Buddhisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha

Buddhisme

Dharma Wheel.svg

Dharma og begreper

De fire edle sannheter
Skandha
Impermanence
Dukkha · Anatman
Pratītyasamutpāda
Den gyldne middelvei
Tomhet
Karma · Reinkarnasjon
Samsara · Kosmologi

Trefoldig trening

De tre juveler
Den åttefoldige vei
Moral · Perfeksjon
Meditasjon ·
Oppmerksomt nærvær
Visdom · Medlidenhet
Bodhipakkhiyādhammā
Monasticism · Laity

Nirvāṇa
Fire trinn
Sotapanna · Anagami
Arhat· Sakadagami

Buddha · Bodhisattva

Lære · Tekster
Theravāda · Pali
Mahāyāna · Kinesisk
Vajrayāna · Tibetansk

Buddhisme er en ikke-teistisk religion eller filosofi som er basert på læren fra Siddharta Gautama (sanskrit; på pāli: Siddhāttha Gotama), som antas å ha levd mellom ca. 563 f.Kr. og ca. 483 f.Kr. i India. Buddhismen spredde seg gradvis fra India gjennom Sør-Asia til Midtøsten, Sentral-Asia, Sørøst-Asia, og de nordøst-asiatiske landene Tibet, Mongolia, Kina, Korea, Japan og Taiwan.

Antall tilhengere[rediger | rediger kilde]

Buddhisme er en av de store verdensreligionene, med tilhengere over hele verden. I asiatiske land hvor buddhisme er en majoritet, er det noen som praktiserer buddhisme sammen med sjamanisme, animisme, taoisme, konfucianisme, shintoisme og andre tradisjonelle religioner/filosofier. I tillegg er mange buddhister privatpraktiserende uten å være med i organiserte trosforsamlinger. Estimater på antallet buddhister i verden varierer derfor betraktelig. Konservative estimater legger seg rundt 350–550 millioner,[1][2] men enkelte opererer med tall på mellom 1,2 og 1,6 milliarder, som inkluderer troende i Folkerepublikken Kina.[3]

Buddhisme i Vesten[rediger | rediger kilde]

Det var ikke før europeisk kolonisering av buddhistiske land i Asia i det 19. århundre at detaljert kunnskap om buddhismen ble tilgjengelig for et større antall mennesker i Vesten. Den første engelske oversettelsen av Den tibetanske dødeboken ble publisert i 1927. De første buddhistene som kom til USA var kinesiske og japanske innvandrere som etablerte templer for eget bruk. Innvandrermunker begynte snart å nå et vestlig publikum. Den bredere New Age-bevegelsen viste seg svært mottakelig for buddhistiske temaer. I 1965 etablerte munker fra Sri Lanka Washington Buddhist Vihara i Washington DC, det første theravada-klosteret i USA.

Mange Hollywoodfilmer med buddhistiske temaer, slik som Kundun, Little Buddha og Syv år i Tibet, har hatt stor kommersiell suksess.[4]

Buddhismens mål[rediger | rediger kilde]

I buddhismen finnes det ikke noen frelse slik som den er kjent i andre religioner, det viktigste i buddhismen er å oppnå nirvana. I buddhistisk tenkning anses ikke dette som noe man legger til eller henter utenfor seg selv, men det som er til stede helt av seg selv når man har fjernet årsakene til lidelse i ens eget sinn. Metoden går derfor ut på å frigjøre seg fra årsakene til lidelsen, de såkalte «sinngiftene» (innbilninger og forutinntatthet, og inngrodde vanemønstre av grådighet, hat, arroganse og misunnelse), ved at man i stedet for å tenke, tale og handle ut fra disse, «våkner opp» og forholder seg til virkeligheten slik den er, og til slutt oppnår nirvana.

