Irak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 33°14′52″N 43°19′48″Ø

الجمهورية العراقية
Aj-Jumhuriyah Al-'Iraqiyah
كۆماری عێراق
Komara Iraqê
Republikken Irak

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Allahu Akbar
(arabisk: Gud er stor)

Kart over الجمهورية العراقيةAj-Jumhuriyah Al-'Iraqiyah كۆماری عێراقKomara Iraqê

Innbyggernavn Iraker, iraksk/irakisk
Hovedstad Bagdad
Tidssone UTC+3
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 58
437 072[a] km²
1,1 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 40
29 671 605[b]
Bef.tetthet 67,89 innb./km²
HDI 0,573 (ikke rangert)
Styreform Republikk
President Jalal Talabani
Statsminister Nouri al-Maliki
Offisielle språk Arabisk og kurdisk
Uavhengighet fra Storbritannia
3. oktober 1932
Valuta Irakisk dinar (IQD)
Nasjonaldag 14. juli
Nasjonalsang Mawtini
ISO 3166-kode IQ
Toppnivådomene .iq

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Irak (arabisk: العراق), offisielt Republikken Irak (arabisk: جمهورية العراق, turkmensk: Irak Cumhuriyeti, kurdisk: كؤماری عێراق , Komara Îraqê,)) er et land i Midtøsten. Det grenser til Saudi-Arabia og Kuwait i syd, Tyrkia i nord, Syria i nordvest, Jordan i vest og Iran i øst. Irak har ca. 29 millioner innbyggere (2009), og dekker et areal på 434 128 km². Hovedstaden er Bagdad.

Den bebodde delen av Irak domineres av elvene Tigris og Eufrat, og tilhører landområdet historisk kjent som «Den fruktbare halvmåne». Opp igjennom historien har Irak vært kjerneområdet for en rekke store sivilisasjoner og riker, slik som Babylonia, Sasanide-riket og Abbasid-kalifatet. Området kom senere under osmansk og britisk innflytelse, og ble et uavhengig kongedømme i 1932.

I 1968 tok Ba'athpartiet makten i landet, og i 1979 tok Saddam Hussein makten i et internt kupp. Hussein styrte landet med jernhånd frem til 2003, da en amerikanskledet invasjon styrtet regimet. Invasjonen førte til at Irak ble omdannet til en demokratisk føderasjon, og i 2005 ble landets første frie valg avholdt. Den politiske situasjonen forble imidlertid fortsatt preget av mye vold og uroligheter, og store utenlandske troppestyrker var sterkt til stede til i landet frem til 2011, da USA trakk sine stridende styrker ut. Krigen skapte også mange flyktinger, internt og eksternt, samt store materielle ødeleggelser.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Kart over Irak

Store deler av Irak består av ørken, men området mellom de to elvene Eufrat og Tigris er fruktbart. Den nordlige kurdiske delen av landet er hovedsakelig fjellrikt, med Haji Ibrahim på 3.600 meter høyeste punkt. Irak har en kort kystlinje mot Persiabukten. Innenfor kysten og langsmed Shatt al-Arab var det tidligere store sumpområder. Hovedparten av disse ble drenert i løpet av 1990-tallet, som ledd i Saddamregimets forfølgelse av de opposisjonelle sumparaberne.

Klimaet preges av ørkenen med milde til kalde vintre og varme og tørre somre. Den nordlige fjellrike regionen kan ha vintre med snø, ofte med store oversvømmelser når snøen smelter. Hovedstaden Bagdad er plassert i sentrum av landet, ved Tigris' bredder. Andre vesentlige byer er Basra i sør og Mosul i nord. Den historiske byen Arbil (kurdisk: Hawler, turkmensk: Erbil) er sete for administrasjonen i den kurdiske autonome regionen.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Etnisitet: I følge CIA World Factbook utgjør arabere 75-80 % , kurdere 15-20 % , irakiske turkmenere 3 %, assyrere 2 %.

