København

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
København
«Kongens by»
«Kongens by»
Nyhavn i København

Våpen

Kart over «Kongens by»

55°43′0″ N 12°34′0″ Ø
Land Danmark
Region Region Hovedstaden
Kommune Københavns Kommune
Borgermester Ritt Bjerregaard (S)
Tidssone CET (UTC+1)
Areal 88.25 km²
Bef.tetthet 5 707 64 innb./km²
Annen informasjon
Nettside www.kk.dk/

Koordinater: 55°41′ N 12°34′ Ø

København (tysk Kopenhagen, herav også engelsk Copenhagen) er Danmarks hovedstad og har 518.574 innbyggere i den sentrale kommune (2009). Tettstedet København (Hovedstadsområdet) er Danmarks største by med sine 1.167.569 innbyggere (2009) [1]. Under unionen mellom Danmark og Norge var København også Norges hovedstad, og Bergen nest største by, med Kiel på tredjeplass. En del trekk ved København minner om at byen lenge også var norsk hovedstad. Den staselige Bredgade ble på 1600-tallet omdøpt til Norgesgade, men det var ikke mulig å få lokalbefolkningen til å kalle den annet enn Bredgade, og fra 1877 ble dette igjen offisielt navn. [2]

Byområdet Storkøbenhavn omfatter også Frederiksberg og andre bydeler og kommuner utenfor København sentrum. I Region Hovedstaden bor 1 645 825 mennesker (2008). De 33 kommunene i hele Østsjælland-området omkring København (28 i Region Hovedstaden og 5 i Østsjælland) har et areal på 2.673 km² (dertil over 100 km² vann) med 1 835 467 innbyggere (2008) (686/km²).

København ligger på østkysten av Sjælland med utsikt over Øresund til Malmö, Skåne og Sverige. Sørøst for sentrum ligger den landfaste øyen Amager med flyplass kastrup, Sydhavnen og nye næringsområder. Tradisjonelle industriområder ligger i nordøst, villastrøk i sør og vest.


Innhold

[rediger] Byens historie

Kart over København fra 1728

1160-tallet fikk biskop Absalon i foræring av kong Valdemar den store et landområde som omfattet halvparten av det daværende Støvnæs herred, i tillegg til den gamle bondelandsbyen Havn ved Københavns nåværende Gammeltorv, samt fiskeværet nede ved stranden, ved den nåværende Nikolaj kirke. Absalon slo Havn og de nye handelsbodene sammen til en kjøpstad, og trolig fikk han selv tegne opp grensene for denne. Går vi i dag fra Rådhuspladsen og nedover Vester Voldgade til Løngangsstræde, står vi på den gamle strandbredden. Her var det et bolverk. [3] Det meste foregikk nok nede ved handelsbodene ved nåværende Nikolaj kirke, da man her finner den eneste gode ankerplassen på Øresunds vestkyst. Mellom Bartolomeusmesse og Dionysosmesse (tiden fra 24.august til 29.oktober) stod sildestimene inn i Øresund. Dette var havnekvarteret, selv om det var landsbyen ved Gammeltorv som het Havn. [4] I området ved Gammeltorv har det bodde mennesker i lengre tid før Kristi fødsel enn etter. Ertebøllekulturens jegere laget sine flintvåpen her 4–5 tusen år f.Kr.[5] For enden av Frederiksberggade (starten av Strøget) ved Nytorv grov man frem et tykt lag flintavfall fra noe som nærmest kan kalles en flintindustri. Havns første kirke ble bygd i treverk, den var 13 meter lang og stod midt i det som nå er Frederiksberggade, foran nr 25. Den var oppkalt etter Sankt Clemens. Oppå stolpene etter denne første Clemenskirken ligger fundamentet til den neste Clemenskirken, som var 25 meter lang, bygd av stein og rakk bort under Frederiksberggade nr 36. I 1587 klaget magister Hans Lauritsen over at Clemenskirkegården var hjemsøkt av en gravpurke som spøkte der. [6]

I en årrekke lå København midt i den danske kongens rike. Da var Skåne, Halland og Blekinge en del av kongeriket. Det ble drevet sildehandel og seilas til Skåne. I 1100-tallet fik Havn, som byen ble kalt på dette tidspunkt, stigende betydning. De nyopprettede domkirker i Roskilde og Lund medførte også at byen fikk en sentral plassering, da den lå midt imellom disse to knutepunktene for trafikk og handel. Byen ble antakeligvis befestet av Svend Grate omkring 1150.

