Nobels fredspris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En kopi av fredsprismedaljen pryder talerstolen der Barack Obama har tatt plass. Obama fikk Nobels fredspris i 2009
Tawakkul Karman, Leymah Gbowee og Ellen Johnson Sirleaf med sine medaljer og diplomer under tildelingsseremonien for Nobels fredspris i 2011
Prisvinnerene for 2007, Al Gore og representant for FNs klimapanel Rajendra Pachauri på balkongen på Grand Hotel i Oslo.

Nobels fredspris er en av de fem priser svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente av 27. november 1895. Den deles ut av Den Norske Nobelkomite. Mottaker av den årlige prisen kunngjøres tradisjonelt i begynnelsen av oktober, mens selve prisutdelingen finner sted på Nobels dødsdag den 10. desember. Seremonien har siden 1990 foregått i Oslo Rådhus. Det holdes også en egen konsert i forbindelse med utdelingen, Nobels fredspriskonsert, der vinneren og prominente gjester deltar. Nobels fredspris ansees å være verdens mest prestisjetunge fredspris.

De øvrige Nobelprisene deles ut av Nobelstiftelsen i Stockholm. Ved Alfred Nobels død 10. desember 1896 var Norge og Sverige fortsatt i union, hvor Sverige alene styrte utenrikspolitikken.

Alfred Nobel stilte tre krav til fredsprisvinnere, og de trengte bare oppfylle ett av dem.[trenger referanse] Det er to klare begrep: «reduksjon av militærstyrker» og «arrangering av fredskongresser». Og så er det en tredje formulering som Nobelkomiteen tidvis har valgt å tolke forholdsvis vidt: «nasjonenes forbrødring».

Mange tildelinger har vært omstridte, og det har blitt hevdet fra jurister og fra Nobelfamilien at testamentet ikke blir fulgt.

Innhold

[rediger] Medalje, diplom og pengepremie

Prisen består av en medalje, et diplom og en pengesum. Medaljen er utformet av den norske billedhuggeren Gustav Vigeland, etter en lukket konkurranse 1901–2.[1] Den er i gull og bærer på advers Alfred Nobels venstrevendte portrett med omskriften «ALFR • NOBEL • NAT • MDCCCXXIII • OB • MDCCCXCVI + », Nobels fødsels- og dødsår. Reversen viser tre menn som holder hverandre om skuldrene og har omskriften «PRO • PACE • ET • FRATERNITATE • GENTIUM » (for fred og brorskap mellom folkene). Kanten bærer innskriften «PRIX NOBEL DE LA PAIX», årstallet for tildeling og mottagerens navn.[2]

Diplomet var fram til 1969 utformet av Gerhard Munthe, deretter fra 1970 til 1990 av Ørnulf Ranheimsæter. Fra og med 1991 består diplomet av to deler, en side med prisens detaljer påskrevet og en kunstnerisk billedside, som hvert år utformes av en ny norsk kunstner.[3]

Pengepremien tilsvarte i 2007 10 millioner svenske kroner.[4]

[rediger] Mottakere

Den første fredsprisen ble utdelt i 1901 til Frédéric Passy og Henri Dunant. Mottakeren får en medalje, et diplom og en pengepremie som varierer fra år til år. Den første prisen var på 150 782 svenske kroner, mens i 2008, da Martti Ahtisaari ble tildelt prisen, var premien på 10 millioner svenske kroner.

[rediger] Diskusjon om tildelinger

Tildelingene av Nobels fredspris har ofte vært kontroversielle, og mange stater har reagert på ulike måter mot tildelinger som har blitt oppfattet som kritikk mot dem selv. F.eks. tok Folkerepublikken Kina avstand fra tildelingen til Liu Xiaobo. Også Nobelfamilien har ved ulike anledninger tatt avstand fra tildelinger, bl.a. fra tildelingen til Carl von Ossietzky. Tildelingen til Ossietzky var også den eneste tildelingen hvor kong Haakon uteble fra seremonien.

Spørsmålet om tildelingene er i overenstemmelse med Alfred Nobels testamente har også lenge vært et diskusjonstema. Debatten ble fornyet da juristen Fredrik Heffermehl utgav boken Nobels vilje, hvor han analyserer Alfred Nobels testamente og Den Norske Nobelkomités tildelinger. Heffermehl konkluderer med at Nobelkomiteen opptrer ulovlig og ser bort fra testamentet, og i stedet deler ut prisen etter egne preferanser. Boken er oversatt til flere språk. Heffermehl fikk i 2011 støtte for sine synspunkter fra Michael Nobel, tidligere styreleder i Familieforeningen Nobel. Nobel uttaler:

«Hele grunnlaget for Nobels fredspris ligger i Alfred Nobels testamente fra 1895. Ifølge Nobels intensjoner i testamentet, skulle prisen gå til 'fredsforkjempere', nærmere forklart personer som arbeider for å hindre krig gjennom en 'nasjonenes forbrødring', det vil si et globalt samarbeid om nedrustning basert på global rett og globale institusjoner. Hverken mer eller mindre. Nobelkomiteens oppgave er å dele ut prisen til mottagere som i størst grad oppfyller disse klare intensjonene. Reglene for å oppfylle ethvert lovlig testamente – også Alfred Nobels – er her glassklare.»

Nobel advarer om at Nobelkomiteen kan bli fratatt oppgaven å utdele Nobels fredspris.[5]

[rediger] Referanser

  1. ^ Kolbjørn Skaare: «Medaljen til Nobels fredspris», i Ellen Høigård Hofseth (red.): UKM – En mangfoldig forskningsinstitusjon, Universitetets kulturhistoriske museer, Skrifter, nr. 1, 2002, s. 287–295
  2. ^ «The Medal», The Norwegian Nobel Committee, besøkt 14. oktober 2009.
  3. ^ «The Diploma», The Norwegian Nobel Committee, besøkt 14. oktober 2009.
  4. ^ «The Nobel Peace Prize», The Norwegian Nobel Committee, besøkt 14. oktober 2009.
  5. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/I-strid-med-Nobels-vilje-6717623.html

[rediger] Se også

[rediger] Litteratur

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk