Færøysk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Færøysk» kan også referere til færøyinger og Færøyene.
Færøysk
Føroyskt
Brukt i Færøyene Færøyene
Danmark Danmark
Antall brukere 45 400[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Nordisk
Vestnordisk
Færøysk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Færøyene Færøyene
Normert av Føroyska málnevndin
Språkkoder
ISO 639-1 fo
ISO 639-2 fao
ISO 639-3 fao

Wikipedia på færøysk
Færøysk på Wiktionary
Portaler: Færøyene · Språk
Færøysk språk har en rik folkevisetradisjon. Frimerke 1982 med vers fra visa Harra Pætur og Elinborg

Færøysk (føroyskt, uttales [ˈføːɹɪst] eller [ˈføːɹɪʂt]) er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter islandsk, færøysk, det utdødde språket norn og til dels norsk (da mer enkelte norske dialekter og nynorsk enn bokmål). Den norrøne språkfamilien tilhører den germanske gruppa av de indoeuropeiske språkene. Som islandsk har færøysk utviklet seg fra de gammelnorske dialektene som nybyggerne i vikingtiden hadde med seg fra det vestlige Norge.

Færøysk snakkes av rundt 60 000 mennesker, i første rekke de 48 000 innbyggerne på Færøyene, hvor det har vært offisielt språk siden 1937. Færøyinger og islendinger kan til en viss grad forstå hverandre, men ikke uten problemer. Ettersom færøyingene lærer dansk på skolen har gøtudansk oppstått. Personer med god kjennskap til nynorsk kan også i stor grad forstå skriftlig færøysk, mens det derimot ikke er mulig å forstå islandsk uten språkopplæring. Den siste andelen av færøysktalende er utflyttede færøyinger, hvorav de aller fleste bor i Danmark. I Norge bor det mellom 500 og 1 000 etniske færøyinger, mens 330 er bosatt på Island.

Historie[rediger | rediger kilde]

Senest på 900-tallet skal språket ha vært relativt likt i hele Norden, selv om visse dialektvariasjoner fantes. Disse ble videre mer og mer distinkte, og man kunne begynne å dele dialektene inn i to hovedretninger innen nordiske språk; vestnordisk i Norge, på Island og de øvrige øyene i Nord-Atlanteren; og østnordisk i Danmark, Sverige, på Gotland og i visse områder på østsiden av Østersjøen. Overgangen mellom de to gruppene etter geografi var ikke klart markerte og fulgte ikke de politiske grensene.

Det gamle norske skriftspråket gikk under og ble lenge erstattet av dansk, og også færøysk ble i mange hundre år bevart kun gjennom muntlig tale. Húsavíksbrevet (se Húsavík), datert til år 1407, er den siste færøyske skriften på over 300 år. Historisk er færøysk en mellomting av islandsk og vestnorske dialekter, og som fra midten av 1800-tallet ble utviklet til et skriftspråk. Under den første halvdelen av 1000-tallet ble Færøyene underlagt den norske kronen som et len. I 1380 ble Færøyene innlemmet i Danmark-Norge. Dansk ble ganske snart administrasjonsspråket. Færøysk forble en talt dialekt, mens skriftspråket forble dansk. I mangel på skriftlige kilder vet man ikke riktig hvordan færøysk utviklet seg i denne perioden, men man vet at språket begynte å skille lag fra det norske språket, og dermed bli mer distinkt.

Da Jens Christian Svabo (1746–1824) fra 1770-tallet og utover gjorde sine nedtegninger av færøyske kvad og skrev et utkast til en ordbok, fantes det ikke noe skriftlig materiale mellom årene før Svabos arbeid og 1407. I nasjonalromantikken som startet like etter, begynte man, som på mange andre steder i Norden, å samle inn den lokale folkekulturen, som på Færøyene bestod av kvad, folkesanger og sagn. Viktige navn i denne perioden var Johan Henrik Schrøter (1771–1851) og V.U. Hammershaimb (1819–1909). Ortografien ble forbedret, og en språklære ble skapt. Et færøysk kvad ble trykt i et svensk tidsskrift i 1814. Det var den første gangen en færøysk tekst kom på trykk, tidligere opptegninger av færøysk var håndskrevne.

Skoleplikten som ble innført i 1844, svekket det færøyske språkets stilling ytterligere, og det var fortsatt mangel på færøysk materiale.

