Liber historiae Francorum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Liber historiae Francorum eller «boken om frankernes historie», er en tekst som innledes som den sekundære historiske kilde for de tidlige frankerne fra tiden omkring Marcomer og fremover. Den gir en kort oppsummering av historien frem til de sene merovingere, hvor den blir en viktig primær kilde for samtidens historie. Her blir den et eksempel på historiografi om familien Pipinidene i Austrasia før den ble kjent som karolingerne.

Liber historiae Francorum er vanligvis datert til året 727 på grunn av en referanse til slutten av det sjette året av regjeringstiden til Teoderik IV, muligens i Soissons ved det kongelige Saint-Médard klosteret. Teksten gir en beskrivelse av major domus-epoken sett fra Neustrias perspektiv, hvor fraksjoner innenfor områdene til de store territoriale magnater bare kunne holdes i sjakk og balanse ved samlet å gi merovingernes konge legitimitet.

historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.