Siden Absalons overtakelse i 1167 har byen spilt en vesentlig rolle i Danmarks historie. Den har ikke alltid vært landets hovedstad, men har alltid vært en av de viktigste byene i landets historie.

Omkring år 1500 ble København igjen befestet.

I 1417 ble København hovedstad. Den første kongen som satte sitt preg på byen, var Christian IV. Han lot bygge de moderne store krigsskipene så byen fikk mange nye arbeidsplasser. Med arbeidsplassene fulgte også en stor befolkningsøkning. I 1630 var innbyggertallet på ca 25 000, og ved inngangen av 1700-tallet var det steget til 60 000.

Under unionen med Norge vokste København raskt og huset det forholdsvis sentraliserte dansk-norske statsapparatet.

København brenner etter bombardementet.

[rediger] Angrepet på Københavns red

Utdypende artikkel: Angrepet på Københavns red

Angrepet på Københavns red refererer til det britiske overraskelsesangrep på København den 2. april 1801, ledet av admiral Sir Hyde Parker. Framstøtet ble ledet av viseadmiral Horatio Nelson. Ingenting av den såkalte dansk-norske flåten (egentlig den danske Orlogsflåten) ble berørt under striden, som varte vel 4 timer, og førte til våpenhvile og forhandlinger med England. Danmark måtte gå med på å trekke seg ut av det væpnete nøytralitetsforbundet som man hadde valgt å stå tilsluttet, en type allianse som hadde en klar brodd mot England og var alt annet enn nøytral.

[rediger] Slaget om København

Utdypende artikkel: Slaget om København (1807)

Slaget om København, også kjent som Københavns Bombardement eller Det andre slaget om København, fant sted under Napoleonskrigene og varte fra 16. august til 5. september 1807. Det første slaget om København regnes som Angrepet på Københavns red, i 1801. 9. juli samme år hadde keiser Alexander av Russland inngått en allianse med sin tidligere fiende Napoleon, og inngikk også en hemmelig avtale om å tvinge Sverige og Danmark-Norge til å lukke sine havner for engelske skip, og tvinge disse landene inn i det fransk-russiske forbund.

[rediger] Geografi

Øresundsbroen sett fra Malmö-siden

København ligger på østbredden av øya Sjælland og delvis på øya Amager. København møter Øresund mot øst, og Kattegat som skiller Danmark fra Sverige, og som forbinder Nordsjøen med Østersjøen. På den svenske siden over fra København, ligger byene i Malmö og Landskrona. Siden 2000 har København og Malmö (Skåne, Sverige) vært forbundet via Øresundsbroen.

København er også en del av Øresund-regionen, som består av Sjælland, Lolland, Falster og Bornholm i Danmark og Skåne i Sverige.

[rediger] Byens bydeler

København er inndelt i 10 administrative bydeler:

Nye, eksklusive leiligheter på Teglholm i Sydhavn.

[rediger] Kommuner

København består av følgende kommuner:

samt deler av følgende kommuner:

[rediger] Kultur

[rediger] Turisme

Københavns turisme er stor, akkurat som i resten av Danmark. Grunnen er ikke bare at byen er flott, men fordi mange av turistene som skal til andre steder i Danmark benytter å reise via København på grunn av den store flyplassen som ikke bare flyr til Europa, men også til andre verdensdeler. København er et populært reisemål for nordmenn på grunn av et varmere klima, og særpreget, dansk mat som ofte faller i smak hos de fleste. København har også et rikt kulturliv, samtidig som byen har mange eldre, historiske bygninger, som Amalienborg. Her er tatt med noen kjente turistattraksjoner i byen:

[rediger] Den lille havfrue

Utdypende artikkel: Den lille havfrue (statue)

Københavns svar på Eiffeltårnet og Colosseum er den 1, 25 meter høye statuen, Den lille havfrue. Skulpturen ble gitt som gave til København av brygger Carl Jacobsen og laget av billedhugger Edvard Eriksen. Eriksen brukte sin kone Eline Eriksen som modell for skulpturen. Skulpturen er 125 cm høy og veier 175 kg, og den ble satt opp på en granittstein på Langelinie den 23. august 1913. Statuen er en av Danmarks største turistattraksjoner.