Buddhismen omfatter en modell av menneskesinnet som søker å kartlegge de mekanismene som gjør at vi tenker, føler og handler slik vi gjør. Buddhistisk praksis går i stor grad ut på å gjenkjenne og forstå seg selv i henhold til denne modellen slik at ens tanker og handlinger kommer over i et fruktbart, konstruktivt og etisk gavnlig spor. Det er mulig å betrakte visse deler av buddhistisk praksis som en form for kognitiv terapi.

Buddhismens etikk bygger på prinsippene om respekt for alt liv, samt en måteholden livsførsel. Den mentale praksisen fokuserer på etisk-moralsk selvdisiplin (sila), meditativ konsentrasjon (samadhi), uforbeholden kjærlighet (mettā) og visdom (prajñā).

Buddhismen har gjennom århundrene utviklet seg til et mangfold av retninger eller skoler. Noen oppfatter den hovedsakelig som en filosofi eller som en livsanskuelse. Andre tillegger buddhismen en klar religiøs betydning. En rekke steder har den tatt opp i seg lokale skikker og folketro, uten at den av den grunn har mistet eller fjernet seg fra det som er kjernen og essensen i læren (Buddhadharma). Buddhismen forholder seg vanligvis ikke til overnaturlige skapninger (som Gud eller guder) – herav omtalen av den som ikke-teistisk – og omfatter i utgangspunktet ikke en metafysisk virkelighet, men i noen grener av buddhismen bruker man gudeaktige skikkelser i symbolsk øyemed.

Buddha[rediger | rediger kilde]

Buddha Daibutsu, Nara, Japan (752)

Buddha er et ord som har opphav i gamle indiske språk som Pāli og sanskrit, og betyr «en som har våknet». Det stammer fra verbet «budh», som betyr «å våkne» eller «å bli opplyst» og «å begripe».

Ordet «buddha» refererer altså ikke bare til den historiske buddha, Siddharta Gautama, som levde for ca. 2 500 år siden, men betegner enhver som har nådd sann innsikt om livet og verden og slik kan oppnå frigjøring fra samsara og nå nirvana. I den betydning tror buddhister altså at det har levd mange buddhaer, og det vil komme mange flere.

Siddharta Gautama påberopte seg ikke guddommelig status og hevdet heller ikke at han var inspirert av noen gud (eller av guder). En buddha er en som har våknet og erkjent eksistensens og virkelighetens sanne natur og dermed blitt fri fra grepet som sinnsgiftene har hatt på ens sinn og livsførsel. Buddhaer betraktes ikke som allmektige, som for eksempel Gud gjøres i kristendom, islam eller jødedom. Prinsippene som styrer livets gang og som dermed også gjør det mulig å nå åndelig opplysning, kalles Dharma eller Buddhadharma, som (i denne sammenhengen) betyr «lov», «doktrine» og «sannhet».

Verdensbilde[rediger | rediger kilde]

Ifølge buddhistisk tankegang er alle fysiske og mentale fenomener i konstant forandring. Fysiske og mentale fenomener oppstår på grunn av sammensatte årsakssammenhenger; de har en betinget eksistens for kortere eller lengre tid før de endres, for til slutt å forsvinne igjen. Hele veien er ethvert fysisk eller mentalt fenomen selv årsak og betingelse for andre betingede fenomener i den antakelig grenseløse «veven» av årsak og virkning som kalles kosmos. Denne lovmessigheten gjelder alle betingede fysiske og mentale fenomener, men ikke nirvana, som forstås som ubetinget og uforanderlig.