Som skriftspråk[rediger | rediger kilde]

V.U. Hammershaimb var en av pionerene bak utviklingen av det færøyske skriftspråket

V.U. Hammershaimb utgav en skriftlig standard for færøysk i 1854. Selv om dette kunne ha vært en mulighet til å skape en lydnær rettskriving, valgte han å legge fram en rettskriving sammenfallende med en ubrutt skriftlig tradisjon fra det gamle norrøne språket. For eksempel er bokstaven «ð» ikke knyttet til noe fonem (den er stum). Og selv om bokstaven «m» hører til den bilabiale nasale konsonanten, som den gjør på norsk, så hører den i dativendingen -inum til den alveolare nasale konsonanten «n» på grunn av fonologisk assimilasjon (bortfall av enkelte bokstaver på slutten av et ord i talespråket, f.eks. som blad og fjord på norsk).

Hammershaimbs grammatikk ble møtt med litt motstand, fordi den var så innviklet, og en rivaliserende rettskriving ble konstruert av Jakob Jakobsen. Jakobsens versjon lå nærmere det talte språket, men ble aldri tatt i bruk av folk flest.

På 1880-tallet krevde færøyske studenter i København at færøysk skulle være hovedspråk på øygruppen i Atlanteren.

Utgivningen av den første færøyske avisen startet i 1890-årene. Dikt og skuespill ble skrevet, til og med antologier, men den første romanen ble ikke utgitt før 1909. Et godt eksempel på moderne færøysk er kvadet Ormurin langi.

I nyere tid[rediger | rediger kilde]

1900-tallets første halvdel innebar at færøysk vant terreng som myndighetsspråk ved siden av dansk. I skolene og kirkesamfunnet merket man godt at hjemmestyret ble innført i 1948, da språkene ble likestilt. Færøysk ble hovedspråk, men dansk var fortsatt utstrakt i bruk. Færøysk ble likestilt med dansk som kirkespråk. Samme år fjernet man bestemmelsen om at undervisningsspråket skulle være dansk.

Nasjonalfølelsen vokste sakte men sikkert, og fikk et oppsving på 1920-tallet, men politisk begynte løsrivelsesprosessen først i årene 1940–1945, da Færøyene var under britisk okkupasjon (i avtale med Lagtinget for å beskytte øyene mot Tyskland), og Lagtinget hadde ansvar for alle lokale anliggender. I 1948 ble Færøyene en autonom del av det danske riket.

Kampen for at færøysk skulle bli et akseptert språk var tidvis bitter, også etter innføringen av hjemmestyret. På grunn av en alvorlig færøysk motstand mot de danske myndighetene i konflikten om en legestilling i Klaksvík, sendte Danmark i 1955 en særskilt politistyrke til øyene. Senere har færøysk som språk vunnet mer og mer terreng. Færøysk radio fikk man i 1957, og TV på hele øygruppen kom i 1984 (sist i Europa), selv om Tórshavnsområdet hadde sendninger allerede fem år tidligere. Hele Bibelen var oversatt i 1961, og færøysk ble offisielt språk ved domstolene i 1987.

Den kulturelle imperialismen synes i mange nye, danske lånord. Gjennom bevisst språkarbeid forsøker man på Færøyene å lage erstatningsord for disse. I praksis er slike endringer lite effektive, særlig når de fleste færøyinger er tospråklige med meget gode kunnskaper i dansk. Færøyingenes stolthet over kulturen sin, samt øyenes avsides beliggenhet, gjør at man i dag har store forhåpninger om at færøysk som språk kommer til å overleve.

Alfabet[rediger | rediger kilde]

Majuskler
A Á B D Ð E F G H I Í J K L M N O Ó P R S T U Ú V Y Ý Æ Ø
Minuskler
a á b d ð e f g h i í j k l m n o ó p r s t u ú v y ý æ ø

Verdt å merke seg:

  • Ð/ð brukes aldri som første bokstav i et ord, men majuskelen kan oppstå i logoer på kart, som f. eks. SUÐUROY.
  • Ø/ø kan også skrives som Ö/ö i poetisk språk, som Föroyar. I håndskrift og på en del skilt kan man se Ő/ő.
  • Visse familienavn på Færøyene er f. eks. Lützen, Müller, Winther, eller det kristne navnet Zacharias. Til og med x var med i Hammershaimbs ortografi, som Saxun for Saksun.
  • Ettersom et færøysk tastatur gjør det mulig å skrive latin, engelsk, dansk, svensk, norsk og finsk, da finnes ikke den norrøne og islandske bokstaven þ. I relaterade færøyske ord er bokstaven skrevet som t eller som h, men man pleier helst å transkribere bokstaven til th.
  • I prinsippet kan alle vest- og nordeuropeiske språk skrives på et færøysk tastatur. For visse tegn kreves det at Alt-funksjonen anvendes, for eksempel for å skrive islandske þ, tyske ß, franske œ, samt finske og estiske š og ž (som dog bare forekommer i russiske lånord).
  • I tillegg finnes også diftongene ei, ey og oy, som i ordbøker står sammen med e og o. Når de blir regnet med i alfabetet står de sist.