[rediger] Operaen på Holmen

Utdypende artikkel: Operaen på Holmen

Operaen på Holmen blir ofte Københavns nye operahus kalt. I 2000 bekjentgjorde A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal sin donasjon av et operahus til det danske folk. Et år senere ble prosjektet presentert, og bygningen ble igangsatt på Holmen i København. Det ble overdratt den 1. oktober 2004 til Det kongelige Teater, som også har ansvaret for driften. Operahuset med navnet Operaen åpnet med en gallaforestilling den 15. januar 2005. Den første ballettforestilling er Tre kompagnier – tre værker! den 16. januar 2005 og den første operaforestilling i huset er Verdis opera Aïda den 26. januar 2005.


[rediger] Amalienborg

Utdypende artikkel: Amalienborg

Amalienborg er et kongelig slottsanlegg i København. Slottet består av fire bygningskomplekser som ble oppført i perioden 1748 til 1760. Slottet var blitt planlagt allerede på 1600 tallet av dronning Sofia Amalia. I dag er dette en av Københavns mest kjente bygninger, mens det også er et landemerke for landet.

[rediger] Museer

Nyhavn
København sentrum med Christiansborg i midten av bildet.

Som hele Danmarks hovedstad ligger her mange museer for dansk historie og kultur. Dette er en liste over de største museene i København:

[rediger] Attraksjoner

Amalienborg

[rediger] Arkitektur

Nationalbanken

Mange byer i verden nyter godt av danske designere. Operahuset i Sydney er tegnet av Jørn Utzon, La Grande Arche at La Defence i Paris ble tegnet av von Sprechelsen, mens Henning Larsen står bak Utenrigsdepartementet i Riyadh.

Disse arktitektene har sammen med andre også satt sitt preg på København og omegn. De siste par årene har mange bygninger sett dagens lys og gjort København til et spennende sted å besøke.

På Dansk Arkitektur Center kan en få detaljert informasjon og se utstillinger med skiftende temaer.

Arkitektonisk interessante steder:

  • Det Kongelige Bibliotek, Den Sorte Diamant
  • Amaliehaven
  • Kastrup Lufthavn
  • Operaen
  • Skuespilhuset
  • Ny Carlsberg Glyptotek
  • Arken, Ishøj Strandpark
  • Unibank på B&W-tomten
  • Radisson SAS Royal Hotel
  • Copenhagen Business School, Dalgas Have
  • Paustian
  • Veggen på Royal Copenhagen fabrikken (Torsten Thorup)
  • Tycho Brahe Planetarium
  • Palads-bygningen (Poul Gernes)
  • Kongelig Dansk Yachtklub
  • Ordrupgaard


Det finnes også en rekke høyhus i København, men i forhold til hvor stor by det er, er husene lave. Det høyeste huset bærer navnet Domus Vista som er 102 meter høyt, og har 30 etasjer. Her er en liste over de høyeste bygningene i København:


Rang Bygning Oppført By/bydel Høyde Etasjer
1 Domus Vista 1969 Frederiksberg 102 m 30
2 Carlsberg Hovedkontor 1961 Kbh./Valby 88 m 22
3 Radisson SAS Scandinavia Hotel 1973 Kbh./Vestamager 86 m 26
4 Ferring 2002 Kbh./Vestamager 81 m 20
5 Radisson SAS Royal 1960 Kbh./Indre By 70 m 22
5 Kongens Bryghus 1957 (omb. 1997) Kbh./Vesterbro 70 m 21
5 Rigshospitalet 1970 Kbh./Indre Østerbro 70 m 17
8 Codanhus 1967 Frederiksberg 66 m 21
9 Scandic Copenhagen City 1971 Kbh./Indre By 62 m 19
9 Kobbertårnet 2004 Kbh./Indre Østerbro 62 m 16
11 Radisson SAS Falconer 1958 Frederiksberg 57 m 16
12 Danhostel Copenhagen City 1955 Kbh./Indre By 56 m 18
12 Wennberg-siloen 1960-årene (omb. 2004) Kbh./Vestamager 56 m 16
14 Domus Portus 1961 Kbh./Indre Østerbro 55 m 17