Fordi alt er virkninger av forutgående og sammenkommende årsaker og betingelser, har kosmos/verdensaltet – med sine årsaker og betingelser for eksistensen av fysiske og mentale, animate og inanimate fenomener – heller ingen begynnelse. Alle levende vesener har levd et uendelig antall tidligere liv, ikke ved at «en sjel» beveger seg fra liv til liv, men ved at det bevisste ved en, dvs sinnet, søker reinkarnasjon i omstendigheter som tilsvarer den karma som preger/farger det. Karma betyr «handling» og omtales gjerne som loven om årsak og virkning. Svært enkelt sagt kan man si at gode / gavnlige handlinger fører til gode opplevelser, mens dårlige / ugavnlige handlinger fører til dårlige opplevelser. I buddhismen er det ingen Gud som deler ut belønning og straff, karma er en helt upersonlig kraft. Levende vesener former selv sine liv gjennom egne tanker og handlinger, og de vanemessige tanke- og handlingsmønstre som danner/har dannet seg. Å skade andre levende vesener innebærer at man holder ved like slike negative tendenser blant oss levende, noe som ufravikelig vil føre til fremtidig lidelse, enten for en selv i dette livet, eller i senere liv. De eksistensielle lidelsene i verden skyldes mangelen på innsikt i og hensyntaken til dette årsaksforholdet. Denne syklusen av stadige gjenfødsler og lidelse på grunn av uvitenhet kalles samsara.

Et levende vesen kan gjenfødes på ulike typer eksistensplan, avhengig av ens karma. Det finnes mindre gunstige eksistensplan preget av intense lidelser, eller man kan bli gjenfødt i dyreriket. Det finnes også høyere eksistensplan, som er preget av intens lykkefølelse. Men ingen av disse eksistensplanene er evige, og man er gjenstand for forgjengelighet og nye gjenfødsler. Det finnes altså ingen evig fortapelse eller evig salighet i samsara. I buddhismen regnes det som spesielt gunstig å bli gjenfødt som menneske, fordi balansen mellom lidelse og lystfølelse i menneskelivet gjør det mulig å komme til erkjennelse om den større sammenhengen vi befinner oss i, frigjøre seg fra samsara og oppnå nirvana.

Buddhismen oppfordrer til et langsiktig perspektiv og empati med alle levende vesener, og vektlegger enkeltindividets personlige ansvar og ubegrensede muligheter.

Buddhismens hellige tekster[rediger | rediger kilde]

Etter Buddhas død oppsto behovet for å samle de muntlige tradisjonene omkring fremstillingen av Buddhas lære og den praksis munkene skulle følge. Ifølge den tradisjonelle fremstillingen begynte denne prosessen allerede under det første såkalte «rådsmøtet» i Rajagrha. Tekstene ble skrevet ned ca. 100 år f.v.t. på Sri Lanka. De ble skrevet på språket pali, et klassisk indisk språk beslektet med sanskrit.

Tipitaka («de tre kurvene»; sanskrit: Tripitaka) er navnet på de eldste tekstene i buddhismen, som regnes som kanon innenfor Theravādaskolen. Tekstene er mange og lange; noen utgaver er på over 20 000 sider. Som navnet tilsier, består denne tekstsamlingen av tre deler:

  1. Vinaya pitaka: Disiplinære skrifter (klosterregler), og historier om hvordan disse oppsto
    • Suttavibhanga (227 allmenne klosterregler for munker, etterfulgt av reglene for nonner)
    • Khandhaka (detaljerte regler). Disse er delt i to undergrupper:
      • Mahavagga (den store del)
      • Culavagga (den lille del)
    • Parivara (senere tillegg)
  2. Sutta pitaka er skrifter om Buddhas ord og gjerninger i 5 deler:
  3. Abhidhamma pitaka: Læresetninger og filosofiske skrifter
    • Diverse dharma-analyser og filosofiske tolkninger

Tekstene er et resultat av langvarige bearbeidelser og redigeringsarbeid. «Samtaleskriftene» mellom Buddha og disiplene regnes ofte for å høre til det eldste skiktet av tekster, mens «Læresetningene» (doktrinene) hører til yngre skikt, men Buddha selv kan også ha utformet sine taler i listeform for å gjøre det lettere for hans disipler å huske dem og gjengi dem for videre undervisning. Tradisjonell memorering og resitasjon av tekstene er fortsatt viktig i dagens buddhisme. Tekstene er blitt utformet for å høres, og det er derfor de er så sterkt preget av gjentagelser og standardiserte uttrykksformer. Opprinnelig ble tekstene skrevet på palmeblad, og slike er fortsatt i bruk mange steder.

