Grønlandsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Grønlandsk» kan også referere til Grønland.
Grønlandsk
kalaallisut
Brukt i Grønland Grønland
Danmark Danmark
Region Grønland
Antall brukere 54 800[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Eskimoisk-aleutisk
Eskimoisk
Inuittisk
Grønlandsk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Grønland Grønland
Normert av Oqaasileriffik
Språkkoder
ISO 639-1 kl
ISO 639-2 kal
ISO 639-3 kal

Wikipedia på grønlandsk
Grønlandsk på Wiktionary
Portal: Språk

Grønlandsk (på grønlandsk: kalaallisut, «grønlændernes språk»), er et eskimoisk-aleutisk språk som blir snakka av rundt 50 000 mennesker på Grønland, hvor det er det eneste offisielle språket. Det er i nær slekt med de andre eskimoiske språka, særlig med inuktitut, som blir snakka i Nunavut i Canada. Grønlandsk er et polysyntetisk og ergativt språk, som danner nye ord ikke med sammensettinger, men med avledning fra røtter med hjelp av (ofte flere) avledningsaffiks.

Dialekter[rediger | rediger kilde]

Det er tre grønlandske dialekter: nord-, vest- og østgrønlandsk. Vestgrønlandsk er den største, og blir snakka på mesteparten av vestkysten. Skriftspråket bygger på vestgrønlandsk. Nordgrønlandsk (inuktun) blir snakka rundt Thule (Qaanaaq) og er en overgangsdialekt til inuktitut. Østgrønlandsk skiller seg mest fra de to andre; distansen fra vest- til østgrønlandsk kan være vel så stor som den vestover til inuktitut.

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Fonologi[rediger | rediger kilde]

Grønlandsk har et veldig enkelt vokalsystem, med bare tre vokalfonemer, /i/, /a/, /u/, som har lave allofoner foran uvulare lyder (/r/, /q/).

Morfologi[rediger | rediger kilde]

Grønlandsk har to åpne ordklasser, substantiver og verb. Verba er delt inn i to klasser, intransitive og transitive; dette skillet er grunnleggende — ikke bare for syntaksen, men også for morfologien til verba. Grønlandske verb kongruerer med både subjekta og objekta sine, og de intransitive verba mangler fullstendig objektskonjugasjon. Grønlandsk har fire personer (første, andre, tredje og fjerde (refleksiv)), to numerus (singularis, pluralis; grønlandsk mangler altså dualis, som vi finner i inuktitut), åtte modi, indikativ, interrogativ, imperativ, optativ, kausativ, partisipp, iterativ.

Substantiva er delt inn i to bøyingsklasser, en regelrett klasse (p-klassen, som har suffikset -p i relativt kasus), og en uregelrett klasse (up-klassen, som har suffikset -up). De siste hundre åra har flere og flere substantiver gått over fra up- til p-klassen. Denne overgangen har resultert i en egen overgangsklasse av substantiver som blir bøyd delvis etter up- og delvis etter p-mønsteret. Grønlandsk har åtte kasusabsolutiv, relativ, terminativ, ablativ, lokativ, ækvativ, instrumentalis og vialis. Substantiva blir bøyd i numerus, kasus, og person og tall for possessor.

Skriftspråk[rediger | rediger kilde]

Grønlandsk blir skrevet med det latinske alfabetet. Skriftspråket skiller seg fra skriftspråket til de andre eskimoiske språka blant annet fordi de fikk et standardisert skriftspråk relativt tidlig, nemlig ved Samuel Kleinschmidts standard fra 1850-åra. Denne rettskrivinga var gjeldende fram til 1973 og brukte blant annet en spesiell bokstav, Kra (ĸ, Ux0138 i Unicode), for å markere glottal stop (IPA ʔ). I den nye ortografien, som bedre speiler det moderne talespråket, blir glottal stop representert med bokstaven q. Man får et godt bilde av grønlandsk språkutvikling de siste 100 åra hvis en sammenligner en tekst skrevet etter ny og gammal rettskriving, for eksempel ved å sammenligne ei ny og ei gammal ordbok. Den nye rettskrivinga har innført konsonantassimilasjoner der det på tidligere språksteg var distinkt uttale.

Skriftspråket gir en god representasjon av det grønlandske språket.

Ordforråd[rediger | rediger kilde]

Som polysyntetisk språk bruker grønlandsk et relativt lite sett av røtter, men disse kan ved avleding danne svært mange ordformer. Dette kan være bakgrunnen til myten om at det på grønlandsk skulle være mange ord for snø. Grønlandsk har bare to forskjellige ord for snø, qanik (fallende snø) og aput (snø som ligger på bakken).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Grammatikker[rediger | rediger kilde]

  • Bergsland, Knut 1955?: A grammatical outline of the Eskimo language of West Greenland. Oslo : Skrivemaskinstua, Stortingsgt.
  • Egede, Paul 1750: Dictionarium Grönlandico-Danico-Latinum : complectens primitiva cum suis derivatis, qvibus interjectae sunt voces primariae è Kirendo Angekkutorum adornatum. Hafniae : Gottm. Frid. Kise.
  • Fortescue, Michael D. 1984: West Greenlandic. Croom Helm descriptive grammars. London : Croom Helm.
  • Kleinschmidt, S. 1851: Grammatik der grönländischen Sprache mit teilweisem Einschluß des Labradordialekts. Berlin.

Ordbøker[rediger | rediger kilde]

  • Egede, Paul 1760: Grammatica Grönlandica Danico-Latina. Havniae : Kisel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 1995

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]