Fonologi[rediger | rediger kilde]

Vokaler[rediger | rediger kilde]

Bokstav Navn Kort Lang
A, a fyrra a [ˈfɪɹːa ɛaː] («fremre a») /a/ /ɛaː/
Á, á á [ɔaː] /ɔ/ /ɔaː/
E, e e [eː] /ɛ/ /eː/
I, i fyrra i [ˈfɪɹːa iː] («fremre i») /ɪ/ /iː/
Í, í fyrra í [ˈfɪɹːa ʊiː] («fremre í») /ʊi/ /ʊiː/
O, o o [oː] /ɔ/ /oː/
Ó, ó ó [ɔuː] /œ/ /ɔuː/
U, u u [uː] /ʊ/ /uː/
Ú, ú ú [ʉuː] /ʏ/ /ʉuː/
Y, y seinna i [ˈsaiːdna iː] («bakre i») /ɪ/ /iː/
Ý, ý seinna í [ˈsaiːdna ʊiː] («bakre í») /ʊi/ /ʊiː/
Æ, æ seinna a [ˈsaiːdna ɛaː] («bakre a») /a/ /ɛaː/
Ø, ø ø [øː] /œ/ /øː/
Diftonger
ei - /ai/ /aiː/
ey - /ɛ/ /ɛiː/
oy - /ɔi/ /ɔiː/

Det er verdt å merke seg diftongene i færøysk: ei, ey og oy. Andre digrafer som er verdt å merke seg er eksempelvis ge, som f. eks. gentur («jenter»), som dermed uttales [dʒɛntʊɹ]. Et annet eksempel er digrafen ógv, som kombinert med regelen om at gj i begynnelsen av et ord skal uttales j, gjør at stedsnavnet Gjógv uttales [ʤɛgv], og at det svært vanlige færøyske mannsnavnet Jógvan uttales [ˈjɛgvan].

Den omtrentlige utbredelsen av norrønt og relaterte språk, tidlig i det 11. århundre:

██  Vestnordisk

██  Østnordisk

██  Oldgotlandsk

██  Krimgotisk

██  Gammelengelsk

██  Andre germanske språk som fortsatt var (delvis) innbyrdes forståelige med norrønt

Det er verdt å merke seg at /v/ blir /f/ foran stum vokal.

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

Verdt å merke seg om ord som ender på -skt:

  • [st] i flerstavelsesord: føroyskt [ˈføːɹɪst] («færøysk»; også [ˈføːɹɪʂt]) russiskt [ˈɹʊsːɪst] («russisk»), íslendskt [ˈʊʃlɛŋ̊st] («islandsk»).
  • [kst] i énstavelsesord: enskt [ɛŋ̊kst] («engelsk»), danskt [daŋkst] («dansk»), franskt [fɹaŋkst] («fransk»), spanskt [spaŋkst] («spansk»), svenskt [svɛŋ̊kst] («svensk»), týskt [tʊkst] («tysk»).
  • Unntaket [ʂt] i: írskt [ʊʂt] («irsk»), norskt [nɔʂt] («norsk»)
Labialer Apikaler Post-
alveolarer
Palataler Velarer Glottaler
Plosiver p b t d k ɡ
Affrikater tʃ dʒ
Frikativer f v s ʃ h
Nasaler m n ɲ ŋ
Approksimanter w l ɹ j

Dialekter[rediger | rediger kilde]

De viktigste færøyske dialektforskjellene

Grunnet Færøyenes lille befolkning og areal, har ikke færøysk noen vesentlige dialektforskjeller, og få dialekter med egne ord som avviker fra standardspråket. Det eksisterer dog noen merkbare forskjeller i uttale av enkelte lyder. Det meste av Streymoy, samt Eysturoy og øyene lengst mot nord (Norðoyar), utgjør ett dialektområde, Vágar og Tórshavnsområdet (inkludert Hestur, Mykines og Koltur) et annet, og et siste utgjøres av Sandoy, Skúvoy, Stóra Dímun, Nólsoy og Suðuroy.

Innenfor disse områdene eksisterer det flere uttaleforskjeller; den lille øya Nólsoy (med omtrent 250 innbyggere) utgjør eksempelvis et eget område hvor bokstaven ó uttales au.

I Hamershaimbs ortografi ble de færøyske dialektene delt inn i Nordenfjordsdialekt og Søndenfjordsdialekt, hvor skillet gikk ved Skopunarfjørður. I dag er det vanlig å også ta med dialekten i Tórshavnsområdet og Vágar som en egen dialekt, og det er nettopp denne som er mest vanlig på f. eks. fjernsynet (Sjónvarp Føroya).

