Skogbruk
Skogbruk er i snever forstand utnytting av skog til produksjon av tømmer (skurtømmer og massevirke), brensel og annet. Dette er den alminnelige, folkelige betydningen av ordet skogbruk. Til denne snevre definisjonen av skogbruk hører da skogplanting eller annen foryngelse, og skogskjøtsel for å øke framtidig avkastning, så vel som skogsdrift og tømmertransport.
I videre forstand er skogbruk all bruk av skog, skogvern inkludert. herunder tilrettelegging for jakt og andre former for friluftsliv i skog så vel som andre miljøtjenester fra skog som f.eks. klimapåvirkning, vannhusholdning, erosjonsvern, bevaring av biologisk mangfold og vakre landskap.
[rediger] Utdanning
Skogbruk som fag kan dels oppfattes som et handverk og dels som en vitenskap. Skogbruk undervises som del av naturbruk på enkelte videregående skoler i Norge. Profesjonsstudier i skogfag på bachelor-nivå kan man ta ved Høgskolen i Hedmark og ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). UMB er eneste norske lærested som tilbyr mastergrad i skogfag. Skogfagene deles gjerne i fem ulike grener: skogskjøtsel (biologi), skogbrukets driftsteknikk, treteknologi, skogregistrering og –planlegging, og skogøkonomi. Et profesjonsstudium i skogfag er således et tverrfaglig studium som kombinerer både realfag og samfunnsfag.
[rediger] Norge
Norges skoger kan grovt deles i to. På Sør-Østlandet, i Agder og på gode lokaliteter et stykke nordover på Vestlandet finnes den varmekjære lauvskogen, som er den nordligste utløperen av de europeiske tempererte lauvskogene. I resten av landet opp til skoggrensa finnes barskog som er den vestligste utløperen av de store boreale barskogene i nordlige Eurasia. Over barskoggrensa finnes fjellbjørkeskoger.