Allmennkringkasting
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Allmennkringkasting er et begrep som definerer en kringkastingskanal som en offentlig tjeneste. Begrepet ble lansert i 1989 som en oversettelse av det engelske public service broadcasting[1]. Kanalen skal basere seg på offentlig eller lisensbasert finansiering i større grad enn kommersiell. Dette skal gjøre den uavhengig fra kommersielle krefter og være en motpol som vil opprettholde en balanse.
[rediger] Kjennetegn på allmennkringkasting (bygger på britisk modell[2])
- Universell geografisk dekning
- Programmer for enhver smak og interesse
- Program for minoriteter
- Lojalitet mot samfunnet og den nasjonale identitet
- Uavhengighet av staten og andre pressgrupper
- Finansiert gjennom lisens
- Konkurranse om kvalitet, men ikke om publikumstall
- Eventuell offentlig regulering skal sikte mot å sikre frihet og ikke innskrenking i programvirksomheten
[rediger] Ting som er viktig i norsk allmennkringkasting-forståelse
- Universell geografisk tilgjengelighet (hele landet)
- Offentlig eide institusjoner (ikke privat eide aktører)
- Lojalitet mot nasjonal kultur, identitet og språk
- Uavhengighet i forhold til politiske myndigheter
- Uavhengighet i forhold til kommersielle interesser
- Fravær av reklame
- Informasjon, underholdning og opplysning
- Program for språklige og kulturelle minoriteter, program for små og store seergrupper
[rediger] Referanser
- ^ http://www.medietilsynet.no/no/Oppslag/Ofte-stilte-sporsmal/Allmennkringkastning/Hva-er-allmennkringkasting/
- ^ Broadcasting Research Unit 1986
