Carl Th. Dreyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Theodor Dreyer
Carl Theodor Dreyer
Carl Theodor Dreyer
fotografert av Erling Mandelmann i 1965
Født 3. februar 1899
Danmark København
Død 20. mars 1968 (79 år)
Frederiksberg
Ektefelle Ebba Larsen
IMDb IMDb

Carl Theodor Dreyer Nilsson eller mest kjent som Carl Th. Dreyer (født 3. februar 1889 i København, død 20. mars 1968Frederiksberg) var en dansk filmregissør og manusforfatter. Carl Theodor Dreyer anses gjerne som dansk films første store regissør.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Carl Theodor Dreyer var sønn av svenske foreldre, men ble kort etter fødselen adoptert av familien Dreyer. Han besto avgangseksamen fra den private Frederiksberg Realskole i 1904. Etter en kort ansettelse på kontor ved Københavns Belysningsvæsen og i Det Store Nordiske Telegrafselskab innledet han i 1910 sin karriere som journalist først ved Berlingske Tidende og siden Riget og Ekstra Bladet.

Carl Th. Dreyer giftet seg med Ebba Larsen (25. mai 18884. desember 1977) den 19. november 1911.

Filmer[rediger | rediger kilde]

Stumfilmperioden[rediger | rediger kilde]

I 1912 skrev han sitt første filmmanuskript for Det Skandinavisk-Russiske Handelshus med stumfilmen Bryggerens datter og ble i 1912 knyttet til Nordisk Films Kompagni først som dramaturg og manusforfatter – seinere som filmregissør.

Han forlot Ekstra Bladet i 1915 for helt å hellige seg til filmen. Etter tre år debuterte han som filmregissør med sin første stumfilm Præsidenten og året etter fulgte filmen Blade af Satans Bog. I de neste 10 år instruerte Carl Th. Dreyer film både i og utenfor Danmark. I Sverige hadde han regien på Præsteenken, i Tyskland Die Gezeichneten og Mikaël, i Norge Glomdalsbruden og i Danmark Der var engang og Du skal ære din hustru. Ikke minst i Frankrike produserte han film og med sitt hovedverk Jeanne d'Arc's Lidelse og Død fikk han sitt store kunstneriske gjennombrudd i midten av 1920-tallet, men hans popularitet i de finere franske filmkretser influerte dessverre ikke på hans muligheter hos diverse europeiske produsenter, som alle vendte ham ryggen etter den økonomisk katastrofale Jeanne d'Arcs lidelse og død, som paradoksalt nok av mange anmeldere og filmhistorikere anses for å være hans fineste verk.

Lydfilmperioden[rediger | rediger kilde]

Denne manglende støtten fra produsentene, samt hans kunstneriske kompromissløshet og eksentriske vesen, avholdt Dreyer fra å produsere mer enn tre danske filmer i perioden 1943 til sin død i 1968.

I 1930 etablerte Carl Th. Dreyer sitt eget produksjonsselskap «Film-Production Carl Dreyer», som imidlertid kun tok opp filmen Vampyr, som ble en økonomisk katastrofe for ham. Opp gjennom 1930-tallet fortsatte Dreyer ufortrødent med forskjellige prosjekter med base i Frankrike.

I 1934 vendte han tilbake til Danmark, hvor han i 1936 gjenopptok sitt gamle yrke som journalist ved dagbladet BT, men ble sparket for å være alt for kritisk. I 1942 vendte han tilbake som filmregissør, først med kortfilm og snart etter med spillefilm. Med ti års mellomrom var han filminstruktør på Vredens dag (1943), Ordet (1955) og Gertrud (1964), som ble hans siste film. Med Vredens dag fikk han anerkjennelse i USA med en Oscar-nominering, mens de danske anmeldere var ved å krepere over filmens langsomme tempo og eiendommelige stilisering. Ordet ble en betraktelig suksess, blant både publikum og anmeldere, og den innbrakte priser både i USA og Danmark. Hans siste film, Gertrud, viste seg kun å bli verdsatt blant de finere franske regissørkretser, blant annet av François Truffaut.

I 1952 fikk han bevillingen til kinoen Dagmar Teatret i København, som han drev til sin død.

Siste del av livet[rediger | rediger kilde]

Carl Th. Dreyers livsprosjekt var filmen om Jesus fra Nazareth som han arbeidet på livet igjennom, men som aldri ble realisert.

I årene fra 1966 til sin død i 1968 lå Dreyer flere ganger på sykehus, men fortsatte å tumle med prosjekter, inntil han i mars 1968 ble rammet av en lungebetennelse og døde i sin lille leilighet i Frederiksberg. Han er begravet på Frederiksberg ældre kirkegård.

Kulturkanonen[rediger | rediger kilde]

Carl Th. Dreyer huskes i sær for mesterverkene Jeanne d'Arcs lidelse og død, Vredens dag og Ordet.

Du skal ære din hustru og Vredens dag ble i 2005 tatt opp i Kulturkanonen.[1][2]

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Hans innflytelse på ettertidens store instruktører kan ikke overvurderes, og både Ingmar Bergman og danske Lars von Trier har skjelet til Dreyers filmkunst. Temaer som den lidende kvinne i et patriarkalsk, religiøst miljø blandet med en stram billedkomposisjon og et langsomt tempo ble Dreyers kjennemerker, mens hans kompromisløse close-up teknikk i La passion de Jeanne d'Arc har influert talløse regissører.

Priser[rediger | rediger kilde]

Carl Th Dreyer fikk tildelt adskillige priser bl.a. Markusløven ved biennalen i Venezia i 1955. Ordet innbrakte priser både Bodilprisen for beste danske film og en Golden Globe i USA i 1956. I 1966 fikk han en Bodil statuett for filmen Gertrud. I 1959 blev Carl Th. Dreyer kåret som Studenterforeningens æreskunstner.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]