Kongens Nytorv (København)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kongens Nytorv med Det Kongelige Teater til venstre.
Hotel d'Angleterre ble bygget om og utvidet etter tegninger av arkitektene Vilhelm Dahlerup og Georg E.W. Møller i 1873–75.[1] Kongens Nytorv 34

Kongens Nytorv er et torg i København. Det ble grunnlagt i 1670 av Christian V, som hadde arvet tronen samme år. Torget hadde Place Vendôme i Paris som forbilde. Slik fikk han flyttet Københavns sentrum fra Gammeltorv, som var en gammel sølete middelalderplass, til det nye torget, brolagt og med hageanlegg.[2]

Bebyggelsen[rediger | rediger kilde]

Kongens Nytorv ble plassert der Østerport hadde stått frem til 1647. Etter at byporten og vollene var blitt flyttet, lå torget der, ubebygd med halvt nedrevne voller, enorme jordhauger og søle, brukt som avfallsplass og havn for båter fra Halland, som la til havn i den lille viken Krabbeløkke ved det nåværende Nyhavn. De gamle vollene, vollgraver og søppeldynger hadde etterlatt plassen som et kupert terreng, slik at den for moro ble kalt Hallandsåsen etter det svenske landskapet med samme navn.

Charlottenborg, opprinnelig kalt Gyldenløves palé. Oppført i 1672 for Ulrik Fredrik Gyldenløve. Huser i dag Kunstakademiet. Kongens Nytorv 1
Kongens Nytorv med rytterstatuen våren 2005. Bildet er tatt mot nordvest. Foran den hvite bygningen til venstre ligger Hovedvagtsgade, deretter Ny Adelgade mellom den hvite og den gule bygningen (Store Nord).
Thotts palé opprinnelig kalt Juels palé etter Niels Juel, Kongens Nytorv 4. Paléet ble oppført i perioden 1683-1686 for Niels Juel.[3]Det ble bygget på i 1700 og gjort om utvendig til Louis-Seize-stil i 1763-1764 ved arkitekt Jardin. Senere har det blitt modernisert ved arkitekt Gotfred Tvede i 1893. I dag holder Den franske ambassaden i Danmark til i bygningen.
Erichsens palé, palé i klassisistisk stil oppført i tidsrommet 1797-1801 ved arkitekt C.F. Harsdorff. Innvendige dekorasjoner ved Joseph-Jacques Ramée. Huset ble opprinnelig oppført for Erich Erichsen, en rik handelsmann. Bygningen huser i dag Danske Bank.[4]

Kongen bestemte at grunneierne fikk bebygge torget, men bare med fornemme hus. I de følgende år skjøt det opp en rekke paléer rundt torget. Det første var Gyldenløves palé (det nåværende Charlottenborg), oppført i årene 1672-83 av Ulrik Fredrik Gyldenløve. Deretter fulgte Thotts palé fra 1683, oppført av Niels Juel. I dag huser det den franske ambassaden.

På 1600-tallet foretok militæret sine avstraffelser på Kongens Nytorv. Tre galger stod oppstilt på torget, samt andre torturredskaper. På Kongens Nytorv kunne man se dødsdømte desertører spille terning på trommen om hvem som skulle henges, mens de andre slapp unna. Senere flyttet militæret avstraffelsene ut til Kastellet.[5]

Krinsen og rytterstatuen[rediger | rediger kilde]

I 1688 ble det midt på plassen innviet et hageanlegg i barokkstil, omkranset av en dobbelt trerekke, som fikk tilnavnet Krinsen = kretsen). I midten fikk Christian V reist en forgylt rytterstatue av seg selv. Den skulle vært støpt i bronse, men så brøt det ut krig mot Sverige igjen, og bronsen måtte brukes til kanoner i stedet. Majesteten og hans hest ble støpt i bly og deretter forgylt, men bly er bløtt, så hesten måtte støttes opp av en liggende mannsfigur som forestiller misunnelsen, som hesten så tramper i støvet. Likevel sank hesten gradvis i kne, og etter andre verdenskrig var det ingen annen utvei enn å ta statuen ned og støpe den om igjen - omsider i bronse. Den gamle blystatuen oppbevares nå i et hjørne av Kongens Bryghus, som tjener som lager for Tøjhuset.[6]

I 1749 ble plassen omgjort til eksersérplass av Frederik V. Hageanlegget ble nedlagt og trærne felt, og bare rytterstatuen sto tilbake. I 1908 ble hageanlegget gjenopprettet, og den doble trerekken plantet på nytt.

