Kringkastingsavgift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kringkastingsavgiften er en avgift som må betales av alle som eier eller benytter et fjernsyn eller eventuelt andre mottakere av TV- eller radiosignaler. I mange land, spesielt i Europa, også noen land i Afrika og Asia, benyttes lisensen til å finanisere kostnadene for allmennkringkasting. I Norge går TV-lisensen til NRK og var i 2010 på rundt 4,5 milliarder kroner.

Kringkastingsavgift i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge må kringkastingsavgiften (TV-lisensen) betales av alle som har en fjernsynsmottaker. Det er Stortinget som hvert år fastsetter avgiften.

Ifølge Forskrifter om fjernsynsmottakere § 4 må alle som har fjernsynsmottaker, videospiller med mottakerdel (tuner) eller satellittmottaker, betale kringkastingsavgift (lisens). Denne avgiften skal betales når man eier, låner eller leier en fjernsynsmottaker. På en lisens kan en lisenshaver ha så mange fjernsynsmottakere han/hun vil ha, men det forutsettes at mottakerne benyttes av vedkommende selv, ektefelle og barn. Selvforsørgende barn som har fjernsynsmottaker, må løse egen lisens. NRK-ansatte er fritatt fra å betale lisensavgift[1]

Ved hjelp av lisenskontrollører over hele landet sjekkes det at ingen eier fjernsyn uten å betale lisens. Ved utgangen av 2005 var antall lisensbetalere 1 770 000. Kringkastingsavgiften tilfaller i sin helhet NRK.

Etter en politisk opphetet debatt ble lisensinnbetalingen lagt om fra 2008. Innbetaling for første halvår har forfallsdato 31. januar, og andre halvår har forfallsdato 31. juli (tidligere 1. mars og 1. september). I 2011 var avgiften på 2 477,52 kroner inklusive 8% mva, tilsvarende var totale lisensavgifter på 4,5 milliarder kroner.[2]

Tilleggsavgift[rediger | rediger kilde]

Kringkastingsavgiften er med hjemmel i Forskrift om fjernsynsmottagere §3 unntatt de ordinære lovbestemte begrensninger for forsinkelsesrente og purregebyr. Størrelsen på tilleggsavgiften fastsettes av Stortinget i Statsbudsjettet, og er for tiden 15 % (dvs. 152,85 kroner i 2008). I forskriften heter det at tilleggsgebyr kan innkreves, men NRK innkrever den også om man betaler før purring blir sendt ut. Det betyr at man f.eks. ved 12 dager for sen betaling blir pålagt en tilleggsavgift som gir en effektiv rente på omtrent 450 % p.a. Saken har vært tatt opp i Stortinget.[3] I 2001 ble det anslått at tilleggsavgiften utgjør en ekstrainntekt på over 50 millioner kroner.[4]

Historie om kringkastingsavgiften[rediger | rediger kilde]

I Norge ble kringkastingsavgiften for radioapparater innført i 1924. Avgiften på 20 kr ble betalt til Telegrafverket, og ble fordelt til kringkastingsselskapene (fra 1933 NRK) (80 % i alt) og Telegrafstyret (20 %). Etter 2. verdenskrig fikk NRK ansvaret for innkreving av avgiften.

Da prøvesendinger med fjernsyn ble startet i 1957, ble det innført en ekstra avgift for TV-apparater (TV-lisens). Radio-lisensen ble avskaffet i 1976, og fra og med 1977 har kringkastingsavgiften blitt innkrevd i form av avgiften (lisensen) på TV-apparater. Siden 1968 har TV-lisensen blitt innkrevd pr. husstand, og ikke pr. TV-apparat. I perioden 1970 til 1997 var det lavere lisens for dem som hadde sort-hvitt TV. Denne ordningen ble avskaffet fra 1998.[5]

NRKs lisensavdeling ble i 1992/93 flyttet til Mo i Rana.

Holdninger til TV-lisensen[rediger | rediger kilde]

Finansiering av NRK gjennom lisens har over flere år være et politisk debatt-tema og en sak som har skapt et visst engasjement hos folk. Til tross for enkelte harde angrep mot lisensordningen, særlig fra Frp, viste en undersøkelse foretatt høsten 2003 at det var økende støtte for lisensordningen. Konklusjon fra undersøkelsen var at et større mindretall enn tidligere ønsket å beholde lisensavgiften. 48 prosent av norske TV-seere ønsket i 2003 et lisensfinansert NRK fremfor reklame. Det var 10 prosent flere enn i 2000.[trenger referanse][6]

Kringkastingsavgift i Danmark[rediger | rediger kilde]

I Danmark heter kringkastingsavgiften medielicensen. Den er en avgift som ifølge loven skal betales av alle som eier et apparat (for eksempel et fjernsyn eller en mobiltelefon) som kan motta radio- og fjernsynsprogrammer, herunder også PCer tilkoblet internettet.[7] (Inntil juli 2013 måtte hastigheten på forbindelsen være på 256 Kbit/s eller mer[8] for å være avgiftspliktig.)