Det finnes også mange andre buddhistiske skrifter på forskjellige språk. Et par viktige skrifter er «Kong Milindas spørsmål» (fra det 1. århundret) og det dogmatiske arbeidet «Veien til renhet» av Buddhagosa (5. århundre).

I Mahayanabuddhismen er det dessuten mange autoritative tekster, særlig i kinesisk og japansk tradisjon, for eksempel Hjertesutraen (sanskrit: Prajnaparamita sutra), Diamantsutraen, Lotussutraen, Lankavatara sutra, Avatamsaka sutra, Lam Rim og Sukhavativyuha.

Sentrale læresetninger[rediger | rediger kilde]

De fire edle sannheter[rediger | rediger kilde]

Gautamas lære fortalte at misnøyen mange har med livet kommer av higen, tilknytninger, aversjoner, og at denne tilstanden kan kureres ved å følge Den åttedelte veien. Denne læren kalles «De fire edle sannheter»:

  1. Dukkha: Alt verdslig liv er utilfredsstillende, splittet og innebærer lidelse.
  2. Samudaya: Det finnes årsak til lidelse: innbilning og forutinntatthet, grådighet, hat, arroganse og misunnelse (sinnsgiftene).
  3. Nirodha: Det finnes en ende på lidelse, som er nirvana.
  4. Magga: Det finnes en vei som leder ut av lidelsen, Den åttedelte veien.

De fire edle sannheter er strukturert på samme måte som en medisinsk diagnose: Symptom, årsak, prognose og kur.

Den åttedelte veien[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den edle åttedelte veien

Dharmahjulet, er et symbol på den åttedelte veien slik Buddha fortalte om den.

For fullt ut å forstå de edle sannhetene og sannhetsteste dem, anbefalte Gautama Buddha å følge en viss livsstil eller sti. Denne består av:

  1. Fullkommen forståelse eller perspektiv: at man forstår de fire edle sannheter.
  2. Riktig tankemåte: at man beslutter seg for å gi avkall på fiendtlighet for å fremskape harmløshet.
  3. Riktig tale: å snakke til andre på en vennlig og sannferdig måte. Det betyr at man avstår fra løgn, snakk som setter to mennesker eller grupper opp mot hverandre, fornærmende tale og tomprat.
  4. Riktig oppførsel: å følge de fem retningslinjene for etisk livsførsel.
  5. Riktig levebrød: å leve av et harmløst yrke. Man bør for eksempel ikke være svindler eller innbruddstyv.
  6. Riktig bestrebelse: evnen til å være entusiastisk og utrettelig i sin bestrebelse på å nå de andre syv målene.
  7. Riktig sindighet: evnen til å være nøytralt oppmerksom på sine egne tanker og handlinger her og nå.
  8. Riktig konsentrasjon: evnen til å konsentrere seg om en enkelt ting over lengre tid.

Den åttedelte veien blir i noen tilfeller referert til i pali-kanonen som en slags progressiv serie av nivåer som utøveren går igjennom: kulmineringen av det ene leder til begynnelsen av det andre, men det er mest vanlig å betrakte stegene på 'stien' som om de må utvikles samtidig. Den åttedelte veien består essensielt av meditasjon, å følge De ti løftene (se nedenfor) og å kultivere de positive sidene av disse. Stien kan også betraktes som en måte å utvikle Sila, som betyr mental og moralsk disiplin.

