Vadehavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Vadehavet
Vadehavet
Vadehavets utstrekning (med blått)
Land Nederland NederlandTyskland Tyskland Danmark Danmark
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 33. sesjon i 2009. Referansenr. 1314.
Kriterium (VIII), (IX), (X)
Se også Verdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Vadehavet (nederlandsk Waddenzee, tysk Wattenmeer) er et randhav av Nordsjøen og ligger mellom de frisiske øyene og det nederlandske, tyske og danske fastland. Ved lavvann blir størsteparten av vadehavet tørrlagt. Vadehavet er ca. 450 km langt og 5–30 km bredt. 66 % av vadehavet ble tatt opp som verdensarvområde av UNESCO i år 2009.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Sandbanker ved kysten utenfor Nordfriesland
Øyene i Vadehavet
Vadehavet nasjonalpark i Schleswig-Holstein

Vadehavet er det største ubrutte systemet av fjæresand og mudderflater i verden, med naturlige prosesser uforstyrret gjennom det meste av området. Det omfatter en rekke overgangssoner mellom miljø på land, i hav og i ferskvann.

Området er rik på arter spesielt tilpasset de krevende miljøforholdene. Det regnes som et av de viktigste områdene for trekkfugler i verden, og er koblet til et nettverk av andre viktige områder for trekkfugl. Dets betydning er ikke bare i sammenheng med den østatlantiske flyruten, men også i den kritiske rollen stedet spiller i vern av afrikansk-euratiske trekkende vannfugl. I Vadehavet kan opptil 6,1 millioner fugler være til stede på samme tid, og et gjennomsnitt på mellom 10-12 millioner passerer hvert år.

Det store tempererte, og relativt flate våtmarksmiljøet langs kysten er dannet av det intrikate samspillet mellom fysiske og biologiske faktorer. Dette har gitt opphav til en mengde overgangsordninger med tidevannskanaler, sandstimer, sjøgressenger, blåskjellplasser, sandbanker, mudderflater , saltmyrer, elvemunninger, strender og sanddyner. Den delen som ble skrevet inn som verdensarv representerer over 66% av hele Vadehavet og er hjem for mange plante- og dyrearter, inkludert marine pattedyr som steinkobbe, havert og nise. Det er også et avls- og overvintringsområde. Stedet er et av de siste gjenværende naturlige, storskala, økosystem i fjæra der naturlige prosesser fortsette å fungere stort sett uforstyrret.

Historie[rediger | rediger kilde]

I Weichselistiden, som varte fra for 60 000 år til for 12 000 år siden, lå isen tungt over fastlandet, med unntak av det sørvestlige Jylland og kysten av Tyskland og Nederland. Weichselistiden var den hittil siste av flere istider.

Da isen gradvis smeltet over resten av fastlandet, rant store smeltevannselver vestover. Nær isranden var strømmen sterkest, og selv store steiner ble revet med. Jo lengre unna isranden elvene kom, jo mer forgreinet de seg, og jo svakere ble strømmen. De tyngste steinene ble først avleiret. Senere falt grus og sand til bunns, og til sist ble leiren ført ut og dannet bunnsjikt på de mange bankene i Vesterhavet.

Alt smeltevannmaterialet dannet gradvis nye lavtliggende områder. For Danmarks del er det de områdene som nå er Sydvestjylland og Vadehavet.[1]

Vadehavet som verdensarvområde i Nederland og Tyskland[rediger | rediger kilde]

Den 26. juni 2009 ble Vadehavet tatt opp i UNESCOs liste over verdens naturarv, men kun spesifisert til de delene av vadehavet som ligger i Nederland og Tyskland. Danmarks del av vadehavet ble tatt opp på verdensarvlisten i 2014.

Vadehavet slik det ble tatt opp på verdensarvlisten består av nederlandske "Vadehavet Conservation Area" og den tyske "Vadehavet National Parks" i Niedersachsen og Schleswig-Holstein.

For detaljert kart over selve verdensarvområdet, gå til denne siden og klikk på linken "Wadden Sea - inscribed property" midt på siden.

Kriterium viii[rediger | rediger kilde]

Vadehavet er som avsetningsmiljø og kystlinje uovertruffen i forhold til både størrelse og mangfold. Det karakteristiske er at den nesten utelukkende er et flatt tidevannssystem med bare mindre elvpåvirkninger, og er et godt eksempel på utbygging i storskala av et intrikat og komplekst system under stigende havnivå. Flere naturlige og dynamiske prosesser som får pågå uavbrutt på store deler av området skaper en rekke forskjellige øyer, kanaler og raviner. Det er også en av de best studerte kystnære områder på hele kloden, og er av stor betydning for vitenskapen gjennom forskning på våtmarksfugl og kystsoneforvaltning. Området har stor internasjonal betydning.

Kriterium ix[rediger | rediger kilde]

Vadehavet er et at av de siste gjenværende naturlige økosystemer i fjæra, der naturlige prosesser fortsetter å fungere stort sett uforstyrret. De geologiske og geomorfologiske funksjonene er tett sammenvevd med biofysiske prosesser og gir en uvurderlig oversikt over den pågående dynamiske tilpasningen av kystmiljøer til globale forandringer. Mangfoldet av overgangssonene mellom land, hav og ferskvann er det som gir grunnlaget for områdets store artsrikdom. Produktiviteten i biomassene i Vadehavet er av de høyeste i verden, de fleste betydelig demonstrert i antall fisk, skalldyr og fugl. Områdets viktighet for trekkfugler gjør at området er med på å opprettholde viltbestander langt utenfor dets grenser.

