Folkeavstemning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En folkeavstemning eller et referendum, er en funksjon i et demokrati der de stemmeberettigede i et samfunn blir bedt om å ta stilling til forhåndsbestemte politiske alternativer. Saker kan bli lagt ut til folkeavstemning av myndighetene, enten fordi loven krever at en sak blir vedtatt gjennom folkeavstemning eller fordi politikerne mener det er viktig at saken blir avgjort av hele befolkningen. Folkeavstemninger kan også bli satt i stand gjennom en underskriftsinnsamling, da kalt et innbyggerinitiativ. Folkeavstemning er en form for direkte demokrati.
[rediger] I Norge
I Norge har det vært 6 nasjonale folkeavstemninger som ikke var relatert til valg av folkevalgte. Det har også vært over 500 lokale folkeavstemninger, for det meste relatert til alkohol, målsak og kommunegrenser.
- 13. august 1905: Ja eller nei til Unionsoppløsning med Sverige (ble oppløst)
- 12. og 13. november 1905: Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge. (Prins Carl ble valgt)
- 1919: Tillatt eller forbudt med salg av brennevin (ble forbudt).
- 1926: Tillatt eller fortsatt forbud med salg av brennevin (ble tillatt).
- 25. september 1972: Om norsk medlemskap i EF (EU) (ble nedstemt)
- 28. november 1994: Om norsk medlemskap i EU (ble nedstemt)
