Brødrene Grimm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brødrene Jacob og Wilhelm Grimm. Malt av Elisabeth Maria Anna Jerichau-Baumann, 1855.

Brødrene Grimm var to tyske språkforskere og eventyrinnsamlere. De to, Jacob og Wilhelm Grimm er kjent for Brødrene Grimms eventyr som de samlet inn, og de har påvirket blant annet Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe til å samle inn norske Folkeeventyr.

Oppvekst, utdannelse og tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Familien Grimm hørte hjemme i Hessen, Tyskland. Oldefar og bestefar var geistlige i den reformerte (kalvinistiske) protestantiske trosretning. Foreldrene Philipp og Dorothea Grimm fikk ni barn, hvorav tre døde som spedbarn. Brødrene Grimms barndomshjem stod ved den gamle paradeplassen i Hanau.

Jacob Grimm ble født 4. januar 1785, Wilhelm Grimm den 24. februar 1786. I 1791 ble faren, Philipp Grimm, utnevnt til en embedsstilling i sitt fødested Steinau ved elven Kinzig, hvoretter familien flyttet dit, men allerede i 1796 døde faren i en alder av 45 år. For at de eldste sønnene skulle få mulighet til å ta en utdannelse som passet til en fremtidig karriere som jurister, sendte moren dem begge til deres tante i Kassel. Jacob studerte rettsvitenskap ved universitetet i Marburg. Broren Wilhelm fulgte ham et år senere på den samme studievei. En av lærerne deres, Friedrich Karl von Savigny, åpnet sitt privatbibliotek for de to vitebegjærlige brødrene. De hadde fra før gjort seg fortrolige med Goethes og Schillers verker, og nå ble de innført i minnesangene og verkene fra romantikken.

Savigny arbeidet på et historisk verk om romerretten i middelalderen og fór i 1804 til Paris i forskningsøyemed. I januar 1805 innbød han Jacob Grimm å komme til Seinen også, noe denne umiddelbart gjorde. Jacob befattet seg i flere måneder med juridiske håndskrifter som Savignys hjelper i Paris. I denne tiden ble han imidlertid lei av det juridiske, og gjorde det kjent i flere brev at han heller ville vie seg til granskningen av «den herlige gammeltyske litteraturen». Allerede i flere år hadde han og broren vist en felles interesse for denne litteraturen.

Til Kassel[rediger | rediger kilde]

Jacob Grimm flyttet tilbake til Kassel, hvor også moren nå bodde. Året etter, 1806, avsluttet Wilhelm Grimm studiene i Marburg, Han, broren Jacob og moren bodde nå sammen i Kassel. Jacob Grimm fikk en stilling som sekretær i Kassels krigskollegium. Etter at Kassel i Napoleons krig mot Preussen, Østerrike og andre stater var blitt besatt av franske tropper og underlagt en fransk guvernør høsten 1806, ble Kassels krigskollegium gjort om til en forpleiningskommisjon for troppene som var stasjonert i landet. I løpet av 1807 innstilte denne og andre hessiske myndigheter sitt arbeid. Heller ikke Wilhelm Grimm, som hadde vært sykelig helt siden ungdomstiden, hadde på dette tidspunkt noen stilling. Samlingen av eventyr som vi i dag kjenner som et av brødrenes hovedverk ble påbegynt i denne tiden med sparsommelig og tilbaketrukken livsførsel.

Etter morens død den 27. mai 1808 måtte 23-åringen Jacob Grimm som den eldste i familien sørge for familiens underhold. Han tok derfor imot tilbud om stilling som privatbibliotekar i Kassel for kong Jérôme (Napoleons bror og fersk som konge i det nyss grunnlagte kongeriket Westfalen). Selv om han ikke hadde særlige utfordringer i denne stillingen, og kunne benytte det meste av tiden til egen studier, fikk Jacob Grimm i 1809 også en plass i Statsrådet.

I mellomtiden hadde Wilhelm Grimm på grunn av sin sykdom måttet ta et kuropphold i Halle i 1809. Dette måtte også finansieres av Jacob. Wilhelm oppholdt seg i Halle (der han ble behandlet av den berømte legen Reil og nøt vennskapelig gjestfrihet hos familien til komponisten Johann Friedrich Reichardt) og deretter i Berlin. Han reiste dit sammen med Clemens Brentano og logerte sammen med vennen Ludwig Achim von Arnim i dennes leilighet hos postmester Pistor i Mauerstraße. Ved hjemreisen til Kassel traff Wilhelm Grimm også på Goethe som gav ham anerkjennelse for 'anstrengelsen for en lengst glemt kultur'.