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Færøysk er, sammen med islandsk og noen norske målfører, det eneste nordiske målet, som ennå har fire kasus: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Genitiv blir for det meste kun brukt i faste uttrykk. Språket har en relativt fri ordstilling, men bruker ofte SVO-rekkefølge, mens VSO-rekkefølge er mest brukt i spørrende setninger.

Substantiv[rediger | rediger kilde]

Ikke helt uventet er den færøyske grammatikken ganske lik den islandske og norrøne.

Les:

  • hvør, hvat?, interrogativpronomen, «hvem, hva?»
  • ein, artikkel, «en»
  • stórur, adjektiv, «stor»
  • bátur, substantiv, «båt»
  • ein stórur bátur – «en stor båt» (maskulinum, hankjønn)
  • ein vøkur genta – «en vakker jente» (femininum, hunkjønn)
  • eitt gott barn – «ett bra/dyktig barn» (neutrum, intetkjønn)

I flertall kommer du til å se hvordan tallet tvey (2) anvendes.

Entall  ? Maskulinum  ? Femininum  ? Neutrum
Nominativ hvør? ein stórur bátur hvør? ein vøkur genta hvat? eitt gott barn
Akkusativ hvønn? ein stóran bát hvørja? eina vakra gentu hvat? eitt gott barn
Dativ hvørjum? einum stórum báti hvørj(ar)i? einari vakrari gentu hvørjum? einum góðum barni
Genitiv hvørs? eins stórs báts hvørjar? einar vakrar gentu hvørs? eins góðs barns
Flertall  ? Maskulinum  ? Femininum  ? Neutrum
Nominativ hvørjir? tveir stórir bátar hvørjar? tvær vakrar gentur hvørji? tvey góð børn
Akkusativ hvørjar? tveir stórar bátar hvørjar? tvær vakrar gentur hvørji? tvey góð børn
Dativ hvørjum? tveimum stórum bátum hvørjum? tveimum vøkrum gentum hvørjum? tveimum góðum børnum
Genitiv hvørja? tveggja stóra báta hvørja? tveggja vakra genta hvørja? tveggja góða barna

Les:

  • (tann/hin) stóri báturin – «den store båten»
  • (tann/hin) vakra gentan – «den vakre jenta»
  • (tað/hitt) góða barnið – «det gode/dyktige barnet»
Entall Maskulinum Femininum Neutrum
Nominativ tann/hin stóri báturin tann/hin vakra gentan tað/hitt góða barn
Akkusativ tann/hin stóra bátin ta/hina vøkru gentuna tað/hitt góða barn
Dativ tí/hinum stóra bátinum tí/hin(ar)i vøkru gentuni tí/hinum góða barninum
Genitiv tess/hins stóra bátsins teirrar/hinnar vøkru gentunnar tess/hins góða barnsins
Flertall Maskulinum Femininum Neutrum
Nominativ teir/hinir stóru bátarnir tær/hinar vøkru genturnar tey/hini góðu børnini
Akkusativ teir/hinar stóru bátarnar tær/hinar vøkru genturnar tey/hini góðu børnini
Dativ teimum/hinum stóru bátunum teimum/hinum vøkru gentunum teimum/hinum góðu børnunum
Genitiv teirra/hinna stóru bátanna teirra/hinna vøkru gentunna teirra/hinna góðu barnanna

Personlige pronomen[rediger | rediger kilde]

Personlige pronomen i færøysk er:

Personlige pronomen
Entall 1. 2. 3. m 3. f 3. n
Nominativ eg hann hon tað
Akkusativ meg teg hana
Dativ mær tær honum henni
Genitiv mín tín hansara hennara tess
Flertall 1. 2. 3. m 3. f 3. n
Nominativ vit tit teir tær tey
Akkusativ okkum tykkum
Dativ teimum
Genitiv okkara tykkara teirra

Entall

  • 1. person: eg [eː] – jeg, meg [meː] – meg (akk.), mær [mɛaɹ] – meg (dat.), mín [mʊin] – min
  • 2. person: tú [tʉu] – du, teg [teː] – deg (akk.), tær [tɛɹ] – deg (dat.), tín [tʊin] – din (gen.)
  • 3. person maskulinumm: hann [hanː] – han, ham (nom. akk.), honum [ˈhoːnʊn] – ham (dat.), hansara [ˈhansaɹa] – hans (gen.)
  • 3. person fenininum: hon [hoːn] – hun, hana [ˈhɛana] – henne (akk.), henni [hɛnːɪ] – hun (dat.), hennara [ˈhɛnːaɹa] – hun (gen.)
  • 3. person neutrum: tað [tɛa] – det (nom., akk.), [tʊi] – det (dat.), tess [tɛsː] – dets (gen.)