Kriterium x[rediger | rediger kilde]

Som regel er ikke våtmarksområder ved kysten så rike i forhold til mangfold i faunaen, men dette er ikke tilfelle for Vadehavet. Saltmyrer på omlag 2300 arter av flora og fauna, noe som gjør at marine- og brakkvannområder inneholder ytterligerer 2700 arter, og 30 arter av hekkende fugler. Den klareste indikator på betydningen av området er støtten det gir til trekkfugler, særlig at så mange som 6,1 millioner fugler kan være til stede på samme tid. Tilgjengeligheten av mat og et lavt nivå av forstyrrelse er også viktige faktorer som bidrar til den sentrale rollen av flyrutene for trekkfugl. Biologisk mangfold på verdensbasis er derfor avhengig av Vadehavet.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Dyrene[rediger | rediger kilde]

Likesom hos planter, er det kun få dyrearter som kan tåle skiftesvis å være dekket av vann og å være tørrlagt. Dyrene i Vadehavet er derfor nødt til å være godt tilpasset miljøet, ellers må de nøyes med å oppholde seg på mudderflatene enten når det er nok vann ved høyvann, eller når det er tørrlagt ved lavvann.

Vadehavet er et godt spisekammer. Det lave vannet gir optimale betingelser for at alger kan leve der, siden det er mye lys og næring. Spesielt kiselalger lever der i stort antall. Andre dyr kan leve av kiselalgene, for eksempel plankton, filtratorer og dyr som lever nede i mudderet. Til sammen utgjør Vadehavets dyr og planter et stort og komplisert fødenett, noe som gjør det til et av verdens 10 viktigste våtområder. Det har også status som vilt- og naturreservat.

I strandkanten på øya Terschelling i Nederland bor steinkobber.

Fugler[rediger | rediger kilde]

Sildemåke er den som iantall er størst ved Vadehavet, med inntil 26% av verdensbestanden, dvs. nærmere 50.000 eksemplarer. Tallmessig er den vanligste trekkfuglen svartand, med mer enn 300.000 eksemplarer, som representerer 19% av standen i verden. I tillegg er 8% av populasjonen til splitterne i området (13.000 eksemplarer), 6% av ærfuglene (63.000), 4% av smålomene (36.000), fiskemåkeene (67.000) og gråmåkeene (48.000). Det er også relativt store bestander av I tillegg er det relativt store bestander av dvergmåke (2.500 eksemplarer, 3%) og makrellterne (4000 eksemplarer, 2%).

Hele 31 hekkende fuglearter er bor regelmessig i mudderflatene og er gjenstand for regelmessig overvåking, og fem av disse har mer en enn fjerdedel av bestanden i Europa. Viktigste hekkende fugler i kystnære området er Hettemåke med mer enn 150.000 par, gråmåke med nesten 80.000 fugler, skjestork (831 hekkende par), Avosett (10.170), Hvitbrystlo (340), sandterne (56), splitterne (17.172) og dvergterne (1.099). Dverg- og splitterne er iht. IUCN listet under "høy risiko" for utryddelse, tilsvarende Jordugle som også forekommer ved Vadehavet. "Kritisk truet" er sandterne.

En viktig bruk av Vadehavet er alle fuglene som mellomlander for å hvile. Av de mange fuglene som bruker mudderflatene som en stasjon på reisen mellom subarktiske regioner og Afrika.

Etter at jakt ble forbudt i Vadehavet, har noen fuglebestander økt bestanden igjen. Arter som ble utryddet i Vadehavet og andre regioner i hele det 20. århundre har igjen migrert til Vadehavet, for eksempel havørn og egretthegre. Det er også tre andre fuglearter hvor Vadehavet har fått mindre betydning som levested; steinvender, brushane og myrsnipe.

De fleste trekkende fuglearter har imidlertid siden 1990-tallet vist en nedgang i bestanden, noen i dramatisk omfang. Årsakene er fortsatt ikke helt klartlagt, men sannsynligvis er det ytre årsaker i overvintringsområdene og hekkeområdene som kan være viktig. I tillegg spiller har det pågått et omfattende fiske på blåskjell i området, noe som har medført en nedgang i bløtdyr som matkilde.

Dyr i vannet[rediger | rediger kilde]

Det typiske bløtdyr i Vadehavet er vanlig hjerteskjell og blåskjell. Mens muslinger er nesten alle steder, er blåskjell i økende grad påvirket av spredningen av Stillehavets østers, som drar nytte av varme vintre. Spesielt har blåskjell en høy biologisk betydning, siden den serverer mange fuglearter som en viktig kilde til mat. Den danner senger i vannkanten som kystfugler lett kan nå ved lavvann. Overflaten og biomassene har økt i Nederland de siste tjue årene, slik at dette nå er en stor samling av blåskjell. I årene mellom 1999 og 2006 ble området med skalldyrsenger i Niedersachsen halvert, og biomassen falt enda en femdel.

Fisk[rediger | rediger kilde]

Laksefisken Snæbel (Coregonus oxyrhynchus) finnes kun i Vadehavsområdet. Den er den eneste totalfredede fiskeart i Danmark. Det er ikke tillatt å fange den, og ved bifangst, skal den slippes ut igjen.[2]

Vadehavet i Danmark[rediger | rediger kilde]

Vadehavet ved lavvann, sett fra Rømødemningen.

Utdypende artikkel: Vadehavet nasjonalpark


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Wattenmeer zum Weltnaturerbe ernannt». Spiegel Online. 26. juni 2009. Besøkt 30. mars 2011. 
  2. ^ Snæbel, naturstyrelsen.dk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Vadehavet – bilder, video eller lyd