Arbeidet med eventyrsamlingen gir frukter[rediger | rediger kilde]

Tittelsida på eventyrsamlingas første del.

Siden 1806 hadde brødrene Grimm samlet eventyr, og siden 1807 hadde de utgitt artikler om minnesanger i fagtidsskrifter. Fra og med 1810 var brødrene igjen sammen i Kassel, og i 1811 offentliggjorde Jacob Grimm sin første bok om gammeltysk mestersang, og Wilhelm sin første bok «Altdänische Heldenlieder, Balladen und Märchen». I 1812 fulgte så utgivelsen av brødrenes første felles bok: En utgave av den gammelhøytyske Hildebrandlied og Wessobrunner Gebet, og til jul samme år første bind av «Kinder- und Hausmärchen» («Brødrene Grimms eventyr»). På denne tiden forsøkte brødrene seg også på en tysk utgave av «Edda» så vel som Reineke Fuchs. Av «Edda» utkom bare et første bind som ikke fikk noen fortsettelse fordi brødrene på dette område ble forbigått av andre forskere. Jacob Grimm gav i 1834 ut flere middelalderversjoner av Reinhardt Fuchs sammen med en omfangsrik innledning om dyrefablenes vesen. Fra 1813 til 1816 utgav brødrene dessuten tre bind av tidsskriftet Altdeutsche Wälder som omhandlet gammeltysk litteratur. Tidsskriftet gikk deretter inn.

Etter folkeslaget ved Leipzig i 1813 oppløstes kongeriket Westfalen og kurfyrstedømmet Hessen gjenoppstod. Jacob Grimm mistet derfor stillingen som kongelig bibliotekar, men ble kort tid etterpå ansatt som legsjonssekretær hos den hjemvendte kurfyrsten. I denne nye diplomatstillingen kom han i 1814 igjen til Paris der han i fritiden på nytt kunne drive forskning i bibliotekene. Det kunne han likeledes som utsendt hessisk legasjonssekretær til Wienerkongressen i 1814/15 og i 1815 ved enda et diplomatisk opphold i Paris, hvor hans oppdrag var å tilbakeføre røvede kunstskatter til Hessen og Preussen. Han likte reisene, men syntes likevel det var synd at han derigjennom var forhindret fra å konsentrere seg om sine vitenskapelige gjøremål.

Wilhelm Grimm ble i 1814 bibliotekssekretær i Museum zu Kassel. I samme år flyttet søsknene inn i en leilighet ved Wilhelmshöher Tor som tilhørte det kurfyrstelige hessiske hus. I 1815 deltok Jacob Grimm i Wienerkongressen som delegasjonssekretær, i september 1815 var han igjen utsendt diplomat i Paris. I denne forbindelse bad han seg fritatt for videre diplomatisk tjeneste for helt å kunne vie seg til granskningen av litteratur og sedvane. Allerede samme år, 1815, utgav han en ny bok om mytologisk tydning av gudebilder og -søyler («Irmenstraße und Irmensäule») samt boken «Silva de romances viejos»; et kritisk utvalg av gammelspanske romanser.

I 1815 kunne brødrene forelegge det andre bind av «Kinder- und Hausmärchen». I 1819 ble det første bindet sterkt gjennomarbeidet og utgitt på nytt: Nye eventyr ble tatt med, en fjerdedel av historiene ble tatt ut, og nesten halvparten av de gjenværende eventyrene ble omarbeidet, ofte på grunn av erotiske hentydninger som mange fant støtende. Som tredje bind i serien utgav brødrene i 1822 merknader til eventyrene i bind I og II. I 1825 fulgte en liten en-binds utgave av eventyrsamlingen, og denne bidrog sterkt til eventyrenes popularitet. Til denne utgaven oppnådde Jacob og Wilhelm å få med sin bror Ludwig Emil som illustratør. I 1823 utkom en engelsk utgave av eventyrene, og ennå mens brødrene levde utkom syv tyske opplag av den store eventyrsamlingen og ti av den lille.

