Aalborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aalborg
Panorama over Aalborg (fra 2010)

Våpen

LandDanmarks flagg Danmark
RegionRegion Nordjylland
KommuneAalborg Kommune
Grunnlagt16. juni 1342 (Julian)
TidssoneCET
Postnummer9000
Retningsnummer9
Areal712,37 km²
Befolkning106 916 (2013[1])
Bef.tetthet150,08 innb./km²
Høyde o.h.5 meter
Nettsideaalborg.dk
Posisjonskart
Aalborg ligger i Danmark
Aalborg
Aalborg
Aalborg (Danmark)
Kart
Aalborg
57°03′00″N 9°55′00″Ø

Denne artikkelen omhandler byen Aalborg, for kommunen. Se Aalborg kommune

Aalborg eller Ålborg er en by ved Limfjorden, som ligger i Nordjylland. Aalborg er Danmarks fjerde største by med 106 916 innbyggere og 203 448 innbyggere i kommunen (2013).[1][2] Aalborg ble grunnlagt i vikingtiden. Byen er sete for Aalborg stift og Region Nordjylland. Byområdet på nordsiden av Limfjorden heter Nørresundby.

Navn[rediger | rediger kilde]

Byens navn er gjengitt som Alabur og Alebu på mynter fra 1000-tallet. I Kong Valdemars jordebok ble byen kalt Aleburgh. Det antas at navnet kommer fra áll, som er en strøm eller seilrenne.

Stavemåte Å/Aa[rediger | rediger kilde]

Aalborg er som Aabenraa en av de danske byene hvor der vært strid om stavemåten. Det danske rettskrivningsreglene anbefaler Ålborg, men sideformen Aalborg er nå også tillatt og i den danske Retskrivningsordbogen, utgitt av Dansk Sprognævn står denne formen i parentes. I den offisielle stednavnlisten står det også Ålborg, men med en note om, at «den lokale kommune ønsker å, Å skrevet som aa, Aa».[3]

Stavemåten med «Å» ble innført etter den danske rettskrivningsreformen i 1948. Undervisningsminister Bertel Haarder og kulturminister Mimi Jakobsen bestemte i 1984 at kommunene selv kunne velge stavemåte,[4] noe som gikk på tvers mot stedsnavnsutvalget og Dansk Sprognævns råd.[5]

Siden 1980-årene har DSB, Post Danmark og Kort- og Matrikelstyrelsen gjeninnført stavemåten Aalborg på skilt og lignende i tråd med kommunens ønske. De fleste innbyggere skal identifisere seg med Aa-staveformen, og byen blir også kalt Dobbelt A som et kjelenavn etter tittelen på en sang av den lokale rapmusiker Niarn (Niels Roos).

På ikke-skandinaviske språk staver man oftest Aalborg med «Aa» av praktiske årsaker.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Aalborg, med Nørresundby øverst
Nytorv i Aalborg sentrum

Aalborg ligger i det nordlige Himmerland på sørsiden av Limfjorden og er via Limfjordstunnelen, Limfjordsbroen og Jernbanebroen over Limfjorden forbundet med Nørresundby på nordsiden, som ligger i det sørlige Vendsyssel.

Aalborg ligger 120 kilometer nord for Aarhus, 82 kilometer nord for Randers og 50 kilometer nord for Hobro. Aalborg ligger 50 kilometer sør for Hjørring, 63 kilometer sørvest for Frederikshavn og 90 kilometer øst for Thisted. Det er 414 kilometer via Storebæltsbroen) til København og 450 kilometer til Hamburg. Til Göteborg er der via Frederikshavn-Göteborg-fergen 150 kilometer. Til Oslo er der 361 kilometer via Frederikshavn-Oslo fergen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Östergatan i Aalborg (fra plansjeverket Nordiska Taflor, utgitt av Albert Bonnier, 1866, ukjent illustratør.

I folkevandringstiden var det hektisk virksomhet med metallarbeid på alle de kritthøydene som utgjør Aalborg – Lindholm Høje, Tranders og Hasjeris. De tre bakkene markerer det mest naturlige overfartsstedet i den østlige Limfjorden, og hadde stor handelsmessig betydning. Lindholm Høje er Danmarks største forhistoriske gravsted og hadde permanent bebyggelse 400-1000. I fjorden rant en elv ut på sørbanken (Østerå), og en på nordbanken (Lindhiolm Å). Dette ga meget gunstige havneforhold.

Kvinnegrav fra Sønderholm mellom Aalborg og Nibe. Romersk jernalder, ca. 400 e.Kr.

