Kringkastingsavgift
Kringkastingsavgiften er en avgift som må betales av alle som eier eller benytter et fjernsyn eller eventuelt andre mottakere av TV- eller radiosignaler. I mange land, spesielt i Europa, også noen land i Afrika og Asia, benyttes lisensen til å finanisere kostnadene for allmennkringkasting. I Norge går TV-lisensen til NRK og var i 2010 på rundt 4,5 milliarder kroner.
Innhold |
Kringkastingsavgift i Norge [rediger]
I Norge må kringkastingsavgiften (TV-lisensen) betales av alle som har en fjernsynsmottaker. Det er Stortinget som hvert år fastsetter avgiften.
Ifølge Forskrifter om fjernsynsmottakere § 4 må alle som har fjernsynsmottaker, videospiller med mottakerdel (tuner) eller satellittmottaker, betale kringkastingsavgift (lisens). Denne avgiften skal betales når man eier, låner eller leier en fjernsynsmottaker. På en lisens kan en lisenshaver ha så mange fjernsynsmottakere han/hun vil ha, men det forutsettes at mottakerne benyttes av vedkommende selv, ektefelle og barn. Selvforsørgende barn som har fjernsynsmottaker, må løse egen lisens.
Ved hjelp av lisenskontrollører over hele landet sjekkes det at ingen tyvtitter på TV. Ved utgangen av 2005 var antall lisensbetalere 1 770 000. Kringkastingsavgiften tilfaller i sin helhet NRK.
Etter en politisk opphetet debatt ble lisensinnbetalingen lagt om fra 2008. Innbetaling for første halvår har forfallsdato 31. januar, og andre halvår har forfallsdato 31. juli (tidligere 1. mars og 1. september). I 2011 var avgiften på 2 477,52 kroner inklusive 8% mva, tilsvarende var totale lisensavgifter på 4,5 milliarder kroner.[1]
Tilleggsavgift [rediger]
Kringkastingsavgiften er med hjemmel i Forskrift om fjernsynsmottagere §3 unntatt de ordinære lovbestemte begrensninger for forsinkelsesrente og purregebyr. Størrelsen på tilleggsavgiften fastsettes av Stortinget i Statsbudsjettet, og er for tiden 15 % (dvs. 152,85 kroner i 2008). I forskriften heter det at tilleggsgebyr kan innkreves, men NRK innkrever den også om man betaler før purring blir sendt ut. Det betyr at man f.eks. ved 12 dager for sen betaling blir pålagt en tilleggsavgift som gir en effektiv rente på omtrent 450 % p.a. Saken har vært tatt opp i Stortinget.[2] I 2001 ble det anslått at tilleggsavgiften utgjør en ekstrainntekt på over 50 millioner kroner.[3]
Historie om kringkastingsavgiften [rediger]
I Norge ble kringkastingsavgiften for radioapparater innført i 1924. Avgiften på 20 kr ble betalt til Telegrafverket, og ble fordelt til kringkastingsselskapene (fra 1933 NRK) (80 % i alt) og Telegrafstyret (20 %). Etter 2. verdenskrig fikk NRK ansvaret for innkreving av avgiften.
Da prøvesendinger med fjernsyn ble startet i 1957, ble det innført en ekstra avgift for TV-apparater (TV-lisens). Radio-lisensen ble avskaffet i 1976, og fra og med 1977 har kringkastingsavgiften blitt innkrevd i form av avgiften (lisensen) på TV-apparater. Siden 1968 har TV-lisensen blitt innkrevd pr. husstand, og ikke pr. TV-apparat. I perioden 1970 til 1997 var det lavere lisens for de som hadde sort-hvitt TV. Denne ordningen ble avskaffet fra 1998.[4]
NRKs lisensavdeling ble i 1992/93 flyttet til Mo i Rana.