Flertall

  • 1. person: vit [viːt] – vi, okkum [ɔʰkːʊn] – oss (akk., dat.), okkara [ˈɔʰkːaɹa] – vår (gen.)
  • 2. person: tit [tiːt] – dere (fler.), tykkum [ˈtɪʰkːʊn] – dere (akk., dat., fler.), tykkara [ˈtɪʰkːaɹa] – deres (gen., pl.)
  • 3. person maskulinum: teir [taiɹ]/[tɔiɹ] – de (m., nom., akk.), teimum [ˈtaimʊn]/[ˈtɔimʊn] – dem (dat.), teirra [ˈtaiɹːa]/[ˈtɔiɹːa] – deres (gen.)
  • 3. person femininum: tær [tɛaɹ] – de (f., nom., akk.)
  • 3. person neutrum: tey [tɛi] – de (n., nom., akk.)

Den tredje personen i plural neutrum tey anvendes i tilfeller hvor man snakker om begge kjønn, som f. eks.:

  • teir eru onglendingar – «de er engelskmenn» (om menn)
  • tær eru føroyingar – «de er færøyinger» (om kvinner)
  • tey eru fólk úr Evropa – «de er folk fra Europa» (begge kjønn)

Verb[rediger | rediger kilde]

Svak bøyning[rediger | rediger kilde]

  • kalla – kalle på/rope
  • selja – selge
  • døma – dømme
  • rógva – ro
Svak bøyning
Infinitiv 1. kalla 2. selja 3. døma 4. rógva
Entall Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid
1. person kalli kallaði selji seldi dømi dømdi rógvi ði
2. person kallar kallaði selur seldi dømir dømdi rt ði
3. person kallar kallaði selur seldi dømir dømdi r ði
Flertall Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid
1., 2. og 3. person kalla kallaðu selja seldu døma dømdu rógva ðu
Perfektum kallað selt dømt ð

Sterk bøyning[rediger | rediger kilde]

  • bíta – bite
  • bróta – bremse
  • svimja – svømme
  • bera – bære
  • koma – komme
  • fara – fare/dra
  • fáa – få
Sterk bøyning
Infinitiv 1. bíta 2. bróta 3. svimja 4. bera 5. koma 6. fara 7. fáa
Entall Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid
1. person bíti beit bróti breyt svimji svam komi kom liggi fari fór i fekk
2. person bítur beitst brýtur breytst svimur svamst kemur komst liggur st fert fórt fært fekst
3. person bítur beit brýtur breyt svimur svam kemur kom liggur fer fór fær fekk
Flertall Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid
1., 2. og 3. person bíta bitu bróta brutu svimja svumu koma komu liggja lógu fara fóru a fingu
Perfektum bit brot svom kom lig far fing

Hjelpeverb[rediger | rediger kilde]

  • vera – være
  • hava – ha
  • verða – være/bli
  • blíva – være/bli

Vera og verða er homonymer.

Hjelpeverb
Infinitiv 1. vera 2. hava 3. verða 4. blíva
Entall Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid
1. person eri var havi hevði verði varð blívi bleiv
2. person ert vart hevur hevði verður varðst blívur bleivst
3. person er var hevur hevði verður varð blívur bleiv
Flertall Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid
1., 2. og 3. person eru vóru hava høvdu verða vórðu blíva blivu
Perfektum ver havt verð bliv

Andre viktige verb[rediger | rediger kilde]

Andre viktige færøyske verb, som man ofte får bruk for:

  • kunna – kunne
  • munna – ville
  • mega – få lov til
  • skula – skulle
  • vita – vite
  • vilja – ville
Viktige verb
Infinitiv 1. kunna 2. munna 3. mega 4. skula 5. vita 6. vilja
Entall Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid
1. person kann kundi man mundi tti skal skuldi veit visti vil vildi
2. person kanst kundi manst mundi st tti skalt skuldi veitst visti vilt vildi
3. person kann kundi man mundi tti skal skuldi veit visti vil vildi
Flertall Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid
1., 2. og 3. person kunnu/
kunna
kundu munnu/
munna
mundu mugu/
mega
ttu skulu/
skula
skuldu vita vistu vilja vildu
Perfektum kunn munn meg skul vit vilj

Adjektiv[rediger | rediger kilde]

De fleste adjektiver bøyes i samsvar med kjønn, antall, kasus, ubestemt og for bestemt form, såvel som i formene positiv, komparativ og superlativ:

Maðurin er stórur – Mannen er stor
Konan er stór – Damen er stor
Barnið er stórt – Barnet er stort

Adjektiver er på færøysk bøyd etter:

