Genitiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kasus
Abessiv
Ablativ
Absolutiv
Akkusativ
Adessiv
Adverbial
Allativ
Antessiv
Aversiv
Benefaktiv
Dativ
Delativ
Direkte
Distantitiv
Distributiv
Distributiv-temporal
Dubitiv
Eksessiv
Ekvativ
Elativ
Essiv
Formell essiv
Modal essiv
Evitativ
Final
Formal
Genitiv
Illativ
Inessiv
Instruktiv
Instrumentalis
Karitiv
Causal
Kausal-final kasus
Komitativ
Lativ
Lokativ
Medial
Modal
Multiplikativ
Nominativ
Oblik
Objektiv
Partitiv
Perlativ
Possessiv
Postessiv
Postposisjonell
Preposisjonell
Privativ
Proksimativ
Prolativ
Prosekutiv
Separativ
Sosiativ
Subessiv
Sublativ
Superessiv
Superlativ
Temporal
Terminativ
Translativ
Vialis
Vokativ
Morfosyntaktisk parallellstilling
Absolutiv
Akkusativ
Ergativ
Instrumentalis
Instrumental-komitativ
Intransitiv
Nominativ
Pegativ

Genitiv (fra latin casus genetivus, dvs. bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.

Genitiv i norsk[rediger | rediger kilde]

Vanligvis er genitiv i norsk markert med endelsen «-s», for eksempel Oles bok. S-en på slutten av Oles forteller at det er Ole som eier boka, altså et eiendomsforhold. Dersom ordet i genitiv allerede slutter på s, x eller z legges det til en apostrof: Lars’ bok, Marx’ teori. Man kan også uttrykke eiendomsforhold i norsk ved hjelp av preposisjonen til (Boka til Ole istedenfor Oles bok).

I de senere år er det, særlig i muntlig norsk, blitt vanlig å erstatte s-endelsen med pronomenet «sin» («Ole sin» for «Oles») – såkalt garpegenitiv. Det er også blitt vanlig med bortfall av genitiv i ordsammensetninger («sinnsyk» for «sinnssyk»), dette er normert språkbruk i nynorsk men ikke i bokmål.

Norsk har også såkalte «genitivsuttrykk» styrt av preposisjonen til. Disse er vanlige i setninger som: Velkommen til bords, Endre kommer til fots og De er til fjells.

Ikke-possesiv genitiv[rediger | rediger kilde]

I andre særtilfeller angir genitiv ikke noe direkte eierforhold:

  • Genetivus qualitatis: En annenklasses bokser
  • Genetivus hebraicus (også kalt genetivus superlativus): Bøkenes bok, kongenes konge
  • Genetivus auctoris: Beethovens skjebnesymfoni
  • Genetivus explicativus eller definitivus: Husets eier, troens frelse, hvor genitivformen forklarer en gitt egenskap ved substantivet.

Genitiv i andre germanske språk[rediger | rediger kilde]

Genitiv i engelsk[rediger | rediger kilde]

På engelsk markeres genitiv med endelsen «-’s», for eksempel «People’s money» (folks penger). I engelsk språk har genitiv samme funksjon som i norsk, å uttrykke eiendomsforhold.

Garpegenitiv i engelsk (His genitive) forekom på slutten av 1600-tallet og ble borte igjen på 1700-tallet. Det forekom oftere etter ord som sluttet på s, slik som i Hans his house (Hans sitt hus) istedenfor Hans’s house (Hans’ hus) eller The mice their food (musene sin mat) istedenfor The mice’s food (musenes mat).

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.