Kringkastingsavgift

Kringkastingsavgiften er en avgift som må betales av alle som eier eller benytter et fjernsyn eller eventuelt andre mottakere av TV- eller radiosignaler. I mange land, spesielt i Europa, også noen land i Afrika og Asia, benyttes lisensen til å finanisere kostnadene for allmennkringkasting. I Norge går TV-lisensen til NRK og var i 2010 på rundt 4,5 milliarder kroner.

Innhold

1 Kringkastingsavgift i Norge
2 Kringkastingsavgift i andre land
- 2.1 Kringkastingsavgift i Europa
3 Referanser
4 Kilder og eksterne lenker

Kringkastingsavgift i Norge [rediger]

I Norge må kringkastingsavgiften (TV-lisensen) betales av alle som har en fjernsynsmottaker. Det er Stortinget som hvert år fastsetter avgiften.

Ifølge Forskrifter om fjernsynsmottakere § 4 må alle som har fjernsynsmottaker, videospiller med mottakerdel (tuner) eller satellittmottaker, betale kringkastingsavgift (lisens). Denne avgiften skal betales når man eier, låner eller leier en fjernsynsmottaker. På en lisens kan en lisenshaver ha så mange fjernsynsmottakere han/hun vil ha, men det forutsettes at mottakerne benyttes av vedkommende selv, ektefelle og barn. Selvforsørgende barn som har fjernsynsmottaker, må løse egen lisens.

Ved hjelp av lisenskontrollører over hele landet sjekkes det at ingen tyvtitter på TV. Ved utgangen av 2005 var antall lisensbetalere 1 770 000. Kringkastingsavgiften tilfaller i sin helhet NRK.

Etter en politisk opphetet debatt ble lisensinnbetalingen lagt om fra 2008. Innbetaling for første halvår har forfallsdato 31. januar, og andre halvår har forfallsdato 31. juli (tidligere 1. mars og 1. september). I 2011 var avgiften på 2 477,52 kroner inklusive 8% mva, tilsvarende var totale lisensavgifter på 4,5 milliarder kroner.^[1]

Tilleggsavgift [rediger]

Kringkastingsavgiften er med hjemmel i Forskrift om fjernsynsmottagere §3 unntatt de ordinære lovbestemte begrensninger for forsinkelsesrente og purregebyr. Størrelsen på tilleggsavgiften fastsettes av Stortinget i Statsbudsjettet, og er for tiden 15 % (dvs. 152,85 kroner i 2008). I forskriften heter det at tilleggsgebyr kan innkreves, men NRK innkrever den også om man betaler før purring blir sendt ut. Det betyr at man f.eks. ved 12 dager for sen betaling blir pålagt en tilleggsavgift som gir en effektiv rente på omtrent 450 % p.a. Saken har vært tatt opp i Stortinget.^[2] I 2001 ble det anslått at tilleggsavgiften utgjør en ekstrainntekt på over 50 millioner kroner.^[3]

Historie om kringkastingsavgiften [rediger]

I Norge ble kringkastingsavgiften for radioapparater innført i 1924. Avgiften på 20 kr ble betalt til Telegrafverket, og ble fordelt til kringkastingsselskapene (fra 1933 NRK) (80 % i alt) og Telegrafstyret (20 %). Etter 2. verdenskrig fikk NRK ansvaret for innkreving av avgiften.

Da prøvesendinger med fjernsyn ble startet i 1957, ble det innført en ekstra avgift for TV-apparater (TV-lisens). Radio-lisensen ble avskaffet i 1976, og fra og med 1977 har kringkastingsavgiften blitt innkrevd i form av avgiften (lisensen) på TV-apparater. Siden 1968 har TV-lisensen blitt innkrevd pr. husstand, og ikke pr. TV-apparat. I perioden 1970 til 1997 var det lavere lisens for de som hadde sort-hvitt TV. Denne ordningen ble avskaffet fra 1998.^[4]

NRKs lisensavdeling ble i 1992/93 flyttet til Mo i Rana.

Holdninger til TV-lisensen [rediger]

Finansiering av NRK gjennom lisens har over flere år være et politisk debatt-tema og en sak som har skapt et visst engasjement hos folk. Til tross for enkelte harde angrep mot lisensordningen, særlig fra Frp, viste en undersøkelse foretatt høsten 2003 at det var økende støtte for lisensordningen. Konklusjon fra undersøkelsen var at stadig flere nordmenn ønsker å beholde lisensavgiften. 48 prosent av norske TV-seere ønsker et lisensfinansert NRK fremfor reklame. Det var 10 prosent flere enn i 2000.^[5]

Kringkastingsavgift i andre land [rediger]

De fleste land i Europa har en eller annen form for kringkastingsavgift. I de fleste tilfeller består avgiften av en TV-lisens, men i noen land inngår også en radiolisens i kringkastingsavgiften. Alle de nordiske landene og Storbritannia er blant landene som har kringkastingsavgift.

Kringkastingsavgift i Europa [rediger]

TV-lisens i noen europeiske land. Tallene er fra den engelske wikipedia. Alle tall pr. år

Land	Status	Pris €^[6]	Pris NOK^[7]	Merknader
Foo		10	10	10-10-2000
Albania	149 JA	149 €5,81	149 45
Belgia	115 delvis	115 €172,39	115 1332	For Vallonia, Flandern: fjernet
Bosnia-Hercegovina	141 JA	141 €36	141 278
Bulgaria	301 Fjernet	301	301
Danmark	107 JA	107 €303,35	107 2344
Estland	322 har ikke	322	322
Finland	303 Fjernet	303	303
Frankrike	123 JA	123 €121	123 935
Georgia	311 N/A	311	311
Hellas	135 JA	135 €51,6	135 399
Hviterussland	321 har ikke	321	321
Irland	117 JA	117 €160	117 1236
Island	305 Fjernet	305	305
Israel	127 JA	127 €72	127 556
Italia	125 JA	125 €113,5	125 877
Kosovo	312 N/A	312	312
Kroatia	119 JA	119 €137	119 1058
Kypros	302 Fjernet	302	302
Latvia	313 N/A	313	313
Liechtenstein	322 har ikke	322	322
Litauen	322 har ikke	322	322
Luxembourg	322 har ikke	322	322
Republikken Makedonia	145 JA	145 €25,99	145 201
Malta	143 JA	143 €34,4	143 266
Moldova	314 N/A	314	314
Monaco	322 har ikke	322	322
Montenegro	139 JA	139 €42	139 324
Nederland	306 Fjernet	306	306
Norge	103 JA	103 €358,05	103 2680
Polen	133 JA	133 €52,57	133 406
Portugal	307 Fjernet	307	307
Romania	147 JA	147 €11,27	147 87
Russland	322 har ikke	322	322
San Marino	315 N/A	315	315
Serbia	131 JA	131 €56,5	131 437
Slovakia	137 JA	137 €42	137 324
Slovenia	121 JA	121 €132	121 1020
Spania	322 har ikke	322	322
Storbritannia	113 JA	113 €174,99	113 1352	farge (svart/hvit €58,93)
Sveits	101 JA	101 €385	101 2975
Sverige	109 JA	109 €232,47	109 1796
Tsjekkia	129 JA	129 €65,94	129 509
Tyrkia	151 JA	151	151	2 % av strøm regning
Tyskland	111 JA	111 €215,76	111 1667
Ukraina	322 har ikke	322	322
Ungarn	304 Fjernet	304	304
Østerrike	105 JA	105 €335,14	105 2589	sum TV og radio lisens