  • (An)tall:
ein stórur maður – en stor mann
fleiri stórir menn – mange store menn
  • Kasus:
ein stórur maður sat har – en stor mann satt der
eg sá ein stóran mann – jeg så en stor mann
eg møtti einum stórum manni – jeg møtte en stor mann
  • Kjønn:
ein stórur maður – en stor mann
ein stór kona – en stor dame
eitt stórt barn – et stort barn
stórur – størri – størstur
(stor – større – størst)
  • Adjektiver har sterk bøyning foran et substantiv i ubestemt form:
ein sjúkur maður – en syk mann
ein sjúk kona – en syk dame
eitt sjúkt barn – et sykt barn
  • Adjektiver har, derimot, svak bøyning foran et substantiv i bestemt form:
hin sjúki maðurin – den syke mannen
hin sjúka konan – den syke damen
hitt sjúka barnið – det syke barnet
  • Adjektiver kan også stå i bestemt form:
gamli Andras – gamle Andreas
Eirikur ReyðiEirik Raude

Adverb[rediger | rediger kilde]

Mange adverb bøyes i positiv, komparativ og superlativ, men ikke alle. Her følger noen eksempler med færøyske adverb:

Man kan spørre: Hvar er hon? – Hvor er hun?
Og svare: Hon er har. – Hun er der.
Man kan spørre: Nær fer hann? – Når drar han?
Og svare: Hann fer . – Han drar nå.
Man kan spørre: Hvussu livir barnið? – Hvordan har barnet det?
Og svare: Barnið livir væl. – Barnet har det bra.

Disse ordene, har, and væl, er adverb.

Adverb kan brukes til å gi en mer detaljert beskrivelse, og etterfølger et verb:

Når noe skjer: Eg fari tíðliga upp. – Jeg står tidlig opp.
Hvor noe er: Bólturin er her. – Ballen er her.
Hvor noe finner sted: Fundurin var har inni. – Møtet var der inne.
Hvor noe skal: Hann fór hagar. – Han dro derover.
Hvordan noe er: Skipið er óføra stórt. – Dette skipet er veldig stort.
Hvordan noe skjer: Óhappið hendi knappliga. – Ulykken skjedde plutselig.
Hvorfor noe skjer: fór hann avstað. – Derfor dro han avsted.
Når man vurderer noe: Hon dugir ivaleyst betur enn hann. – Hun er uten tvil mye flinkere enn ham.
Når man godtar: , eg komi. – Ja (jo), jeg kommer.
Når man avslår: Nei, ikki fert tú. – Nei, du drar ikke.

Miniparlør og tallord[rediger | rediger kilde]

