Henning Frederik Feilberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henning Frederik Feilberg rundt. 1890

Henning Frederik Feilberg (født 6. august 1831 i Hillerød, død 8. oktober 1921 i Askov) var en dansk forfatter, folkeminneforsker (folklorist) og sokneprest.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

I tre års alderen flyttet han med sine foreldre til Jyllands vestkyst, og vokste opp midt i blant den landbefolkningen som han senere skulle omfattet med så dyp forståelse og sympati. Etter at han 1849 ble student fra Ribe latinskole, og i 1855 var blitt teologisk kandidat, var han lærer ved Nathalie Zahles pikeskole. Feilberg anså sitt samarbeid med frøken Zahle og tiden som dansk prest i Midt-Slesvig som det mest betydningsfulle han gjorde.

Allerede våren 1856 kom Feilberg som kapellan i huset til sokneprest Eiler Henning Hagerup i Store Solt ved Flensborg,[1], den fortjente forfatter av «Det danske Sprog i Angel», og samværet med ham ga ny næring til hans barndoms sans for iakttakelser av allmuens liv og fortellinger.

Under en reise til England og Skottland ble Feilberg sterkt influert av C.H. Spurgeon.[2] Feilberg oversette senere Spurgeons «Tolv Prædikener» (1862) til dansk.

I 1859 ble Feilberg utnevnt til sokneprest i Valsbøl[3], Flensborg Amt, og dernest til Store Vi[3], som han ble forflyttet til i 1862. Feilberg fikk nå rikelig anledning til å vise sitt uvanlig gode kjennskap til livet i Sønderjyllands fattige egner. Det var nemlig nå han skrev sine livlige folkelivsskildringer «Fra Heden», som først ble publisert i «Slesvigske Provinsialefterretninger» (1863), men senere samme år utkom som egen bok.

Krigen 1864[rediger | rediger kilde]

Feilberg hadde i 1860 giftet seg med Louise Anna v. Nutzhorn (født 6. juli 1831). Hun var datter av praktiserende lege i København Ditlev Andersen v. Nutzhorn og Charlotte Cathrine (født Feilberg). Etter den dansk-tyske krig, (også omtalt som den andre slesvigske krig), falt Feilberg, som danske, i unåde hos de nye, tyske makthaverne og ble i mai 1864 avsatt fra sitt embete. Dermed fulgte noen vanskelige og trange år. En tid var han konstitueret kateket – hjelpeprest, som underviste skolebarn i Vor Frue Kirke i Odense, og førstelærer ved byens betalende borgerskole. Omsider fikk han så mye ro i sinnet etter krigsbegivenhetene, at han på nytt følte seg istand til å søke nytt presteembete. I 1869 ble han utnevnt til sokneprest for Brørup-Lindeknud i Ribe stift. Herfra ble han i 1876 forflyttet til Darum-Bramminge i samme stift.

«Dansk Bondeliv» (1889)[rediger | rediger kilde]

I Darum kunne han ved siden av prestegjerningen riktig få utfoldet seg som litterat. Hans penn overrasket og ga ham et godt ry som forfatter. Med flere bidrag til ulike tidsskrifter slo Feilberg igjen inn på folklelivskildringer av sammen slag som i «Fra Heden», og snart kom også hans storverket, «Dansk Bondeliv» (1889). Boka røper solid forståelse for den særmerkte vestjyske allmuekulturen og et inntrengende kjennskap til folkets indre tankeliv og deres praktiske gjøremål. Den hadde jo sitt emne fra det området han selv omtalte som «min Vesteregn».

«Bidrag til en Ordbog over jyske Almuesmaal»[rediger | rediger kilde]

Men hans interesser var vidt omfattende. I 1882 lanserte han også en «Plan for en Ordbog over jysk Folkemaal», som i det hele vant bifall hos alle sakkyndige. Planen gikk ut på at han blant annet skulle benytte seg av Kristen Jensen Lyngbys[4] samlinger, og nyttiggjøre seg manuskriptene til hans «Bidrag til en Ordbog over jyske Almuesmaal», som basis for en stor, fraseologisk dialektordbok, som på grunn av sin rikdom er omtalt som den beste målførebok som inntil da var utkommet i Norden.

«Som folklorist»[rediger | rediger kilde]

I det helsen ble skrallere mottok den flittige Feilberg en velfortjent pensjon. Han flyttet til Askov, og herfra var det han over 30 års periode for alvor kom til å arbeide innenfor det folkloristiske arbeidsfelt. Han hadde allerede på 1850 vært kontakt med Svend Grundtvig, og hadde samlet informasjon både om festskikker, sedvaner og folkediktning. Han var også blant de første som fattet interesse for barnefolkloren.

