tidligere i en i statsunion med Montenegro, som ble oppløst 3. juni 2006. Tidligere ble denne føderasjonen kalt Jugoslavia, men fra og med 2003 av het den Serbia og Montenegro. 17. februar 2008 rev Kosovo seg løs fra Serbia og erklærte seg som egen stat, en løsrivelse som ikke anerkjennes av Serbia og FN.
Innhold |
[rediger] Naturgeografi
Utdypende artikkel: Serbias geografi
Plassert på Balkan og Den pannoniske slette med et areal på 77 474 km² befinner Serbia seg på 117. plass på verdensrankingen etter areal. Serbias landskap varierer mellom de fruktbare slettene nord i Vojvodina til kalksteinsklipper og daler i øst og gamle fjellandskaper i sørøst. Den nordlige delen av landet har tatt sterkt preg av Donau, mens en sideelv til denne, Morava renner gjennom de mer fjellrike områdene i sør. Selv om landet er omgitt av land har det tilgang på Adriaterhavet gjennom Montenegro, og Donau muliggjør skipsfrakt innover i Europa og til Svartehavet.
Det meste av Serbia har kontinentalklima. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er skyet, selv i de tørreste områdene. Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10ºC. Om sommeren verner derimot fjellene i vest Serbia fra den kjøligere havluften, så temperaturene kan da bli svært høye.
[rediger] Historie
Utdypende artikkel: Serbias historie
Serbias historie er en historie fylt av konflikter. Landets strategiske plassering mellom to kontinenter har gjort det utsatt for invasjoner av mange folk. Beograd antas å ha blitt jevnet med jorden av 30 forskjellige arméer over tidens løp. Serbia har blant annet vært underlagt grekerne, romerne og Det bysantinske riket. I moderne historie har landet vært et autonomt fyrstedømme (1817–1878), et uavhengig fyrstedømme og kongedømme (1878–1918), del av Serbernes, kroaternes og slovenernes kongedømme (1918–1941) (omdøpt til Kongeriket Jugoslavia i 1929), et lydrike under Nazi-Tyskland (1941–1944), en sosialistrepublikk under Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–1992), en republikk under Den føderale republikken Jugoslavia (1992–2003) og en republikk i unionen Serbia og Montenegro (2003–2006) før landet erklærte sin uavhengighet som Republikken Serbia 5. juni 2006.
[rediger] Politikk og administrasjon
Serbias nasjonalforsamling kalles Narodna Skupština Srbije.
[rediger] Politiske partier
De største partiene i Serbia er "Demokratska Stranka" (DS), Srpska Radikalna Stranka (SRS), Demokratska Stranka Srbije (DSS), G 17 plus, Srpski Pokret Obnove - Nova Srbija (SPO - NS) og Socijalistička Partija Srbije (SPS).
[rediger] Administrativ inndeling
Serbia deles inn i en autonom provins - Vojvodina og Sentral-Serbia (serbisk Centralna Srbija).
[rediger] Næringsliv
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 31,8 mrd USD | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 6,30 % | 2005, UNDP Database | |
| Konsumpriser | 15,6 % | 2006, UN Statistics | |
| Industriproduksjon | 5,6 % | 2006, UN Statistics | |
| Arbeidsløshet | 15,0 % | 2003, UN Statistics | |
| Handelsbalanse | - 6,88 mrd USD | 2006, UN Statistics | |
| Betalingsbalanse | |||
| Utviklingshjelp | |||
| BNP per innb | 3 244 USD | 2005, UNDP Database |
[rediger] Samfunn
[rediger] Største byer
Serbias største byer. Innbyggertall fra siste folketellingen
- Beograd 1 576 124
- Novi Sad 255 071
- Niš 236 722
- Kragujevac 147 473
- Subotica 99 471
[rediger] Eksterne lenker
| På Commons finner du et atlas for Serbia |
|
||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||
|
|||||