De ti løftene[rediger | rediger kilde]

Buddhister påtar seg å følge disse fem grunntankene for etisk livsførsel:

  1. Jeg avstår fra å skade levende skapninger (drap, vold).
  2. Jeg avstår fra å ta ting som ikke har blitt gitt meg (tyveri).
  3. Jeg avstår fra seksuelle utskeielser, eksempelvis seksuelt misbruk.
  4. Jeg avstår fra ukorrekt bruk av tale (lyve, frastøtende språk, baktaling, tomt prat).
  5. Jeg avstår fra rusmidler som forkludrer sinnet og resulterer i likegyldighet.

I tillegg har munker og nonner fem ekstra leveregler:

  1. Ikke spise etter 12 om dagen
  2. Avstå fra underholdning (musikk, dans, skuespill osv.)
  3. Ikke pynte seg eller dekorere kroppen, bruke parfyme osv.
  4. Ikke sove på høye, luksuriøse senger
  5. Ikke bruke penger

Disse levereglene skal ikke forstås som en plikt som man påtvinges av andre, men som et løfte man gir seg selv, i kjærlighet til andre.

Middelveien[rediger | rediger kilde]

Legenden forteller at Buddha vokste opp i overflod og luksus og at han senere forsøkte flere asketiske disipliner der han sultet og utsatte seg selv for ekstremt smertefulle opplevelser. Ingen av disse metodene ga ham svarene han lette etter, og det var først etter at han hadde tatt til seg mat og sluttet å plage seg selv at han oppnådde opplysning. Han karakteriserte derfor den åttedelte veien som middelveien, et levesett der man finner en balanse mellom den ekstreme askesen og den ekstreme hedonismen.

I buddhismen er det ikke noe galt med sanselige gleder i seg selv. Hovedproblemet er at de ofte følges av avhengighet. Problemet med å gjøre seg avhengig av ytre omstendigheter for å være lykkelig, er at man gjerne blir aggressiv når man ikke lenger kan få de objektene man er blitt avhengig av. I buddhismen spiller det ingen rolle hvilket objekt man føler avhengighet til: det er den grunnleggende misforståelsen om at ytre ting kan føre til varig lykke som er hovedproblemet. Den enkleste måten å frigjøre seg fra denne typen avhengighet er holde seg unna de objektene man føler avhengighet til, og dette er hovedgrunnen til at buddhistiske munker og nonner har et enkelt levesett med få personlige eiendeler.

Tilflukt i De tre juveler[rediger | rediger kilde]

Buddhister søker det som tradisjonelt omtales som «tilflukt i De tre juveler». «De tre juveler» er et symbol for Buddha, Dharma og Sangha (begrep brukt om samfunnet med munker og nonner, i noen tilfeller alle buddhister).

Mens det er umulig å unnslippe ens karma eller effektene forårsaket av tidligere tanker, handlinger og ord, er det mulig å unngå lidelsen som kommer fra dette ved å bli opplyst. Det er her Dharma blir referert til som «tilflukt», ofte kalt «flåte», og er en midlertidig tilflukt mens man «krysser elven». Det virkelige målet (opplysthet) er på «den andre siden av elven».

For dem som søker å bli opplyst, innebærer det å ta tilflukt og innrette seg etter forpliktelsene som inngår i streben etter opplysning og følge i fotsporene til folk som har fulgt veien til opplysning før. Det inneholder elementer av tillit til at opplysning faktisk er en tilflukt, eller et slags «fristed». Mange buddhister bruker en slags bønn, gjerne flere ganger til dagen, for å minne seg selv om hva de gjør og for å henlede sin beslutning om veivalget innover til frigjørelse. En tradisjonell tilfluktsbønn:

Inntil jeg oppnår Opplysning,
tar jeg tilflukt i De tre juveler;
Buddha, Dharma og Sangha.

Det er også verdt å merke seg at ordet «tilflukt» i buddhismen ikke skal oppfattes som «å gjemme seg» eller «å slippe unna»; ordet henspiller på «å komme hjem», «søke helbred». Noen oversetter det også som «å ta en sikker retning». Dette har ofte blitt misforstått i vesten og har fått noen til å konkludere med at buddhisme er «en religion for dem som stikker hodet i sanden». De fleste buddhister vil hevde noe annet.

