Innvandring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innvandring (immigrasjon) tilhører fenomenet folkevandring (migrasjon), som betegner bevegelse av folk mellom land. Personer som flytter fra et land til et annet betegnes som utvandrere fra landet de har forlatt og som innvandrere i det landet de har kommet til.

I moderne sammenheng brukes begrepet til å betegne flytting over internasjonale grenser. Korttidsbesøkende og turister ansees ikke som innvandrere. Flytting på tvers av landegrenser uten hjemmel i mottakerlandets lover kalles ulovlig innvandring.

All empiri tilsier at det har vært mennesker på flyttefot så lenge mennesker har eksistert, men den nyere tids forståelse av migrasjon er knyttet til lovverket i det landet som mottar innvandrere. Statsborgerskap i en nasjonalstat normalt gir et menneske en ukrenkelig rett til opphold i det landet, mens opphold for de som ikke er statsborgere er knyttet til bestemmelser i lover om innvandring.

Det globale nivå i innvandring er høyt i absolutte tall, men lavt relativt. I 2005 var det omlag 190 millioner immigranter på verdensbasis, noe som er rundt 3 % av verdens totale befolkning. Midtøsten, noen deler av Europa, små områder i Sørøst-asia og noen få områder i Karibia har størst migrasjon.

[rediger] Innvandring til Norge

Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør ca. 460 000 (9,7 prosent av befolkningen). Fra 2007-2008 økte innvandrerbefolkningen med 44 300 personer, tilsvarende en vekst på 10,6 prosent.

[rediger] Eksterne lenker

• Statistisk sentralbyrå: Innvandring og innvandrere – Temaside oversikt
• Statistisk sentralbyrå: Sterk vekst i innvandrerbefolkningen fremskrivning av innvandrerbefolkningen i Norge 2008-2060
• Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). – Utlendingsloven på Lovdata
• Helsebibliotekets sider om flyktninger og innvandrere