Genitiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Genitiv er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.

[rediger] Bruk av genitiv i norsk

Vanligvis er genitiv i norsk markert med endelsen «–s». For eksempel Oles bok. S-en på slutten av Oles forteller oss at det er Ole som eier boka, altså et eiendomsforhold. Man kan også uttrykke eiendomsforhold på norsk ved hjelp av preposisjonen til. Eks. Boka til Ole istedenfor "Oles bok". Dersom ordet i genitiv allerede slutter på s,x eller ch, legger vi til en apostrof: Lars' bok, Marx' teori.

I de senere år er det, særlig i muntlig norsk, blitt vanlig å erstatte s-endelsen med pronomet «sin» («Ole sin» for «Oles») – såkalt garpegenitiv. Det er også blitt vanlig med bortfall av genitiv i ordsammensetninger («sinnsyk» for «sinnssyk»).

Norsk har også såkalte «gentivsuttrykk» styrt av preposisjonen til. Disse er i vanlige setninger som: Velkommen til bords, Endre kommer til fots og De er til fjells.

[rediger] Genitiv i engelsk

På engelsk markeres genitiv med endelsen «-'s». Eks. «People's money» (folks penger). I engelsk språk har genitiv samme funksjon som norsk genitiv, å uttrykke eiendomsforhold.

Garpegenitiv på engelsk (His genitive) forekom på slutten av 1600-tallet, og ble borte igjen på 1700-tallet. Det forekom oftere etter ord som sluttet på s. F. eks Hans his house (Hans sitt hus) istedet for Hans's house (Hans' hus) eller The mice their food (musene sin mat) istedet for The mice's food (musenes mat).

Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.