Giethuset[rediger | rediger kilde]

Etter oppføringen av det nåværende Kongelige Teater i 1870-årene ble det tidligere teateret revet og Kongens Nytorv ble utvidet med den åpne plassen mellom teateret og Hotel du Nord. Hotellet lå der Magasin du Nord ligger i dag. På teaterets tomt lå tidligere byens kanonstøperi, kalt Giethuset, av det tyske verbet giessen (= støpe). Det lå svært beleilig til, i nærheten av Holmen og verftet, og i 1729 besøkte Frederik IV Giethuset for å overvære en kanonstøpning. Uheldigvis revnet formen, metallet fløt ut og satte fyr på blant annet en søyle av treverk, som bar tribunen der kongen satt. Tribunen braste sammen, men ut av røyken kom kongen, nokså uskadd.[7]

Kongens Nytorv i våre dager[rediger | rediger kilde]

I 1991 vedtok Københavns Borgerrepræsentation en plan for restaurering av torget og samme år ble hageanlegget restaurert og Krinsens granittbelegning ble fornyet. Av økonomiske årsaker strandet imidlertid planen om restaurering av resten av plassen.

Nyhavn sett fra Kongens Nytorv.

I 1998 var trærne så plaget av almesyke at de måtte felles. Det ble gjenstand for offentlig debatt om det skulle plantes nye trær, eller om plassen skulle gjøres lysere og mer åpen uten trær. Det endte med at man høsten 2001 plantet 80 lindetrær.

Københavns metro åpnet i oktober 2002 og hadde fra starten av en stasjon på Kongens Nytorv. I august 2002 til september 2005 gjennomgikk torvet, som en del av renoveringen, større trafikkendringer. Veibanene ble trukket lenger ut og ga mer plass til selve torget.

Lihmes gård, Kongens Nytorv 18. Huset ble oppført for brennevinsbrenner Christian Rasmussen Lihme i 1768 og er tilskrevet arkitekt Hans Næss.[8]

Kommunen hadde imidlertid ikke råd til å ferdigstille renoveringen av torget. Et gammelt forslag om å finansiere renoveringen ved å bygge et underjordisk parkeringsanlegg hadde blitt nedstemt av Borgerrepræsentationen i 2000 som følge av folkelig motstand. I april 2003 meldte det seg et anonymt fond som ønsket å sponse prosjekter med 50 millioner kroner, noe som muliggjorde ferdigstilling av prosjektet. 8. juni 2004 ble det offentliggjort at giveren var Oticon-fondet, i anledning Oticons 100-årsjubileum samme dag.

Hver sommer møtes årets kull nyutklekkede studenter fra Københavnsområdet og danser rundt rytterstatuen. Denne tradisjonen er over 100 år gammel, men var forbudt under den tyske okkupasjonen.

Hver vinter omdannes Kongens Nytorv til en stor skøytebane, hvor byens borgere og turister kan ta seg en gratis skøytetur rundt Krinsen.

Nåværende bygninger på Kongens Nytorv[rediger | rediger kilde]

Harsdorffs hus på Kongens Nytorv ble fullført i 1780.
  • Nr. 1 – Charlottenborg (tidl. Gyldenløves Palé, oppført 1672-1683), fredet
  • Nr. 2 – Kanneworffs hus, 1606, fredet
  • Nr. 3-5 – Harsdorffs hus, 1780, fredet
  • Nr. 4 – Thotts palé, huser i dag Frankrikes ambassade
  • Nr. 8, 1908, inntil 1979 hovedkvarter for A.P. Møller, huser i dag avisen Jyllands-Posten
  • Nr. 9 – Det Kongelige Teater (oppført 187274), fredet
  • Nr. 13 – Magasin du Nord, 1893–1894
  • Nr. 17 – Café a Porta, 1792
  • Nr. 18 – Lihmes gård, 1768, fredet
  • Nr. 21, 1675, fredet
  • Nr. 26, 1893, inntil 2003 hovedkvarter for GN Store Nord (det daværende Store Nordiske Telegraf-Selskab), huser i dag bl.a. en Bang & Olufsen-forretning; fredet
  • Nr. 34 – Hotel d'Angleterre, 1874
  • Nr. 19 – Hviids Vinstue, 1767, fredet
  • Nr. 21, 1767, fredet
  • Erichsens Palé (oppført 179799), siden 1889 hovedkvarter for Kjøbenhavns Handelsbank (som senere fusjonerte til Danske Bank).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Weilbachs Kunstnerleksikon G.E.W. Møller
  2. ^ Byen rundt Kongens Nytorv
  3. ^ Søheltens palæ på Kongens Nytorv
  4. ^ B. Linder: Slotte, Herregårde og Palæer i Danmark 1980
  5. ^ Karl-Erik Frandsen: Kongens og folkets København (s.60), forlaget Skippershoved, 1996, ISBN 87-89224-27-2
  6. ^ Peder Bundgaard: København - du har alt (s. 45-48), forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4
  7. ^ Peder Bundgaard: København - du har alt
  8. ^ "Store Kongensgade 14-14c-d / Kongens Nytorv 8a-b-18". Indenforvoldene.dk

Koordinater: 55°40′50″N 12°35′9″Ø