[rediger] Infrastruktur og transport

[rediger] Veier

Københavns veinett er som de fleste andre byer, men forurensingen er ikke så stor i forhold til at byen er så stor. I likhet med Oslo er de store veiene bygget opp som ringer. Veien på Langebro til Amager passerer daglig omkring 60.000 biler. Jagtvej, Åboulevarden, Bispeengbuen og Tagensvej er også vigtige hovedferdelsårer for biler og busser.

Langebro
Langebro


[rediger] Skinnetransport

[rediger] Metro

Utdypende artikkel: Københavns metro

Københavns Metro er Københavns nye undergrunnsbane, også kalt Ørestad-planen For den planlagte nye bydelen, eller drabantbyen, Ørestad på vest-Amager nær Kastrup ble det i 1992 bestemt at transportforholdene til den nye bydelen skulle løses før utbyggingen startet. Det ble vedtatt og igangsatt bygging av en førerløs metrobane. Første del av banen ble åpnet den 19. oktober 2002 mellom Nørreport og Vestamager. Senere er følgene strekninger åpnet

[rediger] Luftfart

Utdypende artikkel: Københavns lufthavn

København er et viktig knutepunkt for flytrafikk i Danmark, men også i hele Norden. København lufthavn, Kastrup er hele Nordens største flyplass med 20 877 496 reisende i 2006.

I 1939 ble den opprinnelige terminalbygningen "Træslottet" erstattet av en ny terminal tegnet av arkitekt Vilhelm Lauritzen samtidig som navnet ble endret fra Kastrup Lufthavn til Københavns Lufthavn. I dag består lufthavnen av tre nye terminaler: Terminal 1 til innenriksflyvninger og terminal 2 og 3 til utenriksflyvninger. Københavns Lufthavn drives av selskapet Københavns Lufthavne A/S som også driver Roskilde Lufthavn. Scandinavian Airlines System bruker Københavns lufthavn og Stockholm-Arlanda Airport som sine primære huber i Skandinavia.

Flyplassen kan nås på følgende måter:

  • Motorvei - E20 går rett forbi flyplassen, og avkjøring 15, 16, og 17 ligger rett ved flyplassen. Flyplassen har 8,600 parkeringsplasser.
  • Buss - Movias rute 12, 30, 36, og ekspress-buss 250S og Gråhundbus linje 999 stopper alle på flyplassen; buss 888, ekspress-buss til Jylland, stopper også ved flyplassen. Linje 2A stopper like ved flyplassen. Det går også busser til Sverige.
  • Tog - Københavns Lufthavn, Kastrup station ligger under Terminal 3Øresundbanen og trafikkeres av Danske Statsbaner og Pågatågen. SJ bruker i tillegg X 2000 høyhastighetstog til Stockholm.
  • T-bane - Lufthavnen station knytter Københavns lufthavn Kastrup sammen med østlige Amager og sentrum. Linje M2 har avgang mot Vanløse hvert sjette minutt, og turen til til sentrum tar 14-16 minutter (hhv. Kongens Nytorv og Nørreport)


Københavns lufthavn

[rediger] Kjente københavnere


[rediger] Institusjoner i København


Søndre Frihavn
Søndre Frihavn

[rediger] Referanser

  1. ^ Danmarks Statistik
  2. ^ http://da.wikipedia.org/wiki/Bredgade
  3. ^ R. Broby-Johansen: Det gamle København (s.49), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7
  4. ^ R. Broby-Johansen: Det gamle København (s. 72)
  5. ^ http://www.historie-online.dk/special/perioder/erte.htm
  6. ^ R. Broby-Johansen: Det gamle København (s. 8)

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Se også