Flyktning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flyktninger under Bosniakrigen i 1993. (Foto: Mikhail Evstafiev)

En flyktning er en person som har måttet flykte på grunn av fare for sitt liv og helse. Dette kan skyldes personens religiøse tro, etnisk tilhørighet, politiske meninger eller lignende. I følge Forente Nasjoners flyktningekonvensjon fra 1951 er en flyktning en person som har rømt fra sitt opprinnelsesland, fordi vedkommende ikke lenger har tro på at landets myndigheter vil beskytte ham/henne. Under flyktningekonvensjonen er man kun en flyktning dersom man er forfulgt av opprinelseslandets myndigheter, pga. etnisk, religiøs, og politisk tilhørighet. En person som flykter pga. av krigshandlinger (ikke forfølgelse), eller såkalt klimaflyktninger som flykter fordi klimaet der de bodde tidligere har blitt ubeboelig, ansees ikke for å være en flyktning under FNs flyktningekonvensjon.

En person som er på flukt, men ikke har kommet over landegrensen til et annet land kalles en internt fordreven eller internflyktning.

Andre dokumenter gir andre definisjoner av begrepet flyktning, som OAU-konvensjonen av 1969 og Cartagena-erklæringen av 1984. Særlig er det tatt med at frykt for voldsbruk i krigssituasjoner gir flyktningestatus.

Ifølge Flyktningeregnskapet 2006 finnes det omlag 35 millioner flyktninger i verden, fordelt på over 70 land. Av dette er omlag 23 millioner internt fordrevne.^{[trenger referanse]}