Dansk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Dansk» kan også referere til Danmark.
Dansk
dansk
Brukt i Danmark Danmark
Færøyene Færøyene
Grønland Grønland
Island Island
Tyskland Schleswig-Holstein (Tyskland)
Antall brukere 5 299 756[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Nordgermansk
Østnordisk
Dansk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Danmark Danmark
Færøyene Færøyene
Grønland Grønland[trenger oppdatering]
EU EU
Normert av Dansk Sprognævn
Språkkoder
ISO 639-1 da
ISO 639-2 dan
ISO 639-3 dan

Wikipedia på dansk
Dansk på Wiktionary
Portal: Språk

Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island. Språket er meget sterkt påvirket av nedertysk.

Typiske egenheter[rediger | rediger kilde]

Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som IPA [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har stein gått over til sten.

Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt stød, eller fraværet av dette. Stød er et særegent fonetisk fenomen som ikke er blitt entydig sidestilt med andre fenomener i noe annet språk. Det later til å bestå i et stemmebåndslukke eller knirkestemme i slutten av en vokal.

Historiske forhold[rediger | rediger kilde]

I mange århundrer var nedertysk lingua franca i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. Dansk har en svært stor del av sitt ordforråd fra nedertysk.

Dansk og norsk[rediger | rediger kilde]

Da Norge ble forent med Danmark ved Kalmarunionen, ble dansk etter hvert offisielt språk i begge rikene. Den danske fonologien påvirket ikke den norske uttalen i særlig grad, men det meste av ordforrådet, grammatikken og rettskrivningen i moderne norsk skriver seg fra dansk. Skriftlig riksmål var inntil rettskrivningsreformen i 1907 en variant av dansk, men ordforrådet inkluderte mange norske innslag.[trenger referanse]

Dansk tellemåte[rediger | rediger kilde]

Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet. Halvtredje, halvfjerde og halvfemte er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk halvannen med betydningen 1½).

  • 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve)
  • 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve)
  • 70: halvfjerdsindstyve (halvfjerds) = 3½ x 20 (eldre: halvfjerde sinde tyve)
  • 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve)
  • 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 1980

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Danske ordbøker[rediger | rediger kilde]