Innvandring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det kanskje mest kjente området for stor innvandring i nyere tid er Nord-Amerika. Mange innvandrere til USA kom via Ellis Island i New York, som denne gruppen i 1902.

Innvandring (immigrasjon) betegner det å «dra til og bosette seg i et fremmed land». Innvandring er en del av fenomenet folkevandring (migrasjon), som betegner bevegelse av folk mellom land. Personer som flytter fra et land til et annet betegnes som utvandrere fra landet de har forlatt og som innvandrere i det landet de har kommet til.

I moderne sammenheng brukes begrepet til å betegne flytting over internasjonale grenser. Korttidsbesøkende og turister ansees ikke som innvandrere. Flytting på tvers av landegrenser uten hjemmel i mottakerlandets lover kalles ulovlig innvandring.

All empiri tilsier at det har vært mennesker på flyttefot så lenge mennesker har eksistert, men den nyere tids forståelse av migrasjon er knyttet til lovverket i det landet som mottar innvandrere. Statsborgerskap i en nasjonalstat normalt gir et menneske en ukrenkelig rett til opphold i det landet, mens opphold for de som ikke er statsborgere er knyttet til bestemmelser i lover om innvandring.

Det globale nivå i innvandring er høyt i absolutte tall, men lavt relativt. I 2005 var det om lag 190 millioner immigranter på verdensbasis, noe som er rundt 3 % av verdens totale befolkning. Midtøsten, noen deler av Europa, små områder i Sørøst-Asia og noen få områder i Karibia har størst migrasjon.

Innvandring til Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Innvandrere i Norge

I norsk statistikk defineres innvandrer som «en person som er bosatt i Norge, men er født i utlandet og har foreldre som begge er født i utlandet».

Innvandrerbefolkningen omfatter personer som selv har innvandret til Norge og som har to utenlandsfødte foreldre, samt personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør omtrent 552 000 (11 prosent av befolkningen). Fra 2007-2008 økte innvandrerbefolkningen med 44 300 personer, tilsvarende en vekst på 10,6 prosent. 1,1 millioner personer har fått tildelt D-nummer i Norge. Personene har bakgrunn fra 216 ulike land og selvstyrte regioner. Personer som kommer til Norge faller innen for disse kategoriene: flyktninger, arbeidsinnvandrere, utveksling, utdanning eller familierelasjoner.

Siden innvandring til Norge økte på 1970-tallet har det vært diskutert om den gir økonomisk gevinst for samfunnet eller om den er en byrde. Forskning synes å vise at mens arbeidsinnvandring generelt er økonomisk gunstig for landet, så bidrar den til å presse lønningene for noen grupper av arbeidstakere, særlig de med lav formell kompetanse og lite erfaring.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Innvandring gir lønnstap», artikkel fra forskning.no, 4. mai 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]