De tre hovedretningene i buddhismen[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell utgave av Pali-skriftene på Thai
Opptrykk av Beskrivelsen over buddhismens begynnelse i Kina (år 66), i: Krøniken over det Senere Han-dynastiet, 88. Östasiatiska Museet, Stockholm.

Buddhismen har utviklet seg til et stort antall av forskjellige retninger som kan kategoriseres i tre grener: Nikaya (også kalt Hinayana), Mahāyāna, og Vajrayāna. Innenfor Nikaya er det kun Theravada som fortsatt praktiseres.

Theravada[rediger | rediger kilde]

Theravada («De Eldstes lære») baserer sin praksis og doktriner utelukkende på Paliskriftene, som er en samling tekster kjent som agamas eller nikaya-sutraer. Nikaya-sutraene er de eldste kjente skriftene innen buddhistisk litteratur, og de er akseptert som autentiske i alle grener av buddhismen. Theravada er den mest konservative buddhistretningen og mener å videreføre det som var buddhas opprinnelige lære. I Theravada-buddhismen er Buddha først og fremst en opplyst lærer som kan vise veien til nirvana. Munkene har høy status, og er de eneste som kan nå full opplysning. Det religiøse idealet er arhaten. En arhat er en som har nådd full opplysning og kan dermed nå nirvana. Theravada er den eneste Nikaya-skolen som fortsatt praktiseres, og er utbredt på Sri Lanka, i Burma, Laos, Thailand, Kambodsja, deler av Kina, Vietnam og Malaysia. Målet i Theravada-buddhismen er å frigjøre seg fra samsara og å nå nirvana.

Mahāyāna[rediger | rediger kilde]

Mahāyāna («Den store vogna») oppstod i India ved begynnelsen av vår tidsregning. En kritiserte theravada-buddhismen for å være en vei kun for de få: de som kunne leve som munker og bruke all sin tid på å nå nirvana for seg selv. Mahayana-buddhistene hadde et ideal om å få med seg alle mennesker og andre levende vesener til nirvana. Den legger vekt på universell medfølelse og de altruistiske bodhisattva-idealene. Målet er å bli en buddha og bli i samsara for å hjelpe alle levende vesener til å oppnå det samme. Det høyeste religiøse idealet er å bli en bohisattva, altså en person som har oppnådd opplysning og har mulighet for å gå inn i nirvana. Bohisattvaen velger derimot å komme tilbake til jorda igjen og igjen for å hjelpe alle til frelse. Kjennetegnet for en bohisattva er stor innsikt og medfølelse for alle levende skapninger. Den mest kjente bohisattvaraen er Avalokiteshvara. I Kina blir han gjerne oppfattet som en kvinnelig skikkelse som blir kalt Kuan-yin. I tillegg til Nikaya-skriftene, anerkjenner Mahāyāna alle eller deler av en samling skrifter som ble nedtegnet ca. år 100 e.kr. Mahayana-tekstene er skrevet på det indiske språket sanskrit. Mahāyāna er den dominante formen for Buddhisme i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Den dominerende grenen av Mahāyāna utgjøres av forskjellige skoler innen Rent Land Buddhismen og Zen.

Vajrayāna[rediger | rediger kilde]