Holdninger til TV-lisensen [rediger]
Finansiering av NRK gjennom lisens har over flere år være et politisk debatt-tema og en sak som har skapt et visst engasjement hos folk. Til tross for enkelte harde angrep mot lisensordningen, særlig fra Frp, viste en undersøkelse foretatt høsten 2003 at det var økende støtte for lisensordningen. Konklusjon fra undersøkelsen var at stadig flere nordmenn ønsker å beholde lisensavgiften. 48 prosent av norske TV-seere ønsker et lisensfinansert NRK fremfor reklame. Det var 10 prosent flere enn i 2000.[5]
Kringkastingsavgift i andre land [rediger]
De fleste land i Europa har en eller annen form for kringkastingsavgift. I de fleste tilfeller består avgiften av en TV-lisens, men i noen land inngår også en radiolisens i kringkastingsavgiften. Alle de nordiske landene og Storbritannia er blant landene som har kringkastingsavgift.
Kringkastingsavgift i Europa [rediger]
TV-lisens i noen europeiske land. Tallene er fra den engelske wikipedia. Alle tall pr. år
| Land | Status | Pris €[6] | Pris NOK[7] | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| JA | €5,81 | 45 | ||
| delvis | €172,39 | 1332 | For Vallonia, Flandern: fjernet | |
| JA | €36 | 278 | ||
| Fjernet | ||||
| JA | €303,35 | 2344 | ||
| har ikke | ||||
| Fjernet | ||||
| JA | €121 | 935 | ||
| N/A | ||||
| JA | €51,6 | 399 | ||
| har ikke | ||||
| JA | €160 | 1236 | ||
| Fjernet | ||||
| JA | €72 | 556 | ||
| JA | €113,5 | 877 | ||
| N/A | ||||
| JA | €137 | 1058 | ||
| Fjernet | ||||
| N/A | ||||
| har ikke | ||||
| har ikke | ||||
| har ikke | ||||
| JA | €25,99 | 201 | ||
| JA | €34,4 | 266 | ||
| N/A | ||||
| har ikke | ||||
| JA | €42 | 324 | ||
| Fjernet | ||||
| JA | €358,05 | 2680 | ||
| JA | €52,57 | 406 | ||
| Fjernet | ||||
| JA | €11,27 | 87 | ||
| har ikke | ||||
| N/A | ||||
| JA | €56,5 | 437 | ||
| JA | €42 | 324 | ||
| JA | €132 | 1020 | ||
| har ikke | ||||
| JA | €174,99 | 1352 | farge (svart/hvit €58,93) | |
| JA | €385 | 2975 | ||
| JA | €232,47 | 1796 | ||
| JA | €65,94 | 509 | ||
| JA | 2 % av strøm regning | |||
| JA | €215,76 | 1667 | ||
| har ikke | ||||
| Fjernet | ||||
| JA | €335,14 | 2589 | sum TV og radio lisens |
Referanser [rediger]
- ^ «I 2010 utgjorde lisensinntektene 4,5 milliarder kroner.», fra «Fakta om kringkastingsavgiften»
- ^ Spørsmål tatt opp på Stortinget
- ^ Forbrukerportalen: Skyhøy tilleggsavgift på NRK-lisensen
- ^ http://www.nrhf.no/nrhf-lisens.html#TVlisens
- ^ Flere vil ha reklamefri fra Aftenposten
- ^ Kurs 7. jan 2011 kilde: xe.com
- ^ Omregnet til NOK, kurs 7. jan 2011, kilde: Norges bank
Kilder og eksterne lenker [rediger]
- NRK: Fakta om lisensen
- Norsk Radiohistorisk Forening: Historikk om kringkastingslisensen
- Lovdata: Forskrifter om fjernsynsmottakere
- Tyskland : Rundfunkgebühr Deutschland : http://www.rundfunkbeitrag.de/buergerinnen-und-buerger/rund-um-das-neue-modell.shtml
- Østerrike : Rundfunkgebühr Österreich : https://www.gis.at/gebuehren/gebuehrentabelle/