Steen Steensen Blicher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Steen Steensen Blicher
Steen Steensen Blicher
Født 11. oktober 1782
Død 26. mars 1848 (65 år)
Yrke Prest og forfatter
Nasjonalitet Dansk

Steen Steensen Blicher (født 11. oktober 1782 i Vium, død 26. mars 1848 i Spentrup) var en dansk prest og forfatter. Han er kjent for sine dikt og for sine jyske noveller, ladet med både humor og ironi så vel som en for hans samtid uvanlig realisme.

Blicher er en del av «den obligatoriske felleskanon» i listen Dansk litteraturs kanon.

Biografi[rediger | rediger kilde]

I 1809 tok Blicher sin embetseksamen ved pastoralseminariet og holdt sin prøvepreken i Regenskirken 3. januar 1810. Samme år bosatte han seg i Randers sammen med ektefellen. Her underviste han en kort periode som adjunkt ved latinskolen og senere ble han forpakter hos sin far i Randlev prestegård.

Blichers ektefelle var enke og hadde brakt med seg en mindre formue inn i ekteskapet, men statsbankerotten i 1813 gjorde at paret mistet det meste av oppsparingen. Økonomiske problemer fikk han til å søke embete som prest, men først i 1819 ble han ansatt ved Thorning Kirke. Deler av prestegården inneholder i dag Blicheregnens Museum med en Blicher-utstilling med førstetrykk av en rekke av hans verker.

Han forlot embetet i 1825 da han tiltrådte en noe bedre avlønnet stilling i Spentrup ved Randers.

Fra 1826 var Blicher involvert i et prosjekt kalt Tidsskriftet Nordlys. Et Maanedskrivt. Dette måtte imidlertid innstilles i 1829 av økonomiske årsaker. I 1828 var han separert fra sin ektefelle i et halvt år, men samlivet ble gjenopptatt. I 1830-årene kom hans kommersielle gjennombrudd som novelleforfatter, bl.a. med utgivelsen av Samlede Noveller, bd. 1-4, som kom ut i 1833 og 1834.

1839 var han hovedmann bak det første Himmelbjergmøtet. Etter interne uenigheter med de øvrige medlemmene av komitéen, ble han nektet adgang til møtene fra 1844.

Blicher hadde en svak helse og var allerede i 1801 alvorlig syk. Han overvant også en helsemessig krise i 1837. Sykdommen og bitterheten over å være isolert fra «det gode selskab»[1] og et økende forbruk av alkohol var medvirkende til at han forsømte sitt embete. Etter gjentatte klager over hans tjenesteforsømmelse ble han i mai 1847 avskjediget med pensjon. Blicher døde i 1848 i Spentrup.[2]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

I mange av Blichers fortellinger utgjør det midtjyske hedelandskapet en melankolsk bakgrunn for fortellingen. Hans elskede hede er derfor et sentralt punkt i forfatterskapet. Dette utgangspunktet var i 1835 grunnlaget for at J.N. Madvig karakteriserte flesteparten av novellene som idylliske lokale fortellinger (Biedermeier-tradisjonen) og han fremhever det jyske lynnet som preger fortellingene.[3] Han anser de av historiene som dreier seg om mindre idylliske temaer for å være av dårligere kvalitet.

I en lang periode etter Blichers død ble hovedvekten hos kritikerne lagt på de biografiske trekkene i Blichers forfatterskap.[4] I 1904 betegnet Jeppe Aakjærs 3-bindsverk om Blicher en endring i tolkningen av Blicher. Her tilbakeviste Aakjær den Biedermeierske lesing av Blicher. I stedet fremhevet han Blichers evne til å beskrive tragiske menneskeskjebner basert på Blichers tragiske livsforløp. Hans Brix anser derimot at de de dystre trekkene ved novellene er et uttrykk for Blichers innsikt i den menneskelige natur og seksualitet.[5] Etter 1920, da Sigmund Freuds Det ubevisste ble oversatt til dansk ble vekten på det psykologiske elementet i novellene fremherskende.