Den arabiske majoriteten består av et sjia-muslimsk flertall som hovedsakelig bor i de sørlige provinsene, mens sunni-muslimske arabere utgjør flertallet i de sentrale og vestlige områdene. Hovedstaden Bagdad har en blandet befolkning, med et flertall av sjiamuslimske arabere. Under borgerkrigen og de etniske konfliktene som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, har de stridende folkegruppene blitt langt mer geografisk konsentrert.

Den kurdiske befolkningen som er konsentrert i de nordlige og østlige delene av landet har vært i væpnet konflikt med de arabisk-dominerte regimene i Bagdad siden staten Irak ble opprettet. Tre provinser med kurdisk flertall har siden 1992 utgjort en kurdisk region der kurdisk er administrasjons- og undervisnings-språk. Kurdiske styrker har siden krigen i 2003 kontrollert store områder med kurdisk befolkning også i naboprovinsene. Den kurdiske regionen fungerer i praksis som en selvstendig stat, og mange kurdere ser den som kjernen i et framtidig Kurdistan som også vil omfatte deler av dagens Tyrkia, Syria og Iran.

Irakiske turkmenere utgjorde 9 % av befolkningen ved folketellingen i Irak i 1957[1], og er oppgitt å utgjøre rundt 10 % i andre vestlige kilder [2] [3] [4]. Turkmenere er veldig splittet mellom sunni og sjia-turkmenere og har derfor stilt på listene til andre partier og allianser. Rene turkmenske partier fikk litt over 1 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2005, og turkmenere stilte ikke egne turkmenske lister i 2010. Det finnes i dag 9 turkmenske representanter i det irakiske parlamentet [5]. Andre etniske grupper omfatter blant annet armenere og shabaker.[6]

Irak er et hovedsakelig muslimsk land med 60-65  % sjia-muslimer og 32-37 % sunni-muslimer, mens kristne utgjør ca. 3% [7](assyrere og armenere). Det finnes også andre religiøse grupper som kurdiske yezidier, Shabaker og Kakkaier, samt mandeere).

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Iraks historie

I det fruktbare området Mesopotamia mellom flodene Eufrat og Tigris oppsto noen av verdens eldste sivilisasjoner, så som sumererne, babylonerne og assyrerne. Dagens Irak regnes for å ha vært sete for skiftende høykulturer i minst 7000 år. Området var i lang tid en del av Persia, men i 656 ble det erobret av araberne, og i 762 flyttet kalifatet til den nye byen Bagdad (i nærheten av det gamle Babylon). I 1258 ble området okkupert av mongolene, som plyndret og ødela Bagdad. Denne byen forble likevel sentrum for den arabiske og den muslimske verden inntil den ble innlemmet i Det osmanske imperium i 1534.

I 1915 erobret britiske tropper store deler av Mesopotamia fra osmanerne og slo de to osmanske vilayatene (provinsene) Bagdad og Basra sammen under navnet Irak. Senere ble også vilayaten Mosul, der de fleste innbyggerne var kurdere, lagt til den nye staten. Motsetningene mellom de ulike folkegruppene som på denne måten ble forenet, har preget landets seinere historie. Britene styrte, med hard hånd, landet som mandatområde fram til 1932 da Irak ble erklært som et selvstendig kongedømme under hasjemittkongen Faisal, og Irak ble dette året også medlem av Folkeforbundet.