I 2013 utgjør den årlige avgiften 2 414 kroner per husstand. Husstander som kun rådet over en radio, betalte inntil juli 2013 dog kun radiolicens, som utgjorde 320 kroner.[9] For virksomheter og institusjoner utgjør medielicensen 952 kroner inkludert moms.

Det anslås at 99 prosent av alle danske husstander eier et avgiftspliktig apparat, men kun 92 prosent er tilmeldt som avgiftsbetalere (per september 2007). En person som unndrar seg å betale avgiften kalles populært en «sortseer».

I 2007 ble det oppkrevet 4,7 miliarder kroner i avgifter, herav 937 millioner kroner i moms. Av de resterende 3,75 milliarder kroner mottok DR 3,3 miliarder kroner, mens 408 millioner kroner tilfalt TV 2-regionene. Endelig gikk i alt 73,4 millioner kroner til lokale radio- og fjernsynsstasjoner, Station Next, Mediesekretariatet med flere.

TV 2 ble opprinnelig finansiert av både reklameinntekter og kringkastingsavgift, men fra 1. juli 2004 er TV 2 fullt ut reklamefinansiert med unntak av de regionale fjernsynsstasjoner, som til gjengjeld overdrar deres reklameinntekter til TV 2/Danmark.

Kringkastingsavgift i andre land[rediger | rediger kilde]

De fleste land i Europa har en eller annen form for kringkastingsavgift. I de fleste tilfeller består avgiften av en TV-lisens, men i noen land inngår også en radiolisens i kringkastingsavgiften. Alle de nordiske landene og Storbritannia er blant landene som har kringkastingsavgift.

Kringkastingsavgift i Europa[rediger | rediger kilde]

TV-lisens i noen europeiske land. Tallene er fra den engelske wikipedia. Alle tall pr. år

Land Status Pris[10] Pris NOK[11] Merknader
Foo 10 10 10-10-2000
Albania Albania JA €5,81 45
Belgia Belgia delvis €172,39 1332 For Vallonia, Flandern: fjernet
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina JA €36 278
Bulgaria Bulgaria Fjernet
Danmark Danmark JA €303,35 2344
Estland Estland har ikke
Finland Finland Fjernet
Frankrike Frankrike JA €121 935
Georgia Georgia N/A
Hellas Hellas JA €51,6 399
Hviterussland Hviterussland har ikke
Irland Irland JA €160 1236
Island Island Fjernet
Israel Israel JA €72 556
Italia Italia JA €113,5 877
Kosovo Kosovo N/A
Kroatia Kroatia JA €137 1058
Kypros Kypros Fjernet
Latvia Latvia N/A
Liechtenstein Liechtenstein har ikke
Litauen Litauen har ikke
Luxembourg Luxembourg har ikke
Republikken Makedonia Republikken Makedonia JA €25,99 201
Malta Malta JA €34,4 266
Moldova Moldova N/A
Monaco Monaco har ikke
Montenegro Montenegro JA €42 324
Nederland Nederland Fjernet
Norge Norge JA €358,05 2680
Polen Polen JA €52,57 406
Portugal Portugal Fjernet
Romania Romania JA €11,27 87
Russland Russland har ikke
San Marino San Marino N/A
Serbia Serbia JA €56,5 437
Slovakia Slovakia JA €42 324
Slovenia Slovenia JA €132 1020
Spania Spania har ikke
Storbritannia Storbritannia JA €174,99 1352 farge (svart/hvit €58,93)
Sveits Sveits JA €385 2975
Sverige Sverige JA €232,47 1796
Tsjekkia Tsjekkia JA €65,94 509
Tyrkia Tyrkia JA 2 % av strøm regning
Tyskland Tyskland JA €215,76 1667
Ukraina Ukraina har ikke
Ungarn Ungarn Fjernet
Østerrike Østerrike JA €335,14 2589 sum TV og radio lisens

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FOR 1980-10-23 nr 8798: Forskrifter om fjernsynsmottakere, § 5 føste ledd (b)
  2. ^ «I 2010 utgjorde lisensinntektene 4,5 milliarder kroner.», fra «Fakta om kringkastingsavgiften»
  3. ^ Spørsmål tatt opp på Stortinget
  4. ^ Forbrukerportalen: Skyhøy tilleggsavgift på NRK-lisensen
  5. ^ http://www.nrhf.no/nrhf-lisens.html#TVlisens
  6. ^ Finnmark Dagblad 2. august 2010: TV-lisensen (leder) Besøkt 14. mai 2014
  7. ^ BEK nr 812 af 24/06/2013 Gældende
  8. ^ BEK nr 434 af 06/05/2011 Historisk
  9. ^ DR's historiske licens oversigt
  10. ^ Kurs 7. jan 2011 kilde: xe.com
  11. ^ Omregnet til NOK, kurs 7. jan 2011, kilde: Norges bank

Kilder og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]