Vajrayāna («Diamantvogna») (også kjent som Mantrayana, Tantrayana, Tantrisk eller esoterisk buddhisme) deler en del av de grunnleggende konseptene i Mahāyāna, men inkluderer en rekke åndelige teknikker utformet for å forbedre buddhistisk praksis. Man praktiserer for eksempel meditasjon der man mediterer direkte på ulike buddha-aspekter og forsøker å identifisere seg med buddha. Vajrayāna kom til Tibet på 600-tallet. Målet er å kunne ha en innsikt som en diamant, å kunne se direkte gjennom alt og oppnå full oppvåkning i dette livet. I Vajrayāna er det også vanlig å bruke mantraer i meditasjonen. Mantraer består av en lydkombinasjon som man gjentar om og om igjen. Den mest kjente mantraen er <om mani padme hum> og betyr <priset være smykket i lotusen> og er mantraen til bohisattvaen Avalokiteshvara. Tibetanerne tror at Dalai Lama er en reinkarnasjon av Avalokiteshvara. Vajrayana er idag den dominerende form for Buddhisme i Tibet, Nepal, Bhutan, Mongolia, Kalmykia (Russland), Sibir, deler av India, og er en minoritet som praktiseres blant Shingon- og Tendai-skoler – i Kina og Japan.

Sangha - samfunnet av buddhistiske munker og nonner[rediger | rediger kilde]

Unge munker i Drepungklosteret i Tibet

Buddha stiftet munke- og nonneordner for sine disipler mens han levde for å videreføre læren (dharma) og for at munker og nonner skulle kunne virke som eksempler for lekfolk.

Reglene for munker og nonner er angitt i Vinaja Pitaka og aksepteres av de fleste skolene. Det finnes variasjoner og tillegg til disse levereglene.

Munker og nonner forlater sine familier, lever i sølibat og gir avkall på personlige eiendeler og verdslige forpliktelser. Tradisjonelt lever nonner og munker av donasjoner fra lekfolk. Mange gir opplæring i dharma, og enkelte munker og nonner arbeider også med veldedig virksomhet. Først og fremst skal munker og nonner arbeide aktivt med å bli kjent med sitt eget sinn for å få kontroll over sitt eget tanke- og følelsesliv slik at de kan dyrke frem sine positive egenskaper. Bønn og meditasjon brukes som virkemidler for å oppnå dette.

Munker og nonner nyter stor respekt blant lekbuddhister, og sangha er en av de tre juveler. Buddhister er takknemlige for at sangha har holdt læren levende gjennom 2500 år og fordi det regnes som beundringsverdig å vie livet sitt til å trene seg opp til å bli en buddha.

I mange tradisjoner er det fullt akseptert å vende tilbake til det verdslige livet etter å ha levet en tid som munk eller nonne. I Thailand har muligheten for å gå i kloster tradisjonelt ført til sosial mobilitet siden en munkeutdannelse har blitt ansett som en god bakgrunn for å få stillinger i det offentlige.

Kvinners rolle i sangha[rediger | rediger kilde]

Buddha ville først ikke gi sitt samtykke til å opprette en nonneorden, men ble til slutt overtalt av sin tante og sin fostermor. Dette er det eneste dokumenterte tilfellet på at Buddha forandret mening.

Alle skoler innenfor buddhismen har munkeordener, men ikke alle har nonner. Nonneordenen i Theravada døde ut på Sri Lanka. Siden Vinaja Pitaka sier at ordinasjon av en nonne må godkjennes av minst fem ordinerte nonner ble det umulig å ordinere nye nonner. Etterhvert som Theravada-buddhismen spredte seg til Thailand og Burma, ble nonneordnene avviklet. I senere tid har det blitt ordinert nonner både innenfor Theravada- og i Vajrayana-buddhisme ved hjelp av nonner fra andre skoler som anerkjenner Vinaja Pitaka. I den vestlige verden har det vært mange fremstående buddhist-nonner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Buddhism at a glance». BBC. 17. september 2009. Besøkt 4. september 2011. 
  2. ^ U.S. State Department's International Religious Freedom Report 2004; Adherents.com; Garfinkel, Perry. “Buddha Rising.” National Geographic DEC. 2005:88 - 109.; The CIA World Factbook
  3. ^ TheDhamma.com - Buddhists around the world
  4. ^ Journal of Religion and Film – Orientalist Commercializations: Tibetan Buddhism in American Popular Film

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]