En gruppe militære under ledelse av nasjonalisten Abd al-Karim Qassim og Abd al-Salam Arif tok makten ved et kupp den 14. juli 1958, avsatte kongen og innførte republikk (kjent som 14. juli-revolusjonen). Bagdadpakten, som regulerte Iraks allianse med Vesten, ble opphevet, og politiske forbindelser ble opprettet med Sovjetunionen. I 1968 gjennomførte Ba'athpartiet et nytt kupp, og i 1979 tok Saddam Hussein makten i landet. Hussein satt med makten frem til den amerikanskledede invasjonen av landet i 2003. Krigen skapte den største flyktningestrømmen i Midtøsten siden 1948.[8] Omlag 4 millioner flyktet i perioden 2003-07.[8] Rundt en million av disse flyktet til Syria.[9]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Den 30. januar 2005 ble det avholdt valg på ny nasjonalforsamling. Få sunniaraberne deltok i valget, derfor ble det sjia-arabere og kurdere som fikk flest mandater, men begge parter bestrebet seg på å trekke sunniarabere inn i grunnlovsforhandlingene. En ny grunnlov ble vedtatt med stort flertall ved folkeavstemning i oktober.

En ny nasjonalforsamling ble valgt i desember 2005. Sunniaraberne deltok denne gangen også i den demokratiske prosessen, og fikk dermed økt representasjon i den nye nasjonalforsamlingen. Internasjonale observatører rapporterte i januar 2006 at det hadde vært enkelte uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget, men ikke i en slik grad at det påvirket valgresultateter.

Resultatene av valget i Irak den 15. desember 2005, som ble offentliggjort 20. januar 2006 viser at «Den forente irakiske sjia-allianse» vant 128 av 275 plasser i parlamentet, melder Reuters. «Den kurdiske alliansen» fikk 53 plasser, mens Kurdistans Islamske Union fikk 5. Tidligere statsminister Iyad Allawi og hans sekulære parti «Den nasjonale listen» fikk 25 plasser, mens de to viktigste sunni-arabiske gruppene «Sunnialliansen» fikk 44 og «Fronten for nasjonal dialog» fikk 11 seter hver.

Nye parlamentsvalg i 2010 ga 91 plasser til al Iraqiyya og 89 til State of law. Etter dragkamp ble det klart at Nouri al Maliki fra State of Law kunne fortsette som statsminister, med støtte fra blant annet den kurdiske blokken i parlamentet.

Den kurdiske regionen[rediger | rediger kilde]

Store områder i Nordøst-Irak, som er befolket av turkmenere, kurdere og arabere, har siden 1991 vært kontrollert av kurdiske militsstyrker. Disse områdene ble sterkt utvidet etter den amerikanske invasjonen i 2003, som de fleste kurdere ønsket velkommen. Irakisk Kurdistan har unngått de urolighetene som har preget de arabiske delene av Irak. Kurderne har egne folkevalgte forsamlinger, eget språk og eget flagg og ønsker ikke å gi fra seg noe av sitt dyrt tilkjempede selvstyre.

Grensene for den kurdiske regionen som formeltble fastsatt av Baath-regjereinga i 1970, skal ifølge grunnloven av 2005 revideres gjennom folkavstemninger i omstridte områder, herunder oljebyen Kirkuk og deler av provinsene Ninawa og Diyala, men noen slike folkeavstemninger har foreløpig ikke funnet sted.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Iraks provinser

Irak er oppdelt i 18 provinser (muhafazat, ental – muhafazah):.

Navn Kart Befolkning(2003) Areal (km²) Hovedstad
Anbar 13 1 230 000 137 808 Ramadi Nummerert kart over Iraks provinser
Basra 6 1 761 000 19 070 Basra
Al Muthanna 8 538 000 51 740 Samawah
Al Qadisiyah 9 990 483[* 1] 8 153 Al Diwaniyah
An Najaf 12 930 000 28 824 Najaf
Arbil 16 3 108 681[* 2] 15 074 Arbil
Suleimania 18 1 894 000[* 3] 17 023 Suleimania
Babil 10 1 385 783 5 603 Al Hillah
Bagdad 1 6 024 000 4 071 Bagdad
Dahuk 15 958 201[* 4] 6 553 Dahuk
Dhi Qar 7 1 472 000 12 900 Nasiriyah
Diyala 3 1 224 000 17 685 Baqubah
Karbala 11 724 000 5 034 Karbala
Kirkuk 17 848 000 9 679 Kirkuk
Maysan 5 803 000 16 072 Amarah
Ninawa 14 2 453 000 37 323 Mosul
Salah ad Din 2 1 042 200 24 363 Tikrit
Wasit 4 913 000 17 153 Al Kut
  1. ^ Tall fra 2007
  2. ^ Tall fra 2009
  3. ^ Tall fra 2009
  4. ^ Tall fra 2009