Når han nå får alvor tok fatt i folkloristikken var det Axel Olrik som ble hans fremste faglige kontakt. I 1904 grunnla de sammen det danske nasjonalarkivet Dansk Folkemindesamling.

Noter[rediger | rediger kilde]

Noen av disse referansene er hentet fra Dansk biografisk leksikon.

  1. ^   VI, 483, Eiler Henning Hagerup, 1817–63, språkmann; forfatteren av «Det danske Sprog i Angel»
  2. ^ Charles Haddon Spurgeon. C.H. Spurgeon, 1834–1892, var en britisk baptistprest. Han ble for sine talegaver gjerne ble omtalt som "Prince of Preachers."
  3. ^ a b   Valsbøl (på tysk Wallsbüll)   –   Store Vi (på tysk Großenwiehe)
  4. ^   X, 532, Kristen Jensen Lyngby, 1829–71, språkforsker

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Fra Heden. Slesvigske Provinsialefterretninger. Danske Folkeskrifter 46. Folkeskriftselskabet. Haderslev 1863. [Separat bokutgivelse samme år. Opptrykk: Fra Heden. Folkelivsskildringer fra Mellemslesvig ved Aar 1860. Gad. København 1920.]
  • Bidrag til en Ordbog over jyske Almuesmaal. 4 bind. Universitets-Jubilæet Danske Samfundet. Kjøbenhavn 1886–1914. [Ny utgave 1977.]
Om fortsettelsen av dette arbeide:   "... Hovedoppgaven var fra starten å innsamle materiale til og redigere en jysk ordbok til avløsning av det imponerende, men langt fra dekkende énmannsverk av H.F. Feilberg: Bidrag til en ordbog over jyske almuesmål (1886–1914). Dessuten skulle instituttet utgi et tidsskrift med særlig henblikk på jysk språk og kultur. ..." (Fra Peter Skautrup Centrets historie, Aarhus Universitet)
  • «Fællesskab blandt Folkene i Skik, Æventyr og Leg» (s. 258-308). Historisk Maanedsskrift 2-1887.
  • Dansk Bondeliv, saaledes som det i Mands Minde førtes, navnlig i Vestjylland. Gad. Kjøbenhavn 1889. [Ny utgave (opptrykk) 1910, 1952.]
  • En Kaargild, en Samling Fortællinger, Æventyr, Remser i jydske Folkemaal. Aarhus 1897.
  • Jul. 1. Allesjælestiden, hedensk, kristen Julefest. 2. Julemørkets løndom. Juletro, Juleskik. 1904. [Fotografisk opptrykk: Jul. Rosenkilde & Bagger. København 1962.]
  • Bjærgtagen. Danmarks Folkeminder Nr. 5. Det Schøbergske Forlag. København 1910.
  • Sjæletro. Danmarks Folkeminder Nr. 10. Det Schøbergske Forlag. København 1914.
  • Skabelsessagn og flodsagn, med særligt Hensyn til Gamle Teastamentetets Fortællinger. Gyldendalske Boghandel nordisk Forlag. Kjøbenhavn 1915.
  • De derover. 1. En Række Breve fra Canada. 2. Hjemliv paa prærien. 2 bind. Gyldendalske Boghandel nordisk Forlag. Kjøbenhavn 1912-1917.
  • Nissens Historie. Danmarks Folkeminder Nr. 18. Det Schøbergske Forlag. København 1918. [Gjenutgivelse 1979. ISBN 87-980428-7-4.]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Festskrift til H. F. Feilberg fra nordiske sprog- og folkemindeforskere på 80 års dagen den 6.august 1911. København 1911. [Bidrag av J. A. Lundell, Otto Jespersen, Marius Kristensen, m.fl.]
  • Marius Kristensen: H.F. Feilberg. Hans Liv og Gærning. Folkets Førere 25. Copenhagen 1923.
  • Hans Ellekilde: Nachschlagregister zu Henning Frederik Feilbergs ungedrucktem Wörterbuch über Volksglauben in Dansk Folkemindesamling Kopenhagen. FF Communications N:o 85. Helsinki 1929.
  • Bente Gullveig Alver: Henning Frederik Feilberg (1831–1921) (s. 225-238). Dag Strömbäck (red): Leading Folklorists of the North. Universitetsforlaget. Oslo 1971.
  • Gustav Henningsen: Manual til H. F. Feilbergs Folklore Indeks. Åbo 1992.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]