I årene 1816 og 1818 utkom en to-binds sagnsamling. Brødrene hadde på forhånd samlet både eventyr og sagn. En inndeling av historiene i disse to slag er vanskelig, og ble av brødrene heller ikke konsekvent gjennomført. Forsøk på en definisjon, kunne være å si at sagnene i sin alminnelighet ble trodd og eventyrene ikke, eller at sagnene kan knyttes til steder og historisk hendelser, mens eventyrene ikke er bundet til tid og sted. Begge slag er fortellinger fra en muntlig overleveringstradisjon, men brødrene fikk for en stor del tak i historiene ved hjelp av skriftlige mellomtrinn. Sagnene kom det ikke flere utgivelser av i brødrenes levetid.

I en alder av 30 år hadde brødrene Jacob og Wilhelm Grimm med sine tallrike publikasjoner frem til attenhundretallets andre tiår arbeidet seg frem til en fremstående stilling. De bodde sammen i Kassel. Frem til 1814 hadde de kun Jacobs lønn og familiearven å leve av. I 1816 ble Jacob annenbibliotekar i Kassel, der også Wilhelm de to siste årene hadde virket som sekretær. Arbeidet deres bestod av utlån og kategorisering av bøker. Ved siden av denne offisielle virksomheten kunne de derfra også drive videre med sin egen forskning. For dette ble de i 1819 belønnet med utnevnelser til æresdoktorer ved universitetet i Marburg.

Uten sponsorer og velgjørere hadde brødrene Grimm ikke kunnet utgi så mange skrifter over så lang tid. Fra den tidligste tid ble kurfyrstinne Wilhelmine Karoline von Hessen nevnt som en av disse. Etter hennes død i 1820 og kurfyrstens i 1821 måtte brødrene flytte ut av huset i Wilhelmshöher Straße. De flyttet sammen men søsteren Lotte i en dårligere bolig som lå mellom en kaserne og en smie, noe som hemmet brødrene i deres forskning. Søsteren, som hadde holdt huset for brødrene, giftet seg kort tid etterpå og forlot brødrene som deretter byttet bosted flere ganger og i flere år hadde en felles ungkarshusholdning.

«Deutsche Grammatik»[rediger | rediger kilde]

I denne kreative perioden foregikk Jacob Grimms arbeid med «Deutsche Grammatik». Det første bindet beskjeftiger seg med bøyningsmønstre, det andre med ordbygning. Han arbeidet som besatt med dette verket. Han ferdigstilte ikke et helt manuskript, men lot i stedet trykke del for del etterhvert som han hadde nok tekst ferdig. Trykkingen av det første bindet gikk over et tidsrom på 14 måneder fra januar 1814 til sommeren 1815, Dette tilsvarer nøyaktig det tidsrommet Jacob arbeidet på verket. Frem til 1822 reviderte Jacob det første bindet helt, slik at det heller fikk lyddannelse til innhold. Annet bind ble produsert på samme måte som det første: Del for del ble trykket inntil det offisielle bindet forelå i 1826.

Fastere rammer[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Grimm hadde i mellomtiden offentliggjort flere bøker om runer. Hans hovedverk «Die deutsche Heldensage» kom i 1829.

Først etter at Wilhelm Grimm giftet seg i mai 1825 med Henrietta Dorothea Wild ble det fastere omstendigheter rundt brødrenes liv. De tre; Jacob, Wilhelm og dennes hustru ble boende sammen. Wilhelm og 'Dortchen' fikk snart barn (Herman Grimm 1828), og det fortelles også at brødrene denne tiden foretok hyppige reiser. Imidlertid, i 1829 etter henholdsvis 13 og 15 års tjeneste ved biblioteket i Kassel leverte brødrene sine oppsigelser. Etter sjefens død hadde ikke kurfyrst Wilhelm II utnevnt Jacob til ny sjef, og brødrene lot seg heller kalle til tjeneste ved biblioteket og universitetet i Göttingen.

Også i Göttingen holdt brødrene felles hus. Jacob Grimm ble fra 1830 riktig professor, Wilhelm Grimm bibliotekar, og han også professor fra 1835. Frem til 1837 utgav Jacob Grimm enda to bind av «Deutsche Grammatik». I 1834 får han også ferdig det i 1811 påbegynte verket om Reinhart Reineke Fuchs, og i 1835 et verk om tysk mytologi. Det tredje opplaget av eventyrsamlingen sørget Wilhelm nesten alene for.