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Irak er svært avhengig av olje. Oljeeksporten står for 85 prosent av statens inntekter. Irak har verdens tredje største påviste oljereserver etter Saudi-Arabia og Iran. Landet har rikelige oljeforekomster både i sør, rundt Basra og i nord rundt Kirkuk. I seinere år er det også åpnet nye olje- og gassfelter i de kurdiske provinsene og i Ninawa. Råderetten over oljeforekomstene er et sentralt punkt i konfliktene mellom den kurdiske regionen og sentralregjeringa i Bagdad

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 46,9 mrd US$ 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
BNP (vekst) 38,3 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Industriproduksjon 26,9 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 32,9 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Arbeidsløshet 22,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -1,32 mrd US$ 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp 21,92 mrd US$ 2005, UNDP
BNP per innb 1.159 US$ 2005, UNDP

Oljeproduksjon[rediger | rediger kilde]

Ifølge en talsmann for Iraks oljedepartement, Assem Jihad, var den daglige eksporten på 2,06 millioner fat om dagen i februar 2010. Landet produserer totalt 2,4 millioner fat om dagen.[10]

Turisme[rediger | rediger kilde]

Iraks turistindustri ga tidligere store inntekter på grunn av Iraks mange steder av kulturell og historisk interesse. På 70-tallet var Irak et yndet feriemål. Krigen mot Iran, Gulfkrigen og senere invasjonen av Irak (våren 2003) har imidlertid redusert antallet turister veldig.

Turistinntektene gikk ned fra 55 millioner US dollar i 1990 til 14 millioner i 2001. Til tross for nedgangen hadde Iraks Turistråd hele 2500 ansatte i 2005, og 14 regionskontorer.

Antall besøkende gikk ned fra 340.000 i 1998 til 78.457 i 2000. Antallet holdes oppe av bl.a. pilegrimer fra andre arabiske stater, som besøker islamske helligdommer. Arkeologiske steder trekker også mange turister.[11]

Irak har ambisjoner om å øke turistnæringen sin igjen. Turistministeriets 417 ansatte[12] (pr august 2007) forsøker å vri fokuset bort fra bomber og terror.

Den autonome regionen Kurdistan, har stort sett vært fredelig siden 1998 og appelerer nå til turister som «The Other Iraq».

Nordmenn må ha visum for opphold i Irak.

Norsk virksomhet i Irak[rediger | rediger kilde]

DNO har gjort betydelige funn av olje utenfor Zakho i det kurdiske selvstyreområdet, og begynte kommersiell utvinning sommeren 2007. Oljen leveres dels til det lokale markedet, men blir i økende grad eksportert til Tyrkia via trailere og rørledninger.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.turkmen.nl/1A_soitm/WOK.pdf
  2. ^ http://www.minorityrights.org/5750/iraq/turkomans.html
  3. ^ http://www.unpo.org/images/reports/iraqi_turkmen_hr_situation_kerkuk_report.pdf
  4. ^ http://www.nowpublic.com/culture/turkomans-iraq-minority-major-impact
  5. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?newsId=288623
  6. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html
  7. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html
  8. ^ a b Dagbladet - Europa og USA til sammen
  9. ^ http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/irakiske-flyktninger-faar-matkuponger-paa-sms-3297368.html
  10. ^ Dagens Næringsliv
  11. ^ «Iraq - Tourism, travel and recreation». Encyclopedia of the Nations. Besøkt 18.07.2008. 
  12. ^ Bernd Debusmann (10.08.2007). «Tourists to Iraq? Why not?». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 15. september 2007. Besøkt 18.07.2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]