Margrete I
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Margrete I Dronning av Danmark, Norge og Sverige |
|
 |
|
| Navn: | Margrete Valdemarsdotter |
|---|---|
| Regjeringstid: | Danmark: 1375 - 1412 Norge: 1388 - 1412 Sverige: 1389 - 1412 |
| Født: | 1353 |
| Død: | 28. oktober 1412, Flensborgfjorden |
| Foreldre: | Valdemar IV av Danmark |
| Ektefelle(r): | Håkon VI Magnusson |
| Barn: | Olav |
Dronning Margrete I eller Margrete Valdemarsdotter (også Margrete Valdemarsdatter) (født 1353, død 28. oktober 1412).
- Dronning av Norge fra 1363 til 1380.
- Regjerende dronning av Norge fra 1388 til 1412.
- Regjerende dronning av Danmark fra 1375 til 1412 (Margrete eller Margrethe). Margrete ble sett på som dronning av Danmark, selv om hun ikke offisielt titulerte seg slik. Selv «nøyde» hun seg med tittelen «fuldmægtig frue og husbonde og Danmarks riges formynder».
- Regjerende dronning av Sverige fra 1389 til 1412 (drottning Margareta).
Margrete var datter av Valdemar Atterdag. Da hun bare var 10 år, i 1363, ble hun giftet bort til kong Håkon VI Magnusson av Norge. I 1370 fikk de sønnen Olav (dansk Oluf). Da Margretes far døde i 1375, fikk Margrete valgt den fem år gamle sønnen til konge av Danmark under navnet Oluf III av Danmark. i 1380 døde også Håkon VI Magusson, og sønnen overtok tronen, under navnet Olav IV Håkonson.
Siden sønnen fremdeles var mindreårig var Margrete regent på hans vegne. Da Olav døde i 1387, ble Margrete valgt til regent av det danske riksrådet. Margrete tok sin søsters nevø til fostersønn, han het Bogislaw og var sønn av Vartislav VII av Pommern. Som fostersønn fikk han det mer dansk-klingende navnet Erik og er ofte kjent som Erik av Pommern. I 1388 ble Margrete også valgt til regent i Norge. I Sverige på denne tiden var det nærmest borgerkrigstilstander mellom stormennene og kongen, Albrecht III av Mecklenburg. Ved Dalaborgsavtalen i 1388 ble Margrete valgt til regent over den delen av Sverige som stormennene kontrollerte og stormennene lovet Margrete hjelp med å få resten av Sverige. Stockholm by, som var under kontroll av tyske kjøpmenn, ble omringet. Mecklenburg kom disse til hjelp og begynte med herjinger langs kysten av Danmark. Etter et forlik ente det med at Margrete ble valgt til regent i Sverige. Hele Norden var da samlet under henne, siden Island, Færøyene og Grønland lå under Norge og Finland lå under Sverige.
Etter dette begynte Margrete å styrke sin stilling, hun overtok selv de danske embetene marsk og drost og sørget for å minske riksrådets makt. Stormennene fikk ikke lov til å bygge egne borger og byer måtte ikke forskanses. I 1396 fikk Margrete hyllet Erik som konge av Danmark, Norge og senere også Sverige. Det ble så kalt inn til unionsmøte i Kalmar og den 17. juni 1397 ble Erik kronet til konge av Norden (Kalmarunionen). Den 13. juli 1397 forseglet 67 geistlige og riksråder kroningsbrevet, der de lovet troskapsed til kongen. Margrete trakk seg formelt som formynder i 1401. Hun var fremdeles aktiv i bakgrunnen og trakk i trådene frem til hun døde i 1412 på et skip i Flensborgfjorden, trolig av pest. Hun er gravlagt i Roskilde domkirke.
| Forgjenger: Olav IV |
Dronning av Danmark (med Erik av Pommern (fra 1396)) |
Etterfølger: Erik av Pommern |
| Dronning av Norge (med Erik av Pommern (fra 1389)) |
||
| Forgjenger: Albrekt av Mecklenburg |
Dronning av Sverige (med Erik av Pommern (fra 1396)) |
[rediger] Stamtavle
|
Margrete I |
Farfar: Kristoffer II av Danmark |
Farfars far: Erik V av Danmark |
|
| Farfars mor: Agnes av Brandenburg |
|||
| Farmor: Eufemia av Pommern-Wolgast |
Farmors far: Bogislav IV av Pommern |
||
| Farmors mor: Margarethe av Rügen |
|||
| Mor: Hedwig av Schleswig |
Morfar: Erik II av Schleswig |
Morfars far: Valdemar IV av Schleswig |
|
| Morfars mor: Elisabeth av Sachsen-Lauenburg |
|||
| Mormor: Adelheid av Holstein |
Mormors far: Heinrich I av Holstein |
||
| Mormors mor: Hedwig av Bronkhorst |