Tall Navn Uttale
0 null [null]
1 ein
ein
eitt
[ain]
[ain]
[aitt]
2 tveir
tvær
tvey
[tvair]
[tvæar]
[tvei]
3 tríggjir
tríggjar
trý
[trudsjir]
[trudsjar]
[trui]
4 fýra [fuira]
5 fimm [fimm]
6 seks [sæks]
7 sjey [sjei]
8 átta [åtta]
9 níggju [nuddsju]
10 tíggju [tuddsju]
11 ellivu [æddlu]
12 tólv [tøl]
13 trettan [trættan]
14 fjúrtan [fjysjtan]
15 fimtan [fimtan]
16 sekstan [sækstan]
17 seytjan [seitsjan]
18 átjan [åatsjan]
19 nítjan [nuitsjan]
20 tjúgu [tsjyuvu]
21 einogtjúgu [ainotsjyuvu]
30 tretivu [treddvu]
40 fjøruti [fjørti]
50 hálvtrýss [håltrusj]
60 trýss [trusj]
70 hálvfjerðs [hålfjæsj]
80 fýrs [fusj]
90 hálvfems [hålfems]
100 (eitt) hundrað [ait hundra]
101 hundrað og ein [hundra o ain]
1000 (eitt) túsund [ait tyusin]
1100 ellivuhundrað [æddluhundra]
2000 tvey túsund [tvei tyusin]
1.000.000 (ein) miljón [ain miljoun]
2.000.000 tvær miljónir [tvæar miljounir]
  • Ja [jæa] – ja
  • Nei [nai] eller [noi] – nei
  • Jú [jyu] – jo, da vel
  • Takk fyri [takk firi] – takk (for...)
    • ...seinast [sainast] – ...sist
    • ...í kvøld [ui kvøld] – ...i aften
    • ...vitjanina [vitsjanina] – ...besøket
    • ...hjálpina [jålpina] – ...hjelpen
  • Stóra tøkk [stoura tøkk] – mange takk
  • Orsaka ['åsjæaka] – unnskyld
  • Eingin orsøk ['åndsjin 'åsjø:k] – ingen årsak
  • Ger so væl,... [dsjesjo væal] – vær så vennlig,... / vær så god
  • Versgu [væsjgu] – vær så god
  • Góðan morgun [gouwan morgun] – god morgen
  • Góðan dag [gouwan dæa] – god dag
  • Gott kvøld [gott kvøld] – god kveld
  • Hey [hei] – hei
  • Halló [hallou] – hallo
  • Væl gagnist [væal gaggnist] – vel bekomme (svar på manga takk etter måltider, og brukes alltid som hilsen hvis man kommer inn et sted hvor folk sitter og spiser)
  • Hvussu gongur (gongst)? [kvussu gongur (gongst)] – hvordan har du / De / det?
  • Tað gongur væl, takk, og tygum / tær? [tæa gongur væal takk o tijun / tæar] – takk, godt, og De / du?
  • Farvæl – farvel
  • Góða ferð [gouwa fer] – god reise
  • Vit síggjast [vit suddsjast] – vi ses
  • Kanska [kanska] – kanskje
  • Hvar er...? [kvæar er] – hvor er...?
  • Kunnu tygum vísa mær tað á kortinum? [kunnu tijun vuisa mæar tæa åa kåsjtinun] – kan De vise meg det på kortet?
  • Lat meg fáa hetta [læat me fåa hætta] – la meg få dette
  • Eg vildi fegin havt... [e vildi fæjin haft] – jeg vil gjerne ha...
  • Hvussu nógv kostar hetta? [kvussu negv kåstar hætta] – hvor mye koster det?
  • Hvussu eita tygum / eitur tú? [kvussu aita tijun / aitur tyu] – Hva heter De /du?
  • Eg eiti... [e aiti] – jeg heter...
  • Veðrið er ringt [vægri er ringt] – været er dårlig
  • Tað er fitt [tæa er fitt] – det er veldig bra, positivt
  • Tað er í lagi [tæa er ui læaji] – det er i orden
  • Tað veit eg ikki [tæa vait e ihtsj] – det vet jeg ikke
  • Eg skilji ikki [e sjilji ihtsj] – jeg forstår ikke
  • Hvat siga tygum? [kveat sija tijun] – hva sier De?
  • Ha? [ha:] – hva? hva behager? unnskyld?
  • Hvat heitur ... á føroyskum, donskum, enskum? [kvæat aitur ... åa føriskun, dånskun, ænskun] – hva heter ... på færøysk, dansk, engelsk?
  • Eg eri úr Danmørk / Noregi / Svøríki [e eri yur danmørk / noregi / svøruitsji] – jeg er fra Danmark / Norge / Sverige
  • Eg búgvi í Keypmannahavn [e bigvi ui tjeipmannahaun] – jeg bor i København
  • Ert tú føroyingur? [esjt tyu føringur] – er du færøying?
  • Eg tosi eitt sindur føroyskt [e tosi ait sindur førist] – jeg snakker litt færøysk
  • Eg eri fyrstu (aðru, triðju, fjórðu, fimtu) ferð í Føroyum [e eri fistu (æaru, triju, fjouru, fimtu) fer ui førjun] – jeg er på Færøyene for første (andre, tredje, fjerde, femte) gang.
  • Føroyskt er vakurt, men torført at læra (skilja) [førist er væakusjt mænn torføsjt æt læara (sjilja)] – Færøysk er pent, men vanskelig at lære (forstå)

Eksempler fra Richard Kölbls bok Färöisch Wort für Wort (2004).

Geografiske ord og uttrykk[rediger | rediger kilde]

Færøysk Norsk Forklaring Eksempler
á elv, bekk En liten elv, men vanligvis på størrelse med en bekk. Kan være bindeledd mellom innsjø og hav Stórá, Skarðsá
bygd bygd, (tett)sted En liten bebyggelse, hvis folketall kan variere fra avfolket til ca. 2 000 Kirkjubøur, Eiði
býur by Bebyggelse større enn en bygd Tórshavn, Klaksvík
býlingur bydel, grend Del av en by eller bygd. Navnet har oftest ett eller flere prefiks við Garð, uppi á Mýrum
dalur dal Forsenking i landskapet Kambsdalur, Dalur
fjørður fjord Havets innhugg i en øy, men også brukt om vann mellom øyer (se også sund) Árnafjørður, Skálafjørður
gjógv juv, kløft, gjel En kløft i (eller mellom) landmasse(r), kan være fylt med vann (se også sund) Gjógv, Hólmsgjógv
hólmur holme En landmasse i havet, mindre enn en øy Tindshólmur, Mykineshólm
oyggj, oy øy Øy, større enn en holme Streymoy, Fugloy
sund sund Vannmasse som skiller øyene fra hverandre (se også fjørður)
vatn innsjø En vannmasse adskilt fra havet, men kan ha et utløp via en elv (se á) Sørvágsvatn, Fjallavatn

