Nuuk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 64°11′0,36960″N 51°43′15,190″V Nuuk, noen ganger tidligere skrevet Nouk. (eg. «neset», dansk: Godthåb) er hovedstaden i det selvstyrte danske territoriet Grønland. Den tilhører fra 1. januar 2009 Sermersooq kommune. Byen ligger ved munningen av Godthåbsfjorden på Grønlands vestkyst, ca. 240 km syd for den nordlige polarsirkelen. Fjorden er en av verdens største og mest forgrenede fjorder, en av de største øyene der er Storø. Nuuk er det største kulturelle og økonomiske senteret på Grønland. De største byene som ligger nærmest hovedstaden er Iqaluit og St. John's i Canada og ReykjavikIsland. Byens borgermester var fram til 2007 Agnethe Davidsen. I 2008 ble Nikolaj Heinrich borgermester.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området har en lang historie med befolkning. Området rundt Nuuk ble først befolket av det gamle Paleo-Eskimofolket fra Saqqaqkulturen så langt tilbake som 2200 f.Kr. da de bodde i området rundt den nå forlatte bosetningen Qoornoq.[1] I lang tid ble området okkupert av Dorsetkulturen rundt den tidligere bosetningen Kangeq, men de forsvant fra Nuuk-distriktet før år 1000. Nuuk-området ble senere bebodd av vikingoppdagere i det 10. århundre, og kort tid etterpå av inuitter.[2] Inuitter og nordmenn levde begge sammen i dette området fra ca. år 1000 til nordmennene forsvant av usikre årsaker i det 15. århundre.

Statuen av Hans Egede i Nuuk.

Byen ble grunnlagt som festningen Godt-Haab i 1728 av den kongelig guvernør Claus Paarss, da han flyttet misjonæren og kjøpmannen Hans Egedes tidligere Haabets Koloni fra øya Kangeq til fastlandet. Grønland var på denne tiden en norsk koloni, og Norge var i sin tur en del av Danmark-Norge, men kolonien ikke hadde hatt kontakt i over tre århundre. Paarss' kolonister bestod av soldater, forbrytere og prostituerte og de fleste døde innen det første året av skjørbuk og andre sykdommer. I 1733 og 1734 drepte en koppe-epidemi det meste av den innfødte befolkningen, samt Egedes egen kone.[3] Hans Egede reiste tilbake til Danmark i 1736 etter 15 år på Grønland og etterlot sin sønn Poul for å fortsette sitt arbeide.[4] Ved oppløsningen av Danmark-Norge etter Napoleonskrigene ble byen sammen med resten av Grønland en del av Danmark. Godthaab ble sete for regjeringen for den danske kolonien Syd-Grønland, mens Godhavn (nå Qeqertarsuaq) var hovedstad i Nord-Grønland frem til 1940 da administrasjonen ble samlet i Godthaab.

Etter at Fridtjof Nansen og de andre i ekspedisjonen hans hadde krysset Grønland på ski i 1888, ankom de Godthåb. De kom hit 3. oktober, og måtte overvintre her siden den siste båten før vinteren hadde gått. Denne tiden bodde de sammen med inuittene og brukte tiden bl.a. til å studere deres levesett.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet er lavarktisk med en gjennomsnittstemperatur på syv grader i juli og minus åtte i januar.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Den 1. januar 2005 hadde byen 15 501 innbyggere, som inkluderer både inuitter/eskimoer og dansker, samt personer av inuittisk opprinnelse med dansk som morsmål. Da Grønland fikk selvstyre i 1979 ble navnet Nuuk tatt i bruk av kommunen, selv om navnet Godthåb fremdeles brukes av de danskspråklige innbyggerne i byen. Språkrådet anser både Nuuk og Godthåb som anbefalt i bruk på norsk.[5]

Nuuk Panorama image.jpg
Panoramabilde fra Godthåb, oktober 2006

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

By Land År
Cuxhaven Tyskland
Aalborg Danmark 2002
Vanda Finland 1965
Changchun Kina
Tiverton, Rhode Island USA
Lyngby-Taarbæk Danmark
Huddinge Sverige
Reykjavik Island
Ushuaia Argentina
Bocas del Toro Panama
Sorong Indonesia

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Human history». Nuuk Tourism. Besøkt July 12, 2010. 
  2. ^ «Nuuk». Encyclopædia Britannica. Besøkt July 12, 2010. 
  3. ^ Wurm, Stephen A.; Mühlhäusler, Peter; Tyron, Darrell T. (1996). Atlas of Languages of Intercultural Communication in the Pacific, Asia, and the Americas, International Council for Philosophy and Humanistic Studies. Volume 2, Part 1 Volume 13 of Trends in Linguistics. Walter de Gruyter. s. 1051. ISBN 3-11-013417-9. 
  4. ^ Nuuk travel guide
  5. ^ «Geografiske namn: G–N». Språkrådet. Besøkt 18. mai 2011.