Jonas Lie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jonas Lie. Stikk av H. P. Hansen

«Jonas Lie» har flere betydninger.

Jonas Lauritz Idemil Lie (født 6. november 1833 i Modum, død 5. juli 1908 i Stavern) er kalt «hjemmets dikter» og er, sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen, kjent som en av de fire store forfatterne fra tidsepoken realismen.

Han var embetsmannsønn og vokste opp i Hokksund og Tromsø. Han tok juridisk embetseksamen i 1871 og giftet seg med sin kusine Thomasine Lie. Jonas møtte Bjørnson på Heltbergs studentfabrikk, og de ble nære venner. Han slo seg ned som sakfører på Kongsvinger, men spekulerte i trelast og fikk store økonomiske problemer. Han var bladutgiver og skrev dikt. Men det var først da han flyttet til Kristiania at han begynte å skrive for alvor. Lie var en mystiker og trodde på hemmelighetsfulle krefter i menneskesinnet. Jonas og Thomasine bodde mange år i Tyskland og i Frankrike, de flyttet tilbake til Norge i 1906.

Jonas Lie er oversatt til finsk av bl.a Lauri Soininen.

Han var onkel til forfatteren Bernt Lie, far til forfatteren Erik Lie og farfar til Jonas Lie, nazistisk politiminister under andre verdenskrig.