Teksteksempler[rediger | rediger kilde]

Fader vår[rediger | rediger kilde]

Matteusevangeliet 6:9-16, moderne færøysk etter Jákup Dahl og Kristian Osvald Viderø, 1961:[2]

Faðir vár, tú sum ert í himlunum! Heilagt verði navn títt;
komi ríki títt, verði vilji tín
sum í himli so á jørð;
gev okkum í dag okkara dagliga breyð;
og fyrigev okkum skuldir okkara,
so sum vit fyrigeva skuldarum okkara;
og leið okkum ikki í freistingar; men frels okkum frá tí illa.
Tí at um tit fyrigeva monnum misgerðir teirra,
so skal himmalski faðir tykkara eisini fyrigeva tykkum;
men fyrigeva tit ikki monnum,
so skal faðir tykkara ikki heldur fyrigeva misgerðir tykkara.
Amen!

Menneskerettighetene[rediger | rediger kilde]

FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 1–3, på færøysk:

Øll menniskju eru fødd fræls og jøvn til virðingar og mannarættindi. Tey hava skil og samvitsku og eiga at fara hvørt um annað í bróðuranda.
Øll hava krav um rættindi og frælsi, sum eru nevnd í hesi yvirlýsing, uttan mun til ættarslag (rasu), húðarlit, kyn, mál, átrúnað, politiska ella aðra sannføring, tjóðskaparligan ella samfelagsligan uppruna, ognarviðurskifti, føðing ella aðra støðu.
Somuleiðis skal eingin mismunur vera orsakað av politiskari, rættarligari ella millumtjóða støðu hjá tí landi, sum ein persónur hoyrir til, sama um landið er sjálvstøðugt, undir tilsjónarvaldi, ella fullveldi tess á annan hátt er skert.
Ein og hvør hevur rætt til lív, frælsi og persónliga trygd.

Norsk versjon:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet.
Enhver har rett til liv, frihet, og personlig sikkerhet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kronologisk liste over fortsatt tilgjengelige bøker om færøysk:

  • V.U. Hammershaimb: Færøsk Anthologi. Copenhagen 1891 (to bind, utgitt på nytt i 1991) (dansk)
  • M.A. Jacobsen, Chr. Matras: Føroysk – donsk orðabók. Tórshavn, 1961 (færøysk–dansk ordbok)
  • W.B. Lockwood: An Introduction to Modern Faroese. Tórshavn, 1977 (utgitt på nytt i 2002)
  • Eigil Lehmann: Føroysk-norsk orðabók. Tórshavn, 1987 (færøysk–nynorsk ordbok)
  • Tórður Jóansson: English loanwords in Faroese. Tórshavn, 1997 (ISBN 99918-49-14-9) (engelsk)
  • Johan Hendrik W. Poulsen: Føroysk orðabók. Tórshavn, 1998 (ISBN 99918-41-52-0) (færøysk)
  • Annfinnur í Skála: Donsk-føroysk orðabók. Tórshavn 1998 (ISBN 99918-42-22-5) (dansk–færøysk ordbok)
  • Michael Barnes: Faroese Language Studies Studia Nordica 5, Supplementum 30. Tórshavn, 2002 (ISBN 99918-41-30-X) (engelsk)
  • Höskuldur Thráinsson (Þráinsson), Hjalmar P. Petersen, Jógvan í Lon Jacobsen, Zakaris Svabo Hansen: Faroese. An Overview and Reference Grammar. Tórshavn, 2004 (ISBN 99918-41-85-7) (engelsk)
  • Richard Kölbl: Färöisch Wort für Wort. Bielefeld 2004 (tysk)
  • Gianfranco Contri: Dizionario faroese-italiano = Føroysk-italsk orðabók. Tórshavn, 2004 (ISBN 99918-41-58-X) (færøysk–italiensk ordbok)
  • Hjalmar Petersen, Marius Staksberg: Donsk-Føroysk orðabók. Tórshavn, 1995 (ISBN 99918-41-51-2) (dansk–færøysk ordbok)
  • Jón Hilmar Magnússon: Íslensk-færeysk orðabók. Reykjavík, 2005 (ISBN 99796-61-79-8) (islandsk–færøysk ordbok)
  • Annfinnur í Skála / Jonhard Mikkelsen: Føroyskt / enskt – enskt / føroyskt, Vestmanna: Sprotin 2008 (færøysk–engelsk/engelsk–færøysk ordbok, 2 bind)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]