«Den Grundlovgivende Rigsforsamling» (maleri)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Den Grundlovgivende Rigsforsamling»
«Den Grundlovgivende Rigsforsamling»
Kunstner Constantin Hansen
År ukjent
Teknikk Olje på lerret
Dimensjoner 338 × 500 cm
Plassering Frederiksborgmuseet, København

«Den Grundlovgivende Rigsforsamling» er et maleri malt av Constantin Hansen. Bildet henger i dag på Frederiksborgmuseet. Bildet ble utført på bestilling av Alfred Hage til hans hjem og ble malt i tidsrommet 1860–1864.[1] Etter at det var hengt opp i Hages bolig, fikk offentligheten adgang til å bese verket mot betaling og i alt 2 898 personer betalte for å se bildet fra 31. mai til 14. juni 1865.[1]

De innsamlede midlene gikk til Comitéen for de troe og trængende Slesvigere (se Treårskrigen).[2] På bakgrunn av et vellykket fotografi av maleriet skrev Philip Weilbach en artikkel om maleriet i Fædrelandet 11. november 1865.[3]

Bildets tilblivelse og komposisjon[rediger | rediger kilde]

Perspektivet i bildet, I forsvinningspunktet er Grundtvig.
D.G. Monrad og Constantin Hansen. Dette fotografiet er brukt som underlag til portrettet av D.G. Monrad på bildet og er lett gjenkjennelig.

Maleriet var så stort at det måtte spesialveves lerret i Dresden,[4] bildets størrelse er 338 x 500 cm.[5] Til denne store oppgaven laget Constantin Hansen mange skisser og studier innen han kastet seg over selve bildet på det store lerretet. Ettersom bildet forestiller forsamlingen i 1848 og Hansen malte det i perioden 1861 til 1865,[6] måtte det benyttes fotografier og andre avbildninger, også byster som kilder.[7] Han tegnet og malte skisser av de portretterte personene og på Christiansborg slott henger et stort antall av disse portrettene. Den første malte skissen er sett fra tilhørerplassene over mot tronen, kongens plass.[8] Denne ideen fraviker Hansen og stiller seg i stedet på kongens plass. På denne måten får han utsyn mot tilhørerlosjen og salen, samtidig som han får lyset inn på samme måte som der bildet skal henge, i Hages bolig.[9] Denne studien som er av den tomme riksforsamlingssalen, er en utprøving av perspektivet med et kryss i forsvinningspunktet, der hvor Grundtvigs hode blir plassert senere. Utkastet med den tomme riksforsamlingssalen bringer tankene hen mot Hansens tidligere studier ved arkitektstudiet, hvor han fikk undervisning i perspektivtegning av G.F. Hetsch.[10] Fjerde skisse er nesten en kopi av det endelige bildet, men bare 81 x 125 cm. Dette bildet solgte Constantin Hansen for å redde sin egen økonomi. Han hadde lovet å utføre Hages bestilling til fast pris til bestemt tid. [6]

Personenes plassering[rediger | rediger kilde]

Personene er plassert slik Hansen anser dem betydningsfulle og de viktigste står forrest.

Grundtvig[rediger | rediger kilde]

Grundtvig er kommet med på bildet selv om han ikke var med på åpningsmøtet i riksforsamlingen den 23. oktober 1848. Han ble først valgt inn ved et suppleringsvalg i november samme år. Grundtvig er malt med en glorie i forsvinningspunktet. Ved å plassere han på denne måten tilkjennegir Constantin Hansen at demokratiet bør bygge på Grundtvigs lære og livssyn.[11] Hansen var sannsynligvis inspirert av Tintorettos bilde Bryllupet i Kana, som Kunstmuseet i København hadde (har) en kopi av. På Tintorettos bilde er Jesus plassert i forsvinningspunktet, akkurat slik Grundtvig er det på Constantin Hansens bilde. Andre har før Hansen brukt samme metode for å fremheve bestemte personer. Det antas at Hansen har sett Paolo Veroneses Bryllupet i Kana i Paris i 1858, her er Jesus i forsvinningspunktet. Leonardo da Vinci satte også Jesus i forsvinningspunktet i Nattverden og Gerard ter Borch har plassert en hollandsk prest i forsvinningspunktet i maleriet Feiringen av freden i Münster 1648.


Om Christian Neuhaus' fotografi[rediger | rediger kilde]

Christian Neuhaus' fotografi av Constantin Hansens maleri som kunne kjøpes i Chr. Falkenbergs Boghandel.

Det var litt av en bedrift å fotografere Constantin Hansens store bilde i en privat bolig slik at alt kom med og at man på fotografiet kunne gjenkjenne alle personene.[3] Christian Neuhaus'` fotografi kunne kjøpes i Chr. Falkenbergs Boghandel. Bokhandler Wøldike tilbød Hansen et honorar på 50 riksdaler for retten til å utgi fotografiet av det store historiske bildet. Hage kom med innsigelser mot størrelsen på honoraret da fotografen møtte opp for å ta bildet. Hage forlangte det dobbelte og det ble honoraret til slutt, selv om det tok tid med betalingen.[3]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hans Edvard Nørregård-Nielsen. Samvirke september 1982, '"Grundlovens mænd og deres malere", side 16-19,
  • Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny: fotografi og malerkunst i Danmark 1840-1900, '"En bedrift – Den Grundlovgivende Rigsforsamling malet af Constantin Hansen", side 31-42, ISBN 87-7023-553-8
  • Dorthe Abildgaard. Constantin Hansen 1804-1880, "Constantin Hansens liv og levned", side 9-18, ISBN 87-7521-052-5
  • Bjarne Jarnæs. Constantin Hansen 1804-1880, "Den grundlovgivende Rigsforsamling – en tekstmosaik", side 101-110, ISBN 87-7521-052-5
  • Constantin Hansen 1804-1880, "Katalog", side 131-275, ISBN 87-7521-052-5
  • Hannemarie Ragn Jensen. Kunstværkets krav : 27 fortolkninger af danske kunstværker, "For fædrelndet og friheden", side 126-139, ISBN 87-7248-149-8
  • Otto Andrup, Om Grundlovsbilledet paa Frederiksborg, Radioforedrag i Museumsserien, trykket 1938.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bjarne Jarnæs, side 101
  2. ^ Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny, side 34
  3. ^ a b c Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny, side 31
  4. ^ Hans Edvard Nørregård-Nielsen side 18
  5. ^ Bjarne Jarnæs, side 103
  6. ^ a b Constantin Hansen 1804-1880, "Katalog", side 253
  7. ^ Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny, side 40
  8. ^ Constantin Hansen 1804-1880, "Katalog", side 251
  9. ^ Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny, side 37
  10. ^ Dorthe Abildgaard, side 9
  11. ^ Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny, side 38