Freden i Roskilde
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Freden i Roskilde ble inngått 26. februar 1658 i Roskilde. Fra dansk-norsk side var den et forsøk på å forhindre et totalt nederlag i Karl Gustav-krigene hvor de svenske tropper beleiret København. Den danske konge, Frederik III, avstod Skåne, Halland og Blekinge, samt de norske provinsene Båhuslen og Trondhjems len (inkluderte også Nordmøre og Romsdal). Dessuten skulle Danmark sperre Østersjøen for svenskfiendtlige flåter, bespise svenske tropper i landet og tilbakelevere Corfitz Ulfeldts konfiskerte verdier. Den svenske kongen, Karl X Gustav, var dog ikke tilfreds med avtalen og fortsatte krigen frem til sin død i 1660. Freden i København den 27. mai 1660 stadfestet med enkelte endringer Roskilde-freden, blant annet hadde norske styrker under ledelse av Rosenkrantz gjenerobret hele Trondhjems len.
I avtalens paragraf 9 ble innbyggerne i de avståtte danske og norske landsdeler garantert sine gamle rettigheter og lover, privilegier og friheter. Ikke desto mindre ble det omgående iverksatt en brutal forsvenskning av de erobrede landsdelene, spesielt i Skåne.
[rediger] Se også
- Freden i Roskilde (fredstraktaten i sin helhet)
