Randers
Randers | |||
---|---|---|---|
Land | Danmark | ||
Grunnlagt | 11. århundre (Julian) | ||
Tidssone | UTC +1 | ||
Postnummer | 8900 | ||
Retningsnummer | 8 | ||
Areal | 743 km² | ||
Befolkning | 61 163 (2014) | ||
Bef.tetthet | 82,32 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 56 meter | ||
Nettside | www | ||
Randers 56°27′25″N 10°02′21″Ø | |||
Randers er en by og kommunesenter i Randers kommune i Århus amt i Jylland. Byen har en befolkning på 62 563 (2017) innbyggere og er dermed Danmarks sjette største by, beliggende ved Gudenåens utløp i Randers fjord.[1]
[rediger | rediger kilde]
Stedet nevnes som møteplass mellom Erling Skakke og Valdemar 1. «Randers bro» (latin: Randrusii pons) er nevnt i krigen mellom kong Valdemar og Svend Grathe. Det nåværende navnet er en sammentrekning av norrønt Randarós (munningen av elven Rand). Andre forklarer stedsnavnet med det jyske dialektordet «rand» eller «rann» (= et fiskerhus). I Kong Valdemars jordebok kalles stedet Randros.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Randers ble grunnlagt på 1000-tallet. Knut den hellige preget motivet på myntene fra byen, og opprørere mot ham samlet seg der i 1086.
Byen var befestet under det meste av middelalderen og var sikret av en voll. Der er ingen spor av vollen i dag. Ved å følge gatenavnene kan man imidlertid følge en sirkel rundt bykjernen. Denne sirkelen viser antagelig vollens plassering. En årbok skrevet på Essenbæk kloster kan bl.a. fortelle om flere bybranner i Randers. Byen ble utslettet hele tre ganger på 1200-tallet, som i 1246 da byen ble satt fyr på av Abels tropper, i borgerkrigen mot Erik Plogpenning.
Da Valdemar Atterdag i 1350 prøvde å samle riket etter pantsettingen til holstenerne, ble byen ytterligere befestet og ofte omtalt som Randershus. Denne festningen ble erobret av misnøyde adelsfolk i 1357. I 1359 angrep Valdemar byen på nytt.
I 1534 var det en bondeoppstand hvor opprørerne forsøkte å storme byen. De ble imidlertid slått tilbake fra vollene, som var blitt utbedret i all hast.
Under Christian 3. (regjeringstid 1536–59) ble det bygget store festningsanlegg som var sikret hele veien med vollgraver.
Langs Gudenåen ligger ruiner etter Danmarks største konsentrasjon av klostre.[3] Gråbrødre kloster i Randers ble stiftet af franciskanske tiggermunker i 1236. Klosteret var et stort bygg med fire fløyer som dekket hele det nåværende Slotcentret og Slotspladsen, men fløyen ut mot Brødregade ble snart revet.[4] Etter reformasjonen ble klosteret ombygd til Dronningborg slott etter ordre fra Christian 3. til bruk for hans dronning, Dorothea av Sachsen-Lauenburg. Det ble derfor kalt Dronningborg, og ble utstyrt med en altertavle fjernet fra Voer («Ore») kloster.[5]
Christian 3. ville også bygge en slottsmølle utenfor byens Østerport (omtrent der Slotsgade og Østervold møtes i dag), men manglet byggemateriale som han da like godt hentet ved å rive kirkene i Vorup, Bjergby og Enslev. For at få vann til å drive møllen, fikk han laget en kanal som ledet vann fra Nørreåen (= Nordbekken) til møllen. Dette var i lengden ingen brukbar løsning som ble oppgitt rundt 1600, og møllen forfalt snart. På slottet bodde lensmannen over Dronningborg len. Flere ganger ble slottet plyndret av svenske og tyske tropper,[6] og tidlig på 1660-tallet ble Dronningborg og jordene rundt solgt til en rik familie fra Hamburg, von Spreckelsen, der hadde lånt kongen store summer. I 1683 fikk Peter von Spreckelsen overdradd siste del av oppgjøret, Dronningborg ladegård. Han levde sammen med sin husholderske Bodil Andersdatter Steens som flere ganger ble tiltalt for grov voldsutøvelse. I 1711 ble hun arrestert og dømt for majestetsfornærmelse. I 1716 døde hun i fengselet Hammershus på Bornholm.[7] Men i århundrene etterpå ble det sagt at Bodil Steens aldri fant ro i graven, men kjører gjennom Randers hver natt som et ondt varsel.[8]
Peter von Spreckelsen døde barnløs, men slottet ble i familiens eie frem til slutten av 1720 da det ble krongods igjen. I 1721 ble det revet. Slottskirken hadde ikke vært sognekirke siden 1698. Kongen var i stedet opptatt av å utbedre Clausholm med to fløyer, og hentet byggemateriale fra Dronningborg i 1722-23. I 1725 solgte han tomten og bygningsrestene til kjøpmann Peder Biering fra Randers. Han lot bygge et bolighus til seg selv på tomten. Etter Bierings død i 1740 ble det solgt videre til justisråd Folsach. Fra 1756 heter det at slottet var revet, og i dag finnes ingen synlige rester etter det.[9]
13 landeveier møttes i Randers, og det sies derfor om byen som man sier om Roma, at «Alle veier fører til Randers», og tallet 13 går igjen i Randers, blant annet på Slotspladsen der 13 kuler utgjør Per Nebles skulptur Et Randersspill.[10]
Byen var kjent for blant annet Randers repslageri, startet i 1840 som Randers Rebslaaeri som produserte «Randers-rep» («Hæng Dem ikke i bagateller, brug Randers-reb»).[11]
Statsminister Jens Otto Krag var født og oppvokst i Randers, og bodde der fra 1914 til 1932. Han var byens folketingsmann gjennom storparten av sin aktive folketingskarriere.
Sport[rediger | rediger kilde]
Fotballklubben Randers FC kommer fra byen, og spiller sine hjemmekamper på Essex Park Randers. De har spilt fast i SAS-ligaen siden sommeren 2006, og den beste plasseringen de har oppnådd er en femteplass i 2008/09-sesongen.
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
- Randers Regnskov, Nordeuropas største kunstige regnskog
- Randers Kunstmuseum
- Kulturhistorisk Museum Randers
- De Buhlske stuer
- Håndværkermuseet Kejsergården
- Graceland Randers
- Clausholm Slot
- "Thor museum" Bryggerimuseet for byens øl, Thor.
- Randers Rådhus
- Randers Lokalhistoriske Arkiv
- Den jyske hingst av Helen Schou
Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]
- Ålesund, Norge
- Akureyri, Island
- Lahtis, Finland
- Jelenia Góra, Polen
- Västerås, Sverige
- Changzhou, Kina
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://denstoredanske.lex.dk/Randers
- ^ «Randers» i stedsnavnlisten
- ^ Voer klosterkirke, natmus.dk
- ^ Spøkelset i Randers
- ^ Voer klosterkirke, natmus.dk
- ^ Peter von Spreckelsen
- ^ Slottet i Randers, Kulturhistorisk museum i Randers
- ^ Spøkelset i Randers
- ^ Slottet i Randers, Kulturhistorisk museum i Randers
- ^ «Randers, der sjøveien møter 13 landeveier»
- ^ Randers reps historie