Aalborg er en av Danmarks eldste byer, trolig bebodd fra 600-tallet. I tidlig middelalder stod den likevel i skyggen av Ribe på Sør-Jylland. Fra begynnelsen av 700-tallet har en rekke håndverkere hatt arbeid i området ved dagens Gråbeinbrødre-gårder i Aalborg. Bydannelsen virker derimot ikke uavbrutt på denne tiden, fra 700 til 1000 e.Kr er det skiftevise lag av bygninger og åkermark som starter hele fire meter under dagens gatenivå.

I andre halvdel av 1000-tallet trer en umiskjennelig og regulær by fram. Over Østerå rant gikk den plankedekkede gaten Algade, ved en antatt elvehavn. På hver side lå en kirke, og graver er datert til 995-1025. Omkring 1040 anla kong Hardeknut (1035–1042) myntverk i Aalborg (Alabu) og Århus. Også under Knut den hellige og Erik Eiegod ble det slått mynt i byen. Handelen med Norge og Vest-Sverige var viktig.

Gråbrødreklosteret som lå på østsiden av Østerå, er nevnt i 1268 og var et fransiskanerkloster. Det ble trolig bygget omkring 1240, mens fransiskanerklosteret i Ribe fra 1232 er Danmarks eldste. De grå kappene ga navnet til Frans av Assisis brødre her oppe i nord. Det antas at Gråbrødreklosteret var dedisert til Sta Katerina av Alexandria. Klosteret ble stengt i 1530, altså allerede før reformasjonen. Byens tredje kloster, det delte munke- og nonneklosteret Helligåndsklosteret, ble stiftet 1451 for å hjelpe syke, foreldreløse og fattige, og ble omgjort til sykehus ved reformasjonen.

Bondeopprørerne under Skipper Clement inntokt byen under grevefeiden og slo adelshæren til Christian III ved Svendstrup like sør for Aalborg i 1534. Som hevn ble Aalborg ble brent ned til grunnen av den nye kongens leietropper på høsten samme år. Reformasjonen i 1536 satte en stopper for Danmarks og Aalborgs katolske kirke- og klosterliv.

Aalborghus sett fra sydøst
Aalborg stasjon (2018)
Utsikt byen med jernbanebroen til venstre

Kjøpmanns- og handelsforeningen Guds Legems Laug ble opprettet i 1481, etter lang tids handel med hanseatene. Gammeltorv fra ca. 1300 vitner om rikdommen fra denne handelen, likeså den mektige gotiske steinkirken Skt. Budolfi.

I århundrene som fulgte vokste Aalborg gradvis fram på det rike sildefisket rundt Jylland, som fikk et særlig sterkt oppsving fra 1680-årene.

Næringsliv og forskning[rediger | rediger kilde]

I året 1787 ble sigarfabrikken C.W. Obel startet, og ble etter hvert Europas nest største tobakksfabrikk. Fabrikken hadde 2 000 ansatte i 1950, mest kvinner. Tobakkshandelen med Amerika la grunnlag for en betydelig industriell utvikling i Aalborg. Den viktigste bedriften ble likevel Stuhrs Verft, grunnlagt i 1912, og sentrum i byens skipsfartsindustri i mer enn femti år. Det ble 1937 omdøpt til Aalborgs Verft og hadde 4 000 ansatte så sent som i 1980.

På 1980-tallet opplevde også Aalborg en industriell krise, blant annet ved at Aalborgs Verft be nedlagt i 1988. Tre nedleggingstruede bedrifter gikk i 1989 sammen og opprettet Nordjyllands Videncenter (NOVI), som knyttet seg til Aalborgs Universitet (grunnlagt 1975) og utgjør et av de sterkeste høyteknologiske forskningssentrene i Danmark.

Byen er i dag kjent for snaps, i det De Danske Spritfabrikker ble grunnlagt i 1881 av C.F. Tietgen og C. A. Olesen.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Blant de mest kjente historiske severdighet er Aalborg kloster, det underjordiske Gråbrødrekloster Museet, Budolfi Kirke, Aalborghus Slot og Jens Bangs Stenhus.

Andre attraksjoner er Utzon Center, Musikkens Hus, Aalborg Symfoniorkester, Jernbanebroen, Aalborg Tårnet, Aalborg Zoo, Aalborg Historiske Museum, Aalborg Søfarts- og Marinemuseum, Aalborg Forsvars- og Garnisonsmuseum, Lindholm Høje Vikingemuseum og Vikingegravplads.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Aalborg har en rekke vennskapsbyer:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Skalk nr 5, 1997: Alabu, side 5-9.
  • Stig Bergmann Møller: The Fransiscan Friary of Aalborg, museumshefte, Aalborg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]