Søren Baggesens disputas er det hittil mest omfattende verk om Blicher. Han fastlegger først sjangeren for de blicherske novellene som betegnes som realistiske skjebnenoveller der personene beskrives i uunngåelige skjebnebestemte situasjoner.[6]

Blichers verker er derfor uttrykk for en tragisk realisme og Blichers beste noveller handler om menneskelig ulykke som er utenfor den enkeltes kontroll.[7] Baggesen påpeker også som noe nytt i Blicher – fortolkningen at mange av novellene inneholder en fortellerposisjon, hvor den som beretter begivenhetene enten misforstår, fortrenger eller fortier vesentlige deler av handlingsforløpet.[8] I løpet av fortellingen oppstår det et eget spenningsfelt hvor leseren får mulighet til å undersøke tegn på at fortelleren etter hvert erkjenner sin rolle.

Kanonisering[rediger | rediger kilde]

I 2006 ble Præsten i Vejlbye en del av kulturkanonen, blant annet begrunnet med at «stilen lyser af elegisk smerte og uhyggeligt fortættet drama, og fortællingen er svær at ryste af sig»: [9] Begrunnelsen er fulgt av et sitat:[10]

Sitat Blicher er ikke bare den første af den danske litteraturs store fortællere, han er en af de få tragiske digtere , den danske litteratur overhovedet har. Sitat
– Søren Baggesen

Præsten i Vejlbye har vært filmatisert tre ganger, i 1920, 1931 og i 1972.

Utvalgte verker av Blicher[rediger | rediger kilde]

  • 1814 Første digtsamling Digte .Første Deel.[11]
  • 1817 Jyllandsrejse i sex Døgn. Utført og beskrevet av S.S. Blicher og S.S. Barbeer i Nibe
  • 1824 Første novelle Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog
  • 1828 Sildig Opvaagnen[12]
  • 1828 Jøderne på Hald
  • 1829 Hosekræmmeren[13]
  • 1829 Præsten i Vejlbye[14]
  • 1838 Diktsamlingen Trækfuglene
  • 1842 E Bindstouw,[15]
  • 180709 oversatte han Macphersons Ossian digte og fikk stor anerkjennelse for dette arbeidet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Han ble etter kontroversen i Himmelbjergkomitéen gjort til gjenstand for skarp offentlig kritikk og blant annet latterliggjort i Corsaren.
  2. ^ Blant kildene til dette avsnittet er to tilgjengelige på internett: Søren Baggesen og Iben Holk
  3. ^ Jfr. J. N. Madvig: Anmeldelse af Blichers Samlede noveller 1-4 i Maanedsskrift for Litteratur, 13, 1835
  4. ^ For eksempel: Evald Tang Kristensen og M.A.S. Lund (1882).
  5. ^ Hans Brix: Blicher Studier (Nordisk Forlag 1916) s. 57-63.
  6. ^ Forstått slik at «Skæbnen er mønstret i det vi mennesker kalder tilfældighed.» Jfr. Søren Baggesen (1965), s. 275.
  7. ^ Ibid, s. 276f
  8. ^ «Men ved at lade denne mand være totalt uforstående over for forløbets egentlige betydning opnår forfatteren at tvinge læserens interesse delvis bort fra personerne og over på begivenhederne selv…»Baggesen (1965), s. 66.
  9. ^ Kulturminsteriet: Kulturkanon, s. 142
  10. ^ Sitat av Søren Baggesen, ibid. s. 143
  11. ^ Hjemstavnsdiktet Kær est du, fødeland fra denne diktsamlingen er skrevet under inntrykk av Napoleonskrigene og refererer til kongeriket Danmark-Norge og særlig Jylland.
  12. ^ I Nordlys bd. 5, finnes i flere gjenopptrykk.
  13. ^ I Nordlys bd. 9. Gjengitt av Det kongelige bibliotek
  14. ^ Gjengitt av Arkiv for Dansk Litteratur
  15. ^ Gjengitt av Det kongelige bibliotek

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Baggesen, Søren: Den blicherske novelle, Odense Universitetsforlag 1965
  • Kristensen, Evald Tang og M.A.S. Lund i Steen Steensen Blichers Liv og Gerning, 1882, gjenopptrykt av Blicher-selskapet i 1991.
  • Madvig, J.N.: Anmeldelse af Blichers Samlede noveller 1-4 i Maanedsskrift for Litteratur, 13, 1835.
  • Aakjær, Jeppe: Steen Steensen Blichers Livs-Tragedie i Breve og Aktstykker, bind 1- 2 (Nordisk Forlag 1904)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]