Båhuslen

Som svensk landskap, se Bohuslän.

Båhuslen var en norsk provins (len) som stakte seg langs kysten fra Kvillebekken på øya Hisingen i utløpet av Gøta elv i sør til Iddefjorden i nord. Det måtte avstås til Sverige etter freden i Roskilde i 1658. Det tilsvarer dagens svenske landskap Bohuslän. Båhuslen var en del av Oslo bispedømme. Viktige byer i Båhuslen var Marstrand, Oddevoll og Konghelle.

Båhuslen ble styrt fra Båhus festning. Det var et såkalt hovedlen, men omfattet ingen underlen.

Over en lang strekning utgjorde Gøtelv, eller bare Elven, riksgrensen mellom Norge og Sverige, og så sent som på 1950-tallet skal uttrykkene norske og svenske siden ha vært brukt om elvebreddene. Unntatt fra dette var enklaven Skårdal som av strategiske grunner var etablert på østsiden av Gøtelv overfor Båhus. Trafikken på elva kunne dermed skattlegges fra festningen.

Historie

• Båhuslen omtales indirekte som dansk landskap da Ottar fra Hålogaland i 880-årene seilte fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby. I tre dager hadde Ottar og hans menn Danmark til venstre for seg, hvilket kan tyde på at store deler av Østfold og Båhuslen var dansk land. Ifølge Snorre gikk da landskapet under navnet Alvheim.
• Under konger som Magnus Olavsson og Harald Sigurdsson Hardråde var Norge en tid på 1000-tallet på offensiven overfor naborikene. Norsk riksterritorium ble sikret sørover gjennom Båhuslen ned til Göta älv sør for Hisingen i dagens Göteborg.
• Frem til midten av 1200-tallet grenset det norske og det danske kongedømmet til hverandre gjennom Båhuslen og Halland. Mellom disse landskapene fikk Sveariket, som Sverige ble kalt den gang, på midten av 1200-tallet ved Birger jarl, kontroll over et lite landområde omtalt som utlandene, (Askim, Vätte og Sävedal herad), som ga dem kontakt med Kattegat. Riksgrensen ble trukket tvers over Hisingen der den senere forble fram til avståelsen.
• Nærmeste svenske by til munningen av Gøta elv var den gang Lödöse, 4 mil nordøst for dagens Göteborg, (senere benevnt som Gamla Lödöse).
• Viktigste by i middelalderen var Konghelle, som den ble kalt den gang, som lå ved borgen Ragnhildsholm, som i begynnelsen av 1300-talet ble erstattet av festningen Båhus.
• Båhus ble på 15-og 1600-tallet bygd ut til et rikt utsmykket renessanseslott.
• Etter freden i Roskilde i 1658 måtte hele provinsen med unntak av Enningdalen avstås til Sverige.

Avståelsen

Etter freden i Roskilde i 1658 måtte hele lenet med unntak av Enningdalen avstås til Sverige. Norsk jurisdiksjon ble imidlertid ikke avskaffet før i 1680 (kirkeloven inkludert). Enningdalen ble værende norsk etter forhandlinger på grunn av tømmerfløtingen i Enningdalselva ned til Halden.

Opprinnelig var det en del av fredstraktaten at både norsk (dvs dansk på den tiden) språk og lov skulle tillempes. Denne ordningen var ikke uvanlig i det store svenske riket, jfr Finland. Etter stadige forsøk på gjenerobring fra Norge utover 1700-tallet ble imidlertid dette sett på som en trussel mot lojaliteten til Sverige og en radikal forsvensking ble gjennomført, til dels med tvangsmidler.

Se også

• Krabbefeiden
• Bohuslän