Eventyrene som Jacob og Wilhelm Grimm samlet, oppstod ikke av deres egen fantasi, men ble samlet av brødrene fra overveiende muntlig overførte historier og mer eller mindre gjennomarbeidet for å glatte og forme uttrykk og innhold. En av brødrenes viktigste kilder var de eventyrene som ble fortalt dem av Dorothea Viehmann som stammet fra en hugenottisk familie.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

I politisk henseende arbeidet brødrene Grimm for å forene de daværende tyske småstatene. Dette gjorde de indirekte gjennom granskningen av tysk kulturhistorie, men også direkte gjennom politiske skrifter og Jacob Grimms virksomhet som medlem av Nasjonalforsamlingen 1848. Jacob og Wilhelm var politisk engasjert og hjalp til med å definere de første menneskerettighetene i Tyskland. Brødrene Grimm og fem andre professorer, senere omtalt som Göttinger Sieben, ble forvist fra Hannover på grunn av et skriv mot et forfatningsbrudd begått av kong Ernst August I av Hannover.

«Deutsches Wörterbuch»[rediger | rediger kilde]

I denne situasjonen meddelte to foreleggere fra Leipzig, Karl Reimer og Salomon Hirzel, brødrene et forslag om å lage en tysk ordbok. Uten forvisningen i Göttingen hadde «Deutsches Wörterbuch» ikke kommet i stand slik den gjorde. Brødrene Grimm utarbeidet boken frem til bokstaven F.

De viktigste fruktene av arbeide til Jacob og Wilhelm Grimm er foruten samlingen av eventyr nettopp denne store tyske ordboken («Deutsches Wörterbuch»), også kalt der Grimm. Dette verket på 33 bind er den største tyske ordboken. Den ble påbegynt av brødrene, men fullført først 150 år senere i 1961.

Annet[rediger | rediger kilde]

Monument over Brødrene Grimm på bytorget i Hanau i Hessen i Tyskland.
Brødrene Grimm prydet også den tidligere 1000 mark-seddelen i Tyskland

På tysk blir brødrene ofte betegnet med Gebrüder (istedet for Brüder), et ord som ifølge «Deutsches Wörterbuch» betegner en særskilt samhørighet utover et vanlig familieforhold.

Berlinerakademiet skrev i 1860:

Den 16. i forrige måned døde Wilhelm Grimm, medlem av Akademiet. Hans arbeid som tysk språkforsker og samler av tyske sagaer og tysk diktning har gitt hans navn en voldsom klang. Det tyske folk er vant til å tenke på ham og nevne ham sammen med den eldre broren Jacob Grimm, og få menn har det omhyllet med så mye almen kjærlighet og ære som brødrene Grimm. Brødrenes felles strev og arbeid har det kjent til i et halvt århundre.

I dag driver blant andre Brüder Grimm-Museum i Kassel videre forskning i brødrene Jacob og Wilhelm Grimms liv og virke. Storparten av deres vitenskapelige etterlatenskaper befinner seg i Statsbiblioteket i Berlin og i Statsarkivet i Marburg. Flere tusen bind fra brødrenes eget bibliotek har siden 1865 vært i Humboldt-universitetet i Berlins eie.

I 2005 ble «Brødrene Grimms eventyr» opptatt i UNESCOs verdensarv.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Publisert i begges navn:

  • Die beiden ältesten deutschen Gedichte, 1812
  • Kinder- und Haus-Märchen (1. bind), 1812
  • Altdeutsche Wälder (3 bind), 1813-1816
  • Kinder- und Haus-Märchen (2. bind), 1815
  • Der arme Heinrich, 1815
  • Lieder der alten Edda, 1815
  • Deutsche Sagen (1. bind), 1816
  • Deutsche Sagen (2. bind), 1818
  • Kinder- und Haus-Märchen (3. bind, kommentarbind), 1822
  • Kinder- und Hausmärchen, Kleine Ausgabe (ett bind, illustrert av broren Ludwig Emil), 1825
  • Irische Elfenmärchen, 1826

Se også[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: